Midt-Norge Skjøtselplan for Kustakkslettet og Femstakkmyra, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Kustakkslettet, UTM 32 7205 042 720 284 FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Anders Mona OPPDRAGSGIVER: Janne Britt Johansen LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Mona, A. 2012. Skjøtselsplan for kustakkslettet og Femstakkmyra slåttemyr i Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag. Rapport: Norsk landbruksrådgiving Nord-Trøndelag. Nr 4 desember 2012 (upublisert) 1
Forord Denne Skjøtselsplanen for Kustakkslettet og Femstakkmyra er laga etter oppdrag fra Janne Brit Johansen. Skjøtselsplanen er i stor grad basert på tidligere undersøkinger i området. Det er lagt vekt på at skjøtselen skal være praktisk gjennomførbar, dette har vært med på å styre prioriterte områder og omfang. Teksten under generell del er en del av malen for skjøtselsplan, utarbeida av DN. Teksten om slåttemyr er enda ikke fullstendig Verdivurderinga av myra er henta fra «Slåttemyrundersøkelser i Nord- og Sør-Trøndelag» av Anders Lyngstad, Dag Inge Øien og Asbjørn Moen, 2012 Snåsa 25. mars 2013 Anders Mona Innhold Forord... 2 A. Generell del... 3 Slåttemarksutforminger Midt-Norge... 3 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker... 4 Slåttemyrer... 5 B. Spesiell del:... 6 Kilder... 9 Ortofoto/kart... 9 Bilder... 10 Artsliste... 13 2
A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger Midt-Norge Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Midt-Norge og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. I Midt-Norge finnes utforminger av dunhavreeng på kysten med arter som blåstarr, vill-lin, ormetunge og marianøkleblom. Artsrike slåttemarker med bl.a. marinøkkel og rødflangre er registrert på Allmenningsværet i Roan, Sør-Trøndelag. Eksempel på artsrik dunhavreeng er registrert også i Oppdal kommune på Åmotsdalen gård og på Halsen. Også Kleivgardene-Sliper-Detli i Oppdal har meget artsrik slåttemark med kalk- og varmekrevende arter. I Lierne i Nord-Trøndelag på Kvelia finnes boreale slåttemarker (flekkgrisøreeng) med lang kontinuitet, som fortsatt er i god hevd. Og på Storlia i Leksvik kommune finnes hevdede enger av ulike typer som frisk fattigeng, frisk til tørr middels baserik eng og vekselfuktig, baserik eng, med vill-lin, nattfiol, storblåfjær, bakkesøte, vårmarihand, bergskrinneblom, vårskrinneblom og stortveblad. Velhevda skogstorkenebb-ballblomslåttemarker finnes i Sølendet naturreservat, i Røros kommune, Sør-Trøndelag. 3
Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så 4
stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder.ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: http://www.dirnat.no/content/1916/ Slåttemyrer (foreløpig tekst, vil senere bli oppdatert av DN) Slåttemyrene er areal som vart slått mer og mindre regelmessig. Det meste av myrslåtten tok slutt i siste del av 1800 og første del av 1900, i noen områder fram til ca 1950. Myrslått var arbeidsomt i forhold til mengde fôr som vart høsta, men var likevel livsnødvendig for å få nok overvintringsfôr til dyra. Mengde og kvalitet på fôret varierte mye etter kvaliteten på myrarealet. Rikmyrer har større artssammensetting og meir urter enn fattigmyrer, noe som gjør at både mineralinnhold og energiinnhold i fôret fra rikmyrene var størst. Mange slåttemyrer kunne ligge langt fra garden. Det er eksempel frå Snåsa der myrslåtten låg 3-4 mil fra hovedbruket. Fôret vart normalt frakta til gards om vinteren normalt med hest og slede, men og med ski og skikjelke. Myrslåtten var normalt den siste slåtten og vara fra august og utover, gjerne heilt til snøen kom om det var behov for det. Selve slåttearbeidet vart gjort med ljå og graset vart tørka og lagt i stakk. På mindre slåtter kunne graset og bli lagt under ei gran eller en hallar. Større slåtter kunne ha fôrbu eller høyløe. Fôrbehov, hvor myrene låg og myrkvalitet avgjorde hvor ofte myrene ble slått, Slåtteintervall på 2 til 5 år var vanlig. 5
B. Spesiell del: SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kustakkslettet og Femstakkmyra ID i Naturbase BN 00027844 *Registrert i felt av: Anders Mona *Kommune Røyrvik Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Botaniske undersøkelser i Lybekkdalen, Røyrvik kommune, Tommy Prestø og Håkon Holien, 2006 Feltarbeid i forbindelse med kartlegging av naturtyper i Røyrvik. Lyngstad A, 2004, NTNU, Vitenskapsmuseet Feltarbeid, kartlegging A Lyngstad i 2011. Jon Johansen personlig meddelelse under befaring Slåttemyrundersøkelser i Nord- og Sør-Trøndelag, Anders Lyngstad, Dag-Inge Øien og Asbjørn Moen, NTNU Vitenskapsmuseet, 2012 *Hovednaturtype: Slåttemyr 90 % Tre og buskrik slåttemyr 10% *Områdenr 1740. *Dato: 31. august 2012 Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Tilleggsnaturtyper: Rik fastmattemyr Ekstremrik fastmattemyr Intermediær vegetasjon *Verdi (A, B, C): A Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Bilder fra lokaliteten er tatt av Anders Mona 31. august 2012 Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God Slått Torvtekt L, M2, M3 Kustakkslettet: Ekstremrik og middelsrik fastmattemyr 20 50 m Svak X Beite Brenning Femstakkmyra: middelsrik fastmattevegetasjon med noe ekstremrik og intermediær vegetasjon 50-100 m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidd av Anders Mona, Norsk landbruksrådgiving NT, basert på befaring 31. aug 2012 sammen med Marita Holte, NLR NT og Jon Johansen. Planen er også basert på tidlegere undersøkinger av Anders Lyngstad, NTNU, Handlingsplan for slåttemark og Handbok nr 13 Kartlegging av naturtyper. Oppdraget med å lage skjøtselsplan er gitt av og grunneier. Myrslått har hatt stor betydning i forproduksjonen i Røyrnik helt fram til 1950 tallet. Med dette var nok Røyrvik et av de områdene i landet som holdt lengst på med denne form for høsting. Opphør av myrslått gir endring av mangfoldet i på myrene og gjengroing og da særlig i kantene som også ofte er de mest artsrike arealene. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Kustakkslettet og Femstakkmyra er et større myrområde på gården Myrmo i Hundingsdalen i Røyrvik. Arealet ble slått frem til utpå 1950 tallet. Slått ble gjenopptatt på et mindre areal i 2012. Arealet er noe oppdelt og det er vanskelig å sette «yttergrense» da det trolig også ble slått litt opp i liene ned mot myrene. ca areal for området er 40 dekar. Berggrunnen i området er båndet grønnskifer med lag av metaryodacitt og fyllitt i Hundingsdalsgruppen (Nasjonal berggrunnsdatabase). Ca 500 moh. Myrområdet ligg relativt gårdsnært og har traktorvei inn til Kustakkslettet. Myra er ein del av eit større meir og mindre sammenhengende myrområde i dels i hallende terreng, med ulik hellingsgrad. Terrenget har noe terrassering. 6
NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåtte og beitemyr, D02. Vegetasjonstypen er i hovedsak fastmattemyr og da middelsrik fastmattemyr men og ekstremrik og intermediær veretasjon (Lyngstad, 2012) Det meste av myrene er flatmyr,men mot kantene og særlig Femstakkmyra er det også en del bakkemyr. Mellom Kustakkslettet og Femstakkmyra er det betydelige arealer med rik engskog som også tidligere ble slått. Myrene er stort sett åpne, men har litt gjengroing av kratt særlig langs kantene. ARTSMANGFOLD: Området har stort artsmangfold og er kartlagt av Anders Lyngstad i 2011. På myrene er det registrert totalt 93 arter karplanter (Lyngstad A 2012). Eksempel på planter på myrene er gulaks, skogrøyrkvein, gulstarr, slåttestarr, kornstarr, flaskestarr, skogmarihand, lappmarihand, breiull, marigras, hengeaks, sveltull, tyrihjelm, harerug, kvitbladtistel, haukeskjegg, jåblom, kongsspir, fjellpestrot, fjellfrøstjerne, ballblom. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Arealet har ikke vært i bruk som slåtteareal siden utpå 1950 tallet. Det har vært ubetydelig skogsdrift i området de siste 10-åra, litt vedhogst. Det har vært litt beiting med husdyr i perioden 1967-1985 og selvsagt noe beiting med vilt og rein. Slått ble gjenopptatt på ca 40 dekar i 2012, med støtte fra fylkesmannen. Det er rydda noe kantvegetasjon på myra i 2012, Til slåtten har det blitt brukt liten 4-hjuls traktor med tvillinghjul med midtmontert slåtteutstyr med knivbjelke. Graset ble raka sammen med traktormontert høyvender/rive og kjørt bort og brukt til fôr. FREMMEDE ARTER: Ingen registrerte KULTURMINNER: Det er tydelige spor etter flere stakkstenger. To stakkstenger står fremdeles. SKJØTSEL OG HENSYN Det bør i gjeninnføres myrslått påca 110 dekar av disse tidligere slåttemyrene. Hele området har høy botanisk kvalitet, men med variasjon. Myrkantene er rikest, men har noe gjengroing. Myrkantene er en sterkt trua naturtype (ref rapport om Rødlista Natyrtyper). Ved gjenopptakelse av slåtten er det derfor viktigst å starte med nødvendig ryddig av kantene. Vier og mindre tre av bjørk og gran bør hogges. Større tre som ikke står i veien bør få stå, men må oppkvistes, slik at slått blir mulig inntil trærne. Ved hogst er det viktig at det kappe under bakkenivå for å lette slåttearbeidet. Ryddinga bør inkludere et par meter av skråninga mot myra, dette for at dette er et biologisk viktig område og at det er et produktivt område som (trolig) var en del av myrslåtten. De første par årene etter kantrydding må det påregnes årlig slått av kanten for å ta renninger av tre og buskvegetasjonen i en restaureringsfase. Etter hvert kan en gå over til tradisjonell slått med 3-6 års mellomrom. På spesielt voksterlige områder kan årlig slått prøves da dette visst også var tradisjon i området (Kustakkslettet). Skjøtselen må foregå på en måte som ivaretar verdiene og gjenoppretter tidligere tilstand på best mulig måte. Tradisjonell ljåslått og raking vil nok være det beste, men er i dag ikke gjennomførbart av økonomiske og praktiske grunner. Det foreslås å bruke liten 4-hjuls traktor med tvillinghjul med midtmontert slåtteutstyr med knivbjelke. Graset ble raka sammen med traktormontert høyvender/rive og kjørt bort og brukt til fôr. Transport i området må være skånsom. Unngå gjentatt kjøring i de rike myrkantene. De vil være behov for noe rydding av trase. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Kustakkslettet og Femstakkmyra er en del av et tidligere myrslåttlandskap. Myrene fremstår i dag som åpne, men i gjengroing, særlig langs kantene. Oppstart av av myrslått vil være positivt for det åpne slåttemyrlandskapet. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemyrene Kustakkslettet og Femstakkmyra har fått verdi A siden de er godt dokumentert, er myrer som ble slått lenge (utpå 1950-tallet) og har ekstremrik vegetasjon. Røyrvik er nok et av de områdene som lengst drev med myrslått, helt til ca 1960, det er derfor enda mange som husker denne og veit hvordan det ble gjort. Område har flere tydelige spor etter stakker og stakkstenger. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: 15.desember 2012 UTM 32 7205 019-720 538 7205 403-720 631 UTFORMET AV: ANDERS MONA Gnr/bnr. 1739-73/6 AREAL (nåværende): 100daa åpen myr 11 daa gjengroingskant FIRMA: NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING NORD- TRØNDELAG AREAL etter evt.restaurering: 111 Del av verneområde? Nei 7
MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Gjenoppta slått i utvalgte deler av myrarealene og restaurere myrkantene tilbake til slik en tror de var da arealene ble brukt til slåttemyr. Slåtten skal gjenopptas for å fremheve/ivareta de botaniske kvalitetene med myrslått Konkrete delmål: Gjenoppta slått i henhold til prioriteringer på vedlagt kart. Rydding og gjenåpning av myrkanter, slik at disse blir mer lysåpne Gjenoppta slått for å redusere strølaget i myra, og dermed fremme frøspriringen Ev. spesifikke mål for delområde(r): Lære seg å sette opp høystakk. Registrere rester etter høystakker i området. Tilstandsmål arter: Ønsker å opprettholde artsmangfoldet karakteristisk for slåttemyrene. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Ingen problemarter AKTUELLE TILTAK: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Det skal årlig slås ca 40 dekar myr. Fra år 2 slås det ca 20 daa nytt myrareal. De resterende ca 20 dekar slås på areal slått tidligere år der det er stor gjenvekst eller etterrenninger. Det er særlig viktig at kantene blir godt slått for å ta renninger. Tradisjonelt ble spesielt voksterlige områder slått årlig, dette kan fortsatt gjøres. Prioriterte områder er inntegnet på vedlagt kart med forslag om hvilke areal som bør slås de første 4 åra. Arealene skal i hovedsak slås med 4-hjuls traktor med midtmontert slåtteutstyr med knivbjelke. Kanter der en ikke kommer til med traktor slås med ljå eller ryddesag med skarpe kniver. Graset skal bakketørkes hvis mulig i 2-3 dager rakes sammen manuelt og kjøres hjem. Årlig Slått med 4-hjuls traktor 0,75 eller 0,5 time/daa à kr 500 Ljåslått 5t/ daa à kr 400 Raking/samling av gras 0,5 t/daa à kr 500 Bortkjøring av gras 0,3 t/daa à kr 500 Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Rydding med motorsag av kantvegetasjon der nye arealer blir tatt i bruk. Kantene slås ved behov de første årene for å ta renning av lauv og kjerr (jfr pkt 1 ovenfor). Første slåtteår 8 t per daa à kr 400 Kostnadsoverslag Kustakkslettet og Femstakkmyra antall t/daa tidsbruk pris/t sum (kr) dekar timer kroner Slått a) Tung slått: bratt, ujevnt terreng. Ljå, event ryddesag 5 4 20 400 8000 b) Middels tung slått: litt ulendt. Traktor m/ fører og utstyr 10 0,75 7,5 500 3750 c) Lett slått: flatt,jevnt terreng. Traktor m/fører og utstyr 25 0,5 12,5 500 6250 d) Restaurering, bortkjøring og event brenning 12 8 96 400 38400 Raking og vending, manuell og maskinell 40 0,5 20 500 10000 Lessing og bortkjøring med traktor 40 0,3 12 400 4800 Transport til og fra området med utstyr og personell 8 300 2400 administrasjon 8 300 2400 Sum 40 184 76000 Kostnad per dekar 1900 8
UTSTYRSBEHOV: 4-hjuls traktor (MF 35) med tvilling og midtmontert slåtteutstyr knivbjelke, rive for traktor, motorsag, øks, ryddesag med skarpe kniver, ljå, river, høygafler OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år år (2018): Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Bestandene av orkideene bør overvåkes Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Grunneiere og Fylkesmannens miljøvernavdeling Søkt til: Tildelt fra: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Grunneierne som inngår kontrakt med Fylkesmannen Kilder Botaniske undersøkelser i Lybekkdalen, Røyrvik kommune, Tommy Prestø og Håkon Holien, 2006 Feltarbeid i forbindelse med kartlegging av naturtyper i Røyrvik. Lyngstad A, 2004, NTNU, Vitenskapsmuseet Kartlegging av naturtyper, -verdsetting av biologisk mangfold. Håndbok nr 13 2. utgave 2006. Oppdatert 2007 Handlingsplan for slåttemark. DN rapport 2009-6 Jon Johansen personlig meddelelse under befaring, 31 aug 2012 Slåttemyrundersøkelser i Nord- og Sør-Trøndelag. A Lyngstad, Øien DI og Moen A, NTNU desember 2012 Ortofoto/kart 9
Areal: År 2012 Kustakkslettet vest (8 daa), Kustakkslettet øst (15 daa), og Femstakkmyra sør (24 daa), Er slått og kantrydda 2012, utvides og slås dels på nytt i 2013, spesielt kantene År 2013 Kustakkslettet nordmidd (12 daa), og kustakkslettet midt(6 daa), Kantryddes og slås i 2013. I tillegg må det tas kantslått der det er behov for å ta renninger i tidligere slått areal. År 2014 Kustakkslettet nord (8 daa), Femstakkmyra øst, Femstakkmyra øst(11 daa), og Kustakksletthalsen (3 daa), Kantryddes og slås i 2014. I tillegg må det tas kantslått der det er behov for å ta renninger i tidligere slått areal. År 2015 Femstakkmyra vest (18 daa), og Femstakkmyra nordøst (11 daa), Kantryddes og slås i 2015. I tillegg må det tas slått der det er behov for å ta renninger i tidligere slått areal. År 2016 Skjøtselsplanen evalueres, men antas å slå areal som ikke er slått siden 2012 (Kustakkslettet og Femstakkmyra) ca 20 daa og ca 20 daa av de mest produktive arealene slått i 2013-2015. Bilder For at en lettere skal kunne se utviklingen til lokaliteten er det viktig å ta bilder som er mulig å gjenfotografere. Ta helst både 1) oversiktsbilde som viser lokaliteten i landskapet, og 2) bilder som viser spesifikke deler av lokaliteten, (husk å notere UTM der bildene er tatt fra og himmelretning). Bilde: Kustakkslettet, bildet tatt mot øst. Rest etter stakkstang midt og til venstre i bildet. UTM 32 720 5927-734 108, mot sør 10
Rest etter stakk plass på Kustakkslettet UTM 32 7205 024 720 683 Bilde: Femstakkmyra, sørvestre del, bildet tatt mot nordøst. UTM 32 7205 214 720 733 11
Bilde: Kilde der en henta seg drikkevatn når en drev myrslått. UTM 32 7205 165 720 786, Stakkstang på Femstakkmyra 12
Bilete: Femstakkmyra, mot nordøst, UTM 32 7205 329 720 606 Bilete: Femstakkmyra mot nord. Stakkstang visest midt på biletet. Bildet tatt fr4a UTM 32 7205 329 720 606 13
Bilete: Ei lita myr mellom Kustakkslettet og Femstakkmyra, antatt rest etter stakk midt i biletet. Bildet tatt fra UTM 32 7205 191 720 538 Artsliste Artsliste for myrene Kustakkslettet, Femstakkmyra, Fossmyra, Øverfossmyra, Setermyra, Myr ved Torpet og myr vest for Sæteråsen. Henta fra «Slåttemyrundersøkelser i Nord- og Sør-Trøndelag» Anders Lyngstad, Dag-Inge Øien og Asbjørn Moen, 2012 Skogburkne Elvesnelle Myrsnelle Fugletelg Stri kråkefot Dvergjamne Einer Gran Engkvein Smyle Skogrøyrkvein Tranestarr Klubbestarr Strengstarr Særbustarr Stjernestarr Gulstarr Trådstarr Dystarr Slåttestarr Stolpestarr Kornstarr Sveltastarr Flaskestarr Slirestarr Sennegras Skogmarihand Engmarihand Lappmarihand Sølvbunke Duskull Breiull Torvull Sauesvingel Marigras Skogsiv Trådsiv Engfrytle Hengeaks Blåtopp Finnskjegg Kranskonvall Sivblom Bjønnbrodd Sveltull Småbjønnskjegg Gråolder Kvitbladlyng Dvergbjørk Bjørk Røsslyng Krekling Tranebær Selje Sølvvier Rogn Blåbær Blåklokke Tytebær Tyrihjelm Marikåpe Kvitveis Sløkje Svarttopp Skrubbær Turt Kvitbladtistel Myrtistel Myrhatt Sumphaukskjegg Fjelløyentrøst Mjødurt Myrmaure Skogstorkenebb Enghumleblom Bukkeblad Jåblom Myrklegg Kongsspir Tettegras Tepperot Engsoleie Småengkall Molte Tågebær Fjelltistel Fjellpestrot Gullris Fjellfrøstjerne Skogstjerne Ballblom Hestehov Vendelrot Myrfiol 14
15