FjellVAR Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 1 - overføringsanlegg Forstudie 2012-06-22
J02 2012-06-22 For bruk WAG JMH WAG D01 2012-05-25 Kommentarutkast WAG JMH WAG Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 2 av 28
Innhold 1 Innledning 4 2 Eksisterende ledningsnett 5 3 Dimensjoneringsgrunnlag 8 3.1 Folketallsutvikling og tilknytning 8 3.2 Dimensjonerende vannmengder 9 4 Trasevalg 10 4.1 Innledning 10 4.2 Funksjonskrav 10 4.3 Alternativ A Mustadvatnet 11 4.4 Alternativ B Knarrevik 14 4.5 Alternativ C Basvika 16 4.6 Alternativ D Vågo og Mustadvatnet 20 5 Kostnader 22 5.1 Generelt 22 5.2 Investeringsbehov 22 5.3 Driftskostnader 23 5.4 Årskostnader 24 6 Vedlegg 25 6.1 Tegningliste 25 6.2 Figurliste 25 6.3 Tabelliste 26 6.4 Delstrekninger 27 n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 3 av 28
1 Innledning Denne rapporten omfatter dimensjoneringsgrunnlag, trasevurderinger og kostnadsberegning for nødvending overføringsanlegg for tilfredsstillelse av primærrensekravet for Fjell kommune. Anlegget som er skissert er dimensjonert for å ta hånd om alt avløpsvann i fra Litlesotra, Bildøyna, Kolltveit samt Morlandsstø. Dimensjonerende år er satt til 2050. Figur 1: Aktuelle lokaliteter for nytt hovedavløpsrenseanlegg for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit. Det er utarbeidet trasévurderinger og kostnadsberegninger for overføringsanlegg for fire ulike alternativ for anleggsstruktur for hovedavløpsrenseanlegg: A: Mustadvatnet B: Knarrevik C: Basvika D: Mustadvatnet og Vågo n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 4 av 28
2 Eksisterende ledningsnett Fjell kommunes Kommunedelplan for vassforsyning og avlaup/vassmiljø 2011-2022 har som målsetning når det gjelder transportsystemer for avløpsvann at som hovedregel skal alle være tilknyttet offentlig eller privat felles avløpssystem innenfor områder med tettbebyggelse. Avløpsnettet på Litlesotra har ikke kapasitet til å møte den pågående utbyggingen i Straumeområdet. I løpet av 2011 vil det bli iverksatt strakstiltak for å øke kapasiteten på kort sikt. På lengre sikt må det etableres helt nye overføringsanlegg dimensjonert for den planlagte utbyggingen i Straumeområdet. Ledningsnettet for spillvann (SP) består i hovedsak av plastrør, mens mesteparten av overvannsnettet (OV) er betongrør, men også en del plast. Spillvannsnettet består av ledninger med små dimensjoner, langt over halvparten med diameter 200 mm eller mindre. Hovedledninger inn mot renseanlegg er gjerne 200-300 mm. Eierskapet til OV- og SP-nettet er delt mellom henholdsvis Fjell kommune og FjellVAR. De eldste avløpsledningene i Fjell kommune ble lagt på slutten av 1960-tallet. Leggepraksis for det eldste nettet, med utbygging over relativt kort tid og mangelfull kunnskap om leggemetoder og bruk av omfyllingsmasser, gjør at tilstanden for disse rørene ikke er like god alle steder. I enkelte områder er separatsystemet kun delvis virksomt, ved at spillvannsnettet tilføres større mengder fremmedvann i form av innlekking, grunnvannsinfiltrasjon og tilførsel av overvann og drensvann. Tilførsel av fremmedvann har flere uheldige følger, som kapasitetsproblemer i ledningsnettet (fare for oppstuvning), forurensningsutslipp som følge av kapasitetsproblemer i avløpspumpestasjoner, og unødig høyt energiforbruk ved transport (pumping) og rensing av fortynnet avløpsvann. Eksempler på områder der spillvannsnettet er utsatt for betydelige fremmedvannmengder er Straumeområdet, Foldnes og Brattholmen. Dette ble bekreftet gjennom vannføringsmålinger høsten 2011. Det ble da gjennomført mengdemålinger på spillvannsnettet følgende steder: Våge rensedistrikt: Straume sentrum, to punkter Åttringen Foldnes Våge, ved innløp til renseanlegget n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 5 av 28
Brattholmen rensedistrikt: Brattholmen, ved barnehage Brattholmen, ved innløp til renseanlegget Tilhørende samtidige korttidsnedbørmålinger avdekket at vannføringen ved alle målepunktene er nedbørpåvirket. Figur 2: Avløpsmålinger og modellering av avløpsnettet på Litlesotra. n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 6 av 28
En oversikt over renseanlegg som finnes i området Litlesotra og Kolltveit er gitt i tabellen nedenfor. Informasjonen i tabellen er hentet fra Kommunedelplan for vassforsyning og avlaup/vassmiljø 2011-2022. Tabell 1: Renseanlegg og tilknytning i avløpssenene i 2011. Utslipp Resipient Tilknyttet 2011 Type renseanlegg (pe) Brattholmen Vatlestraumen 952 Silanlegg Valen Vatlestraumen 901 Silanlegg Knarrevik Hjeltefjorden 150 Slamavskiller Hjelteryggen Hjeltefjorden 1500 Silanlegg Våge Hjeltefjorden 4200 Silanlegg Søre Straumetoppen Straumsundet 75 Slamavskiller (privat) Kolltveit Kolltveitosen 585 Slamavskiller Søre Bildøyna Søre Straumsosen 858 Slamavskiller Sum 9221 n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 7 av 28
3 Dimensjoneringsgrunnlag 3.1 FOLKETALLSUTVIKLING OG TILKNYTNING Overføringsanlegg er i denne studien dimensjonert for estimert tilknytning i 2050. Folketallsutviklingen er tatt fra prognose i Kommunedelplan for vassforsyning og avlaup/vassmiljø 2011 2022. Statistisk sentralbyrå (SSB) sin prognose for høy vekst tilsier om lag 1,5 % årlig vekst i Fjell kommune. Den skisserte utbygginga i Straumeområdet vil alene føre til en økning på om lag 10 000 innbyggere. SSB-prognosen tar ikke hensyn til arealplaner eller nytt Sotrasamband, og dersom en legg denne til grunn, kan infrastruktur for vannforsyning og avløp bli en brems på utviklingen i kommunen. I Kommunedeplan for vassforsyning og avlaup/vassmiljø er det lagt til grunn en prognose for økning i antall folketall samt privat og offentlig virksomhet for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit med 3,1 % fram til 2030, og 2,7 % årlig videre til 2050. Tabell 2: Prognose for antall pe i de ulike avløpssoner. Avløpssone 2009 2030 2050 Brattholmen 1 759 2 500 3 500 Valen 873 1 200 1 700 Knarrevik 281 400 600 Hjelteryggen 1 590 2 200 3 200 Vågo (Straume og N Bildøyna) 4 735 12 400 15 200 Søre Straumtoppen 75 100 100 Søre Bildøyna 825 1 200 1 600 Kolltveit 1 013 1 400 2 000 Morlandstø 252 400 500 Sum 11 403 21 800 28 400 n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 8 av 28
3.2 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER Det er utført grove beregninger av vannmengder til overføringsanleggene for kostnadsberegning av overføringsledninger og utslippsledninger. Beregningene av vannmengder er ikke basert på målte vannmengder, men på antall tilknyttede pe og erfaringstall fra byer og tettsteder på Vestlandet. På grunn av usikkerheten i dimensjoneringsgrunnlaget har en lagt inn gode sikkerhetsmarginer ved beregning av vannmengder, og disse må vurderes grundigere når resultat fra modellering av avløpsnett foreligger. Da vil delrapportene for overføringsanlegg og renseanlegg bli revidert om nødvendig, hvor overførings- og renseanleggene så dimensjoneres for disse vannmengdene. Tabell 3: Dimensjonerende vannmengder i 2050 for de ulike avløpssoner. Avløpssone Q TVA Qdim Qmaksdim Qmaks Qmaks l/s l/s l/s l/s m 3 /h Brattholmen 9 14 38 77 278 Valen 4 7 19 38 137 Knarrevik 2 2 6 12 45 Hjelteryggen 8 13 35 70 252 Vågo (inkl. Straume og N Bildøyna) 39 53 132 230 827 Søre Straumtoppen <1 <1 1 3 11 Søre Bildøyna 4 7 18 36 130 Kolltveit 5 8 22 44 160 Morlandsstø 1 2 5 11 40 Sum 72 107 277 522 1 879 Begrepene for å beskrive vannmengder til renseanlegget som benyttet i Tabell 3 er: Q dim Q maksdim Q maks dimensjonerende tilrenning (her benevnt som liter per sekund) er definert som den maksimale timetilrenning som overskrives i 50 % av årets døgn (medianverdi). maksimal dimensjonerende tilrenning (liter per sekund) er definert som den største timetilrenning som skal kunne behandles i alle trinn i renseanlegget. Bestemmes ut fra hvor stor andel av den totale tilrenning over året som kreves behandlet i anlegget. er den maksimale tilrenning til anlegget. Q maks ledes til renseanlegget, men behandles ofte i anleggets riststasjon for avskilling av avløssøppel før overløpsutslipp. n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 9 av 28
4 Trasevalg 4.1 INNLEDNING I forstudien er det gjort en vurdering og anbefaling av trase for overføringsanlegg. Vi gjør oppmerksom på at trasévalg er en anbefaling, og må verifiseres i senere planfaser med omsyn til blant annet topografi på sjøbunn, koordinering med annen infrastruktur, reguleringsplaner samt fremdrift for nytt Sotrasamband. Det er satt opp dimensjonerende vannmengder for alle traséer. Det er gjort en grovdimensjonering av ledninger som grunnlag for kostnadsberegning, men dimensjoner er bevisst ikke satt opp da dette er avhengig av flere forhold en ikke har nok kunnskap om på dette planstadiet, blant annet pumpevalg, trykk, fallforhold og trykkstøt. Dimensjoner må fastlegges i forbindelse med detaljprosjektering av de enkelte delstrekninger. 4.2 FUNKSJONSKRAV For sjøledninger vil det legges polyetylen ledninger, pumpeledninger bør legges med minimum ringstivhet SDR11 (SDR13,6 for store dimensjoner). For mindre pumpeledninger i grøft inntil 250 mm anbefaler vi polyetylen med ringstivhet SDR11. For større dimensjoner anbefaler vi at en i det enkelte prosjekt vurderer pumpeledninger av støpejern med innvendig korrosjonsbeskyttelse for avløpsvann. Hovedgrunnen til dette er at støpejern har en lengre forventet levetid grunnet bedre materialegenskaper enn polyetylen (mekanisk styrke og tåleevne for trykkstøt). Arealdisponering, grunnforhold og leggedyp vil påvirke valg av rørmateriale for større pumpeledninger. For selvfallsledninger anbefaler vi fleksible rør av plast inntil 250 mm, mens vi anbefaler armerte betongrør med innstøpte pakninger for større rør. For dykkerledninger i sjø anbefaler vi rør av polyetylen med ringstivhet SDR 17. For nye utslippsledninger anbefaler vi rør av polyetylen med ringstivhet SDR 21. For trekking av ledninger i borehull anbefaler vi bruk av trekkekappe. Ringstiving i tråd med type ledning (selvfall/trykk). Alle nye avløpspumpestasjoner bygges med måling av vannføring for pumpet avløpsvann og vannføring i overløp. n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 10 av 28
4.3 ALTERNATIV A MUSTADVATNET Figur 3 viser anbefalte trasevalg for overføringsanlegg for avløpsvann frem til nytt hovedavløpsrenseanlegg ved Mustadvatnet. Avløpsvannet fra Kolltveit og Morlandsstø føres i sjøledninger til Kolltveit kai. Fra Kolltveit kai pumpes avløpsvannet videre i sjøledning gjennom Kolltveitosen og Straumsosen til Straume. Renseanlegget på Vågo bygges om til en pumpestasjon og en snur vannstrømmen i forhold til i dag ved å pumpe avløpsvann fra Vågo og Anglavika mot Foldnes og videre i sjøledning i Straumsosen til Straume. Figur 3: Overføringsanlegg for alternativ A Mustadvatnet. Avløpsvannet fra Søre Bildøyna føres i sjøledning gjennom Straumsundet til Straume. Trasé for Nordre Bildøyna må fastlegges i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området. Dette bør imidlertid samles opp til et punkt på Nordre Bildøyna og føres samlet til Straume, fortrinnsvis i offentlig vei. Renseanlegg på Brattholmen bygges om til en pumpestasjon og avløpsvannet føres i en sjøledning frem til Valen og videre i Valavegen frem til renseanlegget ved Mustadvatnet. Renseanlegget på Hjelteryggen bygges om til pumpestasjon og avløpsvannet pumpes i sjøledning til Knarrevik og videre til renseanlegget ved Mustadvatnet. n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 11 av 28
Fra Straume føres avløpsvannet i pumpeledning i nytt Sotrasamband frem til rundkjøring ved Mustadvatnet og i selvfall videre til renseanlegg. Alternativ trase er i nytt kollektivfelt fra Storskaret til Stekervika og i borehull til Mustadvatnet og/eller i kollektivfelt fra Straume til Knarrevik. Figur 4: Overføringsanlegg Straume Mustadvatnet, etappe 1 Straume - Arefjorden. n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 12 av 28
Figur 5: Overføringsanlegg Straume Mustadvatnet, etappe 2 Arefjorden Mustadvatnet utslipp. Tabell 4: Dimensjonerende vannmengder alternativ A - Mustadvatnet. Nr Overføringsanlegg Vannføring l/s 1 Morlandsstø - Kolltveit 11 2 Kolltveit - Straume 55 6 Foldnes - Straume 57 7 Straume - Knarrevik 324 9 Søre Bildøyna - Straume 36 10 Nordre Bildøyna - Straume 44 12 Brattholmen - Valen 77 13 Valen - Mustadvatnet 115 14 Knarrevik - Mustadvatnet 82 18 Hjelteryggen - Knarrevik 70 20 Utslippsledning, ett anlegg 522 n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 13 av 28
4.4 ALTERNATIV B KNARREVIK Figur 6 viser anbefalte trasevalg for overføringsanlegg for avløpsvann frem til nytt hovedavløpsrenseanlegg ved Knarrevik. Traséer er identiske med alternativ B, Mustadvatnet, og omtales derfor ikke her. Figur 6: Overføringsanlegg for alternativ B Knarrevik. n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 14 av 28
Tabell 5: Dimensjonerende vannmengder for alternativ B - Knarrevik. Nr Overføringsanlegg Vannføring l/s 1 Morlandsstø - Kolltveit 11 2 Kolltveit - Straume 55 6 Foldnes - Straume 57 7 Straume - Knarrevik 324 9 Søre Bildøyna - Straume 36 10 Nordre Bildøyna - Straume 44 12 Brattholmen - Valen 77 13 Valen - Mustadvatnet 115 15 Mustadvatnet - Knarrevik 440 18 Hjelteryggen - Knarrevik 70 20 Utslippsledning, ett anlegg 522 n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 15 av 28
4.5 ALTERNATIV C BASVIKA Figur 7 viser anbefalte trasevalg for overføringsanlegg for avløpsvann frem til nytt hovedavløpsrenseanlegg i Basvika. Avløpsvannet fra Kolltveit og Morlandsstø føres i sjøledninger til Kolltveit kai. Fra Kolltveit kai pumpes avløpsvannet videre i sjøledning gjennom Kolltveitosen og Straumsosen til Foldnes. Derfra pumpes det videre til Vågo. Fra Foldnes til Vågo økes kapasiteten på eksisterende ledningsnett gjennom å oppgradere Foldnes avløpspumpestasjon med større pumper. Figur 7: Overføringsanlegg for alternativ C Basvika. Fra Straumeområdet føres avløpsvannet i pumpeledning i nytt sotrasamband frem til rundkjøring ved Mustadvatnet der det løper sammen med avløpsvann fra Brattholmen og Valen. Herfra ledes vannet med selvfall til Knarrevik hvor det pumpes til Hjelteryggen. Mellom Hjelteryggen og Basvika og videre til Vågo er svært bratt bunntopografi med stup ned til over 150 m dybde så vi fraråder bruk av sjøledning på denne strekningen. Renseanlegget på Hjelteryggen bygges om til pumpestasjon og avløpsvannet pumpes i trase gjennom Hjelteryggen boligfelt, Sjøbrekko, Søre Knappen og Nordre Knappen hvor borehull til adkomstvei til renseanlegg som vist på Figur 8. n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 16 av 28
Figur 8: Anbefalt trase for overføringsanlegg fra Hjelteryggen til Basvika. n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 17 av 28
Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 1 - overføringsanlegg Figur 9: Lengdeprofil for terreng på strekningen Hjelteryggen Basvika. Figur 10: Anbefalt trase for overføringsanlegg fra Vågo til Basvika. Renseanlegget på Vågo bygges om til en pumpestasjon og en pumper avløpsvannet videre til Basvika ved bruk av tre borehull som vist på Figur 10. n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 18 av 28
Tabell 6: Dimensjonerende vannmengder alternativ C - Basvika. Overføringsanlegg Vannføring l/s 1 Morlandsstø - Kolltveit 11 2 Kolltveit - Foldnes 55 3 Tyttebærneset - Foldnes 13 4 Foldnes - Vågo 124 7 Straume - Knarrevik 200 8 Søre Bildøyna - Straume 36 9 Nordre Bildøyna - Straume 44 10 Vågo - Basvika 134 11 Brattholmen - Valen 77 12 Valen - Mustadvatnet 115 15 Mustadvatnet - Knarrevik 315 16 Knarrevik - Hjelteryggen 328 18 Hjelteryggen - Basvika 398 19 Utslippsledning, ett anlegg 522 n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 19 av 28
4.6 ALTERNATIV D VÅGO OG MUSTADVATNET Figur 11 viser anbefalte trasevalg for overføringsanlegg for avløpsvann frem til nye hovedavløpsrenseanlegg ved Mustadvatnet og Vågo. Traséer er identiske med alternativ C Basvika, med unntak av strekningen Vågo Basvika Hjelteryggen som går ut, og omtales derfor ikke her. Figur 11: Overføringsanlegg for alternativ D Vågo og Mustadvatnet. n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 20 av 28
Tabell 7: Dimensjonerende vannmengder alternativ D - Mustadvatnet og Vågo. Overføringsanlegg Vannføring l/s 1 Morlandsstø - Kolltveit 11 2 Kolltveit - Foldnes 55 3 Tyttebærneset - Foldnes 13 4 Foldnes - Vågo 124 7 Straume - Knarrevik 200 8 Søre Bildøyna - Straume 36 9 Nordre Bildøyna - Straume 44 11 Brattholmen - Valen 77 12 Valen - Mustadvatnet 115 20 Utslippsledning Mustadvatnet 388 21 Utslippsledning Vågo 134 n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 21 av 28
5 Kostnader 5.1 GENERELT Kostnadskalkyle for investering i og drift av overføringsanlegg er basert på erfaringspriser fra andre prosjekt. Det er 40 % usikkerhet i estimatene på dette planstadiet. Halvparten av usikkerheten er inkludert kostnadskalkylene slik at det er en usikkerhet på +/- 20 %. 5.2 INVESTERINGSBEHOV I Tabell 8 er beregnet investeringsbehov for de ulike alternativ sammenstilt. En detaljert matrise over alle delstrekninger er vist i vedlegg. Tabell 8: Estimert investeringsbehov nye overføringsanlegg. Alternativ Overføringsledninger Pumpestasjoner Utslippsledninger Sum Lengde Investering Antall Investering Lengde Investering Investering km Mnok Mnok km Mnok Mnok A - Mustadvatnet 18 105 11 25 0,6 7 137 B - Knarrevik 18 111 10 23 0,3 2 136 C - Basvika 22 141 12 33 0,3 2 176 D - Vågo og Mustadvatnet 17 77 9 22 0,8 8 106 I Tabell 9 er vist investeringsbehov for fornying av eksisterende ledningsnett for saneringsplanområdet i perioden 2011 2022, tall fra handlingsplan i Kommunedelplan for vassforsyning og avlaup/vassmiljø. Disse er felles for alle alternativ og kommer i tillegg til kostnader ved sanering av utslipp og etablering av nye overføringsledninger. n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 22 av 28
Tabell 9: Investeringsbehov fornying av eksisterende ledningsnett. Fornying av ledningsnett Lengde Sum investering Tiltak i kommunedelplan avløp og vannmiljø km Mnok Avløpssanering Kolltveit 1 10 Avløpssanering Straumeområdet 3 22 Avløpssanering øvrige soner 3 20 Sum 7 52 5.3 DRIFTSKOSTNADER I Tabell 10 er årlige driftskostnader for de ulike alternativene vist. Energibehovet for å pumpe avløpsvannet frem til hovedavløpsrenseanlegg varier fra 0,8 GWh/år for alternativ D til 1,5 GWh/år for alternativ A. Energibehovet for pumping av avløpsvann svarer til strømforbruket for mellom 30 og 60 eneboliger. Eksisterende strømforbruk ved pumping av avløpsvann kommer i tillegg. Tabell 10: Årlige driftskostnader for nye overføringsanlegg. Alternativ Energikostnader Drift og vedlikehold Sum Forbruk Strøm Pumpestasjoner Ledninger Drift Gw/år Mnok Mnok Mnok Mnok A - Mustadvatnet 1,5 1,5 1,3 0,3 3,1 B - Knarrevik 1,3 1,3 1,2 0,3 2,8 C - Basvika 1,4 1,4 1,4 0,3 3,2 D - Vågo og Mustadvatnet 0,8 0,8 1,1 0,2 2,1 n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 23 av 28
5.4 ÅRSKOSTNADER Beregning av årskostnader er utført basert på lineær avskrivning med avskrivningstid i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner. Tabell 11 viser renteutgifter det første året for de ulike alternativene. For renseanlegg regnes det med 20 års avskrivningstid og 5 % kalkulasjonsrente. Beregnede årskostnader er mellom 11 og 17 millioner kroner ved alternativ D som det rimeligste alternativet. Tabell 11: Årskostnader for nye overføringsledninger. Post Sum Alternativ Drift Renter Avdrag Drift Mnok Mnok Mnok Mnok A - Mustadvatnet 3,1 6,8 4,0 13,9 B - Knarrevik 2,8 6,8 4,0 13,6 C - Basvika 3,2 8,8 5,2 17,2 D - Vågo og Mustadvatnet 2,1 5,3 3,2 10,6 n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 24 av 28
6 Vedlegg 6.1 TEGNINGLISTE Tabell 12: Tegningsliste for overføringsanlegg. Tegn.nr. Tittel Dato Revisjon 110 Alternativ A Mustadvatnet, Oversiktsplan 2012.06.19 J03 111 Alternativ B Knarrevik, Oversiktsplan 2012.06.19 J03 112 Alternativ C Basvika, Oversiktsplan 2012.06.19 J03 113 Alternativ D Mustadvatnet og Vågo, Oversiktsplan 2012.06.19 J03 201 Vågo - Basvika 2012.06.12 B01 202 Knarrevik - Basvika 2012.06.12 B01 203 Brattholmen - Mustadvatnet 2012.06.12 B01 204 Straumeområdet 2012.06.12 B01 205 Morlandsstø Kolltveit 2012.06.12 B01 6.2 FIGURLISTE Figur 1: Aktuelle lokaliteter for nytt hovedavløpsrenseanlegg for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit. 4 Figur 2: Avløpsmålinger og modellering av avløpsnettet på Litlesotra. 6 Figur 3: Overføringsanlegg for alternativ A Mustadvatnet. 11 Figur 4: Overføringsanlegg Straume Mustadvatnet, etappe 1 Straume - Arefjorden. 12 Figur 5: Overføringsanlegg Straume Mustadvatnet, etappe 2 Arefjorden Mustadvatnet utslipp. 13 Figur 6: Overføringsanlegg for alternativ B Knarrevik. 14 Figur 7: Overføringsanlegg for alternativ C Basvika. 16 Figur 8: Anbefalt trase for overføringsanlegg fra Hjelteryggen til Basvika. 17 Figur 9: Lengdeprofil terreng strekningen Hjelteryggen Basvika. 18 Figur 10: Anbefalt trase for overføringsanlegg fra Vågo til Basvika. 18 Figur 11: Overføringsanlegg for alternativ D Vågo og Mustadvatnet. 20 n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 25 av 28
6.3 TABELLISTE Tabell 1: Renseanlegg og tilknytning i avløpssenene i 2011. 7 Tabell 2: Prognose for antall pe i de ulike avløpssoner. 8 Tabell 3: Dimensjonerende vannmengder i 2050 for de ulike avløpssoner. 9 Tabell 4: Dimensjonerende vannmengder alternativ A - Mustadvatnet. 13 Tabell 5: Dimensjonerende vannmengder for alternativ B - Knarrevik. 15 Tabell 6: Dimensjonerende vannmengder alternativ C - Basvika. 19 Tabell 7: Dimensjonerende vannmengder alternativ D - Mustadvatnet og Vågo. 21 Tabell 8: Estimert investeringsbehov nye overføringsanlegg. 22 Tabell 9: Investeringsbehov fornying av eksisterende ledningsnett. 23 Tabell 10: Årlige driftskostnader for nye overføringsanlegg. 23 Tabell 11: Årskostnader for nye overføringsledninger. 24 Tabell 12: Tegningsliste for overføringsanlegg. 25 Tabell 13: Mengder og investeringsbehov, alle delstrekninger. 27 Tabell 14: Enhetspriser for overføringsanlegg. 28 n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 26 av 28
6.4 DELSTREKNINGER Tabell 13: Mengder og investeringsbehov, alle delstrekninger. Alt. Delstrekning Ledningsanlegg Pumpestasjoner Totalt Nr Navn Lengde Kode1 Kode2 Enhetspris Inv Antall Kode Enhetpsris Inv Inv km kr/m Mnok kr/stk Mnok Mnok Alle 1a Morlandsstø - Kolltveit kai 1,6 S1 1 400 2,3 1 PR 2,1 2,1 4,4 Alle 1b Gangstø+Kolltv skule - Kolltv kai 2,1 S1 1 400 2,9 0,0 0,0 2,9 Alle 1c Gangstø+Kolltv skule - Kolltv kai 0,2 G2 10 400 2,3 1 PR 2,1 2,1 4,4 A,B 2 Kolltveit - Straume 2,6 S2 2 800 7,3 1 PR 2,1 2,1 9,3 C,D 3 Kolltveit - Foldnes 3,3 S2 2 800 9,4 1 PR 2,1 2,1 11,4 C,D 4 Tyttebærneset - Foldnes 2,3 S1 1 400 3,3 0,0 0,0 3,3 C,D 5 Foldnes - Vågo 0 0,0 1 O2 2,8 2,8 2,8 A,B 6 Foldnes - Straume 2,4 S2 2 800 6,6 1 O1 1,4 1,4 8,0 A,B 7 Straume - Knarrevik 3,8 G1 TI2 12 400 47,5 2 PL 4,1 8,3 55,8 C,D 8 Straume - Knarrevik 3,8 G1 TI1 9 700 36,9 2 PL 4,1 8,3 45,1 Alle 9 Søre Bildøyna - Straume 1,3 S2 2 800 3,7 1 PR 2,1 2,1 5,8 Alle 10 Nordre Bildøyna - Straume 1,2 0 0,0 0,0 0,0 0,0 C 11 Vågo - Basvika 0,4 G1 6 900 2,4 1 O2 2,8 2,8 5,2 C Vågo - Basvika 1,1 BF 13 800 14,7 0,0 0,0 14,7 Alle 12 Brattholmen - Valen 1,4 S2 2 800 3,9 1 O1 1,4 1,4 5,3 Alle 13 Valen - Mustadvatnet 0,9 G2 TI1 13 100 12,0 1 O1 1,4 1,4 13,4 A 14 Knarrevik - Mustadvatnet 1,0 G3 13 800 14,2 1 PR 2,1 2,1 16,3 B 15 Mustadvatnet - Knarrevik 1,0 G3 TI2 19 300 19,9 0,0 0,0 19,9 C 16 Mustadvatnet - Knarrevik 1,0 G3 TI2 19 300 19,9 0,0 0,0 19,9 C 17 Knarrevik - Hjelteryggen 1,0 S3 5 500 5,4 1 PL 4,1 4,1 9,6 A,B 18 Hjelteryggen - Knarrevik 1,0 S2 2 800 2,8 1 PR 2,1 2,1 4,8 C 19 Hjelteryggen - Basvika 1,4 G2 TI2 15 900 21,8 1 PL 4,1 4,1 25,9 C Hjelteryggen - Basvika 0,3 BF 13 800 4,1 0,0 0,0 4,1 A 20 Utslippsledning Mustadvatnet 0,2 BF 13 800 3,2 0,0 0,0 3,2 A Utslippsledning Mustadvatnet 0,2 G1 TI2 12 400 2,5 0,0 0,0 2,5 A Utslippsledning Mustadvatnet 0,2 S3 5 500 0,8 0,0 0,0 0,8 B Utslippsledning Knarrevik 0,1 G2 TI2 15 900 1,6 0,0 0,0 1,6 B Utslippsledning Knarrevik 0,2 S3 5 500 0,8 0,0 0,0 0,8 C Utslippsledning Basvika 0,1 G1 TI2 12 400 1,2 0,0 0,0 1,2 C Utslippsledning Basvika 0,2 S3 5 500 0,8 0,0 0,0 0,8 D 21 Utslippsledning Mustadvatnet 0,2 BF 13 800 3,2 0,0 0,0 3,2 D Utslippsledning Mustadvatnet 0,2 G1 TI2 12 400 2,5 0,0 0,0 2,5 D Utslippsledning Mustadvatnet 0,2 S3 5 500 0,8 0,0 0,0 0,8 D 22 Utslippsledning Vågo 0,2 S3 5 500 1,1 0,0 0,0 1,1 n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 27 av 28
Tabell 14: Enhetspriser for overføringsanlegg. Type ledningsanlegg Merknad Kode Enhetspris kr/m Grøft, enkelt trase Ubebygd, eller koord. m vei G1 6 000 Grøft, moderat trase G2 9 000 Grøft, komplisert trase G3 12 000 Tunnel T1 36 000 Sjøledning <200 mm S1 1 200 Sjøledning 200-400 mm S2 2 400 Sjøledning, >400 mm S3 4 800 Boring i løsmasser BL 6 000 Boring i fjell BF 12 000 Tillegg for store rør 300-600 TI1 2 400 Tillegg for store rør >600 TI2 4 800 Type pumpestasjon Merknad Kode mill.kr/stk. Prefabrikert PR 1,8 Plasstøpt PL 3,6 Oppgradering eksisterende Små vannmengder O1 1,2 Oppgradering eksisterende Store vannmengder O2 2,4 n:\511\40\5114077\4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx 2012-06-22 Side 28 av 28