WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag Regjeringens forslag til opprettelse av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag styrker ikke villaksens situasjon. Slik forslaget nå foreligger, er det så utvannet i forhold til det opprinnelige at det for villaksens del er bedre å beholde dagens forvaltningssystem fremfor en formell opprettelse av laksefjorder og laksevassdrag. Da de midlertidige restriksjonsonene ble opprettet i 1989 forutsatte man at de IKKE skulle oppheves før man hadde vitenskaplig bevis for at oppdrett ikke var til skade for villfisken. Den forskningen som er utført siden 1989 konkluderer entydig med at oppdrett av laksefisk har en negativ effekt på villfisk 1. WWF-Norge mener det er direkte uansvarlig av Regjeringen å oppheve de eksisterende restriksjonssonene, uten at et forsvarlig forvaltningsregime er på plass. WWF-Norge forlanger at de eksiterende restriksjonssonene opprettholdes. Høringsnotat juni 2001 Forslag til nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Villaksbestandene er i tilbakegang Fangsten av villaks i og rundt Nord-Atlanteren er redusert med 82% fra 1973 til 1999. Villaksen er utryddet i 11 land, og det er i dag kun Norge, Island, Irland og Skottland som regnes for å ha levedyktige bestander av atlantisk laks 2. Dette forplikter Norge til å ta ekstra godt vare på våre villaksbestander. I 1997 var det enighet om at villaksen var i sterk tilbakegang og at drastiske tiltak var nødvendige. Villaksutvalget la i 1999 frem forslag til en tiltakspakke. I korte trekk anbefalte man; strengere regulering og overvåkning av laksefisket, strengere krav til vannkraftutbyggere og oppdrettere, og intensivering av forskningen. Alle involverte parter, fra sportsfiskerene, via miljøbevegelsen til kraftprodusenter og oppdrettsnæring godtok i store trekk forslaget, fordi man innså at alle parter måtte ofre noe. Opprettelsen av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag var kun en del av denne pakken, og må sees i sammenheng med de andre forslagene.
En ekspertgruppe nedsatt av Direktoratet for naturforvaltning (DN) har nylig lagt fram rapporten Elvevis vurdering av bestandsstatus og årsaker til bestandsutviklingen av laks i Hordaland og Sogn og Fjordane. 3 Situasjonen er dramatisk for mange villaksbestander på Vestlandet og det er avdekket sterke indikasjoner på at lakselus er årsaken til en betydelig lavere sjøoverlevelse for utvandrende laksesmolt. Forskning tyder på at dette skyldes den voldsomme konsentrasjonen av oppdrettsanlegg i området; Hordaland og Sogn og Fjordane står alene for 1/3 av hele den norske lakseproduksjonen. I en nylig utført analyse fra Havforskningsinstituttet konkluderes det med dagens lakseoppdrett ikke kan vurderes som bærekraftig fordi spredning av lakselus representerer en utryddningstrussel mot utvandrende smolt i utsatte fjorder 4. WWF-Norge konkluderer derfor med at det som nå trengs er et krafttak for å sikre villaksen. Regjeringens forslag er imidlertid et langt steg bakover, og vil trolig bidra til en svekkelse av Norges villaksbestander. Bortfall av de midlertidige sikringssonene Med hjemmel i fiskeoppdrettsloven ble det i 1989 etablert midlertidige sikringssoner for laksefisk. Ordningen omfattet sjøområder utenfor elver hvor laksen hadde nedarvede særtrekk som gjorde bestanden spesielt verdifull å ta vare på, og elver med store og sterke laksestammer. Ordningen ble innført som et føre var tiltak fordi man fryktet at oppdrett av laksefisk kunne få negative konsekvenser for villfisk. Ordningen ble gjort midlertidig, med forutsetning om at intensiv forskning skulle iverksettes, slik at fremtidig forvaltning kunne baseres på kunnskap. I 1996 avleverte det såkalte evalueringsutvalget sin innstilling. Utvalget påpekte at de store sikringssonene og andre områder med få eller ingen oppdrettsanlegg, så ut til å ha en effekt i forhold til å redusere innslag av rømt laks i vassdragene og begrense smitten av lakselus. Forutsetningen om intensiv forskning er ikke oppfylt. Den forskningen som er utført innen dette feltet siden 1989 konkluderer entydig med at oppdrett av laksefisk har en negativ effekt på villfisken. WWF-Norge anser det som biologisk uansvarlig av Regjeringen dersom de eksisterende sikringsonene oppheves, uten at de erstattes med et forsvarlig forvaltningsregime. Evalueringsutvalget konkluderer med at store, oppdrettsfrie soner har en positiv effekt for villaksen. WWF-Norge har fra en faglig synsvinkel vanskelig for å forstå hvorfor Regjeringen nå foreslår fjorder som i mange tilfeller er mindre enn de eksisterende sikringssonene. Til sammen forsvinner 40% av dagens vernede areal.
WWF-Norge forutsetter at Villaksutvalgets forslag om laksefjorder og laksevassdrag legges til grunn for den framtidige forvaltningen av villaksen. Regjerings forslag er i sin nåværende form en klar svekkelse av dagens forvaltning. Dersom WWF-Norge skal kunne godta forslaget må som et minimum følgende fem krav innfris: Hele Øst-Finnmark må inkluderes i forslaget Verdens største og viktigste bestander av atlantisk laks finnes i Finnmark. Det er godt dokumentert at oppdrett av laksefisk kan være en alvorlig trussel mot villaks. Oppdrett i Øst-Finnmark er uansvarlig og bryter med Norges internasjonale forpliktelser om å ta vare på det biologiske mangfoldet. Både rømt oppdrettsfisk 5 og lakselus er påvist i Varangerfjorden, og WWF-Norge frykter villaksens fremtid dersom Øst-Finnmark ikke bare åpnes for oppdrett, men også skal prioriteres i konsesjonsutdelingen. Vi ber innstendig om at sonen rundt Tanafjorden utvides slik at hele Kongsfjord og Laksefjorden inkluderes som en forbudssone. Tanavassdraget er en av verdens største gyteområder for Atlantisk laks 2. Det vil være en katastrofe om den naturlige bestanden påvirkes av rømt oppdrettslaks, eller utsettes for smittepress. Ingen oppdrett av laksefisk i de nasjonale laksefjordene Regjeringen foreslår et sonesystem som gjør det mulig for eksisterende oppdrettsanlegg å bli værende i de nasjonale laksefjordene, også med mulighet for utvidelse av produksjonen. Dette er et grovt brudd med det Villaksutvalget foreslo i 1999 og undergraver intensjonen om å etablere oppdrettsfrie soner. Det er påvist at nærmere 15% av rømt oppdrettsfisk faktisk rømmer fra settefisk anlegg 6. WWF-Norge ser derfor ingen begrunnelse for at settefiskanlegg skal få bli værende i nasjonale laksefjorder. I tillegg representerer slakterier en viss smittefare, og må heller ikke tillates i de nasjonale laksefjordene. Alle de 50 nasjonale laksevassdragene må etableres i første runde Villaksutvalget foreslo at 51 elver skulle få status som Nasjonale laksevassdrag. Regjeringens forslag er at 39 elver vernes nå, og de resterende 12 skal først skal vurderes i henhold til verneplan for vassdrag i Samlet Plan. Dermed får vi ingen avklaring før tidligst i 2003. WWF-Norge forlanger at det ikke finner sted noen form for inngrep i de 12 vassdragene inntil en endelig avklaring har funnet sted. Sikringsoner utenfor nasjonale laksevassdrag som ikke har utløp i nasjonale laksefjorder må opprettholdes. I 1989 opprettet Fiskeridepartementet 52 midlertidige sikringssoner som dekket elveutløpet til 125 lakseelver. Villaksutvalget la til grunn i sitt forslag at de midlertidige sikringssonene utenfor nasjonale laksevassdrag skulle opprettholdes. De nasjonale laksevassdragene bli sterkt svekket dersom de ikke har en beskyttelse mot påvirkning fra oppdrett i fjorden utenfor. WWF-Norge savner en mer utdypende forklaring på de ulike årsakene som legges til grunn når departementet anser det som unødvendig å opprette nasjonale laksefjorder utenfor Komagelva, Vestre Jacobselv, Roksdalsvassdraget, Loneelva og Enningsdalsvassdraget.
Et eksempel til etterfølgelse WWF-Norge vil fremheve som et godt eksempel det arbeidet som Fylkesmannen i Nordland har gjort: Informasjon om viktige bestander av laks, sjøørret og røye er samlet, og presentert i en form hvor vassdrag og fjordområder rangeres etter hvilke vassdrag/fjordsystemer som har bestander av både laks, sjøørret og røye, samt etter hvor sterke bestandene er. I tillegg er det vektlagt om vassdragene er urørt av inngrep, eller om det allerede eksisterer oppdrett av laksefisk i fjordsystemet. Informasjonen presenteres i tabell og oversiktskart, og er ment som et verktøy til kommunene slik at miljøhensyn på en enkel måte kan trekkes inn i kystsoneplanleggingen. Miljøverndepartementet la i St.meld. nr 42 (2000-2001) Biologisk mangfold, sektoransvar og samordning, føringer for at miljøansvar skal plasseres hos kommunene. Informasjonen fra fylkesmann kan sees som en oppfølging av miljøverndepartementets sin strategi, og WWF-Norge gir sin fulle støtte til måten Fylkesmannen i Nordland deltar aktivt i forvaltningen av fylkets bestander av laksefisk. Slik forslaget fra Regjeringen foreligger i dag, anbefaler WWF-Norge at det IKKE innføres nasjonale laksefjorder som en erstatning for de eksisterende, midlertidige sikringssonene. Med vennlig hilsen (Sign) Rasmus Hansson Generalsekretær WWF-Norge Maren Aschehoug Esmark Rådgiver Havmiljø WWF-Norge Vedlegg 1: Kart over midlertidige sikringsoner, hvor de foreslåtte nasjonale laksefjordene er inntegnet. Referanser: 1 NINA: Faktaark Nr. 4-2001 & NINA: Faktaark Nr.9-1998 2 The status of Wild Atlantic Salmon A river by river assessement, WWF-US, 2001 3 Direktoratet for Naturforvaltning, Elvevis vurdering av bestandsstatus og årsaker til bestandsutviklingen av laks i Hordaland og Sogn og Fjordane, Utredning 2001-2 4 Regional analyse av villaksutvalets si innstilling og konsekvensar av føreslegne tiltak med spesiell vekt på akvakultur, Havforskningsinstituttet, Juli 2001. 5 Norsk institutt for naturforskning, Rømt oppdrettslaks i sjø- og elvefisket i årene 1989-1998. 6 Nasjonal tiltaksplan mot rømming, Norske Fiskeoppdretteres Forening, mars 2000.