Årsrapport 2008: Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF (2002 2009) Året 2008 Året 2008 har vært et år med stor aktivitet i MAROFF-programmet. Det ble startet 26 BIP og KMB prosjekter, og avsluttet 18 prosjekter i 2008. I alt var det 69 løpende forskningsprosjekter, som mottok et samlet tilskudd på over 100 millioner kroner i 2008. Blant de avsluttede prosjektene er det 4 som viser bredden i programmet, og som blir nærmere omtalt i denne årsrapporten. - MARULS, Marine Use of Heavy Fuel Oils - SMART Shipping Maritime Revenue Management - Fremtidens tråler - USV- Unmanned Surface Vehicle Programmets mål MAROFF skal bidra til å realisere regjeringens satsing på maritim utvikling (MARUT) for fremme av innovasjon og verdiskaping i de maritime næringer. Gjennomføringen av programmet blir koordinert mot Innovasjon Norges satsing på maritim sektor. Programmet skal bidra til at maritime bedrifter og forskningsmiljøer videreutvikler sine kunnskapsmessige fortrinn, og støtter prosjekter som er innrettet mot de forskningsutfordringer som er nødvendige for å realisere MARUT. Målgruppene for MAROFF er rederinæringen, verftsindustrien, tjenestenæringen og utstyrsleverandører til alle typer fartøy og til havbruksanlegg. MAROFF støtter også kompetanseoppbygging i forskningsmiljøer på teknologiske og samfunnsvitenskapelige tema av betyding for den maritime virksomheten i Norge. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2008 * : 178,88 mill. kroner (121,21 mill. kroner) Forbruk i 2008: 129,27 mill. kroner (73,55 mill. kroner) Programmets finansieringskilder i 2008: Nærings- og handelsdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet Type prosjekt: Antall*: Disponibelt budsjett i 2008*: BIP 1 55 (49) 99,1 mill. kroner (67,4 mill. kroner) KMB 2 14 (10) 27,9 mill. kroner (19,6 mill. kroner) Forskerprosjekt 0 (1) - (0,25 mill. kroner) Forprosjekt 15 (14) 2,0 mill. kroner (1,75 mill. kroner) Vitenskapelig utstyr 1 (-) 20,0 mill. kroner (-) Arrangementsstøtte 3 (1) 0,45 mill. kroner (0,15 mill. kroner) * Tall for 2007 i parentes 1 BIP: Brukerstyrt innovasjonsprosjekt 2 KMB: Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning
Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programmet har løpt parallelt med en vekstperiode for de maritime næringer, som nå ser ut til å bli etterfulgt av en konsolideringsfase. Omsetningen fra de norske maritime næringene er mer enn fordoblet i programperioden, og det har vært en sterk dreining mot offshore shipping og skipsbygning i programperioden. Veksten har vært eksportdrevet og preget av spesialisering mot høyteknologiske produkter i Norge og enklere produksjon på komponentnivå i utlandet. Merverdi av programmet Verdiskapning og kommersialisering MAROFF programmet har bidradd til denne veksten gjennom de tre innovasjonsområdene SAFESHIP, MODSHIP og NETPROFIT, som ble prioritert i programmets første fase fra 2002- til og med 2005. SAFESHIP har bidratt til at norsk skipsfart har tilpasset seg miljøkrav og at mannskapsmangel er avhjulpet gjennom utvikling av simulatorprogrammer for ulike skipsoperasjoner. MODSHIP har fornyet skipsbygging og utrustning ved hjelp av modularisering, nye designsystemer og byggeteknikker, mens NETPROFIT har bidradd til utvikling av leverandørnettverk i de regionale klynger og til globaliseringen av verdikjedene for den maritime industrien. Hva mangler fortsatt Mål fra FRESHFISH var å overføre en vesentlig del av ferskfiskeksporten fra Norge fra bil til båttransport, men vogntogene har beholdt sin markedsandel. Mange forhold trekker nå i retning av en skipsløsning, som for eksempel; færre og større lakseslakterier, superkjøling av laks, og større miljøengasjement hos kundene. Vi tror derfor at tiden kan være moden for et nytt prosjekt som kan bevirke at det blir en egen linje som tar seg av ca. halvparten av den norske lakseeksporten til Europa fra 2012. INOGAS skulle bidra til gassdrift for en del av kystflåten ved å bygge opp teknologi for et sjøtransportbasert distribusjonssystem for LNG, og et nett av bunkersstasjoner langs kysten. Det har skjedd en viss overgang til gassdrift for ferger og forsyningsskip, men utviklingen mot gassdrift synes å ha stoppet opp. Ulemper ved naturgass er lav energitetthet som krever store bunkerstanker og begrenset tilgjenglighet av LNG langs kysten. Skanled fra Kårstø til Herøya og videre med stikkledninger til Østfold og Sverige, synes nå å bli realisert. Rørledningen ble vurdert som uøkonomisk i 2002 da INOGAS ble planlagt, men Skanled har likevel lagt en demper på inntressen for sjøtransport av LNG fra ilandføringsterminalene på Vestlandet. I 2002 var planen at gassforsyningen til Øst-Norge skulle skje med skip og at det ville bli behov for en ny type mindre LNG-tankskip til å betjene Øst-Norge, Sverige og Østersjøområdet. Vi tror fortsatt at det innenfor kystfarten vil komme en sterkere utvikling mot bruk av naturgass som et miljøvennlig drivstoff, og forbereder dette gjennom kompetanseoppbygging på området. Naturgass er også et aktuelt drivstoff for brenselceller til skip, som er tema for programmets største enkeltprosjekt. Prioriterte områder i 2008 Faglige utfordringer og tverrsektorielle problemstillinger. Regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de marine næringer Stø kurs er lagt til grunn for utlysningen av forskningsmidler fra MAROFF i 2008. Disse er; - miljøvennlig skipsfart - avansert logistikk og transport - krevende miljøvennlige maritime operasjoner 2
Innenfor miljøvennlig skipsfart er det utført prosjekter for at norske skip skal overholde internasjonale avtaler om NOx, SOx, utslipp fra eksos til luft og spredning av uønskede organismer fra ballastvann og gift fra bunnstoff til sjø. De fleste logistikkprosjektene er knyttet til nærskipsfart og intermodal transport der flere transportmidler inngår i transportkjeden. Prosjektene bidrar til vår konkurranseevne innen dette segmentet av skipsfarten. Krevende miljøvennlige maritime operasjoner omfatter prosjekter fra havbruksteknologi, fiskeriteknologi, offshore olje- og gassvirksomhet og sjøtransport i Nordområdene. Det er på dette området utviklingen har gått raskest og prosjektetterspørselen har vært størst de siste årene. Internasjonalt samarbeid Det er internasjonalt samarbeid i de fleste brukerstyrte prosjektene og i alle instituttprosjektene, KMB. Den nasjonale koordinatoren, NCP for sjøtransport i forhold til EUs 7. rammeprogram er tilknyttet MAROFF sin stab og dette gir oss mulighet for å se den nasjonale virksomheten i relasjon til den virksomheten norske aktører har i rammeprogrammet. Forskningsrådet ved MAROFF-programmet deltar i et ERA-Net kalt MARTEC sammen med forskningsfinansierende organisasjoner i 12 europeiske land. Det har vært en pilotutlysning i 2008 og 2 prosjekter med norsk deltagelse har fått støtte. MAROFF samarbeider med Innovasjon Norge om MARUT. Vi samarbeider også internt med SkatteFUNN og VRI, samt med SMARTRANS, PETROMAKS og Havbruksprogrammet. Nøkkeltall, 2008 (tall for 2007 i parentes) Antall prosjekter: 86, herav 41 nye i 2008 (87, herav 34 nye i 2007) Dr. gradsstipendiater: 15,7 årsverk totalt, herav 3,2 årsverk kvinner (14,6 / 2,3) Postdoktorstipendiater: 2,8 årsverk totalt, herav 0,3 årsverk kvinner (1 / 0) Antall deltakende bedrifter: 242 (179) Kommentarer til tallene: Det har vært problemer med å skaffe dr. gradsstipendiater til prosjektene på grunn av det generelt stramme arbeidsmarkedet for akademikere. Innenfor shipping og andre maritime næringer har lønnsnivået i de senere år gjort det spesielt vanskelig å konkurrere om gode kandidater. Resultatindikatorer, 2008 (tall for 2007 i parentes) Avlagte doktorgrader: 3 (1) totalt, herav antall kvinner 1 (-) Vitenskapelige artikler med referee: 23 (20) Vitenskapelige artikler uten referee: 4 (67) Annen publisering/kommunikasjon: 302 (455) Antall patenter: 0 (1) Antall lisenser: 1 (0) Antall nye bedrifter: 1 (1) Antall nye produkter/ prosesser: 7 (12) Antall nye metoder/modeller/prototyper: 35 (25) Antall nye tjenester: 0 (5) Antall nye forretningsområder: 1 (1) 3
Kommentarer til tallene: Vitenskaplig publisering skjer vesentlig fra KMB-prosjektene, som har ligget stabilt på ca. 30 % av prosjektvolumet i de senere år. Tallet for vitenskaplige artikler uten referee er usikkert da det ikke er uvanlig at publisering rapporteres dobbelt i flere framdriftsrapporter og også kommer i feil år. Viktigste aktiviteter i 2008 Forskningsfaglige Aktiviteten har fordelt seg noenlunde slik på de 3 satsingsområdene, miljø, logistikk/transport og krevende maritime operasjoner. Innenfor satsingsområdet Miljø har det i 2007/2008 blitt fokusert spesielt på å redusere utslippene av NOx slik at Norge kan nå målet i Gøteborgprotokollen (1999) for NOx-utslippene i 2010. Deler av 2007 og 2008 bevilgningene fra NHD til Forskningsrådet/MAROFF ble derfor øremerket til satsingen på NOx-prosjekter. Både ny og eksisterende renseteknologi bidrar til at NOx-målet nå er innenfor rekkevidde, blant annet NOx-fondet som Innovasjon Norge og Forskningsrådet samarbeider med. Naturgassdrift gir over 90 % reduksjon i NOx utslippene og våre prosjekter på dette området inngår derfor i bruken av de øremerkede midlene. IMOs Marine Environment Protection Committee (MEPC) har i 2008 kommet med revisjoner som skjerper kravene til utslipp av NOx og SOx fra skip. MARULS-prosjektet (Maritime Use of Low Sulphur Heavy Fuel Oils) som ledes av Norges Rederiforbund går direkte på å tilpasse norsk skipsfart til utslippskravene fra IMO, og til å bidra til videre regelutforming gjennom norsk deltagelse i MEPC. Aktiviteten videreføres i prosjektet Documented Emissions Reduction from Ships der det er lagt opp til et bredt samarbeid med myndigheter, Sjøfartsdirektoratet og SFT, rederier, motorprodusenter og bunkersleverandører. MAROFF bidrar derfor til myndighetenes ønske om at Norge skal være en pådriver for miljøvennlig skipsfart Fra vår portefølje av avsluttede logistikk/transport-prosjekter i 2008 er Smart Shipping-Maritime Revenue Management et eksempel. I dette prosjektet har en gruppe rederier samarbeidet med et forskningsmiljø om å utvikle et ITC basert beslutningsstøtte system for lønnsom rederidrift. Dette er også temaet i EU prosjektet Frightwise, 2006-2010, som er cost efficient inter modal transport management. Marintek er koordinator for dette prosjektet og vil kunne utvide Maritime Revenue Managemet videre til å omfatte situasjoner der sjøtransport må vurderes i sammenheng med andre transportformer. MAROFF har en stor portefølje av prosjekter fra fagområdet enavigasjon og kommunikasjon med anvendelser inn mot sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Prosjekteksempler fra denne porteføljen har vært brukt i tidligere årsrapporter. For 2008 velger vi derfor eksempler fra offshore teknologi og fiskeriteknologi. Rolls-Royce Marine har fått Fiskebåtredernes miljøpris for prosjektet Fremtidens tråler som støttes av MAROFF. Det er stort behov for å fornye og energioptimalisere trålerne som står for en stor del av de norske NOx-utslippene. Et nyetablert teknologiselskap har utviklet en fjernstyrt båt som har typebetegnelsen USV Unmanned Surface Vehicle, som har mange anvendelser innen offshore, havforskning og havovervåking. Programmet har også bevilget til et nytt prosjekt, Bruk av UAS - Unmanned Aircraft System til overvåking og datainnsamling i nordområdene. Dette er også en skipsbasert farkost som kan observere for eksempel isfjell og oljeflak fra luften. Hovedsaken i dette prosjektet er ikke selve farkosten, som er uttestet gjennom vårt prosjekt FOB - Forbedret overvåkning og beslutningsstøtte for skip i nordlige farvann, men sensorene og deteksjonsalgoritmene som skal brukes til datainnsamlingen. 4
Kommunikasjons- og formidlingstiltak For å stimulere til formidling av resultater fra forskningsprosjekter, åpnet MAROFF i 2007 for søknader om økonomisk støtte til arrangementer for forskningsformidling. Arrangementer skal ha som målsetting å nå flest mulig innenfor den relevante målgruppen. I tillegg til presentasjon av resultater fra FoU-prosjekter, oppfordres det til at arrangementet også brukes til å ha en dialog med deltagerne om hvordan resultatene kan anvendes og hvilke nye utfordringer og forskningsoppgaver som er viktige. I 2008 ble det gjennomført tre slike arrangementer. Informasjon om programmet har blitt formidlet i foredrag av staben for høyskolene i Vestfold, Agder, Haugesund, Ålesund og Bodø. Videre er det gitt presentasjoner til Maritime ITS-Forum, Maritime Bransjeforening i Arendal, Verftskonferansen i Ålesund, Sjøfartsdirektoratet, FHFkonferansen; Enøk. i fiskeflåten. m.fl. Driftsrelaterte aktiviteter MAROFF hadde fire programstyremøter i 2008. De ble holdt i Ålesund, Oslo, Trondheim og Bergen. Det var 2 utlysningsrunder for BIP og KMB. Administrasjonskostnader i 2008 var ca. 2,9 mill. kroner. Høydepunkter og funn MARULS Maritime Use of Low Sulphur Heavy Fuel Oils har testet nærmere 100 oljeprøver med hensyn til tenningstemperatur, forbrenningsegenskaper og eksosutslipp i labforsøk og under realistiske feltforhold. IMO har åpnet for at etterbehandling og kontinuerlig måling av eksosgass mht SOx kan aksepteres som alternativ til bruk av olje med lavt svovelinnhold når dette gir likeverdige utslipp. Det er derfor utført forsøk med sjøvannsvasking av eksos som kan bli godkjent som ekvivalent metode til bruk av olje med lavt svovelinnhold. MARULS har også bidratt til utprøvingen av en antatt pattenterbar etterbehandlings prosess for avgassrensing fra et annet prosjekt som støttes av MAROFF. Smart Shipping- Maritime Revenue Management er et beslutningsstøttesystem for å tilby transporttjenester på en optimal måte. Moduler i systemet er flåteplanlegging, reisekalkulasjon og ruteplanlegging. Beslutningstøttesystemet er testet på to ulike forretningscase, ett for biltransport der det er behov for flåteallokering i et linjeperspektiv. Det andre caset er for affrightment -avtaler der det inngår lagerstyring, ruteplanlegging og vurdering av returlastmuligheter. Testresultatene har vist at det er et stort potensiale for effektivisering av befraktningsvirksomheten i rederiene ved bruk av denne typen beslutningsstøttesystem gjennom bedre flåteutnyttelse og kortere beslutningstid. Fremtidens tråler. Prosjektet har utviklet en tråler som beregnes å få drivstoffbesparelser i størrelsesorden 25 prosent ved dieselelektrisk drift kombinert med utnyttelse av energien i eksosvarmen til kjøling av fisk ved hjelp av en patentert prosess, Organic Rankine Cycle. Skrogform med lavere motstand og bedre propellvirkningsgrad ved å bruke to propeller bidrar også til det lave energiforbruket. Unmanned Surface Vehicle - USV er ubemannet fjernstyrt farkost som kan benyttes som sensorog som manipulatorplattform. I de fleste anvendelser opererer USV-ene med utgangspunkt i et moderfartøy og er fartøyets forlengede arm. Operasjon av flere USV-er fra samme fartøy er aktuelt og det er utført formasjonsstyring for koordinerte operasjoner. Utsetting av lyttesensorer på havbunnen i forbindelse med oljeleting er en interessant anvendelse av USV-konseptet som nå studeres videre. 5