Utplassering» i allmennpraksis look to Oslo? PRAKSIS-PLASS
Oslo 96 Integrering: mellom ulike fagområder, spesielt mellom basalfag og kliniske fag, som et mottrekk mot en tiltakende fragmentering og spesialisering av medisinen. Dybdelæring. Mer vekt på forståelse av grunnleggende prinsipper fremfor memorering av fakta, Studentaktive, samarbeidsorienterte læringsformer. som en sentral undervisningsform.
Flere virkemidler ble tatt i bruk for å realisere disse grunnleggende prinsippene Skillet mellom prekliniske og kliniske fagområder ble opphevet; i stedet ble hvert semester bygd opp omkring organer og organsystemer. Mengden av organisert undervisning, spesielt forelesninger, ble kraftig redusert for å legge til rette for selvstudier. Og ikke minst ble problembasert læring (PBL), der 6 8 studenter arbeider strukturert med en pasienthistorie under veiledning, innført som en sentral undervisningsform.
10. semester Pasient og samfunn
10-semester oppbygning 3 uker forberedelse Allmenn- og samfunnsmedisinsk teori og praksis Psykiatri i lokalsamfunnet Helsevesenets oppbygging og funksjon Rettsmedisin 12 uker praksis utenfor Oslo 6 uker på lokalsykehus 6 uker i allmennpraksis (2 uker avsatt til samfunnsmedisin) 4 uker til å samle trådene Allmennmedisinens arbeidsmåter, pasienter i allmennpraksis Samfunnsmedisin med vekt på helse og ulikhet Legens rolle i et rettssamfunn Helse og ulikhet i verden Dagliglivets psykiatri
Faglig innhold Allmennmedisin 31 timer + 13 m/samfunnsmedisin, 4 m/ psykiatri, 4 uker praksis Samfunnsmedisinske fag 75 timer + 13 m /allmennmedisin, 2 m/medisinsk etikk, 2 uker praksis Forebyggende medisin Epidemiologi Sosialmedisin Trygdemedisin Arbeidsmedisin Helseadministrasjon Medisinsk historie Medisinsk antropologi Internasjonal helse Rettsmedisin 24 timer Medisinsk etikk 2 timer + 2 m/ samfunnsmedisin Kirurgi/Indremedisin & Co 6 uker praksis på lokalsykehus Psykiatri 7 timer + 4 m/allmennmedisin (kognitiv terapi) Kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring (KLOK) 12 timer + 2 individuelle oppgaver i sykehuspraksis
12 uker i klinisk praksis Praksis hos 140 universitetslektorer i allmennpraksis og på 11 sykehus i Helseregion SørØst Studentene er svært fornøyde med praksisen
Praksis i primærhelsetjenesten 4 uker allmennmedisin + 2 uker samfunnsmedisin Mester -svenn Allmennmedisin: Klinisk arbeid + administrative oppgaver som allmennleger gjør Samfunnsmedisin: Besøk hos ulike instanser (NAV, kommunelege, fylkeslege, apotek, sykehjem, helsestasjon), samt deltagelse i samfunnsmedisinske arbeidsoppgaver som allmennleger gjør. Ca 140 praksislærere (allmennleger) Stillinger 5-20%,(5% = én student i 6 uker per år).
Hvilke praktiske ferdigheter trenger du å trene på? Liste over praktiske ferdigheter Listen er lang, men skal bare brukes som en påminning: hva ønsker du mest å bli dyktigere på? Før utplasseringen bør du krysse av hvilke praktiske ferdigheter du er usikker på og har spesielt lyst å øve på under utplasseringen. Vis det gi gjerne kopi - til praksislæreren og eventuelt andre kolleger på legesenteret slik at du har bedre mulighet til å få instruksjon og erfaring med de prosedyrer du ønsker å forbedre. Mot slutten av utplasseringen krysser du av for de prosedyrene du har fått trene på under utplasseringen, og om du føler at du behersker dem bedre enn før.
Hvilke praktiske ferdigheter trenger du å trene på? Liste over praktiske ferdigheter Listen er lang, men skal bare brukes som en påminning: hva ønsker du mest å bli dyktigere på? Før utplasseringen bør du krysse av hvilke praktiske ferdigheter du er usikker på og har spesielt lyst å øve på under utplasseringen. Vis det gi gjerne kopi - til praksislæreren og eventuelt andre kolleger på legesenteret slik at du har bedre mulighet til å få instruksjon og erfaring med de prosedyrer du ønsker å forbedre. Mot slutten av utplasseringen krysser du av for de prosedyrene du har fått trene på under utplasseringen, og om du føler at du behersker dem bedre enn før.
Så hvorfor «bestått/ikke bestått»? OSCE Allmennmedisin Rikshospitalet våren 2014 «Du er fastlege. En ung kvinne kommer for å høre resultatet av en MR undersøkelse av nakken. Hun har i et par uker hatt smerter i nakken med utstråling ut i høyre arm, prikking og følelsesløshet i et område på venstre arm og i et område mellom skulderbladene. Hun har merket nedsatt kraft i venstre arm. Hun mener at plagene begynte etter at hun landet på nakken under hopp på trampoline for ca et halvt år siden. Hun er redd fallet har utløst et prolaps i nakken, da naboen nylig er operert for dette. Hun synes symptomene ligner. Du har henvist henne til cervical MR, og pasienten kommer i dag for å høre resultatet av MR undersøkelsen. Beskrivelsen lyder: MR av caput og cervikalcolumna viser: Ingen tegn til prolaps. I hele cervikalcolumna og hjernen finnes multiple høysignalområder i hvit substans. Demyeliniserende lidelse kan ikke utelukkes. Oppgaven lyder: Gjennomfør en konsultasjon der du forteller hva undersøkelsen viste, og hva dette kan medføre for pasienten. Hvor skal videre utredning foregå? Hvilke undersøkelser må pasienten være forberedt på?
Eksaminator sa: Vår stasjon gikk ut på å formidle et vanskelig budskap til en pasient. MR viste høysignalomårder i CNS. Det sto også at "demyeliniserende sykdom kan ikke utelukkes". Flere av kandidatene mente det var den vanskeligste stasjonen, men at dette skyldtes mest empatisk formidling av en alvorlig sykdom på syv minutter. Denne kandidaten brukte ikke engang opp tiden sin og vi måtte snakke om annet de siste minuttene. Studenten var brå med "pasienten", viste lite forståelse og empati. I tillegg visste hun på direkte spørsmål ikke hva en demyeliniserende sykdom var, og nevnte ikke MS som et eksempel. Foreslo Huntingtons. Hun sa selv at "det er ikke lett å formidle når jeg ikke vet hvilken sykdom det er og ikke har peiling". Sensor var inne under kandidatens sesjon. Det var altså soleklar stryk. Da det er avkrysningsskjema vi må forholde oss til hadde jeg ikke annet å gjøre enn å gi ett poeng. Hvor mange mangler hun? Regner med det var klar stryk på flere stasjoner? Vi kan godt diskutere det nærmere, men har aldri sett klarere stryk.
Stasjonseksamen 12. semester Ahus 5/6 2014 Pasienten var en 56 år gammel kvinne som var langtidssykemeldt (18 mnd) pga polymorbiditet. Oppgaven var å gjøre opp en status med tanke på videre sykemelding, evt. tiltak for tilbakeføring til arbeidslivet. Kandidaten skulle i løpet av en konsultasjon klargjøre disse spørsmål og sammen med pasienten legge planer for den trygdemessige framtida. Oppgaven ble gitt skriftlig og muntlig. Pasienten kommuniserte klart og greit.
Examinator sa: Om kandidaten som strøk : Kandidaten virket generelt svært usikker. Hun gjennomførte et anamneseopptak som ikke på noen måte berørte de trygdemessige forhold. Til tross for eksaminators forsøk på å rettlede underveis fortsatte hun med anamnese-opptak om de somatiske sykdommene. Det ble flere ganger gjort oppmerksom på at disse sykdommene var ferdig utredet og fokus nå var på trygdesaken. Hun måtte stoppes da hun ville rektaleksplorere pasienten. Under eksaminasjonen viste hun svært liten kunnskap om trygdemedisin. Basale kunnskaper som er essensielle i vanlig legearbeid manglet. Vurdering: Kandidaten ble vurdert å være umoden og manglet innsikt i legerollen. Hun syntes å handle autonomt uten mål eller mening. Både sensor (Per Christian Riiber) og undertegnede var enige om at hun trenger trening i klinisk arbeid og møte med pasienter. Hun kunne derfor ikke godkjennes på allmennmedisinsk post.
Senormøtet sa: Hvorfor er ikke disse kandidatene fanget opp før? Litt tilrettelegging før kunne kanskje avverget et traumatisk stryk på avgangseksamen? Litt tilrettelegging før kunne kanskje gitt oss bedre leger?? En god praksisperiode vil kanskje avdekke svakhetene og gi oss bedre leger?
Oslo 2014
Oslo 2014
Utplassering» i allmennpraksis PRAKSIS GJØR MESTER!