JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

Like dokumenter
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Notat til Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik

Fakultetsoppgave Kristin Bergtora Sandvik

Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning

JUS4122 Sensorveiledning høst 2018

Høst JUS sensorveiledning

Sensorveiledning i JUS4122 rettssosiologi vår Oppgave: Gjør rede for utviklingslinjene i nordisk rettssosiologi

JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori. Kristin Bergtora Sandvik

SENSORVEILEDNING JUS Rettssosiologi I - Vår 2019

JUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori. Kristin Bergtora Sandvik

JUS4122 Velferd og medborgerskap Kristin Bergtora Sandvik

Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Velkommen til JUS4111 Metode og etikk. Introduksjon til metodefaget

Rettskilder til fots

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Studieplan 2008/ Årsstudium i sosiologi ( ) Faglig innhold

Rettskilder til fots

Kristin. Opplegg for kurs 1, 2 og 3 JUS4122 Høst 2019

JUS4122 Hovedpunkter fra Mathiesen. Kristin Bergtora Sandvik

Testopplegg UiO Juridisk Fakultet. Kontaktperson: Jostein Magnussen

Kristin. Opplegg for kurs 1, 2 og 3 JUS4122 Vår 2019

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

Å skrive en god oppgavebesvarelse

Studieplan 2019/2020

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

JUS4122 Faghistorie Kristin Bergtora Sandvik

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor

SENSORRAPPORT FOR BACHELORPROGRAMMET I SOSIOLOGI VED UNIVERSITETET I BERGEN FOR UNDERVISNINGEN I 2011

Regler for muntlig eksamen

samfunnsvitenskap Søknadsfrist

JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori Kristin Bergtora Sandvik

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Innføring i religionssosiologi

JUS4122 Konstruksjoner av kjønn og Konfliktløsning. Kristin Bergtora Sandvik

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Studieplan 2013/ Fotososiologi (våren 2014)

JUS4122 Jussen som dørvokter + perspektivering Kristin Bergtora Sandvik

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Studieplan 2009/ Årsstudium i sosiologi ( )

Last ned Retten i skolen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Retten i skolen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Forelesning 19 SOS1002

Den juridiske tenkemåten

Styringsformer og nye

Tilsynssensors rapport for Institutt for kriminologi og rettsosiologi for høstsemesteret 2011

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO

Rettskilder til fots. 20. august 2018 Anders Løvlie og Hans Petter Graver

MEVIT2800. Forelesning, 07/09/07 Audun Beyer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Gjennom sine besvarelser skal studentene vise i hvilken grad de har ervervet seg kompetansen som er beskrevet i fagets kunnskaps- og ferdighetsmål.

Studieplan 2013/2014

SOS4011 Teorifordypning i sosiologi HAUST STUDIEPOENG HEIMEEKSAMEN

JUS4122 Norsk og Nordisk rettssosiologi: Faghistorie og jussen i den nordiske velferdsstaten Kristin Bergtora Sandvik

Den juridiske tenkemåten

PED1003/1 Individ, samfunn og pedagogikkens rolle

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10

Innføring i sosiologisk forståelse

Offentlig rett med fokus på helse-og sosialrett

STUDIEPLAN. Master i pedagogikk. 120 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018.

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Fagfellevurdering av undervisningsopplegg, fra reviewers ståsted

JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik

Mastergradsprogram i sosiologi

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

JUS4122 Konfliktløsning Kristin Bergtora Sandvik

samfunnsvitenskap Søknadsfrist

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant. Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post:

JUS4122 Lovers virkning: Pluralisme, styring og rettssikkerhet Kristin Bergtora Sandvik

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 kvalitative forskningsmetoder

Orienteringsmøte 1. studieår. 9. januar 2019 kl DA aud 4 Eirik Østerud

Introduksjon JUS2211 Forvaltningsrett og EØS-rett. studieårsansvarlig Christoffer C. Eriksen

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Studieplan 2017/2018

Endringsledelse - masterstudium

SVMET 1010: Sensorveiledning emneoppgaver høsten 2018

Endringsledelse - masterstudium

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007

NOTAT. Forslag til obligatorisk element på JUS2111: Prosedyrekonkurranse i Folkerett

Transkript:

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School

Velkommen!

Mål Klassisk dannelse & europeisk idéhistorie Profesjonsidentitet, binde sammen studiet Stille kritiske spørsmål: alt kunne vært annerledes Bruke rettssosiologiske perspektiv i masteroppgave, jobbsammenheng, fordi det er interessant!

Hva, hvorfor, hvordan? Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe?

1. Hva er rettsosiologi Juss Rettsvitenskapen i snever forstand: tolke rettslige normer og løse konkrete rettsspørsmål, dvs finne riktig rettsrege, basert på juridisk metode. Rettssosiologi Rettssosiologi er et samfunnsvitenskapelig fag som behandler retten i samfunnet. Rett: Samfunn Samfunn: Rettt Vekselvirkning

Jussen og rettssosiologiens metoder Juridisk metode: tolke regelsystems innhold og rettslige implikasjoner. Siler bort «ikke rettslig relevante» moment. Rettsosiologi gir oss metoder for å beskrive, og teorier for å analysere den sosiale virkeligheten. Beskrive konflikter i sammenheng.

Rettssosiologiens oppgaver Hvordan skapes retten og av hvem? Hva slags normer og samfunnsprosesser virker retten sammen med? Hvilken virkning får den for ulike grupper? Hva betyr det å være et rettssubjekt? Hva er sammenhengen mellom rettens indre (metode, rettskilder) og ytre ( rettens interaksjon med samfunnet)?

Forholdet til sosiologien Allmenn sosiologi undersøkelser av fremveksten av og vilkårene for det moderne samfunn og moderniteten. Rettssosiologisk spesifikk teori eller varianter av sosiologisk teoridannelse? Arvet noen av sosiologiens teoretikere (Marx, Durkheim, Weber) og generelt fra kritisk teori (Bourdieu, Focault, Habermas).

2. Hvorfor rettssosiologi?

Hjelpeperspektiv: hvordan virker lover og reguleringer? Reguleringen av droner Virkningen av lov om kontantstøtte

Kritisk brille: hvordan identifiseres nye rettslige problem? JUS 5690 Robot regulations Fall 2018

Profesjons interesser

3. Verktøykassa: Hvordan jobbe med rettssosiologi?

Hva er rettssosiologisk metode? Rettsosiologien er basert på to typer samfunnsvitenskapelig metode: Kvalitativ metode: intervju og skjemaundersøkelser, fokusgrupper, deltagende observasjon og aksjonsforskning. Kvantitativ metode: statistisk bearbeidelse, bruk av offentlige registre, bruk av Big data.

Hva er teori: brillene man ser verden med Teori er både utgangspunktet og sluttpunktet for forskning. Teori bidrar med en oppfattelse av omverdenen som er med på å definere forskning. Teori er sluttpunktet i form av ny (generaliserbar) viten om samfunnet produsert gjennom forskning.

God eksamen = ha dette i bagasjen: Hovedproblemstillinger & begrepsbruk Tematiske undersøkelser Teoretiske debatter Overordnede utviklingstrekk i rettsosiologien

Praktisk

Læringskrav: «god forståelse» Sentral rettssosiologisk teori (Weber, Habermas, Marx, Foucault, kjønn). Bruken av retten i velferdsstaten Rettssosiologiske temaer o forhold mellom rett og makt o rettsliggjøring o rettspluralisme o konfliktløsningsordninger o den juridiske profesjon

Ferdigheter: Kunne presentere, drøfte og sammenligne rettssosiologisk teori og empirisk forskning. Kunne belyse retten og rettslig baserte ordninger i et samfunnsmessig perspektiv, basert på rettssosiologisk teori og forskning. Vise evne til kritisk refleksjon om retten, rettslig baserte ordninger, rettssosiologisk teori og forskning.

Hvordan lære? Forelesning & snakke med foreleser Kurs (felles opplegg Sandvik,Scharff Smith) Fakultetsoppgave Gjennomgang Spørretime Avtale møte med faglærer

Opplegget for forelesningen Gjennomgang fakultetsoppgave 17 Oktober 10.15-12.00 12 August 10:15-12:00 (DA T) Introduksjonsforelesning 13 August 10:15-12:00 (DA T) Rettssosiologisk teori 1: klassikerne 14 August 10:15-12:00 (DA T) Rettssosiologisk teori 2: språk, makt og kjønn 15 August 10:15-12:00 (DA T) Rettssosiologisk teori 3: Makt, politikk og rettsliggjøring 20 August 10:15-12:00 (DA T) Den juridiske profesjon 21 August 10:15-12:00 (DA T) Velferd og medborgerskap 10 September 10:15-12:00 (DA T) Rettens globalisering og rettspluralisme 12 September 12:15 14:00 (DA 4) Konfliktløsning, rettferdighet og straffekultur

Mer om kurs Lese klassiske tekster og forstå konsepter. Anvende rettssosiologiske perspektiver og teorier for å analysere samfunnsfenomen. Diskutere rettssosiologisk. Repetisjon hver gang for bedre læring. Organisert rundt aktiv deltagelse: studentpresentasjoner av tekster.

Hvordan får jeg svar på det jeg lurer på? Kontakt faglærer for å avtale møte. Det er lurt å sende en epost (k.b.sandvik@jus.uio.no) med spørsmålet ditt/kollokviegruppens på forhånd, slik av jeg kan være forberedt. Jeg har dessverre ikke mulighet til å svare på faglige innholdsrelaterte spørsmål på epost. Biblioteket kan hjelpe de som trenger bistand til å finne frem pensum. Alle forelesninger blir lagt ut som podcast. Forelesers power point legges ut etter forelesning. Noen gang tar det litt tid, pga korrektur eller endring etter innspill fra dere. Spørretimen er «cut-off» for tilbakemelding fra faglærere (likhetshensyn)