Vedlegg 2 Oversikt over endringene som er gjort i retningslinjene i Planforslag RPBA 27. august 2019 etter siste høring.

Like dokumenter
Erstatter eller viderefører følgende retningslinjer i gml. versjon

KOMMENTARER. Regionalt prioritert utbyggingsmønster. Revisjon av RPBA - Administrativ styringsgruppe 2. mai 2018

Planforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer

RPBA Hovedstrategien i planforslaget

Høringsuttalelse - Regional transportplan for Vestfold

Kjøpesenterbestemmelsen er borte. Hva nå? Linda Lomeland Plansjef Vestfold fylkeskommune

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse

Revisjon av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Tønsberg og Re kommuner slutter seg til forslag til RPBA med følgende anbefalinger til videre behandling:

Planprogram til ny kommuneplan Sandefjord kommune Høringsuttalelse

Regional plan for bærekraftig

UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK (RPBA) I VESTFOLD

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016

Innspill til revisjonen:

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Jordvern - matjordplan

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Moss 2030

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal

Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: 122 Arkivsaksnr.: 14/46

Regional plan for bærekraftig arealbruk

Deres ref Vår ref Dato

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Kommunedelplan for Øyer sør - Ma l og Strategier

Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel

Statlige og regionale føringer som ligger til grunn for forslaget til kommuneplan

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Kommuneplan for Moss 2030

Møteinnkalling. Kommuneplanutvalget. Forfall meldes snarest på tlf eller til

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

Næring og handel i RPBA

Nasjonal bolig-, areal- og transportpolitikk, regional planlegging og Regional plan for areal og transport på Haugalandet

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

HØRINGSUTTALELSE MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER I REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK VESTFOLD (RPBA)

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - Høringsuttalelse

Kommuneplan for Moss 2030

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :

Kommuneplanens arealdel Planprogram og arealstrategi. Færder kommune

Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Rullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/2774 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR JÆREN REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING PÅ JÆREN

Innspill til strategier for jordvernet

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Bruk av temakart i samordnet arealog transportplanlegging. Gunnar Ridderström Strategistaben, Statens vegvesen, Region sør

Kommunen som aktør lokale utfordringer og løsninger

Overordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - Høringsuttalelse

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet /13

Revisjon av RPBA Høringsuttalelse

Planprogram for revisjon av RPBA - Høringsuttalelse

Arealstrategi for Vågsøy kommune

jordvernstrategi: Stortinget ber regjeringen i egnet form fremme forslag for Stortinget om jordvernstrategi.

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Egen nettadresse: vfk.no/rpba Bærekraftig utvikling sikrer behovene til dagens generasjon uten å sette framtidige generasjoners behov i fare.

Rullering av kommuneplanen i Stokke - høringsuttalelse

Skjema for innspill til kommuneplanens arealdel

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Styrket jordvern i RPBA

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene

Plansystemet etter ny planlov

Overordnet senterstruktur og varehandel

Fylkeskommunens planprosesser. FT 29. oktober 2015

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil:

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Revisjon av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold, Høringsuttalelse fra Jordvern Vestfold

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje


Tabell over forslagets konsekvenser (KU)

Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet

Kommuneplanen Møte med grunneiere Fyensand

Kommunedelplan for Øyer sør - Mål og Strategier

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN

Regional plan for areal og transport på Haugalandet - Vedtak på grunnlag av innvendinger fra Tysvær, Bokn og Karmøy kommuner

Fylkesmannens forventninger til kommunene - en kort oppsummering Ingeborg Austreng, seniorrådgiver FMOA

Transkript:

Vedlegg 2 Oversikt over endringene som er gjort i retningslinjene i Planforslag RPBA 27. august 2019 etter siste høring. Landarealene er en knapp ressurs, der ulike former for menneskelig aktivitet foregår og vil foregå i all fremtid. Arealbruken skal møte samfunnets behov her og nå, men den må også stå seg i et langsiktig perspektiv. Arealpolitikken må utformes på en måte som på samme tid ivaretar en rekke ulike hensyn, som blant annet vekst og utvikling, bokvaliteter og arbeidsplasser, mobilitet og utfoldelsesmuligheter, matproduksjon, klimahensyn og vern av natur og kulturarv. 1

Retningslinjer i RPBA planforslag datert 27. august 2019 Retningslinjer fra siste høring 1. mars 2019 Kommentar R1: Hovedgrepet i planen Hovedvekten av all vekst i Vestfold skal skje som fortetting og transformasjon i eksisterende byer og tettsteder. Lokalisering av arbeidsplasser, boliger og kommersielle, kulturelle og sosiale funksjoner skal fremme funksjonsblanding og bidra til utviklingen av kompakte og levende byer og tettsteder. R2: Offentlige virksomheter og formål Offentlige arbeidsplasser og publikumsrettede funksjoner lokaliseres i utgangspunktet sentralt i byer og tettsteder. R3: Utvikling innenfor langsiktige utviklingsgrenser De langsiktige utviklingsgrensene dimensjoneres ut fra en forventet og realistisk befolkningsvekst fram til 2040. Det forventes at kommunens avsatte areal til boligformål i kommuneplanens arealdel tilpasses en forventet og realistisk befolkningsvekst i kommuneplanperioden. R4: Fortetting med kvalitet Det forventes at utvikling i sentrum av de største byene prioriteres i kommunens planlegging. Potensialet for fortetting og transformasjon skal kartlegges. Fortetting prioriteres der hvor effekten er størst, det vil si nærmest sentrum, ved kollektivknutepunkt, på grå arealer og i transformasjonsområder. Ved utbygging på nye arealer skal arealeffektiviteten i utgangspunktet være høy, forutsatt at hensynet til omkringliggende bebyggelse og naturgitte kvaliteter vektlegges ved planlegging og gjennomføring av utbyggingstiltak. Hensynet til kvalitet ivaretas og vektlegges ved planlegging og gjennomføring av utbyggingstiltak. R5: Lokalisering av næringsvirksomhet Ved rullering av kommuneplanens arealdel legges RPBAs forventninger til kommunene og prinsippene for lokalisering av næringsvirksomhet til grunn. R1: Hovedgrepet i planen Hovedvekten av all vekst i Vestfold skal skje som fortetting og transformasjon i eksisterende byer og tettsteder. Lokalisering av arbeidsplasser, boliger og kommersielle, kulturelle og sosiale funksjoner skal fremme funksjonsblanding og bidra til utviklingen av kompakte og levende byer og tettsteder. R2: Offentlige virksomheter og formål Offentlige arbeidsplasser og publikumsrettede funksjoner skal i utgangpunktet lokaliseres sentralt i byer og tettsteder. R4: Langsiktige utviklingsgrenser De langsiktige utviklingsgrensene skal dimensjoneres ut fra en forventet og realistisk befolkningsvekst fram til 2040. R5: Arealer til boligformål Det forventes at kommunens avsatte areal til boligformål i kommuneplanens arealdel tilpasses en forventet og realistisk befolkningsvekst, alderssammensetting og sammensetting av boligtyper i kommunen. R3: De største byene Det forventes at utvikling i sentrum av de største byene prioriteres i kommunens planlegging. Potensialet for fortetting og transformasjon i byene skal kartlegges. R6: Arealeffektivitet og kvalitet Fortetting skal prioriteres der hvor effekten er størst, det vil si nærmest sentrum, kollektivknutepunkt, grå arealer og transformasjonsområder. Ved utbygging på nye arealer skal arealeffektiviteten i utgangspunktet være høy. Hensynet til kvalitet skal ivaretas og vektlegges ved planlegging og gjennomføring av utbyggingstiltak. R7: Behov for næringsarealer Ved rullering av kommuneplanens arealdel skal kommunen gjøre faglige vurderinger av behovet for nye næringsarealer som bidrag Ikke endret. Fjernet ordet skal. Fjernet ordet skal. Tidligere R4 er slått sammen med R5. Fjernet: alderssammensetting og sammensetting av boligtyper i kommunen. Fjernet ordet skal i andre og tredje ledd. Tidligere R3 er slått sammen med R6. Fjernet: og utnyttes. Lagt til: forutsatt at hensynet til omkringliggende bebyggelse og naturgitte kvaliteter vektlegges ved planlegging og gjennomføring av utbyggingstiltak. Tidligere R7. Fjernet ordet skal i første ledd. 2

Etablering av rene kontorarbeidsplasser skal skje innenfor by- og tettstedsområder, og kommunen tilrettelegger for dette. R6 Lokalisering og dimensjonering av handel Etablering og utvidelse av handelsvirksomhet skal skje i områder avsatt til sentrumsformål eller andre formål som hjemler handel i kommuneplanens arealdel. Generelt unntatt for kravet om slik overordnet planmessig avklaring er: - Handelsetableringer og/eller utvidelser av handelsvirksomhet til inntil 1000 kvm samlet bruksareal. - For etableringer og/eller utvidelser til inntil 3000 kvm samlet bruksareal kan kommunen etter en skjønnsmessig vurdering av virkningen på eksisterende by- og tettstedssentra, fravike kravet. I mindre tettstedssenter tillates etablering av handelsvirksomhet med samlet bruksareal inntil 3000 kvm. Etablering og utvidelse av handelsvirksomhet utover 3 000 kvm bruksareal krever en overordnet planmessig avklaring med handelsanalyse. Handelsanalysen skal utarbeides i samsvar med føringer gitt i avsnittet om handelsanalyse. Etablering av handelsvirksomhet med et samlet bruksareal på over 3 000 kvm eller utvidelse til over 3 000 kvm samlet bruksareal er bare tillatt i by- og større tettstedssentre eller andre områder for handel, slik disse er lokalisert og avgrenset i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan. Det tillates ikke etablering av handelsvirksomhet i et belte på en km på hver side av E 18. Forbudet gjelder ikke områder som inngår i by- og større tettstedssentre eller andre områder for handel, slik disse er lokalisert og avgrenset i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan. R7: Andre områder for handel Andre områder for handel avsettes etter en overordnet planmessig avklaring med tilhørende handelsanalyse. Handelsanalysen skal utarbeides i samsvar med føringene i avsnittet om handelsanalyse. Områdene skal være knyttet til eksisterende byer og tettsteder, og dimensjoneres og tilpasses byen eller tettstedet de er knyttet til. Det skal til styrket næringsaktivitet i kommunen. Prinsippene for lokalisering av næringsvirksomhet skal legges til grunn for vurderingene. Etablering av rene kontorarbeidsplasser skal skje innenfor by- og tettstedsområder og kommunen skal tilrettelegge for dette. R8: Lokalisering av handel Arealer for handelsvirksomhet skal framgå av kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan. Arealene avsettes som sentrumsformål eller annet formål som hjemler handel i byer/tettsteder og lokal- og nærsentre*. Handelsvirksomheter som ikke hører hjemme i senterstrukturen avsettes i andre områder for handel etter en overordnet planmessig avklaring med tilhørende handelsanalyse. Etablering av handel skal skje etter saksbehandlingsreglene nr.1-7.** Det er et generelt forbud mot etablering av handel langs E18. Kommunene skal innarbeide forbudet som en bestemmelse i kommuneplanens arealdel. Teksten er justert. Tidligere R8 erstattes av R6 og R7. Det utarbeides ikke egne saksbehandlingsregler. Tidligere R8 erstattes av R6 og R7. 3

fastsettes maks tillatt utbygget bruksareal for området samlet, innenfor en bestemt tidsperiode, slik at handelsetableringer ikke gir negative konsekvenser for eksisterende by- og tettstedssentra. R8: Kulturmiljøer De nasjonalt og/eller regionalt viktige kulturmiljøene i temakart for RPBA skal sikres i kommune- og reguleringsplaner. Vernehensyn som skal ivaretas, tilpasses hvert enkelt kulturmiljø og innarbeides som bestemmelser til kommuneplanens arealdel, og/eller som bestemmelser til reguleringsplaner. Nye tiltak inntil nasjonalt og/eller regionalt viktige kulturmiljøer utformes slik at kulturmiljøenes verdi og særpreg ikke svekkes. R9: Redusere nedbygging av dyrka og dyrkbar mark (jordvern) Utenfor langsiktige utviklingsgrenser tillates ikke formålsendring av dyrka og dyrkbar mark til bolig, næring og offentlige formål. Innenfor langsiktig utviklingsgrenser utnyttes fortettings- og transformasjonspotensialet og andre arealer avsatt til utbyggingsformål, før det åpnes for formålsendring av dyrka og dyrkbar mark. Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark skal skje så sent som mulig i planperioden. Ved lokalisering og utforming av bane og veg (inkludert gang- og sykkelveg) skal beslaget av matjord begrenses til et minimum. Ved beslag av dyrka eller dyrkbar mark skal kompenserende tiltak planlegges. R9: Kulturmiljøer De nasjonalt og/eller regionalt viktige kulturmiljøene i temakart for RPBA skal sikres i kommune- og reguleringsplaner. Vernehensyn som skal ivaretas, tilpasses hvert enkelt kulturmiljø og innarbeides som utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel, og/eller som utfyllende bestemmelser til reguleringsplaner. Nye tiltak inntil nasjonalt og/eller regionalt viktige kulturmiljøer skal tilpasses områdets særpreg. R10: Jordvern Utenfor langsiktige utviklingsgrenser tillates ikke formålsendring av dyrka og dyrkbar mark til bolig, næring og offentlige formål. Innenfor langsiktig utviklingsgrense skal fortetting/ transformasjon og andre arealer egnet for utbygging, tas i bruk før det åpnes for formålsendring av dyrka og dyrkbar mark. Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark skal skje så sent som mulig i planperioden. Ved lokalisering og utforming av bane, veg (inkludert gang- og sykkelveg) skal beslaget av matjord begrenses til et minimum. Ved beslag av dyrka eller dyrkbar mark skal kompenserende tiltak planlegges. Tidligere R9. Endret siste setning. Tidligere R10. Fjernet ordet skal i andre ledd. Ny overskrift og fjernet: «egnet for utbygging» som er erstattet med «avsatt til utbyggingsformål utnyttes» R10: Krav om matjordplan I byggesaker og reguleringsplaner som tillater omdisponering av dyrka og dyrkbar mark, skal det utarbeides matjordplan (jf. Veileder til matjordplan). Dette for å sikre at matjordlaget benyttes til nytt matjordareal, nydyrking eller forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark. R11: Krav om matjordplan I byggesaker og reguleringsplaner som tillater omdisponering av dyrka og dyrkbar mark, skal det utarbeides matjordplan (jfr. Veileder til matjordplan) og sikres at matjordlaget benyttes til nytt matjordareal, nydyrking eller forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark. R11: Mineralressurser R12 Mineralressurser og den geologiske naturarven Hensyn til de viktigste delene av den geologiske naturarven skal innarbeides i kommuneplanleggingen. Tiltak og aktiviteter som Tidligere R11 Endret andre setning. Tidligere R12 4

Kommunene skal sikre viktige mineralforekomster i sine planer og avveie behovet for utvinning (mineralutvinning, pukkverk, steinindustri mm) mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser i kommunale planer. R12 Sikring av drikkevannskvalitet Nedslagsfelt for drikkevannskilder skal vises i kommuneplanens arealdel og sikres med tilhørende hensynssone eller bestemmelse. Det skal ikke etableres nye byggeområder eller annen arealbruk i drikkevannskilders nedslagsfelt som vil forurense eller representerer en fare for forurensing. Ved plan eller tiltak som berører nedbørsfelt for mindre drikkevannsforsyninger (<50 personer), belyses konsekvensene for drikkevannsforsyningen. Disse drikkevannsforsyningene skal ikke settes i risiko. R13: Regional grønnstruktur Verdifull grønnstruktur skal bevares mest mulig sammenhengende uavhengig av kommunegrensene. Forbindelsen mellom boligene i byene og tettstedene og de regionale friluftsog rekreasjonsområdene sikres. Det forventes at forbindelsene mellom byene og tettstedene og ut til viktige nærturområder ivaretas i kommunens planlegging. R14: Samfunnssikkerhet Aktsomhetskart skal brukes i vurderingen av risiko og sårbarhet ved valg av arealer til utbyggingsformål. Det gjøres detaljerte lokale undersøkelser og vurderinger av faren for kvikkleire og skred ved lokalisering av byggeområder og måten utbygging gjennomføres på. Alle områder med leire som ligger under den marine grensen skal vurderes som potensielt utsatt for kvikkleireskred. Det forutsettes at undersøkelser og konsekvensvurderinger brukes i kommunens arealplanlegging. Det legges vekt på økende risiko for ekstremvær i form av store nedbørsmengder, sterk vind og havnivåstigning. Risiko- og sårbarhetsanalyser ødelegger eller innebærer en trussel mot vern av de viktigste delene av den geologiske naturarven tillates ikke. Steinindustriens langsiktige arealbehov og forebygging mot konflikter med andre arealformål skal hensyntas og avveies mot andre samfunnsinteresser i kommunale planer. R13: Sikring av drikkevannskvalitet Nedslagsfelt for drikkevannskilder skal vises i kommuneplanens arealdel og sikres med tilhørende hensynssone eller bestemmelse. Det skal ikke etableres nye byggeområder eller annen arealbruk i drikkevannskilders nedslagsfelt som vil forurense eller representerer en fare for forurensing. Ved plan eller tiltak som berører nedbørsfelt for mindre drikkevannsforsyninger (<50 personer) skal konsekvenser for drikkevannsforsyningen belyses, og disse skal ikke settes i risiko. R14: Regional grønnstruktur Verdifull grønnstruktur skal bevares mest mulig sammenhengende uavhengig av kommunegrensene. Forbindelsen mellom boligene i byene og tettstedene og de regionale frilufts- og rekreasjonsområdene må sikres. Det forventes at forbindelsene mellom byene og tettstedene og ut til viktige nærturområder ivaretas i kommunens planlegging. R15: Samfunnssikkerhet Det forventes at aktsomhetskart brukes som en del av grunnlaget for å vurdere risiko og sårbarhet ved valg av arealer til utbyggingsformål. Det forventes at alle områder med leire som ligger under den marine grensen vurderes som potensielt utsatt for kvikkleireskred. Det gjøres detaljerte lokale undersøkelser og vurderinger av faren for skred og kvikkleire ved lokalisering av byggeområder og måten utbygging gjennomføres på. Det forventes at det i planleggingen legges vekt på økende risiko for ekstremvær i form av store nedbørsmengder, sterk vind og Fjernet tekst om geologisk naturarv og teksten om mineralressurser er vesentlig omskrevet. Tidligere R13. Fjernet ordet skal i tredje ledd og skrevet om setning. Tidligere R14. Fjernet ordet må i andre ledd. Endret Tidligere R15. Fjernet ordet skal i andre og tredje ledd. 5

skal gjøre rede for og det skal innarbeides eventuelle avbøtende tiltak i forhold til flom og overvannsproblematikk langs vassdragene og i byer og tettsteder. R15: Folkehelse Det forventes at all planlegging fremmer hensynet til befolkningens helse og trivsel, og motvirker sosiale helseforskjeller. Aktører i Vestfold med ansvar for utarbeidelse av arealplaner skal bidra til at områders sosiale bærekraft ivaretas gjennom å: Vektlegge helsefremmende kvaliteter i nærmiljøet som ressurser for alle. Ivareta prinsippet om universell utforming. Gjennomføre åpne, brede og tilgjengelige medvirkningsprosesser for innbyggere. R16: Transportløsninger og kollektivknutepunkt i byområder Innenfor byområdene skal utformingen av vei- og gatenettet prioritere gange, sykkel og kollektivtrafikk. Utvikling og drift av kollektivknutepunkt for buss og jernbane skal bidra til velfungerende byer og tettsteder, med vekt på gående og syklister og effektive overganger mellom transportmidler. Rundt kollektivknutepunktene legges det til rette for publikumsrettede aktiviteter. R17: Sammenhengende nett for gående og syklende Det skal utvikles et attraktivt og sammenhengende nett for gående og syklende i byområdene, med vekt på fremkommelighet, sikkerhet, attraktivitet og universell utforming. Det skal etableres sikker sykkelparkering ved kollektivknutepunkt, arbeidsplasser, fritidsaktiviteter, skoler, butikker, bysentra og annen publikumsrettet virksomhet. Ganglinjer inn mot kollektivknutepunkt og mye benyttede holdeplasser, skoler, publikumsbygg og i sentrumsområder prioriteres. Lokale stier og snarveier skal sikres i arealplaner. havnivåstigning. Risiko- og sårbarhetsanalyser gjør rede for og innarbeider eventuelle avbøtende tiltak i forhold til flom og overvannsproblematikk langs vassdragene og i byer og tettsteder. R16: Folkehelse Det forventes at all planlegging fremmer hensynet til befolkningens helse og trivsel, og motvirke sosiale helseforskjeller. Aktører i Vestfold med ansvar for utarbeidelse av arealplaner bidrar til at områders sosiale bærekraft ivaretas gjennom å: Vektlegge helsefremmende kvaliteter i nærmiljøet som ressurser for alle. Ivareta prinsippet om universell utforming. Gjennomføre åpne, brede og tilgjengelige medvirkningsprosesser for innbyggere. R17: Kollektivforbindelser skal styrkes Kollektivtilbud styrkes der potensialet for overgang fra bil til buss er størst. Rutetraseer og rutetilbud optimaliseres for å ta de viktigste reisestrømmene fra og til byer og tettsteder. R18: Transportløsninger og kollektivknutepunkt i byområder Innenfor byområdene skal utformingen av vei- og gatenettet prioritere gange, sykkel og kollektivtrafikk. Utvikling og drift av kollektivknutepunkt for buss og jernbane skal bidra til velfungerende byer og tettsteder, med vekt på gående og syklister og effektive overganger mellom transportmidler R19: Sammenhengende, trygt og tydelig nett for sykkel Det skal utvikles et attraktivt sykkelveinett i byområdene med sikker sykkelparkering ved kollektivknutepunkt, arbeidsplasser, fritidsaktiviteter, skoler, butikker, bysentra og annen publikumsrettet virksomhet. R20: Sammenhengende, trygt og tydelig nett for gående Det skal utvikles et sammenhengende gangnett i byer og tettsteder med vekt på fremkommelighet, sikkerhet, attraktivitet og universell utforming. Ganglinjer inn mot kollektivknutepunkt og mye benyttede holdeplasser, skoler, publikumsbygg og i sentrumsområder skal prioriteres. Lokale stier og snarveier bør sikres i arealplaner. Ikke endret. Tidligere R16. Utgår. Tidligere R18. Siste setning er ny. Tidligere R19 og R20 er endret og slått sammen. 6