Årsplan 1.trinn 2019/2020
Innledning Åsveien skole og ressurssenter er en respektskole. Vi startet dette arbeidet i 2013 i samarbeid med senteret for atferdsforskning i Stavanger. Arbeidet på vår skole har involvert alle parter; elever, ansatte og foresatte. Hovedfokuset i respekt er relasjonsarbeid og god klasseledelse. Disse områdene er nå godt innarbeidet på vår skole, og har fortsatt stort fokus. Høsten 2018 kom skolen med i MOT, med undertittelen: Skolen som samfunnsbygger Sentralt i dette arbeidet blir det å utvikle robuste barn og ungdommer. Skolen ser på MOT som et positivt bidrag inn i vårt arbeid som respektskole. Åsveien skoles motto er: Trygge elever med lyst til å lære. På første trinn skal elevene bli trygge på de voksne og på hverandre. De skal føle tilhørighet og kjenne læringsmiljøet inne og ute. Vi ønsker at elevene skal være nysgjerrige, bruke sansene, stille spørsmål og delta aktivt i læringsprosessen. Slik håper vi å kunne skape en trygg ramme som grunnlag for videre læring. Åsveien skole er en Respektskole, og budskapet til elevene er: Dere er på skolen for å lære. Dere har ansvar for at også andre får lære. Alle har et ansvar for at alle skal trives. Lærere på trinnet Kontaktlærere: 1a: Kristine Heegaard 1b: Tone Gjellan 1c: Marit Nordvik 1d: Marianne Larsen Spes.ped/ timelærere: Heidi Sande Reitan, Vebjørn Johnsrud, Marthe Remman Øvrige pedagoger/ assistenter: Fatima Taramova, Oliver Barsøe, Sigmund Vullum Fag og timefordeling Timer pr. år Krle 57 Norsk 266 Matematikk 152
Naturfag 38 Engelsk 9,5 Samfunnsfag 38 Kunst og håndverk 38 Musikk 19 Mat og helse 9,5 Kroppsøving 76 Totalt 703 (18,5 t/uka) Arbeidsmåter Uteskole Uteskole er en arbeidsmåte hvor man flytter deler av skolehverdagen ut i nærmiljøet. Vi tar i bruk andre arenaer for læring, opplevelser, undring og lek. Uteskolen vil ha et tverrfaglig innhold. Trinnet har onsdager som fast uteskoledag. Informasjon vil komme på ukeplanen, og innholdet varierer fra uke til uke. I tillegg vil hele skolen ha aktivitetsdager og uteskoleuke. Stasjonsarbeid og modell I noen tema/fag organiseres arbeidet i ulike stasjoner, og elevgruppene rullerer mellom stasjonene. Stasjonsarbeid kan foregå innenfor klassen eller på tvers av klassene. I perioder vil vi ha en fast modell for arbeid på tvers av klassene. Disse gruppene rullerer mellom lærere som har ansvar for hvert sitt fag/fagområde. Slik utnytter vi den faglige kompetansen på trinnet, og elevene og de voksne blir kjent med hele trinnet. Storyline Dette er en tverrfaglig metode hvor vi dikter vi opp et miljø og fabulerer om det som skjer der. Metoden gir elevene erfaring i å stille spørsmål, utforske løsningsmuligheter og å samarbeide. Aldersblanding 4.trinn er vennskapsklasser (faddere) for 1.trinn. Vi kommer til å være sammen med dem på en del turdager, og de vil også være sammen på ulike aktiviteter både i klasserommet og ute i skolegården. Vi skal også delta på aktivitetsdager med 2.trinn. Lek Lek og sosialt samspill er viktig for barns utvikling. Gjennom lek utvikler de sine språklige og sosiale ferdigheter, og de lærer å samarbeide og sette seg inn i ulike situasjoner. Vi vil både ha frilek, hvor barn lærer av å leke med hverandre, og veiledet lek, hvor voksne samhandler med barna. Veiledet lek handler om at voksne deltar i lystbetonte og tilsynelatende spontane aktiviteter som oppmuntrer barna
til faglig utforsking og læring. Læringsstrategier Læringsstrategier er verktøy som hjelper elevene å organisere kunnskap og informasjon. Slik lærer elevene å få en bedre oversikt som letter læringsarbeidet. Dette året jobber elevene med disse strategiene: Fri assosiasjon (tankekart), strukturert tankekart, boksskjema og læresamtalen. Vurdering Vurdering skal hjelpe elevene til å tro på seg selv - på egne evner og muligheter. Vi vil ha løpende vurdering på arbeid som gjøres. Elevene vil også vurdere eget arbeid etter gitte kriterier. Det gjennomføres en bli-kjent-samtale mellom kontaktlærer og foreldre, to utviklingssamtaler med elev og kontaktlærer, og to kontaktsamtaler med kontaktlærer, foresatte og elev i løpet av året. I løpet av april/mai vil det bli gjennomført obligatoriske kartleggingsprøver i leseferdighet og i tallforståelse/regneferdighet. Sosial kompetanse Sosial kompetanse er en grunnleggende forutsetning for at barn og unge skal kunne forholde seg til og handle i en sosial virkelighet. Det stilles i økende grad krav til individuelle ferdigheter og til individets plassering innenfor fellesskapet. På Åsveien skole arbeider vi med å utvikle elevenes sosiale ferdigheter, og i dette arbeidet bruker vi på 1.trinn blant annet elementer fra programmene Respekt, Webster- Stratton og Steg for steg. Målene for arbeid med sosial kompetanse på 1. trinn er i følge skolens sosiale læreplan: Elevene skal kunne samarbeide, det vil si å lære seg ferdigheter som å dele med andre, hjelpe andre, gi og ta, følge regler i et demokrati og utvikle positivt vennskap. Elevene skal ha selvhevdelse, det vil si å tørre å si sin mening, ta ordet, reagere på andres handlinger og be andre om hjelp Elevene skal kunne vise selvkontroll, det vil si å kunne mestre eget sinne og vise impulskontroll, å kunne tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. Elevene skal kunne vise empati, det vil si å ha ferdigheter til å kunne sette seg inn i og vise respekt for andres synspunkter og følelser. Elevene skal kunne vise ansvarlighet, det vil blant annet si å kunne ta ansvar for hverandre, å kunne utføre oppgaver og vise respekt for egne og andres eiendeler og arbeid. Miljølære/ Grønt flagg Elevene skal gjennom opplevelser, kunnskap og innsikt i miljøspørsmål - utvikle holdninger som gir respekt for naturen.
- bli i stand til å ta ansvar for natur og livsgrunnlag gjennom handling og samfunnsengasjement. Gode naturopplevelser er viktig for å nå disse målene. Ansvarsområder i miljøsammenheng er rydding av klasserom, fellesareal ute og inne og kildesortering.vi legger også vekt på sporløs ferdsel når vi er ute i naturen. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Her er de grunnleggende ferdighetene for Kunnskapsløftet: Lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Disse ferdighetene er ikke knyttet til et enkelt fag, men skal brukes på hvert enkelt fags premisser og skal derfor gjenspeile seg i alle fag. Utdypende kommentarer til fagene Norsk I løpet av året skal vi jobbe med alle bokstavene, både de store og de små. Vi jobber med rask bokstavprogresjon, dvs at vi jobber med to bokstaver i uka. Det gjør at vi får god tid til å repetere bokstavlyd og forming av bokstavene etter jul. Elevene skal gradvis lære seg å lese og skrive. Alle skal oppleve mestring, og vi vil tilpasse opplæringen til den enkelte elevs nivå. Kompetansemål vi jobber mot i norsk på 1. trinn: Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon - lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem - leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord - lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler - sette ord på egne følelser og meninger - uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk - fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer - lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon - vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk - trekke lyder sammen til ord - lese store og små trykte bokstaver - skrive alle små og store bokstaver - skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving - arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing - bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster
- skrive alle små og store bokstaver Språk, litteratur, kultur - samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier - samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger - finne skjønnlitteratur og sakprosa til egen lesing Matematikk Vi legger vekt på å stimulere elevene til å oppdage matematikken rundt seg, på skolen, hjemme, på skoleveien og i naturen. Disse erfaringene er grunnlaget for å gi begrepene innhold fordi tall, symboler og ord er abstrakte. Begrepene må knyttes til praktisk arbeid, både ute og inne. Grunnleggende matematiske begreper og forståelsen av disse er viktige momenter i samtaler om matematikk. Vi bruker konkreter og praktiske oppgaver i arbeidet med matematisk forståelse. I noen perioder vil vi jobbe forskningsbasert med matematikken, ved bruk av Inquiry-based teaching (undersøkende matematikkundervisning). Engelsk På 1.trinn er engelskfaget først og fremst muntlig. Vi øver på vanlige ord, uttrykk og fraser i dagligdagse situasjoner. Elevene vil gradvis tilegne seg språket gjennom imitasjon, sanger, bevegelsessanger, rim, regler, bilder, filmer, bøker og enkle rollespill. Musikk Elevene skal gjennom året delta i aktiviteter innen musisering, komponering og lytting. De skal kunne delta i ulike aktiviteter med rytme, sang, leker, danser og enkle instrumenter, både i klassen og med hele trinnet. Krle Hovedområdene i faget i år er kristendom, jødedom, hinduisme, livssyn, filosofi og etikk. Elevene skal lære å vise respekt for menneskers tro-og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder. Undervisningen skal gi kunnskap og forståelse, ikke opplæring i en bestemt religion eller livssyn. Naturfag Fagets hovedområder er forskerspiren, mangfold i naturen, kropp og helse, fenomener og stoffer, teknologi og design. Samfunnsfag Hovedområdene i faget er geografi, historie og samfunnskunnskap. Elevene skal få kjennskap til kart og bli kjent i lokalmiljøet. De skal vite litt om familie-og hverdagsliv før og nå, samtale om regler i
skolemiljøet, og lære om begreper som rettferdighet og likeverd. Kroppsøving Faget skal medvirke til at elevene opplever glede, mestring og inspirasjon ved å være med på ulike fysiske aktiviteter alene og sammen med andre. Opplæringen i faget skal ta vare på både tradisjonelle og alternative bevegelsesaktiviteter og stimulere til eksperimentering og kreativ utfoldelse. Sentralt i faget står bevegelseslek, allsidig idrett, fair-play og friluftsliv. Kunst og håndverk Sentralt i faget står det å uttrykke egne opplevelser gjennom praktisk skapende arbeid. Dette arbeidet omfatter bruk av tradisjonelle og nyere materialer, redskaper og teknikker. Utvikling av fantasi, kreativitet, motorikk og håndlag fra det enkle til det mer avanserte er viktige dimensjoner i faget. Dette forutsetter tid til utprøving og fordypning. Hovedområder for faget er visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Mat og helse Faget er en viktig arena for samarbeid og utvikling av sosial kompetanse hos elevene. I tillegg er det en viktig arena for å inspirere til godt kosthold, god hygiene og bordskikk. Periodeplaner Vi deler året inn i seks perioder hvor det lages egne planer med tema, mål og spesielle aktiviteter. Si gjerne fra om det er noe dere som foreldre kan bidra med i undervisningen. Periode 1: uke 34-42 Alle vi Periode 2: uke 43-48 Høst Periode 3: uke 49-2 Jul og nyttår Periode 4: uke 3-9 Det snør det snør Periode 5: uke 10 17 Du har to øyne som du kan se med Periode 6: uke 18-25 Vår og sommer