ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og tale og kunne vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon som er en forutsetning for kommunikasjon med andre både når det gjelder sosialt samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv. Samtaler om tekster har en avgjørende betydning for elevenes læring og utvikling. Å tale og lytte er grunnleggende menneskelige aktiviteter som i norskfaget blir videreutviklet gjennom systematisk opplæring i ulike muntlige sjangere og aktiviteter. Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 13 år. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære. Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Å kunne lese omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og kunne være deltaker i samfunnet. Å kunne regne i norsk er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbalspråket. Men disse språkene har et felles kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsning. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon. Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse. Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. Breivikbotn skole
Lærer: Turid Nilsen (kontaktlærer), June Brattfjord og Hege Skogly Organisering: 1. og 2. klasse har dette skoleåret 3 delingstimer( 3 t. a 60 min. ) Klassene er sammen i 2 norsktimer (1 t. a 90 min. + 1 t. a 60 min.) Læreverk: Vi leser 2.trinn + Vi kan lese 3. trinn av Odd Haugstad Leseverket består av: - Leseboka Vi leser + Arbeidsbok 1 til Vi kan lese (Det legges opp til å bare bruke denne arbeidsboka fra 3.kl. pensum dette skoleåret). - Lese-gøy (15 småbøker) - Arbeidsbøker 1 og 2 til Vi leser - CD-rom - Lærerveiledning Kompetansemål etter 2. årstrinn MUNTLIGE TEKSTER Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer Uttrykke egne følelser og meninger Fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer Samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulike mening i tekst Lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing Samtale noe om personer og handling i eventyr og fortellinger SKRIFTLIGE TEKSTER Bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster Snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk Bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur Bruke datamaskinen til tekstskaping Finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing SAMMENSATTE TEKSTER Arbeide kreativt med tegning i forbindelse med lesing Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom tegninger, bilder, musikk og bevegelser Samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier SPRÅK OG KULTUR Snakke om innhold i eldre og nyere sanger, regler og dikt Gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til vanlige ord og uttrykk
Måned Tema Tema Vi kan lese + arbeidsbok 1 for 3. kl. August/ September 35-36-37 September 38-39 40 Høstferie Høytlesing hver morgen (lærer leser) Repetisjon Alfabetet Vokalene Forvekslingslydene p-b, t-d, k-g Høyfrekvente, ikke-lydrette ord - jeg, meg, deg, seg - er, her, der - den, det, de Forvekslingslydene p-b, t-d, k-g Bibliotek/boklån en time hver uke Lesetekster s. 10-15 med Forvekslingslydene p-b, t-d Lesetekster s. 16-26 med Forvekslingslyd k-g, v-f Mål Samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulike mening i tekst ( hele året) Arbeide kreativt med tegning i forbindelse med lesing ( hele året) Samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier Finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing Lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing (hele året) Læringsstrategi/ Vurdering Lesestrategier: Bevisstgjøre eleven på: - hva er hensikten med lesingen Leser eleven for å: - lære - gjøre - oppleve At ulike typer tekster kan og må leses på ulike måter Elevene leser leseleksa høyt i klassen Skape leseglede Oktober 41-42-43 Diftongene Utfordrende ord Stum h Friskrivningsoppgaver Lesetekster s. 27-38 med Diftongene Stum d Fri assosiasjon Carlsten test November 44-45-46-47 Punktum storbokstav Skrive rimord og rimsetninger Lesetekster s. 39-53 med Konsonantopphopning Dr-lyden Tr-lyden Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer Snakke om innhold i eldre og nyere sanger, regler og dikt Fri assosiasjon
Desember 48-49-50 Juleferie 51-52 Januar 1-2-3-4 Februar 5-6-7 Vinterferie uke 8 Mars Utfordrende ord Friskrivningsoppgaver - bruke tegne- og eller tankekart Skrive brev, huskeliste, handleliste, beskjedlapp Fortell og skriv Lesetekster s. 53-77 med Gr-lyden Tegnsetting Lesetekster s. 78-101 med Spørsmålstegn Utropstegn Komma Lesetekster s. 101-117 med Friskriving Skrive brev Lesetekster s. 118-138 med Skrivelyst og skriveglede Fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer LUS (leseutviklingskjema) 9-10-11-12 Skriv brev (skriveprosjekt) Bruke data Skrive om s. 60-62 i arbeidsbok Dikt Bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur April 13-14-15 Påskeferie uke 14/15 Mai 18-19-20-21 Juni 22-23-24 Skriv selvportrett. Fortell og skriv Ng Nk Ng Nk Skriv positivt om en annen elev Stum d Ordtak Lesetekster s. 139-151 med Skriveoppgaver s. 64-67 i arbeidsboka Lesetekster s. 140-171 med Skriveoppgaver s. 68-76 i arbeidsboka Lesetekster s. 172-185 med Bruke datamaskinen til tekstskaping Uttrykke egne følelser og meninger Rettskrivningstrening - selektiv retting Gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til vanlige ord og uttrykk LUS Carlsten test Kartleggingsprøve i norsk