W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR 1 2014 48. ÅRGANG Livet på Grønland politistasjon Observatør i Hebron // Ny i ministerstolen Matbloggeren // Barnas Rettigheter
JuristForum landet rundt Juristforbundet presenterer en fyldig meny med JuristForum i en rekke byer, attraktive medlemssamlinger for faglig påfyll og nettverksbygging. Gå ikke glipp av et JuristForum nær deg. Jus og sosiale medier Advokat og forfatter Jon Wessel- Aas foredrar: Hva kan du skrive og dele på Facebook eller Twitter? Kan arbeidsgiver regulere hva ansatte gjør i sosiale medier? Kan offentlige etater delta fritt i sosiale medier? Forhandlingsteknikk Foredrag ved Roar Thun Wægger. Hva er forhandling? En løsningsorientert tvisteløsning! Du blir kjent med ulike forhandlingstyper, og Harvard-modellen blir særlig presentert. Hvordan kan du bli mer bevisst din forhandlingsstil slik at du kan bli bedre til å skape verdi for dine klienter. Hvordan bygge institusjoner? Hovedinnleder Professor Jon Elster, Columbia University etterfølges av paneldebatt. Nærmere opplysninger om sted og paneldeltagere kommer senere. Foto: HIO PF helse / PF internasjonal politikk og økonomi / PF medier og kommunikasjon i samarbeid med Samfunns viterne og Juristforbundet Ny kommunereform? Forenkle, forbedre og fornye Om modernisering av den norske styrings strukturen. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner deltar. Øvrige deltakere kunngjøres senere. PF ledelse / Foto: Torbjørn Tandberg/ KMD PF innovativt nettverk i samarbeid med Juristforbundet, Samfunnsviterne og Transparency International Norge JuristForum vinteren 2014 Torsdag 23.1. Kl. 17-19 Jus og Sosiale medier v/jon Wessel Aas Bergen, Radisson Blu Hotel Norge, Nedre Ole Bulls Plass 4 Torsdag 30.1. Kl. 16-19 Forhandlingsteknikk v/roar Thun Wægger Sandefjord, Rica Park og Smak Torsdag 27.2. Kl. 17-19 Jus og sosiale medier v/jon Wessel Aas Molde, Rica Seilet Torsdag 13.3, Kl. 17-19 Jus og sosiale medier v/ Jon Wessel Aas Bodø Onsdag 26.3. Kl. 17-19 Hvordan bygge institusjoner? Oslo Tirsdag 01.04. Kl. 17-19 Ny kommunereform? Forenkle, forbedre og fornye Oslo, Litteraturhuset For mer info og flere JuristForum. Følg med på www.juristforbundet.no
Innhold 6 12 Christine Fossen Siden sist 6 Observatør Christine Fossen leder observatørstyrken i Hebron. 14 Anders Anundsen 18 Grønland politistasjon 24 26 29 Familievernet Bloggere Økonomisk kriminalitet 14 Minister Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen ber juristene være optimistiske. 30 Dag Michalsen 32 34 36 Barnas Rettigheter Arbeidslivet Fagartikkel 18 Politijurister Arbeidspresset er svært høyt ved Grønland politistasjon. 37 Doktorgrader 38 Juss-Buss kommenterer 39 40 54 Curt A. Lier mener Meninger Stilling ledig 26 Blogging Hobbyen tok av for matblogger Trine Sandberg. 58 Nytt om navn 32 Rettigheter Advokatene Thea Totland og Fridtjof Gundersen har stiftet Barnas Rettigheter. At jeg ville bli politiker var det aldri noen tvil om. Jeg meldte meg inn i Fremskrittspartiet allerede som 14-åring Anders Anundsen, side 17
JuristKongress2014-ann-177x256-Arena_Layout 1 10.01.14 15:44 Side 1 MULIGHETENES ARENA 20.-21. november 2014 4 fagspor 1 KongressFest 45 foredragsholdere Mer enn 30 musikere 6 alternative morgenseminarer 4 faglige og kulturelle plenumsseanser www.juristkongress.no www.sandnes-media.no 20.-21. november 2014 Thon Hotel Arena, Lillestrøm
JURISTKONTAKT Redaktør Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Uløste oppgaver Journalist Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Annonsesjef Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Design/layout Inge Martinsen, 07 Media inge.martinsen@07.no Abonnement Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Media 07.no Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 10. februar 2014. Redaksjonen avsluttet 14. januar 2014. Tips redaksjonen omg@jus.no mob. 48 24 83 52 For annonser dhamme@online.no tlf.: 64 95 29 11 Ved adresseendring Medlemmer: juristforbundet.no Andre: medlemsarkiv@jus.no Politijuristene ved Grønland politistasjon i Oslo forteller i denne utgaven av Juristkontakt om svært høyt arbeidspress og høy turnover. Nå roper Politijuristene i Juristforbundet varsku. Situasjonen går utover de juristene som er igjen og gjennomtrekk av mannskap koster politiet unødvendig mye penger, mener de. De tillitsvalgte forteller at dette i neste omgang går utover rettssikkerhet og samfunnsoppdraget. Å henlegge saker på grunn av sprengt kapasitet påvirker omdømmet til politiet. Arbeidspresset går også utover etterforskningsledelsen noe som fører til mindre effektiv og målrettet etterforskning. Grønland politistasjon er ikke hvilken som helst stasjon, med vel 30 000 saker i året. Det politijuristene på Grønland gjør påvirker den nasjonale saksstatistikken. Arbeidshverdagen for politijuristene er bare en av flere utfordringer i justissektoren, og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen fra Fremskritts partiet beskriver i denne utgaven sektoren som «et bredt felt med mange uløste oppgaver». I likhet med sine forgjengere poengterer han at hele straffesakskjeden må fungere og at man ikke kan tenke i stykkevis. For det er ikke bare politijuristene som peker på problemer; Juristkontakt har tidligere skrevet om Domstolsadministrasjonens bekymring for budsjettmessig ubalanse i straffesakskjeden og at gapet i bevilgninger mellom politi og domstoler har vokst gjennom lengre tid. Dessuten er det mangel på fengselsplasser. For ikke å snakke om at den nye straffeloven ikke er kommet på plass. Og hva vil politianalysen munne ut i? Anundsen oppfordrer juristene til å være optimister, men det er mange utfordringer som skal løses i justissektoren fremover. Forventningene er høye til en minister fra et parti som i opposisjon har gått høyt på banen i justispolitiske spørsmål. I intervjuet med Juristkontakt sier han at det er «mange oppgaver som ikke kan løses over natten» og innrømmer at tilværelsen i posisjon arter seg annerledes. Å forvalte et departement er en helt ny verden. Hvordan det er i praksis vet du ikke før du selv sitter i stolen og skal lede det, sier juristen som sier han er opptatt av tydelighet og gjennomføringskraft. Det vil nok komme godt med på et felt der aktiviteten blir høy dette året. Og der debatt om justispolitikken blir annerledes med en mindretallsregjering enn det har vært med åtte års flertallsregjering. At justisfeltet er mangfoldig og med utfordringer på mange plan, blir en minnet på i en lengre kronikk skrevet av Gøsta Thommesen, jurist med master i konfliktmegling. Tåler vi å se barnas behov?, spør han på meningssidene lenger bak i bladet. Det handler om barns situasjon ved samlivsbrudd og foreldrekonflikter og hvordan blant annet juristene kan bidra mest mulig positivt og konstruktivt. Han mener meglingsordninger må styrkes for å redusere strømmen av barnesaker til domstolene. Og at det for de sakene som havner i rettssalen må gjøres noe med saksgangen. Les denne og kom gjerne med reaksjoner. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Utgiver:
Politimesteren i Hebron Christine Fossen er sjefen for den sivile multinasjonale observatørstyrken i Hebron. Jobben er ikke helt ulik det å være politimester i Drammen. Av Vegard Tenold Aase Foto: Thomas Haugersveen
Christine Fossens kontor er stort og luftig, med vinduer som vender ut mot et landskap som en gang var palestinske oliven-, sitron- og appelsinlunder. Utenfor hotellet, som organisasjonen hun er leder for bruker til hovedkvarter, raser en av verdens bitreste konflikter, som etter 55 år ikke viser tegn til å gå mot en løsning. Den norske juristens og tidligere politimesterens jobb sjonglerer mellom internasjonale relasjoner, hårsåre nasjonalister, steinkastende ungdom, tungt bevæpnede soldater og internasjonale lover, i en by, som er militært okkupert, og som til enhver tid lever på vippepunktet mellom kald og varm krig. TIPH, som står for Temporary International Presence in Hebron, er navnet på observatørstyrkens tilstedeværelse i Hebron. Til tross for at ordet midlertidig er først i navnet har organisasjonen eksistert siden Osloavtalen i 1994, og i sin nåværende form siden 1997, og det er lite som tyder på at behovet for en observatørstyrke snart vil opphøre. Byen, som er på størrelse med Bergen i folketall, ligger på Vestbredden, og er stedet hvor den snart hundre år gamle konflikten mellom sionister og arabere brenner som sterkest. Steinkasting og sammenstøt mellom palestinsk ungdom og israelske soldater er nesten dagligdags, og byen har vært åsted for noen av de mest brutale massakrene i hele konfliktens historie, både fra arabisk og jødisk side. Siden i vår har det vært Christine Fossens jobb å forsøke å holde fred mellom de to partene. Jeg søkte meg hit fordi åremålet mitt i Søndre Buskerud politidistrikt var i ferd med å gå ut, sier hun. Hun var da politimester i distriktet, men hadde lyst på en ny utfordring. Egentlig hadde jeg ingen tanker om denne stillingen, jeg ville bare gjøre noe nytt. Jeg søkte på sjefsstillingen i PST og som politiråd ved den norske delegasjonen til FN/New York, men fikk dem ikke. Det var noen andre stillinger jeg ble oppfordret til å søke på, men for å være ærlig så fristet det ikke. Så dukket denne opp og jeg søkte og fikk den. Begynte i Moss Fossen var ferdig utdannet jurist i Oslo i 1989. Hun hadde hatt petroleumsrett i valgfag og kriminolog som spesialisering på 5. avdeling. Som nyutdannet jurist hadde hun få planer om hva hun ville gjøre, og endte opp med å søke på flere jobber. Hun ble tilbudt jobb i Rikstrygdeverket, men takket nei fordi hun ikke syntes jobben virket spennende nok. Like etter fikk hun jobb som politifullmektig i Moss, og startet en karriere i politiet som har vart i over 20 år. Å starte i sin første jobb i politiet var utrolig gøy og fryktelig skummelt Å starte i sin første jobb i politiet var utrolig gøy og fryktelig skummelt, sier hun. Det var en fantastisk følelse å aktorere og være i retten. Jeg trivdes godt med å samarbeide med etterforskere, og underveis ta juridiske beslutninger om det fantes grunnlag for siktelse. Det var ofte lange intense dager i retten, men en god følelse når du hadde «gjort ditt» og lagt ned avsluttende straffepåstand. Som aktor er det din jobb å bygge opp en sak sammen med etterforskerne og så føre den i retten. Til enhver tid kan dynamikken og bevisbildet i en sak forandre seg, og som aktor må man da være i stand til å forandre strategi. Min lange erfaring fra politiet kommer godt med her. Mye av det vi driver med her, er vanlig patruljevirksomhet og etterpå skrive nøytrale objektive rapporter. Her driver vi ikke etterforskning, men til tider må vi spørre innbyggerne, og våre samarbeidspartnere på både israelsk og palestinsk side, om deres oppfatning av hva som har skjedd. Etter nesten tre år i Moss flyttet Fossen, som da hadde giftet seg og fått to barn, til Drammen, for å ta en stilling som jurist i overformynderiet. Hun trivdes godt, men merket etter hvert en trang til å reise ut. Jeg begynte å føle meg satt i Drammen, sier hun. Fossen vokste opp i Drammen, og hjembyen, stasjonsvognen og den lille leiligheten hun delte med mannen og barna føltes stadig mindre. Vi bestemte oss for å flytte til Vadsø, sier hun. Fikk påpakning Jeg fikk jobb som politiinspektør, og vi pakket sammen familien og dro. Fossens ekteskap overlevde ikke oppholdet i Vadsø, men hun selv stortrivdes i det geografisk enorme politidistriktet. Som politiinspektør var hun også ofte stedfortreder for politimesteren og fikk mye ansvar, og varierte utfordringer. I et lite politidistrikt kommer du borti det meste, sier hun. Det var en spennende periode i mitt liv og jeg likte kombinasjon av politiarbeid, straffesaker og ledelse. Jeg tok det ansvaret jeg fikk. Skipagurra, som er en liten bygd i Tana kommune, slet på den tiden med utstrakt prostitusjon med russiske kvinner, og Fossens arbeid for å stoppe det fikk mye oppmerksomhet. Vi klarte dessverre aldri å få helt bukt med prostitusjonen, sier hun. Noen av de som bodde der syntes kanskje ikke at det var et stort nok problem. Det var nok et større sosialt problem enn et «politiproblem», men vi skapte oppmerksomhet omkring prostitusjonstrafikken, og gjorde det litt vanskeligere for dem som prøvde å tjene penger på dette. En av straffesakene som Fossen er mest stolt over ga henne riksdekkende oppmerksomhet og samtidig en påpakning fra høyt oppe i Justisdepartementet. To unge russere hadde reist rundt, ranet og stjålet. Mange av forbrytelsene deres var brutale, stygge 8 Juristkontakt 1 2014
En av hovedsatsningene mine her er at vi må være mer tilstede i fattige områder med svake sosiale strukturer, sier Fossen. saker. Jeg samlet alle sakene mot dem fra flere politidistrikt, og aktorerte dem gjennom tingretten og lagmannsretten, mens de satt i varetekt. Min plan var samtidig med straffesaken, domfellelse og soning av straff; avslutningsvis få dem utvist fra landet. Dessverre stoppet det hele hos Justisdepartementet, [den gang Utlendingsavdelingen. red.anm.] som ikke fikk dem utvist fra landet på grunn av lang saksbehandling. Fossen havnet på forsiden av Aftenposten, hvor hun ga uttrykk for frustrasjon over at begge de domfelte russerne fikk opphold i Norge. Det ble også reist spørsmål om det i spørretimen på Stortinget. Vi hadde jobbet så målbevisst med utvisning som konsekvens av straffesaken, og hadde holdt høyt tempo underveis. Jeg fikk krass kritikk fra sjefen i Utlendingsavdelingen etter mine utsagn. Jeg tror kanskje han synes det var betimelig å dukke en ung politimester, men jeg ga egentlig bare uttrykk over min frustrasjon av at man ikke klarte å samarbeide bedre, jeg var skuffet og Jeg trives best i motbakke og i Oslo var læringskurven stupbratt jeg var vant til fra Vadsø. Der var det en stor sak om vi fant tre gram hasj; i Oslo jobbet vi med kilovis. Jeg trives best i motbakke, og i Oslo var læringskurven stupbratt. Vi hadde ansvar for de største narkotikasakene, jobbet med utrolig flinke etterforskere og en uropatrulje som bare oste av engasjement, og arbeidslyst. Flinke engasjerte politifolk er gøy å lede. I 2002 innførte Norge den nye politireformen, hvor flere mindre politidistrikt ble slått sammen. Fossen søkte og fikk stillingen som politimester ved det nye Søndre Buskerud politidistrikt. Mye av sin erfaring som hun daglig bruker i Hebron kommer fra hennes tid som politimester. Vi brukte mye ressurser på forebyggende arbeid blant barn og unge, vi brukte mye tid på å bygge tillit blant den ikke-vestlige delen av befolkningen. Vi var et av distriktene som var involvert i «Trygghet og Tillitprosjektet» hvor politiet jobbet målrettet med å få økt kunnskap om, og bedre kontakt med minoritetsgrupper. Da Fossen var politimester gikk Drammenspolitiet aktivt inn i mosvar ikke redd for å si det. Husk dette er mange år siden. I dag er det mye bedre og tettere samarbeid mellom de ulike aktørene. Trigges av utfordringer Etter nesten fire år som inspektør ble Fossen forfremmet til politimester. I en alder av 36 var hun ikke bare den yngste kvinnen som noen gang var blitt politimester i Norge, men en av de yngste uansett kjønn. Jeg elsket jobben min, sier hun. Jeg «trigges» av varierte, spennende utfordringer, og liker ansvar. Fossen jobbet i Vadsø i nesten fem år, fra 1995 til 1999, da hun søkte og fikk stillingen som narkotikasjef i Oslo. Det var en kjempestor overgang, sier hun. Det var et tempo og et faglig miljø som var noe helt annet enn hva Juristkontakt 1 2014 9
keer, kaféer, på skoler og byområder og brukte målbevisst dialog som metode til komme i kontakt med befolkningen. Dette har også vært hennes tilnærming til jobben sin i Hebron. En av hovedsatsningene mine her er at vi må være mer tilstede i fattige områder med svake sosiale strukturer, sier hun. I disse områdene får vi steiner kastet etter oss, men vi ønsker å være tilstede for at befolkningen, spesielt barn og ungdom skal bli trygge på oss og ha tillit. Vi kan ikke gå inn der i dag og si at guttene må slutte å kaste stein; men kanskje om en stund, når de er trygge på oss, stoler på oss som nøytrale observatører, kan vi kanskje snakke med dem og de voksne, om alternativer til å kaste stein mot israelske soldater. Denne tilnærmingen har jeg tatt med meg fra Drammen, og politiet. Jeg tror tanken om å forebygge og skape tillit er karakteristisk for de skandinaviske observatørene. Det ligger i grunnholdningen til norsk politi, vi er til for å beskytte befolkningen. Sivil styrke TIPH er en sivil observatørstyrke som drives av seks medlemsland: Norge, Sverige, Danmark, Sveits, Tyrkia og Italia. De er ikke en fredsbevarende eller fredsskapende styrke etablert av FN, men er i Hebron utelukkende som en sivil observatørstyrke invitert av israelske og palestinske myndigheter. Observatørene patruljerer daglig i Hebron. De observerer og rapporterer i forhold til avtaler inngått mellom partene i det som kalles for Hebron-protokollen, brudd på internasjonal humanitære lov samt brudd på menneskerettigheter Ifølge mandatet, skal TIPH også bidra ved sitt nærvær til å gi palestinerne i Hebron en følelse sikkerhet, fremme stabilitet og støtte økonomisk utvikling i området. Det siste gjøres ved finansielt støtte ulike prosjekter. Observatørene har enten politibakgrunn eller er arabisk talende med en akademisk relevant bakgrunn. Vårt mandat fornyes hver sjette måned, og det er faktisk en reell overprøving fra begge sider og våre medlemsland. Derfor er det viktig at vi forholder oss helt nøytrale. Det er her min bakgrunn i politiet er nyttig. Man kan kun holde seg til observerte og verifiserbare fakta, selv om det i en slik konflikt kan virke vanskelig. Foruten diplomatiske hensyn og risikoer er det også fysiske farer knyttet til arbeidet TIPH gjør. I 2002 ble to av deres observatører drept på hovedveien til Tel Aviv, rett utenfor Hebron. En vanlig dag for Christine Fossen starter kl. 08, etter frokost i kantinen. Alle de ansatte ved TIPH bor og jobber i det omgjorte hotellet som føles som en blanding av politistasjon og folkehøyskole. Etter frokost sjekker hun mailer og loggene fra dagen før, og passer på at alle rapporterte hendelser holder TIPHs og hennes standard. Jeg er stolt over er at begge parter har berømmet oss for objektiviteten i våre rapporter, sier hun. At de ikke har noen problemer med måten informasjonen vår er samlet inn på og presentert er utrolig viktig, fordi det gjør det mulig å fokusere på løsninger og ikke krangle over sannheten i rapportene. For eksempel har det gjort det mulig for oss å skape fortgang overfor i et prosjekt som utbedrer det eldgamle vannsystemet i den palestinske delen av Hebron. 10 Juristkontakt 1 2014
Likevel anerkjenner hun at både TIPH og hun står overfor en stor utfordring i det daglige arbeidet. Frustrasjonen blant mange palestinere i området er stor, da mange mener at de israelske stadig fester grepet i de okkuperte områdene uten at de palestinske selvstyremyndighetene gjøre nok for å stoppe dem. Betent konflikt Det er vanskelig å argumentere for at situasjonen for palestinere har bedret seg på de 15 årene hvor TIPH har operert i Hebron. Konflikten mellom Israel og Palestina er så betent som den noen gang har vært og det er ingen reell løsning i sikte. Likevel mener Fossen at TIPH spiller en viktig rolle i Hebron. I stedet for å fokusere på alle de områdene hvor det ikke er håp for en løsning, synes jeg det er bedre å snakke om de tingene vi faktisk kan oppnå og har oppnådd, sier hun. I delen av Hebron hvor palestinske myndigheter har kontroll har det skjedd en betydelig normalisering slik at vanlig folk kan leve et tilnærmet normalt liv. Dessverre kan ikke det samme sies for de områdene hvor bosetterne bor tett ved palestinerne. Men vi oppnår hele tiden små ting. Dessuten er det umulig å vite hvordan det ville vært dersom vi ikke var her. Hver morgen er vi tilstede utenfor skoler og langs skoleveier hvor barn har fått steiner kastet etter seg og blitt trakassert. Når vi er der kan de i hvert fall gå trygt til skolen. Det handler om tilstedeværelse, og der vi er demper gemyttene seg litt. Fossen har nylig takket ja til ytterligere 6 måneder, oppholdet ved hovedkvarteret i Hebron vil bli halvannet år. Hun ser familien i Norge hver 4-7 uke, og til tross for at livet i Hebron kun kan kalles annerledes, trives hun godt. Likevel kan det ofte være tøft å bo i en konfliktsone. Sikkerhetstiltakene rundt de ansatte i TIPH er strenge, og for Fossen, som er høyt profilert, er de ekstra rigide. Vi har pansrede biler som brukes ved behov, sier hun. Men det er vanskelig for meg å bevege meg utenfor basen i Hebron på egen hånd. Noen ganger, når jeg virkelig har behov for å være litt alene får jeg lov til å ta en joggetur alene på israelsk side. Oftest reiser vi flere sammen, men hvis jeg er alene må jeg ha kontinuerlig kontakt med basen. I lobbyen til TIPH står to minnesmerker til de to observatørene som ble drept i 2002. I en by som Hebron blir man stadig minnet på om at ting kan bli veldig farlig veldig fort. Alt kan skje her. Det er tross alt Midtøsten. Utgivelse 16. mars NYE UTGAVER! Det juridiske fakultet, UiO NORGES LOVER 1687-2013 Fagbokforlaget utgir Norges Lover på oppdrag fra Lovsamlingsfondet ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Norges Lover omfatter samtlige norske lover som har alminnelig praktisk betydning. Utfyllende registre og krysshenvisninger bidrar til å gjøre lovsamlingen brukervennlig. Den nye utgaven er ajourført per januar 2014. Hovedutgave: ISBN 978-82-450-1571-3 880, inkl. mva. Fingermerker til Norges Lover: ISBN 978-82-450-1573-7 65, inkl. mva. Skattedirektoratet LIGNINGS-ABC 2013/14 Lignings-ABC er skatteetatens fortolkning av skattereglene, og din selvangivelse blir vurdert ut fra denne regelforståelsen. Lignings-ABC omtaler blant annet inntekts- og formuesligningen, spørsmål om beskatning av kapitalinntekter og spørsmål i forbindelse med næringsvirksomhet. Boken gir god og fyldig informasjon til både næringsdrivende og lønnstakere. Lignings-ABC 2013/14 omhandler skattereglene for inntektsåret 2013, og en kort omtale av nye/endrede regler for inntektsåret 2014. ISBN: 978-82-450-1558-4 Kr 549,- 1692 sider www.fagbokforlaget.no e-post: ordre@fagbokforlaget.no ordretelefon: 55 38 88 38 Juristkontakt 1 2014 11
Regjeringen skal utrede arbeidstid Arbeidsminister Robert Eriksson nedsetter et utvalg som skal utrede arbeidstid. En Fafo-rapport viser at fagforeninger og arbeidsgiver mange steder lager lokale avtaler om arbeidstid, men at samarbeidet er vanskeligst i små private virksomheter. Inger Lise Blyverket. Det blir satt ned et eget utvalg om arbeidstid, meldte arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) på en Uniokonferanse i desember i fjor. Det blir ingen arbeidslivspolitisk revolusjon, men det blir endringer, uttalte arbeidsministeren og sa at han blant annet ønsker mer fleksibilitet, flere med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet, få flere til å stå lengre i arbeid og flere til å jobbe heltid. Det er behov for ordninger som er enklere og mindre byråkratiske. Det handler ikke om å styrke eller svekke den ene parten i arbeidslivet, men å gjøre det hele oversiktlig, sa statssekretær Thor Kleppen Sættem i Arbeidsdepartementet da forskningsstiftelsen Fafo på slutten av fjoråret la frem en rapport om fleksibel arbeidstid og hvordan fagforeninger og arbeidsgivere samarbeider om unntak fra ordinær arbeidstid. Vi går mot en demografisk utvikling med flere eldre. Pensjonsreformen et viktig svar, men ikke det eneste svaret, sa Sættem. Fravik gjennom forhandlinger skaper fleksibilitet, men utfordringene er ulike fra bransje til bransje, fortalte en av forfatterne bak Fafo-rapporten, Åsmund Arup Seip. Ifølge rapporten er det ofte små bedrifter i privat sektor som oppgir at dette ikke reguleres i samarbeid med fagforeninger. Ni prosent av virksomhetene i privat sektor sier det har vært vanskelig å forhandle med fagforeningene om fleksible ordninger, ifølge rapporten Andre nestleder i LO, Hans Christian Gabrielsen, tok rapporten som et bevis på at tariffavtalene er et nyttig redskap til å avtale arbeidsordningen. Direktør for arbeidsliv i Virke, Inger Lise Blyverket, vil ikke pålegge medlemsbedriftene dette. Halvparten av de ansatte i privat sektor har ikke tariffavtale, fordi de ansatte ikke fagorganiserer seg. Vi synes ikke vi kan pålegge våre virksomheter å gå inn i avtaler med fagforeningene. Mange steder har fagforeningen ligget stille eller falt i omfang helt siden 1950-tallet, og det betyr at mange av våre medlemmer ikke har en motpart å forhandle med. Da er det bare én mulighet, nemlig å forhandle med den enkelte, sa hun. Mange arbeidstakere har fått en annen makt enn før. De har en kompetanse som arbeidsgiveren trenger og kan i teorien ta med seg denne og gå dersom de ikke er fornøyd med betingelsene, sa hun. Vil flytte Høyesterett til Bergen Jeg tror dommerne i Høyesterett ville fått andre impulser hvis domstolen ble flyttet ut av Oslo. Bergen er eneste alternativ ved en eventuell flytting, sier stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (Frp) til Bergens Tidende. Han etterlyser en diskusjon om det er nødvendig at alle tre statsmaktene må ligge i Oslo. Utspillet kommer etter at BT har hatt saker om det kritikere beskriver som Oslodominans og for ensidig rekruttering av dommere til Høyesterett. I fjor var det 22 saker der dommerne i Høyesterett var uenige om avgjørelsen. Når det er tvil om jussen og skjønnet skal avgjøre, kan også bosted og lokalisering være medvirkende til det standpunktet dommerne faller ned på, sier Hagesæter. Kongress om konstitusjonell rett i Oslo Verdenskongressen i konstitusjonell rett, beskrevet som den viktigste internasjonale møteplassen for statsforfatningsrett og konstitusjonelle studier i verden, holdes hvert fjerde år i regi av International Association of Constitu tional Law. I år er Universitetet i Oslo (UiO) vertskap for kongressen, som går av stabelen i Oslo 16. 20. juni. Den fem dager lange kongressen åpnes av professor Eivind Smith. Mer informasjon på www.uio.no/wccl Kritisk til fokus på kjønn ved rekruttering Det er ikke noen hemmelighet at Storberget var ekstremt opptatt av å få frem kvinnelige dommere, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei ifølge E24. Schei mener fokusering på kjønn har slått negativt ut. Flere har uttrykt at dette får menn til ikke å søke. Så er spørsmålet, hvorfor er det ingen kvinner heller som har søkt? Det er også avskrekkende for kvinner. De vil selvfølgelig konkurrere i kraft av sin dyktighet. Det er helt utilfredsstillende for kvinnelige jurister å få en stilling i kraft at de er kvinner, sier Schei. Høyesterett har forsøkt å rekruttere til et ledig dommerembete uten hell i fjor. Det er første gang dette har skjedd. Schei understreker at han tror forklaringen på manglende søkere er sammensatt. 12 Juristkontakt 1 2014
Kongelige gratulasjoner til Jusshjelpa Vegard R. Lauvdahl fra Jusshjelpa i Nord-Norge ble gratulert av kronprins Haakon i forbindelse med 25- års jubileet for rettshjelptiltaket. Det var et svært hyggelig møte. Kronprinsen var veldig interessert i det vi jobber med i Jusshjelpa, hvem vi hjelper og hvorfor de trenger hjelp fra oss. Og også hvordan det er å studere jus i Tromsø, sa Vegard R. Lauvdahl da Juristkontakt møtte ham utenfor Slottet etter møtet med kronprins Haakon. Lauvdahl er jusstudent i Tromsø og styreleder for Jusshjelpa i Nord-Norge. Det studentdrevne rettshjelpstiltaket feirer sist høst 25-års jubileum derav de kongelige gratulasjonene. Vant prosedyrekonkurransen i Bergen Celina Ekholt og Maren Aurora Holen vant ELSA Bergens prosedyrekonkurranse på slutten av fjoråret. Vinnerlaget hadde da vært gjennom en skriftlig innledende runde, og prosedert seg gjennom semifinalen og finalen. Selve finalen ble avholdt foran et fullsatt auditorium på Det juridiske fakultet i Bergen. På andreplass i konkurransen kom Aurora Orlin og Eirik Nakstad. Dommer panelet bestod av professor Jan Fridthjof Bernt, professor Kai Krüger og dommer i Oslo tingrett Wenche Elizabeth Arntzen. Dommen ble avsagt med dissens (2-1). Vinnerlaget vant et skiopphold, samt et traineeship i Advokat firmaet Harris. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «Finansminister Per Kleppe mente poenget var å komme frem til et system der bankene blir samfunnsinstitusjoner som mer lojalt ville følge de styrende organers beslutninger. Han så ikke noe grunn til at bankene skal tjene penger utover det som naturligvis måtte medgå til opplegg av fonds og lignende.» (Kleppe sier en mulighet er ekspropriasjon av bankaksjer eller at det offentlige oppnevner representantskapet i bankene) Juristkontakt for 30 år siden «Det var ikke adgang til samtidig å være styremedlem i mer enn 5 aksjeselskaper som hver har mer enn 100 ansatte. Bakgrunnen for opphevingen av dette er at det etter departementers mening er tvilsomt om det har hatt effekt når det gjelder uheldig maktkonsentrasjon i næringslivet. Det var uenighet i Stortinget om opphevingen.» (Endringer i aksjeloven opphever tidligere begrensning) Juristkontakt for 20 år siden «Selv om statlig kontrollvirksomhet mislykkes, bør ikke utgangspunktet være at felleskapet skal betale erstatning til dem som i første rekke er ansvarlig for skaden. Ta som eksempel aksjonærene i UNI Storebrand. Enkelte av dem vurderte å saksøke Kredittilsynet fordi man mente at tilsynet skulle forhindret skandalen. Hørt på makan?» (Ny regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs) Juristkontakt for 10 år siden «Å komme inn i den komiteen har vært som å komme fra skyggenes dal ut til et strålende solskinn for mange politikere.» (Professor Nils Christie om Stortingets justiskomité og om mer politisk oppmerksomhet) VI O V E R SETTER J U RIDIS K E DOKUMENTER FOR J USTI S D E PA R TEMENTET, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: 922 46 373, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Translations Juristkontakt 1 2014 13
Juristministeren Anders Anundsen sier han ble jurist av samme grunn som han engasjerte seg i politikk som 14-åring. Jeg tror det handler om rettferdighetssans. Av Ole-Martin Gangnes og Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen Å være jurist er i alle fall ikke en ulempe i denne jobben, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp). 38-åringen fra Stavern i Vestfold er utdannet jurist og har blant annet arbeidet som rådgiver og sekretær ved et advokatkontor. Før regjeringsskiftet i fjor høst gjorde han seg bemerket som leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité og som andre nesteleder i den særskilte 22. juli-komiteen. Jeg tok jusstudiet over tid, kombinert med flere arbeidsforhold og verv underveis, blant annet som politisk rådgiver og vervet som stortingsrepresentant, sier Anundsen. Det er fredag og snart statsråd på Slottet når Juristkontakt møter ham i departementets lokaler i Nydalen i Oslo. En departementsansatt ser på klokka og sier vi må være litt raske. Tiden er knapp. Ja, vi kan jo ikke la Kongen vente, smiler Anundsen. Han har ikke sittet lenge i statsrådstolen og mye er uvant og nytt. Hva har overrasket deg ved jobben? Å ta denne jobben var å begi seg ut på noe veldig nytt. Det å forvalte et departement og delta i statsråd er en helt ny verden, selv om man har tenkt over det og har kjennskap til det fra utsiden. Du kan vite mye om det, men hvordan det i praksis skjer vet du ikke før du sitter i stolen og skal lede det. Nå vil jeg samtidig ha sagt at Justis-og beredskapsdepartementet er et departement det er veldig godt å være leder for. De første dagene har vært lange. Det er mange møter man skal stille i, mye man skal forberede seg til som er nytt. For meg er det ikke noe alternativ å stille uforberedt til disse møtene, derfor kan forberedelsene ta tid. Det er et felt det er krevende å holde seg oppdatert på, men jeg må si at jeg trives overraskende godt. Domstolene Anundsen beskriver justisfeltet som «et bredt felt med mange uløste oppgaver». Det betyr at man må løfte blikket opp fra de enkelte av justissektorens puslespillbrikker og se dem i helhet. Vi må blant annet se på hele straffesakskjeden under ett. Én ting er å løse akutte utfordringer og flaskehalser i deler av kjeden, men alle deler må fungere. Det kan ikke tenkes stykkevis. Han mener det har vært for lite helhetlig tenkning tidligere. Det hjelper ikke med flere politifolk hvis vi ikke samtidig har politijurister, statsadvokater, dommere, fengselsplasser og oppfølgingstilbud etter soning. Vi har for eksempel mangel på plasser i kriminalomsorgen nå, og det er noe vi jobber med å løse. Vi er i det hele tatt nødt til å ha flere tanker i hodet på en gang. Vi må for eksempel ikke glemme etterforskningsdelen i politiet, nå som det har vært et sterkt fokus på beredskap. Beredskapsfokuset må ikke ødelegge for etterforskningen av ordinære kriminalsaker og politietaten skal stå på flere bein. Juristkontakt har tidligere skrevet om Domstolsadministrasjonens (DA) bekymring for budsjettmessig ubalanse i straffesakskjeden. Fungerende DA-direktør Willy Nesset uttalte til Juristkontakt, i forbindelse med statsbudsjettet, at gapet i bevilgninger mellom politi og domstoler bare har vokst gjennom lengre tid og at det fortsatt øker. Hva mener Anundsen om gapet mellom bevilgningen til domstoler, som har økt moderat siden 2006, og bevilgninger til politiet, som har økt markant mer i samme periode? Vi har bevilget mer penger til domstolene enn den foregående regjeringen, så dette er noe vi allerede har begynt å ta tak i. Domstol- 14 Juristkontakt 1 2014
administrasjonen har endelig kunnet oppheve ansettelsesstoppen i domstolene. Jeg er ikke helt overbevist om at gapet mellom domstolene og politiet er dramatisk, men domstolene er presset og derfor styrkes de. Det er viktig at saker kan ekspederes raskt og effektivt, det gjelder både sivile saker og straffesaker. Helhetstenkningen er som sagt helt avgjørende og i diskusjonen om balanse hører også kriminalomsorgen med, der det også er utfordringer. Politianalysen I denne utgaven av Juristkontakt forteller politijuristene ved Grønland politistasjon om svært høyt arbeidspress og stor gjennomtrekk av jurister. I fjor var turnover på nærmere femti prosent ifølge Politijuristene. Noen steder er turnover større enn andre og i Oslo er det mange andre attraktive jobber for jurister. Det kan være en utfordring. Men vi må ha en stabilitet som er god nok, slik at det ikke går utover etterforskning eller fører til for mange henleggelser, sier Anundsen. Politianalysen peker på en rekke utfordringer i politiet, men analysen tar ikke for seg påtalemyndigheten. Lederen for justiskomiteen, Hadia Tajik (Ap), uttalte i fjor at hun vil gjøre noe med det, og at første skritt bør være en analyse av hverdagen til politijuristene. Hva synes du om forslaget? Hvis Arbeiderpartiet virkelig mener dette, så var det jo dumt at de ikke selv tok initiativet og bidro til det da de satt i regjering og bestilte politianalysen. Det er mulig det burde vært med, men politianalysen er levert og vi er i prosess med den. Skal vi gjøre dette arbeidet på nytt, må vi ha en ny analyse. Det vil ødelegge hele momentet i reformen. Nå er det viktig at vi følger det løpet som er lagt. Det har kommet 260 høringssvar på politianalysen. Vi skal bruke ressursene bedre, men vi skal også ha et godt nærpoliti. Det kan være utfordrende å kombinere Det er ikke alle oppgaver vi kan løse over natten, men jeg oppfordrer juristene til å være optimistiske, sier Anundsen. Det er et demo- kratisk problem at det kan gå så lang tid å implementere en lov de to tingene. Politiet må også ha ressurser til å arbeide forebyggende. Den nye straffeloven ble vedtatt av Stortinget i 2006, men er forventet å tre i kraft først i 2017. Det synes Anundsen er vanskelig å akseptere. Det er helt utrolig og et demokratisk problem at det kan gå så lang tid å implementere en lov som er vedtatt av Stortinget på grunn av noe som, unnskyld formuleringen, egentlig bare er et IKT-prosjekt. Det er uklart ennå når alle problemer vil være løst, men vi har allerede satt i gang et arbeid, sammen med Politidirektoratet, for å se på om det er mulig å få ting til å gå raskere. Vi ser på alternative løsninger, uten at jeg kan si noe mer om det nå. Jeg har ikke sittet lenge i denne stolen, og det er mye arbeid som bare akkurat har begynt. Det er uakseptabelt at allierte land driver etterretning mot hverandres politiske ledelse, sa Anundsen til NTB i forbindelse med Edward Snowden avsløringene, og i november i fjor møtte Anundsen sin amerikanske justisministerkollega Eric Holder. Et av temaene var NSA-overvåking, ifølge Dagbladet. Selv bruker Anundsen og regjeringskollegaene krypterte telefoner og kommunikasjonsløsninger. Er du opptatt av personvern? Personvernet er under press og det er viktig å holde personvernfanen høyt. Mulighetene for overvåking er i dag enorme. Det finnes mengder av teknisk utstyr hvem som helst kan skaffe seg og sensitiv informasjon kan være bare et tastetrykk unna. I en slik situasjon er det viktig at enkeltmennesket kan sikre privatlivet. Det er samtidig et spørsmål om balanse mellom individets rett til privatliv og myndighetens behov for etterforskning og mulighet til å kunne drive straffeforfølgelse. Det har vært en del debatt om de såkalte Syria-farerne. PST har sagt de er bekymret og anslår at det minst er 16 Juristkontakt 1 2014
30-40 norske borgere som har reist for å delta i kamphandlinger. Hva er dine tanker om det? Det nye med dette er omfanget, selv om alle som reiser dit nok ikke skal krige. Ved en ny gjennomgang av terrorloven skal ulike tiltak vurderes, men dette er noe vi må se nærmere på. Det er ikke enkle løsninger her og bildet er ganske sammensatt og komplisert. Det finnes grep som kan tas allerede i dag, og noen av dem tas. PST følger i dag det polisiære sporet, blant annet gjennom bekymringssamtalene og andre grep. Men det er jo mange måter å ta seg inn i Syria på, og det er mange land man kan reise via for å komme dit, eller returnere derfra igjen. Dermed er det ikke sikkert at en lovendring i seg selv ville løse noe. gene vi står overfor. Dette er ikke oppgaver vi kan løse over natten, men jeg oppfordrer juristene til å være optimistiske. Det er viktig for meg å være en tydelig minister som er opptatt av gjennomføringskraft. Hvorfor valgte du selv å studere jus? At jeg ville bli politiker var det aldri noen tvil om. Jeg meldte meg inn i Fremskrittspartiet allerede som 14-åring. Det handler i bunn og grunn, tror jeg, om en rettferdighetssans. Det ligger også til grunn for at jeg valgte nettopp jussen. Det er et fag som handler om rettferdighet og det er en utdanning som gir mange valgmulig- heter og mange yrkesmuligheter senere i livet. Å være jurist gir en metodisk tenking som er godt å ta med seg også inn i andre yrker, sier Anundsen. Departementsrepresentanten som er tilstede under intervjuet kremter og minner om tiden igjen. Det er på tide å komme seg til statsråd på Slottet. Bilen venter. For selv om Anundsen i sin masteroppgave skrev om prerogativenes grense for instruksjonsretten - prerogativ er en særrett til å styre eller fatte beslutning og Grunnloven gir Kongen visse slike konkrete og spesifiserte rettigheter er nok presist oppmøte i statsråd innenfor grensen av det kongen kan forlange. Optimist Det er mange utfordringer som skal løses i justissektoren fremover. Juristenes oppgave er naturligvis fundamental fordi jurister sitter sentralt i flere av de leddene som må arbeide sammen for å løse utfordrin- Anders Anundsen Justis- og beredskapsminister (Frp) Leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite 2009-2013 Stortingsrepresentant for Vestfold 2005-2013 Vararepresentant for Vestfold 1997-2001 Konsulent for Advokat Dag W. Andressen 2000-02 Lærer 2001-04 Politisk rådgiver i Frps stortingsgruppe 1995-97 Informasjonssekretær FrP 1995 Salgssjåfør hos ParterFood Engros 1994 TLF Juristkontakt 1 2014 17
Tøffe dager og høy turnover Are Frykholm og Kathrine Tonstad er politiadvokater ved Grønland politistasjon i Oslo. Stasjonen behandler like mange saker som hele politidistrikt, og det som skjer her påvirker den nasjonale saksstatistikken. Men blant politijuristene ved stasjonen var turnover i fjor på nærmere femti prosent. Det er kostbart - og fører til flere henlagte saker og færre dommer. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen
Dette er virkeligheten for politijuristene på Grønland: En politiadvokat går i retten på mandag i en sak som varer fire dager. Saken krever kveldsarbeid for å møte forberedt. Mens hun står i retten andre dag, får hun beskjed om at hun må ta på seg nok en sak allerede påfølgende mandag. Den neste saken tar to rettsdager, men krever også forberedelse. Samtidig har den samme advokaten «fengslingsjour», det vil si juristvakttjenesten for å håndterere alle fengslinger i løpet av en arbeidsdag, på den eneste arbeidsdagen som kommer mellom rettssakene. Historien fortelles av lokaltillitsvalgt for Politijuristene ved Grønland politistasjonen, Kathrine Tonstad. Den handler om en juristkollega av henne. Den nevnte politiadvokaten får byttet jourtjenesten mot en annen dag, men må uansett sitte hele helgen for å kunne stille forberedt mandag. Selv var Tonstad forrige uke i retten i en to dagers rans-sak med to tiltalte unge gutter, den ene under 18 år. Uken etter skal hun i en tre dagers sak med tre tiltalte, der tiltalen blant annet går på knivran. Til saken i forrige uke fikk hun bare én dags forberedelse, selv om det var satt av to. Den andre gikk med til praktiske spørsmål og andre oppgaver som haster på dagen, så jeg måtte ta det igjen med å jobbe og forberede meg i helgen, sier Tonstad. Eksempelet viser arbeidspresset som politiadvokatene her på Grønland er under. Naturligvis er ikke alle uker så presset som dette, men med en slik hverdag å hanskes med er det ikke rart vi har en høy turnover, sier Tonstad til Juristkontakt. For det er en ekstremt høy turnover ved Grønland politistasjon. Tonstad har ennå ikke jobbet ved Grønland i fire år, men er likevel blant de mest erfarne og med lengst ansenitet. Jeg har sett mange dyktige kolleger slutte, spesielt det siste året, sier hun. Politiadvokat Sonika Sharma sitter sammen med Ole Berg på a-jour da Juristkontakt besøker Grønland politistasjon. Politistasjonen er kanskje Norges mest belastede med vel 30 000 saker i året Mangel på folk Det har også kollega og tillitsvalgt Are Frykholm, som er nestleder i lokalstyret av Politijuristene Oslo og sitter i sentralstyret i Politijuristene. Han forteller at da fjoråret startet, var det 25 jurister på Grønland. På slutten året var det bare 22 igjen. Tolv påtalejurister forlot gruppen i løpet av året, og to gikk ut i fødselspermisjon. Av de tolv juristene som har sluttet er det kun tre som er forlyttet internt, resten har gått ut av politiet, forteller Frykholm. Tall fra fagforeningen tilsier en turnover på rundt femti prosent. Trenden ser ikke ut til å snu; Vi har nylig også blitt varslet om to nye som slutter i Oslo nå i januar. Nå roper Politijuristene i Juristforbundet varsku. Det høye gjennom- trekket går utover de juristene som er igjen, og det koster politiet unødvendig mye penger, mener fagforeningen. Det kan også gå utover rettssikkerhet og samfunnsoppdraget når det fører til mangel på folk til oppgavene, sier Frykholm. Tonstad føyer til at presset har vært så høyt at også påtaleledere må gå i retten. Hvorfor er det så mange som slutter? Høyt arbeidspress og stort ansvar på den enkelte, og for lav lønn eller annen kompensasjon i forhold til arbeidspresset man utsettes for. I alle fall sammenliknet mulighetene juristene hos oss kan få andre steder, svarer Frykholm. Han sier at jurister i politiet har en gjennomsnittslønn 150 000 kroner lavere enn startlønn i mange andre juristjobber i staten. En så enorm skjevhet utgjør trolig en klar årsak til at jurister kort tid etter å ha startet i politiet ser seg om etter nye jobber, sier Frykholm. Må henlegge Påtaleleder Jørgen Brodal ved Grønland politistasjon sier han ikke vil kommentere lønnsspørsmål, da 20 Juristkontakt 1 2014