En industriulykke: Årsakene, ulykkesatferden og ettervirkningene. Utviklingen av bedriftsmodellen. Lars Weisæth Professor dr. med,( emeritus). Utviklings- og forskningsavdelingen, Klinikk for psykisk helse, Institutt for kliniskmedisin, Gaustad, UiO NSOs fagseminar for industrivern 2015. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Thon hotell Gardermoen 2 desember 2015.
To viktige spørsmål 1. Avstand til familien? 2. Tilhører fellesskap?
Kategorier av katastrofer/storulykker (Community-Company-Communication) Nettverksdiagnostikk/sosialt system Lokalsamfunn (Loen, Tafjord, Telavåg ) Bedrifter/virksomheter (Jotun 1976, Norsk Hydro,Vassdalen (Forsvaret), Caledonien,W.Wilhelmsen (Hirtshals), Regjeringskvartalet, Utøya (AUF), Statoil (Algerie terror) Fjernkatastrofer: Kielland, Vassdalen, Caledonien, SAS, Scandinavian Star, Sleipner, Åsta,Tsunamien, Utøya,Statoil (Algerie)
De 5 viktigste dimensjonene ved katastrofepåkjenningene 1. Kroppsskade: Alvorsgrad, betydning for arbeidsevne 2. Fare: Alvorsgrad og varighet 3. Vitneopplevelse: nærhet (følelsesmessig og fysisk) 4. Trussel mot integriteten Umulige valg Krenkelser 5. Tap: Nærhet
Ulykkesatferd 37% Optimal bevart: - sansning - tenkning - beslutningsevne - atferdskontroll 34% Tilpasset - reservoar av nyttige, brukbare hjelpere 29% Uhensiktsmessige, farlige reaksjoner - Øker risikoen for eget og andres liv: individuell panikk, lammelse
Korrelasjoner til optimal katastrofeatferd Kjønn menn Alder > 40 Tilknytning til bedriften sterk Farevurdering før realistisk Fareopplevelse tidligere tålt Tilskuererfaring tålt Intelligens høy Beredskapstrening og virkelig erfaring høy Maritim bakgrunn ja Ansvarsrolle ja
Katastrofeadferd Katastrofe trening/erfaring: Overall correct prediction rate 63,6% Høyt nivå på katastrofetrening/erfaring: Sensitivitet 81% Spesifisitet 86% Positive predictive factor 70%
Genetiske programmer for overlevelse Voksne Kamp Flukt Immobilisering Underkastelse Flokktilhørighet / tilknytning Barn (separasjonsangst) Gråt Klamring Leteadferd
The role of 10 experience 9 8 Critical decision for experienced parachutist Critical decision for inexperienced parachutist Critical decision for both groups Self-rating of fear 7 6 5 4 3 2 Inexperienced (N=63) Experienced (N=32) 1 0 Last week Last night This morning Reaching airport Waiting to board Getting strapped Boarding aircraft Ascent of plane "Ready" signal Stepping outside Waiting to jump Free fall Opening of chute After landing Jump sequence
Bygge opp positive reaksjonsforventninger Positive resultat- forventninger Positive reaksjonsforventninger Person ---- Handling --- Positivt resultat Påvirkning reduserer hjelpeløsheten Håpløsheten holdes unna
LEADERSHIP Motivation Unremarkable personality Much training/ experience Intelligence COPING Group support Optimal or Adaptive Disaster Behaviour Low risk of PTSD STRESSOR SENS 81% SPES 85% TRAUMATIC EFFECT Post Traumatic Stress Syndrome SENS 96% SPES 89% 7 Months PTSD 4 year PTSD VULNERABILILITY Maladaptive Disaster Behaviour Illness Risk Prognostic Risk Lack of training/ experience Personality: Denial & Passitivity Cognitive disturbance Overwhelming Death threat/fear Over/Under activation High degree of exposure Early losses Previous mental health problems Low tolerance of anxiety Lack of social support and interventions Low motivation to work through Personality Immaturity Compensation motive Low motivation for treatment
BHT måler i sin aktive oppfølging: Søvnproblem Mareritt om det som hendte Depresjon Skvettenhet ved plutselige lyder eller raske bevegelser Tendens til å isolere seg fra andre Irritasjon Sterke følelsessvingninger Dårlig samvittighet, selvanklagelser, skyldfølelse Redsel for stedet der det hendte eller situasjoner som påminner om hendelsen. Spenninger i kroppen Hukommelsesproblemer Konsentrasjonsvansker
Nettverk LEDERSTØTTE FAMILIEN ARBEIDSKOLLEGER / KOLLEGASTØTTE VENNER NABOER
AVSLUTTENDE POENGER Gunstig periode etter katastrofer: honeymoon phase Ekstra lederpåkjenning: bli utsatt for rituell pisking Når ansvarsbevissthet gir uunnværlighet: hanesyndrom Når ansvaret blir overveldende: abdiksjon fra lederrollen
Opprettholdelse av helse forutsetter at belastningene er begripelige er håndterlige er meningsfulle (Antonovsky 1987)
Tre typer fare - psykiske reaksjoner 1. Manifest fare post-traumatiske stressreaksjoner (syn, hørsel, lukt etc) 2. Umerkelig fare øket oppmerksomhet om egen helse (kan ikke sanses) somatiseringstilstand risiko for hypokondri 3. Trussel (antesipert fare) - spesifikk post-traumatisk reaksjon - diffus angstsymptomer
7 6 5 4 3 2 1 0 Six dimensions of risk perception Personal General Protect Knowledge Trust Reduce Mean - all risks Vold og aggresjon fra sivilbefolkningen IED (Improvised Explosive Device) - fare Ekstrem varme Angrep under transportoppdrag En trafikkulykke
Umerkelig fare atom / biologisk / kjemisk Begripelighet: Forstår befolkningen informasjonen? Har befolkningen tillit til informasjonskilden? Håndterbarhet: Kan man gjøre noe?
Possible by the use of countermeasures to influence eventual health impact of Chernobyl fallout? Four samples, Southern Saami, Oppland (n =454), Norway (n= 601), and Bryansk. 100 90 80 South Saami Oppland Norway Bryansk 70 60 63 50 40 49 30 37 20 10 0 7 12 3 18 12 Yes, it is possible Yes, possible to a certain extent No, only possible to limited extent No, it is not possible (Tønnessen, 2002)
Forurensede lokalsamfunn? Klynge problematikk er det en overhyppighet av sykdom? Medias rolle fremhever enkeltpersoner som er rammet av sykdom Sikre svar for den enkelte rammet av sykdom? Hva med normalplagene? Kroppslige stressreaksjoner sykdomsfrykt. Aktivistgrupper som vil de rammede vel men som kanskje selektivt velger informasjon som passer med trusselforståelsen. Teknisk tilnærming versus empatisk forståelse?
Hva er forutsetninger for god risikokommunikasjon? 1. Være faglig kompetent på tema 2. Ha ry for åpenhet og ærlighet 3. Evne til empatisk kommunikasjon
Tiltak overfor forurensede miljøer God risiko kommunikasjon Nøytrale fagfolk gis bred kontakt med befolkningen Tenkte gjennom statistisk styrke og hvorvidt det er mulig å karakterisere og kvantifisere eksponering - før man foreslår epidemiologisk undersøkelse Ikke bagatellisere
TAKK