Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2013 Konsolidering av museene Beslutningsgrunnlag
Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn.3 1.2 Prosessen 3 1.3 Medvirkning i fase 1.5 1.4 Mål for konsolidering av museene 5 2. STYRINGSGRUPPENS ANBEFALINGER TIL RAMMEVERKET FOR "BUSKERUDMUSEENE".6 2.1 Selskapsform.6 2.2 Vedtekter.7 2.3 Overordnede personalpolitiske prinsipper.7 2.4 Organisasjonsmodell...8 2.5 Driftsavtale..8 2.6 Driftsbudsjett.9 Side 2 av 13
1. Innledning På bakgrunn av vedtatt prosjektplan (sak 23/12, Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse) ble det opprette en styringsgruppe for konsolideringsprosessen med ansvar for å utrede og utarbeide forslag til rammeverket for "BuskerudMuseene". Oversikt over styringsgruppens møter i fase 1: Dato Tema Deltakelse av Referanse gruppen for ansatte 20.08.12 Undertegning av intensjonsavtaler Planlegging av fellessamling 11.09.12 Fremdriftsplan høst 2012 24.09.12 Kommunikasjon og endringsprosess m/ Egil Hjertaker 19.10.12 Selskapsform 06.11.12 Kartlegging av organisasjonsstruktur, kompetanse og lønn 22.11.12 Eierskap 20.12.12 Del1: Eierskap Del 2: Hele Del 2: Samhandling med for ansatte 15.01.13. Selskapsform Hele deltok på slutten av møtet. 31.01.13 Fremdriftsplan vår 2013 Mål for konsolideringen 14.02.13 Mål for konsolideringen Gjennomgang av kartlegging av kompetanse og kompetansebehov To representanter fra 06.03.13 Organisasjonsmodell 07.03.13 Organisasjonsmodell To representanter fra 12.03.13 Personalpolitiske prinsipper To representanter fra 19.03.13 Forberede fellessamling 04.04.13 Organisasjonsmodell To representanter fra 11.04.13 Selskapsform og vedtekter Hele 24.04.13 Gjennomgang av forslag til rammeverk med styrelederne 08.05.13 Driftsbudsjett Beslutningsgrunnlag 28.05.13 Høringsuttalelser Endelig beslutningsgrunnlag To representanter fra To representanter fra To representanter fra Side 3 av 13
Beslutningsgrunnlaget er utarbeidet av styringsgruppen bestående av: Gry Charlotte Lj. Andersen, daglig leder, Eiker og Lågendalen museum Marit H. Mehlum, daglig leder, Hallingdal museum Kristin W. Tronrud, daglig leder, Hringariki Camilla L. Lingaas, daglig leder, Kunstnerdalen Kulturmuseum Kjersti B. Hulbakk, utviklingssjef, Buskerud fylkeskommune Britt Sande, prosjektleder, Buskerud fylkeskommune 1.1 Bakgrunn St. meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, den såkalte ABM-meldingen, lanserte en museumsreform som setter krav til en forpliktende regional samordning av museene. Bakgrunnen for reformen er misforholdet mellom museenes faglige og økonomiske soliditet samt kompleksiteten i de museumsfaglige oppgavene. St. meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museer sier at hovedmålet til konsolideringsreformen er å skape sterkere museumsfaglige institusjoner som kan gå aktivt inn i de mange utfordringene i museenes samfunnsrolle. For å oppnå dette er det igangsatt en prosess med sikte på færre museumsenheter i hvert fylke. Den første konsolideringsprosessen i Buskerud (2002-2007) resulterte i seks konsoliderte museer i fylket: Blaafarveværket Drammens Museum Eiker og Lågendalen museum Hallingdal museum Kunstnerdalen Kulturmuseum Stiftelsen Hringariki Norsk Bergverksmuseum, tidligere definert som nasjonal institusjon, er også et halvoffentlig museum i Buskerud. Kulturdepartementets oppdrag til museene står i det årlige tilskuddsbrevet. Der vektlegges forvaltning, forskning, formidling og fornying. Disse fire f-ene er i tråd med museenes kjernefunksjoner (vedlegg 1). Etter forrige konsolideringsprosess har det bygget seg opp en erkjennelse av at med dagens ressurssituasjon fremdeles er vanskelig å oppfylle alle overordnede mål. Dagens ressurser strekker ikke til, hverken økonomisk, kapasitetsmessig eller faglig. Gjennom større grad av samordning, samarbeid og utvikling, vil man kunne heve den faglige standarden på museumsvirksomheten i regionen ytterligere og samtidig bidra til en vitalisering av det frivillige museumsarbeidet. En konsolidering er følgelig noe mer enn sammenslåing av institusjoner. Ønsket om ytterligere konsolidering kommer derfor denne gangen fra museene selv. Ved større konsolideringer av museer i andre fylker har museumsreformen blitt fulgt opp fra staten gjennom ekstra tilføring av statlige midler. Dette er i tråd med de signaler departementet har sendt også når det gjelder etableringen av et nytt konsolidert museum, «BuskerudMuseene» (arbeidstittel), bestående av Eiker og Lågendalen museum, Hallingdal museum, Hringariki og Kunstnerdalen kulturmuseum. Side 4 av 13
1.2 Prosessen Kulturdepartementet har gitt tydelige signaler om at økte statlige driftstilskudd til museene i Buskerud forutsetter videre konsolidering. Statsbudsjettet for 2014 er foreløpig siste budsjett for kulturløftet, hvor det med sikkerhet er midler til museumsreformen. Det har derfor vært avgjørende for styringsgruppen å overholde framdriftsplan. For å sikre uttelling i form av økte statlige midler må søknad om konsolidering sendes til Kulturdepartementet innen 1. juli 2013. Konsolideringsprosessen er delt inn i tre faser. Her følger kort historikk og videre framdriftsplan. Januar 2012 Styrene ved Eiker og Lågendalen museum, Hallingdal museum, Hringariki, Kunstnerdalen Kulturmuseum og Norsk Bergverksmuseum sier seg positive til en utredning om videre konsolidering. Prosessen skal ha som mål om å konsolidere de fem museene til ett museum. 31. mai 2012 Buskerud fylkeskommunes hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse vedtar videre konsolidering i museumssektoren med prosjektplan og midler til prosessen. 20. august 2012 Intensjonsavtale mellom de fem museene og fylkeskommunen undertegnes, med mål om å etablere et større konsolidert museum i Buskerud. Et framtidig "BuskerudMuseene" vil overta ansvaret av drift og forvaltning av de samlinger dagens konsoliderte museer har ansvaret for. 20. august 2012 1. juli 2013 (Fase 1) Opprettelse av styringsgruppen, bestående av daglige ledere ved de fem museene, utviklingssjefen og prosjektleder i fylkeskommunen. Styringsgruppen har ansvaret for å utrede og utarbeide forslag til rammeverket for "BuskerudMuseene": Selskapsform Organisasjonsmodell Overordnede personalpolitiske prinsipper Utkast til vedtekter Utkast til driftsavtaler Driftsbudsjett Styringsgruppen har benyttet ekstern ekspertise gjennom Hovedorganisasjonen Virke og PriceWaterCooper (PWC). 26. februar 2013 Norsk Bergverksmuseum ber om en pause. Den videre prosessen skjer uten Norsk Bergverksmuseums deltagelse. Desember 2012 april 2013 Dialog med Stiftelsen Portåsen om deltakelse i konsolideringsprosessen. Enighet om at ved positivt styrevedtak om rammeverket for "BuskerudMuseene" deltar Stiftelsen Portåsen i prosessen fra fase 2. August 2013 2014 (fase 2) Fase 2 starter august 2013 og vil vare frem til "BuskerudMuseene" er etablert i løpet av 2014. Opprettelse av interimsstyre med ansvar for: Videreførelse og avslutning av prosesser, kommunal medvirkning og eierskap Side 5 av 13
Utredning og valg av geografisk plassering, ny administrativ enhet Ansettelse av ny direktør I fellesskap med ny direktør, sluttføre arbeidet med organisasjonsmodell, driftsavtaler og driftsbudsjett på bakgrunn av vedtatte utkast fra fase 1 2014 (fase 3) Fase 3 vies i hovedsak til følgende: Etablering av "BuskerudMuseene" Nedleggelse av de tidligere driftsselskapene (dagens konsoliderte museer) Virksomhetsoverdragelse til "BuskerudMuseene". 1.3 Medvirkning i fase 1 Ansatte Tillitsvalgte fra hvert museum ble invitert 20. desember 2012, for å diskutere ansattes involvering i den videre konsolideringsprosessen. Resultatet ble opprettelsen av en referansegruppe for ansatte. En ansattes representant fra hvert museum sitter representert i referansegruppen. Representanter fra referansegruppen har deltatt på styringsgruppemøter i 2013 og det har i tillegg vært mulig for ansatte å komme med innspill til sin leder som har videreformidlet disse inn til styringsgruppen. Fellessamlinger Det har vært gjennomført tre fellessamlinger for alle ansatte i museene. Samlingene ved oppstart og avslutning tok form av orientering ved styringsgruppen med mulighet for innspill og spørsmål. På den andre samlingen var ansatte med på å komme med sine forslag til utforming av organisasjonsmodell. Dialogmøter Det har vært gjennomført dialogmøter for ansatte, styrer, vertskommunerepresentanter og venneforeninger ved hvert enkelt museum. Hvert museum la opp regien på sitt eget møte. I tillegg er det blitt holdt tre fellesmøter med styrelederne ved museene. Kommuner og regionråd Det har vært holdt et særskilt møte for kulturansvarlige i vertskommunene. I tillegg har det vært gitt orientering i de kommunestyrer og regionråd som har ønsket det. 1.4 Mål for konsolidering av museene Det er formulert visjon, mål og verdier for konsolidering av museene. Visjon: Egenart i fellesskap En vellykket konsolidering må forankres gjennom å bevare dagens besøkssteder som lokale møteplasser for kunnskap og opplevelser, ivareta lokalt engasjement og styrke fagligheten gjennom samordning. Side 6 av 13
Mål: Gjennom konsolideringen skal det oppnås: Hensiktsmessig drift av besøksstedene i regi av kompetente fagmiljøer Videreføring og styrking av de respektive fagmiljøene gjennom tverrfaglighet, deling og fellestjenester Frigjøre ressurser til faglig arbeid gjennom generell effektivisering Tydeligere lokale møteplasser for kunnskap og opplevelser Bli en bedre samarbeidspartner for skoleverket, reiselivet, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, arkiv og andre museer, bygdetun og samlinger i fylket Verdier: Raushet, åpenhet, tilgjengelig og inkluderende 2. Styringsgruppens anbefalinger til rammeverket for "BuskerudMuseene" 2.1 Selskapsform Styringsgruppen anbefaler stiftelse som selskapsform for "BuskerudMuseene". Avgjørelsen er tatt på bakgrunn av en grundig utredning og vurdering fra PWC om fordeler og ulemper ved de to aktuelle selskapsformene stiftelse og aksjeselskap. PWC sine vurderinger er basert på samtaler med representanter for de ulike museene, tilsendt materiale og andre åpne tilgjengelige kilder som offentliggjorte regnskaper m.m. Styringsgruppens vurdering Stiftelser er en selvstendig selskapsform uten eiere. Utgangspunktet er en verdi som blir stilt til rådighet som stiftelseskapital (grunnkapital). Deretter eier stiftelsen seg selv, og beholder selv avkastning og verdier som virksomheten gir. Stiftelser blir regulert etter bestemmelsene i stiftelsesloven, lov av 15.06.2001. Stiftelsens grunnkapital skal være minimum kr. 100.000 i alminnelige stiftelser, og minimum kr. 200.000 i næringsdrivende stiftelser. Alminnelige stiftelsene driver kapitalforvaltning, det vil si forvaltning av grunnkapitalen og utdeling av dennes avkastning. De næringsdrivende stiftelsene er særpreget ved at kapitalforvaltningen skjer på en aktiv måte, herunder er stiftelser som er opprettet av offentlige organer. Hvorvidt museer generelt er alminnelige eller næringsdrivende beror på om de har en virksomhet av økonomisk karakter, det vil si omsetning av varer eller tjenester av økonomisk verdi. Dagens konsoliderte museer har salgsinntekter, og dermed noe virksomhet av økonomisk karakter, men offentlige tilskudd representerer fremdeles hovedinntektskilden. Sammenlignet med aksjeselskap ser styringsgruppen stiftelsesformen som hensiktsmessig, da det er formålstjenlig med en mest mulig stabil og varig struktur uten påvirkning utenfra. Stiftelsesformen er egnet for å markere virksomhetens selvstendige karakter i forhold til oppretteren eller andre eksterne personer. Stiftelsen vil være en selveiende institusjon, og stiftelsesformen kan således bidra til at virksomheten utad oppfattes som uavhengig. En slik Side 7 av 13
uavhengighet ser styringsgruppen som nødvendig for å gi virksomheten tilstrekkelig legitimitet og integritet som rettssubjekt i forhold til personer som skal befatte seg med stiftelsen. Styret er stiftelsens øverste organ og ansvarlig for organisering og forvaltning. Stifter avgir ved stiftelsestidspunktet råderetten og kan ikke påvirke organisering og forvaltning. I et aksjeselskap kan organisering og forvaltning påvirkes av selskapets eiere gjennom generalforsamlingen som selskapets øverste organ. Stiftelsesformen er mindre fleksibel og derigjennom motstandsdyktig overfor forandringer. Det gir større forutsigbarhet over tid. Vedtektsendringer i en stiftelse må godkjennes av Lotteri- og stiftelsestilsynet og er ikke kurant. I aksjeselskap er dette enklere, da vedtektsendring skjer i generalforsamling. Selv om aksjeselskaper er den vanligste selskapsformen i Norge, er stiftelse den vanligste selskapsform for museer. En tydelig forskjell mellom stiftelse og aksjeselskap er at kapitalen i aksjeselskapet tilhører eierne, og ikke enheten. Det vil si at eierne kan ta ut utbytte fra overskuddet i selskapet eller eventuelt fra innskutt kapital. Adgangen til å utdele selskapets midler begrenses imidlertid av et ufravikelig krav om at utdelingen må ligge innenfor selskapets frie egenkapital, jf. aksjeloven 8-1. Selskapets formål og vedtekter kan regulere for dette. Skatte- og merverdiavgiftsmessige forhold Det er ingen vesentlige forskjeller på aksjeselskap og stiftelse i forholdet til mva. Uavhengig av selskapsform må virksomheten organiseres slik at den oppnår rettmessig fradrag for inngående mva. Aksjeselskap og stiftelse følger de samme skatteregler. Det vil ikke være vesentlige skattemessige fordeler eller ulemper mellom de to selskapsformene når man ser bort fra formuesskatteplikt. Styringsgruppen legger til grunn at "BuskerudMuseene» i utgangspunktet ansees for å være fritatt fra skatt- og selvangivelsesplikt gjennom formålet om å drive ideell og kulturell virksomhet. Når en stiftelse er fritatt fra skatteplikt gjelder det samme for stiftelsens formue. Det må imidlertid tas hensyn til at museet gjennom sin virksomhet kan være begrenset skattepliktig uansett selskapsform. Begrenset skatteplikt kan gjøre seg gjeldende der det utøves vesentlig virksomhet som ikke er et ledd i realiseringen av selskapets kulturelle formål (typisk for utleie av bygninger til selskapsutleie uten kulturelt eller musealt innslag). Dersom dette ansees som støttefunksjoner til museumsvirksomheten og ikke som vesentlig, vil dette normalt ikke være å betrakte som skattepliktig inntekt. 2.2 Vedtekter For at museer skal få offentlige tilskudd er det satt visse krav til vedtekter og drift av museene. Forslag til vedtekter for "BuskerudMuseene" ligger som eget vedlegg (vedlegg 2). De følger lovmessige krav og gir samtidig rom for fleksibilitet. Side 8 av 13
2.3 Overordnede personalpolitiske prinsipper HMS-arbeidet må prioriteres og være en fast del av det nye museets arbeidsdag, slik at fellesskapet aktivt kan medvirke til at det nye museet er en levende organisasjon. Drift skal skje i samsvar med interne krav og gjeldende HMS-lovgivning, for på den måten også å sikre økt konkurranseevne og etablere museet som en attraktiv arbeidsplass. Tariffavtale for alle Felles pensjonsordning Lik lønn for likt arbeid HMS-plan og drift i henhold til gjeldene HMS-lovgivning IA-bedrift Etisk regelverk (skal omfatte det som ikke omfavnes av lovverk) 2.4 Organisasjonsmodell Fremlagt organisasjonsmodell er styringsgruppens forslag. Sammen med konkrete innspill fra fase 1, inklusive høringsuttalelser, vil dette tas med i det videre arbeide med organisasjonsmodellen i fase2. Det vil være opp til ny direktør og interimstyret å fatte beslutning om hvordan det endelige organisasjonskartet skal se ut og hvor beslutningslinjer bør gå. Styringsgruppens forslag til organisasjonsmodell for "BuskerudMuseene" (vedlegg 3) ivaretar de overordnede prinsippene og ledernivået. Forslaget til organisasjonsmodell viser ikke beslutningslinjene mellom ledernivået og besøksstedene. Styringsgruppen ser det som nødvendig at driften på besøksstedene kartlegges før dette besluttes, da driften er svært ulik fra sted til sted. En slik kartlegging har det ikke vært rom for i fase 1. På bakgrunn av kartleggingen og konkrete innspill fra fase 1, vil endelig organisasjonsmodell utarbeides i fase 2 av interimsstyret i fellesskap med direktøren for det nye museet. Intensjonen er å opprettholde besøksstedene som i dag, gjennom stedlig ledelse og øvrig bemanning. Øverste ledelse vil i samarbeid med stedlig ledelse ha ansvar for kontakten med lokalmiljøet, og å ivareta besøksstedene som lokale møteplasser. Styringsgruppen har ved utformingen av organisasjonsmodell arbeidet etter følgende overordnede mål: Alle besøkssteder skal minst beholde det samme tilbudet som i dag. Alle besøkssteder skal få bedre forutsetning til å utføre pålagte oppdrag. Organisasjonsmodellen skal sikre faglig styrking av drift, forutsigbar faglig ledelse og helhetstenking. Styringsgruppen mener denne modellen, hvor fagavdelingene har det overordnede museumsfaglige ansvaret, best vil løse utfordringene med de fire f-ene og gi de beste fellesløsningene på tvers av avdelingene. For å oppnå hensiktsmessig drift av besøksstedene og deres eiendommer, bør dette skje i regi av kompetente fagmiljøer. Gjennom administrativ effektivisering, tverrfaglighet, deling og fellestjenester, vil de respektive fagmiljøene styrkes og videreutvikles, samtidig som det frigjør ressurser til faglig arbeid. Dette viser at vi ønsker å få til en mest mulig fleksibel og profesjonell driftet organisasjon som skal løse oppgaver etter behov. Side 9 av 13
Dette er en omstilling som ikke skal lede til oppsigelser. For å få til bedre bruk av dagens ressurser og kompetanse kan noen stillingsinstrukser komme til å bli endret, og noen ansatte oppleve at de må bytte helt eller delvis arbeidssted. Av nyansettelser er det kun tiltenkt rekruttering av ny direktør. Øvrig ledelse tenkes rekruttert internt på bakgrunn av kompetansekartlegging. 2.5 Driftsavtale Konsolideringen skal hente mer ut av de bestående museene gjennom samordning og samarbeid. For å skape et nødvendig fundament for utvikling må følgende utvikles: Reelle og fungerende arbeidsfellesskap Felles driftsstyre Felles driftsenhet Felles arbeidsgiveransvar Felles økonomisk forvaltning Målet er å utvikle en faglig sterk institusjon. Ut fra en samlet museumsplan vil det nye konsoliderte museet ha det overordnede ansvaret for innsamling, dokumentasjon, bevaring forskning og formidling av kultur- og naturhistorie, på vegne av eierselskapene det inngås driftsavtaler (vedlegg 4) med. "BuskerudMuseene" skal ikke overta eiendomsansvaret for bygninger og samlinger. Driften av museene som inngår i konsolideringen skal overføres til "BuskerudMuseene". "BuskerudMuseene" overtar ansvar for drift og forvaltning av eierselskapenes samlinger, gjennom virksomhetsoverdragelse. Driftsavtalen med "BuskerudMuseene" vil overta for de driftsavtaler som eierselskapene har med dagens konsoliderte museer. Denne skal sikre at "BuskerudMuseene" ivaretar de ulike besøksstedene. Avtalen skal regulere pengestrømmen mellom "BuskerudMuseene" og eierselskapene, samt ivareta gode regnskapsmessige prinsipper. Etter forrige konsolidering, hvor drift ble skilt ut i egne driftsselskaper, har myndighetene sett med milde øyne på at driftsselskapene i stor grad har utført og bekostet alle oppgaver i museene og derigjennom også utført og finansiert bygningsmessig arbeid på annen manns eiendom. Dette gir ikke lenger regelverket anledning til. Det betyr at drift og eiendom i større grad må opptre som adskilte selvstendige selskaper tross den åpenbare bindingen mellom de to. Drifts- og leieavtalen er ment til å regulere for forholdet, dog med det formål å sørge for at partene sammen utgjør god museumsdrift. Formelt er det driftsselskapet, gjennom dokumentert forvaltning og drift, som ansees som museet i den offentlige tilskuddsordningen. Driftsselskapet vil dermed også være den nærmeste til å ta de beslutninger som vedrører driften. De objekter det inngås avtale om, blir i avtalen definert under begrepet Samlingen. Eierselskapet er formell eier av og har det ansvar for Samlingen som naturlig tilfaller eier. For noen vil det bli nytt at det gjennom drifts- og leieavtalen defineres hva som er eiers ansvar og hva som er leietakers (herunder driftsselskapets). Forholdet gjenspeiles i et leiebeløp. Driftsavtalen danner grunnlag for at eierselskap frivillig kan registreres for mva for de selskaper som i dag ikke har en slik registrering. Driftsavtalen vil ha et likelydende rammeverk for alle, og klausuler som tilpasses hver enkelt avtale. Side 10 av 13
Før avtaleinngåelse med eierselskapene vil det foretas en grundig gjennomgang av driftsavtalen om de juridiske og regnskapsmessige aspektene. 2.6 Driftsbudsjett Budsjettet er basert på hvert enkeltes museum sine budsjettsøknader for 2014 til Kulturdepartementet. I tillegg er det lagt inn stipulerte kostnader knyttet til første års drift av "BuskerudMuseene". Budsjett "BuskerudMuseene" 2014 Inntekter HM E&L KKM SH SUM Billettinntekter 95000 360000 1900000 372000 2727000 Inntekter butikk 96000 125000 520000 194000 935000 Inntekter kafe 15000 1119000 680000 286000 2100000 Inntekter andre varer og tjenester - 60000 1400000 436000 1896000 Sponsorinntekter 30000 250000 470000 750000 Gaver - 122000 50000 150000 322000 Andre egeninntekter 21000 972000 50000 1043000 Sum egeninntekter 257 000 2 758 000 4 850 000 1 908 000 9 773 000 Ordinære offentlig tilskudd KKD 5733000 6139000 5305000 3916000 21093 000 Økning - konsolidering (60%) 9 935 000 BFK 1921000 3376000 2750000 2800000 10847 000 Kommuner 1652000 460000 1957000 600000 4669000 Sum 9 306 000 9 975 000 10 012 000 7 316 000 46 544 000 Andre offentlige tilskudd KKD BFK 530000 530000 Kommuner 25000 25000 Andre 600000 2800000 200000 3600000 Sum andre tilskudd 625 000 2 800 000 730000 4155000 SUM DRIFTSINNTEKTER 9 563 000 13 358 000 17 662 000 9 954 000 60 472 000 Side 11 av 13
Utgifter Utgifter butikk 102000 115000 250 000 120000 587000 Utgifter kafe 7000 179000 350 000 200000 736000 Utgifter andre varer /tjenester 6000 709000 560 000 10000 1285000 Lønnskostnader 5817000 6453000 8600 000 3700000 24570 000 Pensjonskostnader 903000 700000 1290 000 370000 3263000 Avskrivninger 240000 205000 100 000 80000 625000 Drift av lokaler 346000 1365000 730 000 230000 2671000 Vedlikehold lokaler/bygg 1242000 1537000 2600 000 1400000 6779000 Husleiekostnader 7000 495000 215 000 860000 1577000 Andre driftskostnader 894000 1600000 2700 000 2800000 7994000 Sum utgifter før konsolidering/budsjettsøknader 50 087 000 Med konsolidering fom 2014 1.Ny direktør 1100000 2.Økonomi/administrasjon 750000 3. Personal/HMS 500000 4. IKT /fellesfunksjoner /serviceavtaler etc 2000000 5. Intern lønnsutjevning 550000 6. Eksterne tjenester 700000 7. Kontorkostn. felles adm./leie/strøm/vann etc 400000 8. Andre etableringskostnader 300000 9. Kompetanseheving/andre internkostnader 1500000 10. Leieavtaler med eierselskapene 2000000 11. Styrekostnader 135000 Økning budsjett som følge av konsolidering 9 935 000 Sum kostnader 60022 000 DRIFTSRESULTAT 450 000 Side 12 av 13
Noter til budsjettet: 1. Kun direktør tenkes rekruttert eksternt. Lønnsposten inkluderer feriepenger/sosiale utgifter og pensjonsutgifter. 2. Økonomi/administrasjonsfunksjon tenkes etablert som fellesfunksjon for alle avdelinger. Krever omlegging og etablering av nye rutiner og oppsigelse av eksisterende avtaler, regnskaps- lønnssystemer. Bemanning tenkes rekruttert internt. 3. Personal/HMS Funksjonen mangler i dag. Alle ansatte skal plasseres i et selskap med en felles arbeidsgiver. Gjennomgang av alle pensjonsavtaler og etablering av felles tariffavtale, innmelding i en arbeidsgiverorganisasjon og etablering av system for HMS/internkontroller poster som inngår i budsjettposten. 4. IKT/fellesfunksjoner/serviceavtaler etc. De fleste avdelingene har i dag gamle og uhensiktsmessige IKT-løsninger. For å få avdelinger med geografisk spredning til å fungere under ett trengs utskiftinger og konvertible løsninger, intranett, felles telefonløsninger, serverfunksjon og service -og overvåkningsavtaler. Etablering av felles bookingsystem, oppsigelse av eksisterende avtaler og etablering av avtaler felles for alle er inkludert i budsjettposten. 5. Intern lønnsutjevning. Lovnaden om at ingen skal gå ned i lønn og prinsippet om lik lønn for likt arbeid vil kreve avsetning til lønnsutjevning. Forsiktig anslag. 6. Eksterne tjenester Det tenkes kjøp av eksterne tjenester til regnskap/revisjon/lønn/juridisk bistand ifbm. avtaleinngåelser etc. 7. Kontoretablering/felles adm/kontorleie Alminnelige etableringskostnader ifbm. opprettelse av et felles adm. kontor. Intensjon om å etablere et kontor fysisk plassert utenfor de etablerte stedene. 8. Andre etableringskostnader Investeringskostnader som kontormøbler/kopimaskin/skriver/pc etc. 9. Kompetanseheving/internkostnader Kompetanseheving ved stillingsendringer/nye utfordringer/kurs/ etablering av fagavdelinger/geografisk forflytting av ansatte for etablering av fagmiljøer/ reising/møter/internsamlinger/motivasjon etc. 10. Leieavtaler med eierselskapene Opprettelse og betjening av leie- og driftsavtaler med de eierselskapene som ikke har dette i dag. Krav til næringsmessig leie og minimumsomsetning for eierselskapene må ivaretas for å søke frivillig registrering for mva i eierselskapene. Denne leien må betjenes av det nye driftsselskapet. 11. Styrekostnader Det må forventes etablering av styrehonorar og andre kostnader/reisekostnader knyttet til styrets deltakelse i første driftsår som konsolidert enhet. Side 13 av 13