Erfaringer med Velferdsteknologi



Like dokumenter
Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Trygghetspakken trygghet i hjemmet for å bo hjemme så lenge som mulig!

Trygge spor i Dramme. bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen. Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT

Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene?

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Erfaringer med velferdsteknologi


Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet?

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring v/silje Bjerkås

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere

Velferdsteknologi i Frogn. Aud Palm, enhetsleder

På tide å ta i bruk GPS!

2/9/ Velferdsteknologi

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste?

ERFARINGER MED BRUK AV GPS. Mars 2015 Anne Berit Fossberg, Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune

Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

TRYGG HVERDAG I EGET HJEM

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmebaserte tjenester i Rogaland (USHT): Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor

Velferdsteknologi - mål og startegier

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen

Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens?

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Varslings- og lokaliseringsteknologi

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015

Velfredsteknologi Utfordringer og muligheter! Bjørg Landmark, Leder UHT Buskerud Sissel Eriksen, Fagrådgiver Drammen kommune

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet?

Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens

Tjenesteforløp for bruk av medisindispenser i Bærum kommune. November 2015

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenstene. Lasse Frantzen, Helsedirektoratet

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi

Velferdsteknologi muligheter og politiske barrierer for å ta i bruk innovative løsninger i helse- og omsorgssektoren

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad. Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen

Velferdsteknologiens ABC, Kristiansand 18. mars 2019.

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon Bjørn Inge Furunes

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet - omfang og resultater til nå Juni B. Melting, forskningskoordinator

Gevinstrealisering i Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Kontrollrapport. Kontrollobjekt: Bærum kommune Sted: Bærum

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi Farsund Kommune. Vernepleierkonferansen Februar 2017 Reidun Rasmussen

Pilotprosjekt

Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Plan Velferdsteknologi

SAMSPILL TJENESTEINNOVASJON OG BRUK AV VARSLING- OG LOKALISERINGSTEKNOLOGI I DEMENSOMSORGEN

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken

SIRDAL KOMMUNE. 8. November Sirdal kommune. Velferdsteknologi Hvorfor Hvordan Gevinst Framtida. Kraftfull, nær og nyskapende

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april Anita S.

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011

Velferdsteknologi det gjelder også deg!

KOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

«Trygghetspakke del 1». Brukerbehov, løsning og gevinster

Morgendagens teknologi for eldre mulighet eller trussel? v/lisbeth Hammer Krog ordfører i Bærum kommune

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen

Anskaffelse av trygghetspakker

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

UTPRØVING AV TRYGGHETS- OG MESTRINGSTEKNOLOGI HVA HAR NORSKE KOMMUNER LÆRT?

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Årsrapport- Velferdsteknologi Midt-Buskerud

«Trygghetspakker erfaringer med implementering»

Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best!

Kartleggingsskjema Lokaliseringsteknologi_GPS

Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise

VELFERDSTEKNOLOGI STYRING OG GEVINSTREALISERING

Velferdsteknologi i tjenesten til personer med funksjonsnedsettelser. Storefjell, 10. november 2016

PASIENTROLLEN I ENDRING VELFERDSTEKNOLOGI TRYGGHET OG SELVSTENDIGHET

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

Innovasjon og nytenking innen aktivitetstilbud for eldre og personer med demens Thon Airport Hotel Gardermoen 21. April 2017 Torhild Holthe

Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi. Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig

Tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget

Lyngbakken bo og behandlingsenter

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Velferdsteknologi tilpasset brukernes behov, som del av et helhetlig økosystem for e-helse

PROSJEKT Velferdsteknologisk labratorium

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

SAMMEN ER VI STERKE!

Transkript:

Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no

Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet Sosial deltakelse Fysisk og kulturell aktivitet For å styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne (Kilde: NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg)

Innhold Forankring Arbeidet så langt- erfaringer Innovasjon i omsorg Strategisk plan Pågående aktiviteter

Trygghetspakke for hjemmeboende 13.november 2013

Innovasjon i omsorg NOU 2011-11: Innovasjon i omsorg (juni 2011),

Trygghetspakken Aktiviteter i Bærum Mobil trygghetsalarm, Medisindispenser, Nettbrett, Legekonsultasjon hjemme, Elektroniske nøkkellåser GPS prosjekter Trygg i eget hjem Fru Kroghs leilighet Kontaktsentral Velferdstorget Morgendagens sykehjem EU-prosjektet ReALL Avsluttede prosjekter Robotstøvsuger Spillteknologi

Mobil trygghetsalarm inkludert GPS Pilot startet januar 2013 Starter utprøving hos reelle brukere 8.april Safemate fra Moreto

Medisindispenser Elektronisk medisinhåndtering Prøvd ut 10 medisindispensere på to tjenestested Får varsel når medisinen skal tas, og sms varsel til hjemmesykepleien når medisinen ikke blir tatt. Erfaringer Pilly fra Dignio

Nettbrett pilot Startet pilot januar 2014 med Ipad 10 beboere på bolig med service Undersøke om nettbrett skaper noe endring i trivsel, ernæring, sosial kontakt og aktivitet Endrer bruk av nettbrett kvaliteten på oppfølgingstjenesten av beboerne og endrer det arbeidsdagen til de ansatte.

Legekonsultasjon hjemme Videokonsultasjon mellom fastlege, hjemmesykepleien og hjemmeboende Formål: bedre oppfølging av kronikere Oppstart pilot første kvartal 2014

Elektronisk nøkkelsystem Målet for piloten er økt trygghet for bruker og effektivisering av nøkkelrutiner ved bruk av elektroniske nøkler. Med nøkkel i mobilen System levert av Dignio

GPS prosjekter Trygge spor 1 +trygge spor 2 Utprøving av GPS for personer med demens/kognitiv svikt Mer enn 50 brukere har vært involvert (+ mange pårørende og helsepersonell) Utvikle tjenestemodeller Fortsetter utprøving av GPS Aktive spor Utvikling av GPS for yngre personer Brukere ikke bærere

Forutsetninger for vellykket bruk av GPS Individuell kartlegging og oppfølging av hver bruker og brukers støtteapparat Etiske vurderinger Alternative tiltak minst inngripende Teknologi må fungere Unngå falsk trygghet Foto: Trondheim kommune Foto: Henning Tunsli

Læringspunkter Ansatte er positive til bruk av GPS trygghet for bruker, pårørende og ansatte Fravær av tvang Hovedutfordringen ser ut til å være å sikre at GPS er med når personen med demens går ut. utforme GPS`en slik at den har en form som kan redusere faren for at en ikke går ut uten GPS`en. Behov for organisering av tjeneste i kommunen for oppfølging av varsler, sporing og henting.

Oppsummering - Effekt Trygghet og sikkerhet Frihet og fravær av tvang Livskvalitet Mestring Kvalitet i tjenesten Bo lengre hjemme Utsette behov for ytterligere tjenester Økt bevissthet rundt etiske utfordringer Engasjerte ansatte Foto: Henning Tunsli

Trygg i eget hjem

Trygg i eget hjem Prosjektets hovedmål er at Bærum skal bygge kunnskap om hvordan vi kan skape trygghetsskapende løsninger i hjemmet. Og hvordan disse skal tilbys som en del av en kommunal tjeneste innen utgangen av 2015. Løsningen skal legge til rette for effektivisering, innovasjon og samhandling med andre samhandlende aktører i kommunen.

Brukerbehov

Oppgradering - institusjoner, bolig med service og samlokaliserte boliger Prosjektets mål er å legge til rette for mer effektiv drift og større grad av selvhjulpenhet for beboere. Bedre tilpasning for brukere med demenssykdom Omfatter fysiske omgivelser samt teknologiske løsninger som kan bidra til dette.

Velferdstorget

Fremtidens bolig (Husbanken) Betjening med nettbrett/smarttelefon eller stemmen: Døråpner med kamera Åpning av vindu på soverom Styring av lys, varme, solskjerming Fjernstyring av varme Sensorstyrt lys på soverom, bad, kjøkken med gitt tidsintervall

Refleksjon over effekter Trygghet- mestrer praktiske ting i hverdagen hjemme selv Økt selvstendighet og mindre behov for hjelp- utsetter behovet for kommunale tjenester Følelse av å beherske ting, være selvhjulpen Økt livskvalitet ved å kunne bo lengre i egen bolig Enkel håndtering med en kontroll-enhet, smarttelefon, ipad eller stemmestyring

Demenslandsby Mulighetsstudie startet Vurderer flere plasseringer med landsbykonsept etter ide fra Nederland (30 110 enheter) Spesielt fokus på tilrettelegging av inne- og utearealer for personer med demens

Brannforebygging Felles prosjekt med brannvesenet Opplæring av ansatte i hjemmebaserte tjenester gjennomført Spesielt utsatte brukere er kartlagt Kjøper inn mobile vanntåkeanlegg Flere tiltak foreslås i Handlingsprogrammet

Takk for oppmerksomheten anne.fossberg@baerum.kommune.no