LO NHO Helsedirektoratet Hans Ole Berg seniorrådgiver Akan Kompetansesenter «Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv 1
RUSMIDDELPOLICY PÅ ARBEIDSPLASSEN EN DEL AV HMS ARBEIDET Hvordan virker rusbruk inn på arbeidsplassen: Bedriftens renommé Sikkerhet Sykefravær Arbeidsmiljø Ivaretakende personalpolitikk 2
Akan rusmiddelpolicy To nivåer Forebyggende satsing Kan arbeidsplassen påvirke oss til å få Forebyggende «sunne alkoholvaner» satsing På hvilken måte kan arbeidsplassen påvirke ansattes rusvaner for å minske faren for å utvikle problemer Personrettet fokus ansatte med problemer Hvordan kan vi på arbeidsplassen komme til med hjelpetiltak så tidlig at en unngår faren for å miste jobben 3
Nivåer i Akan-arbeidet En konstruktiv rusmiddelkultur - Hvordan vil vi ha det hos oss? Et aktivt forebyggende arbeid - Skape bevissthet om egne vaner - Ta «Den nødvendige diskusjonen» Risikovurdering Tidlig reaksjon/intervensjon - «Den nødvendige samtalen» Et sikkerhetsnett - Individuelle Akan-avtaler 4
Rusmiddelbruk og arbeidsliv Alkoholbrukens kostnader for arbeidslivet anslått til 11,5 mrd. pr år. (Gjelsvik 2004) Ansatte med et moderat forbruk står samlet for en klart større andel av de økonomiske utgiftene, enn ansatte som har et rusmiddelproblem. (Forebyggingsparadokset, Nesvåg) Omtrent 30 % av korttidsfraværet og 15 % av langtidsfraværet skyldes alkoholbruk. (Nesvåg 2005) 6% har vært borte fra jobb på grunn av alkoholbruk en eller flere ganger siste året (FHI og SIRUS 2009) 1 av 5 har opplevd en kollega være borte fra jobb pga. bakrus én eller flere ganger siste år. (Akan 2014) 1 av 5 har opplevd en kollega sløv på jobb som følge av bakrus én eller flere ganger siste år. (Akan 2014) 5,1 % brukte sløvende legemidler og 1,7 % narkotika. (FHI og SIRUS 2009) 10 15 % av ansatte i norske bedrifter har et risikofylt alkoholforbruk. (Buvik, Iversen 2009) 5
Bruk av alkohol og andre rusmidler i Norge i dag Nesten 8 liter alkohol per person i året I 2012 ble det omsatt 6,21 liter ren alkohol per innbygger over 15 år. I tillegg kommer 1,6 liter som er kjøpt utenfor Norge, smuglet eller produsert privat (Sirus, Russtatistikk). Blant tilfeldige bilførere i normal trafikk anslås det at 2 av 1000 førere (0,2 prosent) er påvirket av alkohol (Gjerde, 2013). Blant tilfeldige bilførere i normal trafikk anslås det at 0,6 prosent er påvirket av narkotika og 1,3 prosent av legemidler (Gjerde, 2013). Analyse av spyttprøver fra bilførere i normaltrafikk og arbeidstakere i ulike bedrifter viser at cirka 1 prosent hadde brukt cannabis i løpet av siste to døgn. Blant menn under 30 år var andelen 4 prosent (Gjerde, 2013). 6
Menn drikker mest Menn drikker mest, mens kvinners alkoholkonsum øker mest (Støver, 2012). Sosioøkonomiske forskjeller i rusmiddelbruk Alkoholbruk og hyppighet av alkoholinntak øker med økende utdanning og inntekt, mens færre i denne gruppen blir alkoholavhengige sammenlignet med personer med lav inntekt og utdanning (Clench-Aas-, 2009). Personer som ikke lever i parforhold, har også høyere alkoholforbruk sammenlignet med personer med fast partner (Clench-Aas, 2009). Andelen som ruser seg på hasj og tabletter er høyest blant de med lav sosioøkonomisk status. Rusmiddelbruk er også vanligere i grupper med problematferd og for eksempel elever som ofte skulker skolen (Rødje, 2004). Personer med høy sosial status har oftere forsøkt narkotiske stoffer enn personer med lav sosial status, mens vedvarende misbruk oppstår oftest hos sistnevnte gruppe.
Et arbeidsliv i endring noen utfordringer Mer liberal holdning til rusmidler i samfunnet Økt tilgjengelighet Internasjonalisering økt reisevirksomhet Flere anledninger for alkoholservering i arbeidsrelaterte situasjoner Det grenseløse arbeidsliv Fleksibilitet, hjemmekontor, gråsoner Effektivitetskrav, omorganisering, fjernledelse 8
Stoffer som kan gi påvirkning juridisk inndeling Alkohol Narkotika Medikamenter Hasj Heroin Amfetamin Kokain Ecstasy LSD GHB Beroligende Angstdempende Sovemedisin Smertestillende
Medikamentavhengighet Glem ordet rus! - Det handler om medikamentavhengighet og bivirkninger av legemidler. Jeg søkte aldri rusen jeg søkte hjelp jeg søkte helse ble ufrivillig avhengig ble påført et problem! Tore Bakken, tidl.med.avh. 10
Spillavhengighet Spillproblematikk og arbeidslivet Pengespill og andre former for spill og nettbruk som kan ha innvirkning på konsentrasjon og oppmerksomhet på jobb Økonomiske problemer En «tidstyv» endret døgnrytme fravær Psykologiske/personlige problemer - avhengighet Sosiale problemer fungering på jobb 11
Spillavhengighet Spillproblematikk og arbeidslivet Underholdningsspill Gratis Noe kostnad Pengespill Poker online/live Trav Online Casino Bingoautomater Lotto, Joker, Tipping, Extra, Oddsen ++ 12
Pengespillmarkedet (UiB, 2014) Omsetningen i det regulerte norske pengespillmarkedet var i 2013 på 30,8 milliarder kroner brutto, mot 28,7 milliarder året før 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 42,3 38,2 27,3 18,9 22,5 24,7 26,8 28,7 30,8 480.000 nordmenn spilte pengespill på internett 2013, mot 391.000 året før Lotteritilsynet, mai 2014: 22.000 problemspillere 89.000 i faresonen for å utvikle problemer 13
Pengespill «Er du alkoholiker eller narkoman, så forstår folk hvorfor du gjør som du gjør, men er du spilleavhengig da er du idiot ( ) Men du er en jævla narkoman i hodet ditt, og du vet det dessverre så godt. Så du går og bebreider deg selv, du er flau og skammer deg. Du ser ned på deg selv. Jeg har både hatt et rusproblem og et spilleproblem. Rusproblemer er helt klart lettere å takle fordi du er uklar og ustabil, og du vet at du er det!»
Diagnostiske kriterier (DSM-IV 312.31) 1. Spillet som gjennomgripende aktivitet 2. Økende pengeforbruk (toleranseutvikling) 3. Kontrolltap 4. Uro og irritabilitet ved forsøk på å slutte å spille 5. Flukt fra vanskelige følelser/tanker 6. Vinne tilbake det tapte 7. Løgn for å skjule spill 8. Kriminalitet 9. Tap av arbeid og relasjoner 10. Bruker andre for å skaffe penger
«Når jeg oppdaget pengespill på internett, det var som himmelen! Automatene var kulere, lyden, lyset, alt mulig. For en spilleavhengig var det som å gå inn på sirkus, julaften og alle høytidsdager samtidig. Og det er nå jeg virkelig begynner å tape. Hundrevis av kroner hvert sekund»
Dataspill: Pengespill en flukt fra vanskeligheter Dataspill en flukt til en annen verden, fasinasjon, attraksjon til spillet (sosialt nettverk, respekt, mestring, interesse,osv) Problemet med dataspill framstår mer som en manglende evne til å begrense tiden man bruker på å engasjere seg i sin «hobby»! forsker Kenneth Dahlgren 17
Det er jo derfor folk fortsetter å spille. Det er jo det at man tilhører et samfunn der samfunnet faktisk trenger deg. Og det er ikke lett å få det utenfor pc'en. For mange. At folk faktisk savner deg og trenger deg, og setter pris på at du er der du er.
www.spillkontroll.no Blå Kors Senter www.spillbehandling.no Fjernbasert behandling, Sykehuset Innlandet www.spillavhengighet.no Forening for pårørende og spilleavhengige www.ganorge.no www.hjelpelinjen.no Anonyme Spilleavhengige 19
Når du går inn i heisen går en kollega ut. Du kjenner med en gang at det lukter alkohol i heisen, og du er ikke i tvil om at det kommer fra vedkommende som gikk ut. Klokken er 09.00. Hva gjør du? Hva kunne du ha gjort? 20
Forebyggende arbeid blant alle ansatte Ruspolicy Informasjon til alle ansatte Diskusjon om virksomhetens alkoholkultur i praksis Dialogverksted Test dine alkoholvaner bevisstgjøring om eget forbruk Alkoholenheter Balance Audit www.promillekalkulator.no 21
Rusmiddelkultur på arbeidsplassen? Hva gjelder: Ved fyllesyke/ dagen derpå Lukt av alkohol Mulig påvirket av medikamenter Narkotika bruk privat Ved ruspåvirkning Ved mistanke / bekymring Kollegaers ansvar? melde ifra? På personalfester På kurs / konferanser Ved rusproblemer 22
«Gråsone» - sosiale sammenheng «Gråsone» ikke helt jobb og ikke helt fritid Sosiale situasjoner som kan knyttes til arbeidsfellesskapet, men som bærer preg av fritid Kurs, seminar, konferanse, reiser, representasjon, fester, lønningspils o.l. Omfanget av gråsoneaktiviteter avhenger av bedriftskultur, bransje og lokalisering Arbeidsplassens regler får ofte uklar status i disse situasjonene Gråsoneaktivitet påvirker arbeidsmiljøet og bedriftens omdømme (Porsfelt, 2003-2004) 23
GRUPPEOPPGAVE: Hvor mange sosiale gråsoner deltar du i med jobben i løpet av et år? Gråsone : situasjon der det drikkes alkohol med jobben utenom ordinær arbeidstid og arbeidssted Hvor mye drikkes gj.sn. pr. person AE? Hva ville være upassende atferd? Er sikkerhet ivaretatt? Kan bedriftens renommé skades? Kan noen oppleve forventninger om å drikke alkohol /passivt drikkepress? 24
www.akan.no C:\Users\haber.AKAN\Desktop\audit.exe 25
ALKOHOL GRENSEVERDIER WHO forbruk pr uke Kvinner Over 14 AE Menn Over 21 AE 9-14 AE 13 21 AE Under 9 AE Under 13 AE 1 Alkoholenhet= 1fl. Øl / 1 gl. Vin / 1 drink 26
Leder - ansvarlig for HMS-arbeidet Rusmiddelpolicy og bedriftskultur Informere om regler, lovverk, retningslinjer og rusmiddelpolicy som gjelder i virksomheten Få til diskusjon om alkoholbruk i sosiale sammenheng Være bevisst egen rolle som signalgiver Ved bekymring evt. uønsket atferd Snakk med vedkommende, ta Den nødvendige samtalen Motivere eventuelt til å søke råd og hjelp Brudd på arbeidsreglement Reagere iht. interne retningslinjer Samtale ved brudd på regelverk 27
Alkohol BRUK MISBRUK Bruker Moderat Høyere Problematisk Skadelig Avhengighet ikke bruk konsum bruk bruk (sosialt aks.) Rus - trafikk Helseskader Sug Forsover seg Sosiale probl. Abstinens Blander rusm. Familie Kontrolltap Bakfull på jobb Black out Fravær pga rus Toleranse 28
Leders samtale ved brudd på regelverk Ved beruselse / påvirket på jobb / ettervirkning av rus Reaksjon i samsvar med bedriftens rusmiddelpolicy Samtalen: Vær tydelig og konkret: Tid Sted Situasjon Henvis til regelverket likt for alle Ikke diagnostiser ikke gå inn på om vedkommende har rusproblemer, avhengighet, er misbruker Vedkommende er uskikket her og nå Leder sitt ansvar å ivareta HMS og omdømme Ta opp igjen samtalen helst neste dag (rusfri) 29
Den nødvendige samtalen En personlig samtale på bakgrunn av en bekymring for en medarbeider Skal gi vedkommende en mulighet til å skape endring Gjennomføres før et problem har utviklet seg En samtale følges opp av flere samtaler 30
Den nødvendige samtalen Forberedelse Sett deg et mål for samtalen Formidle en bekymring Skape trygghet Bidra til åpenhet og dialog Bidra til at vedkommende selv tenker løsninger Hva er grunnen til at du er bekymret? Hva har du observert? - Konkrete hendelser - Endringer og signaler du har registrert - Fraværsmønster, atferdsendringer, jobbutførelse, rusrelaterte signaler Tenk på hva du vil si ikke si Hva er vesentlig og relevant Hvordan vil du invitere til samtalen 31
Den nødvendige samtalen Rammer Nøytrale, uforstyrrede omgivelser Vis at du har lyst og tid til å høre på Sett grenser for tidsbruk Hvem deltar Vær tilgjengelig etter samtalen 32
Den nødvendige samtalen Gjennomføring av samtalen Fortell hva saken gjelder - vær konkret Hold deg til fakta og egne observasjoner Bruk jeg-form, ikke vi Skap trygghet Lytt til vedkommende Still åpne spørsmål fremfor påstander Ikke still diagnose og bli terapeut Sett grenser når samtalen blir for privat 33
Den nødvendige samtalen Mulige reaksjoner Uforstående, nekte, bortforklare, bagatellisere Sinne, tårer, taushet Beskyldninger, bebreidelser og unnskyldninger Fortvilelse eller lettelse Uansett reaksjon har samtalen satt i gang følelser og tanker hos vedkommende! 34
Den nødvendige samtalen Avslutning av samtalen Avslutt samtalen dersom den låser seg du har uansett satt i gang en prosess Oppsummer samtalen Har vi forstått hverandre Hva er vi enige om Legg opp til at vedkommende selv tenker løsninger Evt. kontakte andre ressurspersoner Avklar taushetsplikt Avtal en ny samtale 35
Definisjon av rusmiddelproblem Når bruk av rusmidler virker forstyrrende på oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien eller på jobben Når følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes og forstyrres av rusmiddelbruken Når bruk av rusmidler får helsemessige konsekvenser 36
Organisering av AKAN-arbeidet AKAN = en del av HMS-arbeidet - Ansvar for HMS er regulert i Aml Lederrolle - HR / Personal / HMS - BHT - VO AKAN-utvalg Forebyggende informasjons-/holdnings arbeid Bedriftskultur - Rusmiddelpolicy AKAN-kontakt En støttespiller i personsaker Forebyggende tiltak 37
Verneombudets muligheter Hvilken rolle mener du verneombudet kan ha dersom vi vil ha en økt satsing på rus- og avhengighetsspørsmål på arbeidsplassen? Forebyggende? Overfor kollegaer som kan ha problemer?
Verneombud Holde øye med det psykososiale arbeidsmiljøet og sikkerheten Reagere dersom problemer blir oversett Ved bekymring: snakk med den det gjelder! Arbeid og ansvar er nedfelt i arbeidsmiljøloven Gripe inn ved regelbrudd Være en lokal AKAN-kontakt / -representant?
AKAN-kontakten Har taushetsplikt! Kan gi råd Til leder, tillitsvalgt, verneombud, alle Deltar i støtteopplegg Kjenner virksomhetens regelverk Er kjent med hva slags hjelp som finnes Et bindeledd for AKAN-arbeidet i virksomheten Er en å snakke med som kollega ikke fagperson / behandler 40
Tillitsvalgt Ta medansvar for AKAN på arbeidsplassen Være bevisst egen rolle som påvirker/signalgiver Motivere til ikke å overse problemer Motivere den enkelte til å søke råd og hjelp ta en samtale med vedkommende! Gripe inn ved regelbrudd
Kollega mulige framgangsmåter? Aml 2-3. Arbeidstakers medvirkningsplikt Snakke med vedkommende Informere/drøft med Verneombud Informere/drøft med Tillitsvalgte Ta opp med nærmeste leder Søk råd hos Akan-kontakt Akan Kompetansesenter 22 40 28 00 Andre? Taushetsplikt! 42
Bedriftshelsetjenesten Er fagfolk på helseforebygging Samarbeide og planlegge med de øvrige i AKANutvalget om informasjon, opplæring og handlingsplan Kjenne til, og holde kontakt med, det eksterne behandlingsapparatet Være oppmerksom på rusmiddelspørsmål i ordinær arbeidsmiljøkartlegging og risikovurderinger Råd og veiledning 43
Personal - HR-avdeling - HMS-tjeneste Har et spesielt ansvar for organisasjonsutvikling og personalarbeid - Aml Har ansvar for å fremme en konstruktiv rusmiddelpolitikk gjennom langsiktig planlegging og utvikling av organisasjonen Særlig ansvar for rusmiddelforebygging og helsefremming på universelt nivå (alle ansatte) Kan gi råd og veiledning Om regler, retningslinjer, prosedyrer Veilede ledere En ressurs i oppfølging av enkeltsaker 44
Individuelle Akan-opplegg Egen-initiert som følge av egen bekymring eller etter oppfordring fra andre Som en konsekvens av brudd på arbeidsreglementet Må tilpasses den enkelte arbeidstaker, og de behov han/ hun har, for å løse problemet Må ivareta bedriftens krav til sikkerhet, arbeidsmiljø, kvalitet og omdømme To parters interesser skal ivaretas! 45
Et individuelt AKAN-opplegg En avtale mellom en ansatt og arbeidsgiver Et tilbud som gir en mulighet for vedkommende til å jobbe med rusproblemet «Trygge» jobben så lenge avtalen følges Utredning/vurdering av problemets størrelse og behandlingsbehov ( utført av hjelpeapparatet: BHT, Fastlege, Ruspoliklinikk ) En forpliktelse til å ta i mot anbefalt behandling Sikkerhet / jobbkvalitet ivaretas Arbeidsplassen som støtte AK, leder, kollega Hvordan fange opp / hva skjer ved tilbakefall 46
NOE ER DET MEN HVA? Legg merke til forandringer Sett det du ser inn i en sammenheng 47
Fravær Økende sykefravær og korttidsfravær Kommer sent - går tidlig Hyppige avbrekk Forsvinner fra arbeidsplassen Lange lunsjpauser Glemmer avtaler Fravær uten gyldig grunn Utnytter flexitidsordningen Fraværet viser et mønster 48
Arbeidsutførelse Nedsatt arbeidskapasitet Arbeidet hoper seg opp Følger ikke tidsfrister Nedsatt kvalitet Feil Uhell Skader og ulykker Ukonsentrert vansker med å lære nytt, glemmer fort Interesseløs og likegyldig Overaktiv Arbeidet utføres på en risikofull måte 49
Atferd Sløv og trøtt, fjern og rar Humørsvingninger irritert og aggressiv Trist og nedstemt nervøs Rastløs og urolig Dårlig forhold til kolleger Skylder på andre Isolerer seg og unngår medarbeidere og leder Mange gode historier og forklaringer 50
Noen spesielle rusrelaterte tegn Beruset, bakrus, alkohollukt Utydelig og snøvlete tale Urolig, flakkende blikk Røde øyne og snufsete Store eller bittesmå pupiller (bruker solbriller) Uvanlig (søtlig) lukt av kropp og klær Tørst og/eller søt-hunger Tilsynelatende lite behov for mat og søvn Funn av brukerutstyr Skifter miljø og omgangskrets 51
Noen spesielle tegn på pengespillavhengighet Låner penger av kolleger Forskudd på lønn Låner av kassa Tyveri / Underslag Spiller i arbeidstid Misbruk av telefon og internett på jobben Økonomiske problemer 52
Pårørende Pårørende er de som står i en relasjon til den som har et rusproblem og som opplever seg berørt av dette Det er overhyppighet av både psykiske og fysiske plager hos pårørende Å være pårørende oppleves fortsatt som et tabuområde og innebærer ofte følelser av skyld og skam 53
Pårørende Hva kan arbeidsplassen gjøre? Begynne å snakke om det - Bidra til større åpenhet rundt temaet - Møte pårørende med forståelse - Informere om hvor pårørende kan henvende seg for å få råd Enkel tilrettelegging som f.eks: velferdspermisjon, tilpasninger av oppgaver, arbeidstid, mulighet for å ta en uforstyrret telefon Respektere at enkelte ønsker at arbeidsplassen skal være en friplass der de ikke behøver å snakke om problemene 54
55
Diskusjon 1 1. Hva slags rusmiddelkultur er det på din arbeidsplass? 2. Hvilke likheter og forskjeller ser du mellom det forskningen sier og din egen arbeidsplass? 3. Arbeider dere helsefremmende/forebyggende, eller individrettet og reparerende på din arbeidsplass? 56
Diskusjon 2 1. Hva slags verktøy og virkemidler er tatt i bruk hos deres? 2. Kunne noe av det som er gjennomgått være aktuelt for din arbeidsplass? 3. På hvilket nivå drives det rusforebygging på din arbeidsplass: universelt, selektivt, indikativt? 57