23.10.2013. Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til

Like dokumenter
Festebegrepet i praksis - festegrunn. Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket

Om rett og plikt til matrikulering. Prosjektnotat Statsgrunn i matrikkelen

Festegrunn og Servitutter

Matrikkellovens bestemmelser om rettigheter og servitutter

Samspillet matrikkel - grunnbok. Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal

Samspillet matrikkel - grunnbok

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING

Servitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier. Skei, 20. september 2016 Anders Braaten

Sakstyper matrikkelenhet Oppretting av nye matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING

Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Fagdag Geoforum Rogaland

Sakstyper matrikkelenhet Oppretting av nye matrikkelenheter

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland

Del 1 Hva er umatrikulert grunn? 9/20/2012. Innhold. 1. Hva er umatrikulert grunn?

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn

Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen

Klarlegging av eksisterende grense. Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter 4/7/2015

Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.

Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Registrering av eksisterende. matrikkelenheter (1)

Fagsamling. Nytt og nyttig fra tinglysingen. Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Bø i Telemark

10/21/2013. Innhold. Innledning For kommunen som matrikkelfører er det to vinklinger til tinglysing:

Søknad om tillatelse til deling og rekvisisjon av oppmålingsforretning

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

Sakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter

HOLE KOMMUNE. Avtale om tomtefeste. l. Formålet med festet. Følgende avtale om tomtefeste er inngått mellom

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.4

Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Arnulf Haugland, Trondheim og Steinkjer oktober 2017

Del 1 Hvorfor fokusere på denne prosesslinjen? 9/20/2012. Innhold. 1. Hvorfor fokusere på denne prosesslinjen?

Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Trondheim Steinkjer

søknad om deling av eiendom

Oppmålingsforretning må være utført før det kan opprettes grunnboksblad for nye matrikkelenheter.

Sakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper. Felles vilkår for å kunne endre matrikkelenheter

Arealoverføring vs tilleggsparsell

Klarlegging av eksisterende grense Konstatering av eksisterende matrikkelenheter

2. For søknad om oppføring av skorstein 20-3 betales : kr For søknad om riving 20-3, betales 30 % av satsene i pkt. 5

JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK)

Sakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Felles vilkår for å kunne endre.

FORMANNSKAPET

ETNEDAL KOMMUNE 1. GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN) 2. GEBYR FOR ARBEID ETTER EIERSEKSJONSLOVEN

Klage - Dispensasjon fra reguleringsplan for hytteområde på gbnr 77/1- Innløsing av festet hyttetomt ved Trolltjønn

Fra ide til salgsobjekt Kommunens arbeid med eiendomsdannelse

Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven for Nes kommune 2017

Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven for Nes kommune 2016

FRÆNA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2015

Gebyr etter matrikkelloven for Flatanger kommune i 2015

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet - Endring av eksisterende matrikkelenheter

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie

Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen?

RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense

Hva kreves etter matrikkellovens regler for matrikulering av gamle veggrenser

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN

Tlf. direkte innval Vår ref. 2012/ Avklaring om krav til matrikkulering av tiltak som røyrgater, dammer, naustrettar mv.

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

vi gir deg naturen Vår ref. Deres ref. Vår dato Vår saksbehandler 12/ Anne Larsen ,

Tana kommune Utviklingsavdelingen. Rådhusveien 24. Bnr.: Deling i hht. Søknad om dispensasjon jf. PBL 19-1: fl Reguleringsplan D Plan- og bygningslov

GEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015

Jordsameie -Hva er det og hvordan registreres eksisterende uregistrerte jordsameier?

Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen?

Tinglysing - servitutter

GeoForum 26. februar 2015 Deling av eiendom. Mette C. Brox, byggesakssjef, Sandnes kommune

3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING

Kurs i matrikkelføring

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MARNARDAL KOMMUNE

Oppmålingsforretning uten oppmøte i marka Jf. matrikkelforskriften 40

FORMANNSKAPET Saknr. Tittel:

Muligheter i Den grønne landsbyen

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Introduksjon til kurset

Hvordan forbedre og rette matrikkelkartet? Emilie Frivold trainee i Kartverket og Ringerike kommune

EIENDOMSREGISTERET HJEMMEL HEFTELSER. Utskriftsdato: :59:41. Kilde og behandlingsansvarlig: Ambita AS

RETTIGHETER I FAST EIENDOM I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor

Sakstyper matrikkelenhet Oppretting av nye matrikkelenheter

Avtale om jakt, fiske og fallretter konsesjon etter 2003 loven og deling etter jordloven. Myndighetens kontroll med eiendomsomsetning.

K.nr Postnr Sted 10:00. Landmåler orienterte partene om det forelå forhold av personlig eller økonomisk art som kunne tilsi habilitet.

Fra rekvisisjon til matrikkelføring. Jørn Sommerseth Narvik kommune

Matrikkelopplæring. Tinglysing

Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NESODDEN KOMMUNE

Endringer i matrikkelforskriften. Geoforum Telemark Arnulf Haugland, Kartverket Skien

Østre Toten Kommune Postboks Lena

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

BETALINGSSATSER OPPMÅLING

Hvorfor er dere på kurs? Hvorfor er dere på kurs? Hvorfor er dere på kurs?

Kart- og oppmålingsarbeider

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

6 Gebyrer Oppretting av matrikkelenhet. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger:

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Tynset kommune, Hedmark. I. Generelle bestemmelser

LOKAL FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FOR LINDESNES KOMMUNE FRA OG MED ÅR 2003

BJUGN KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYR

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I SKÅNLAND KOMMUNE

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

Type opplysninger Registrerte opplysninger Dato for registr.

TINGLYSING I GRUNNBOKEN UTVALGTE EMNER. 1. Grunnleggende prinsipper

TINGLYSING FAST EIENDOM Universitetet i Oslo Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk

- NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven

Grensejustering, matrikkelbrev, Ved John Thomas Aalstad, Kartverket Trondheim

Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen? Saker som skal matrikkelføres

Eiendomsskatt på festetomter

Protokoll for oppmålingsforretning etter lov om eiendomsregistrering (Matrikkelloven)

Transkript:

EEE FESTEGRUNNBEGREPET I MATRIKKELLOVEN MATRIKULERING AV FESTEGRUNN Sentral matrikkelmyndighet September 2012 STEDSDATA BEGREPER Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til Festerett når noen har kontraktsfestet rett til å feste grunn enten for festegrunn eller grunneiendom Punktfeste litt forskjellige ideer om hva det er - festegrunn Hva er festegrunn? Festegrunn er bare en del av en annen matrikkelenhet. Festegrunn er når del av en grunneiendom eller et jordsameie er festet bort eller kan festes bort. Det kan derfor eksistere festenummer som ikke er festet bort (dvs. at det ikke finnes en hjemmelshaver som fester ). Det er IKKE festegrunn i de tilfeller der det er et helt bruksnummer som blir festet bort (da er det grunneiendom som blir festet bort). 1

FESTEGRUNN ELLER GRUNNEIENDOM? Litt forenklet kan en si at det er et offentligrettslig spørsmål om et areal skal være registrert som festegrunn, mens det er et privatrettslig spørsmål hvorvidt det samme arealet også skal ha en hjemmelshaver som fester: - Festegrunn eller grunneiendom - Offentligrettslig forhold (hva det ble søkt om etter pbl) - Avgjøres gjennom delingstillatelsen (selv om det er søkt om festegrunn, kan kommunen sette som krav at arealet skal fradeles). - Registreres i matrikkelen. FESTEGRUNN ELLER GRUNNEIENDOM? FORTS. - Festeforholdet (kan gjelde både festegrunn og grunneiendom) - Privatrettslig forhold - Behov for tinglysing - Registreres i grunnboka HVORFOR FESTE? Hvorfor feste bort? Mange gode grunner ofte sammensatt motiv: Kan være god forretning Skatte- og avgiftshensyn Psykologi Rettslige skranker med å selge Teknisk enklere 2

FESTE HAR MANGE DEFINISJONER Minst fire lover/fire definisjoner Delingsloven, matrikkelloven, plan- og bygningsloven og tomtefesteloven. DL/ML regulerer om og hvordan festegrunn kan registreres. Samkjørt med PBL med ett (?) unntak: godtar også festeforhold etablert før PBL Etter DL kan det tenkes opprettet festegrunn for mindre enn 10 år, det vil ikke være mulig etter ML. PBL pålegger en off. godkjenning før del av grunneiendom kan opprettes som festegrunn for mer enn 10 år. TFL regulerer det privatrettslige, herunder innløsningsrett, for noen typer festekontrakter. FESTEBEGREPET I MATRIKKELLOVEN Det sentrale for den som skal føre i matrikkelen er festegrunnbegrepet etter matrikkelloven (og etter delingsloven). Det som skal regnes som festegrunn etter matrikkelloven er ikke nødvendigvis det samme som ville blitt vurdert til å være feste i tingsrettslig sammenheng, i en sondring mellom om noe er en bruksrett eller en festerett. Det som en forenklet kan si om festegrunnbegrepet etter matrikkelloven, er at det er hvorvidt det skal være plikt til å måle opp og tildele festenummer eller ikke som er vår vinkling. Hvis vi kommer til at det er oppmålingsplikt, da er det å regne som festegrunn etter matrikkelloven (selv om de aktuelle parter har kalt det rettighet eller annet i avtalen de sendte til tinglysing). PUNKTFESTE ER OGSÅ FESTEGRUNN Punktfeste har pr. definisjon ingen grenser, og eventuell enighet mellom grunneier og fester om grenser for punktfeste kan derfor ikke refereres. Vær obs på at det for eksempel etter tomtefesteloven er slik at den med punktfeste har noen svært begrensede rettigheter på ca 1 daa rundt punktet. Men dette er IKKE noe som kan føres inn i matrikkelen. 3

LITT OM INNLØSNING Generelt: til innløsning av festetomter med hus (fritidsbolig og bolighus) som skjer etter TFL 32 eller med hjemmel i festeavtalen, trengs ikke offentlig tillatelse. Dette forutsetter at det ble gitt off. tillatelse til festeforholdet i sin tid, eller at det ikke var behov for slik tillatelse på den tiden. Om punktfeste spesielt: Ved innløsning av punktfeste kan partene avtale hva som skal følge med av areal. Hvis partene ikke blir enige er det regler i 5 i forskrift til TFL om fremgangsmåte (fylkesmannen evt. skjønn) vel og merke for de punktfestene som faller inn under TFL. 10-ÅRS REGELEN Matrikkelloven 6: - Det skal holdes oppmålingsforretning før oppretting av ny festegrunn Matrikkelloven 12: - Matrikulering skal gjennomføres før del av grunneiendom eller jordsameie blir festet bort for mer enn 10 år. - Matrikulering skal gjennomføres ved forlengelse for mer enn 10 år av festerett til umatrikulert festegrunn. - Matrikulering skal gjennomføres for festegrunn som skal benyttes som tilleggsareal til matrikkelenhet. - Festerett som gjelder for 10 år eller kortere kan ikke matrikuleres. FESTER OG MATRIKKELOVEN Hjemmelshaver som fester/fester kan sammenliknet med hjemmelshaver som eier, ikke kreve like mye etter ML 9. Hjemmelshaver som fester kan: - Kreve matrikkelføring av klarlegging av eksisterende grenser utført som særskilt forretning ( 17) NB! Husk punktfetse ikke grenser. Fester (som ikke er hjemmelshaver) kan: - Kreve matrikkelføring av ny matrikkelenhet: - Hvis de ved rettskraftig avgjørelse ved domstol er kjent som fester ( 9). - Hvis de er tilkjent rett til å kreve et bestemt grunnstykke eller anlegg opprettet som egen matrikkelenhet ( 9). - Når festegrunn er innløst etter bestemmelsene i tomtefesteloven ( 9). 4

FORTS. -Kreve matrikkelføring av umatrikulert festegrunn: -Hvis de har gjort det sannsynlig at de fester grunneiendom eller festegrunn HJEMMELSHAVER SOM GRUNNEIER OG ML Hjemmelshaver som grunneier kan: - Kreve alt som fester kan, samt alt annet som kan kreves matrikkelført/matrikulert (nb. Merk div krav om varsling av fester) HVA MENES MED FESTET BORT I DENNE SAMMENHENG? Er for eksempel alpinanlegg, langrennsarena og løyper, golfbane osv feste i denne sammenheng? Se Rundskriv for tinglysing kapittel 14.4. om oppmålingsplikt MF reiser også noen spørsmål om forholdet mellom grunnbok og matrikkel. Hvilke ulemper kan oppstå dersom servitutt/leierett feilaktig blir tinglyst som festegrunn uten oppmåling? Hvilke ulemper kan oppstå dersom en servitutt/leierett feilaktig blir nektet tinglyst under henvisning til at den skulle vært oppmålt? 5

MF 30 30. Unntak fra kravet om matrikulering av grunn som kan festes bort (1) Dokument om forpakting eller annen leie av grunn som ikke er bebygd eller skal bebygges, kan tinglyses uten at grunnen blir matrikulert som egen matrikkelenhet, når forholdet ikke gir rett til eksklusiv bruk av et bestemt areal og ikke er i strid med jordlova 12 om deling av eiendom som benyttes eller kan benyttes til jord- eller skogbruk. (2) Det samme gjelder tilsvarende avtale for grunn som skal bebygges, når a) arealet er mindre enn 8 m 2, eller b) avtalegrunnlaget ikke er til hinder for at anlegget eller tiltaket kan flyttes til annet sted på matrikkelenheten, og slik flytting kan skje uten ulempe for fester, bortfester eller panthaver. (3) Første ledd gjelder tilsvarende for avtale om anlegg av ledninger over eller under bakken. (4) Tinglysingsmyndigheten kan likevel bestemme at festeforhold etter første til tredje ledd ikke kan tinglyses før grunnen er matrikulert som egen matrikkelenhet. OPPSUMMERING Servitutter kan tinglyses uten oppmåling, se skjema om erklæring om tinglysing av servitutt. Feste krever oppmåling, jf 12 Fortsatt noe uklart hvordan feste skal forstås. Hadde det vært klarere om feste ble byttet ut med leie? Tinglysingen må av hensyn til prioriteten til panthaverne kunne kreve oppmåling og matrikulering på selvstendig grunnlag 6