Erfaringer fra Kristiansand med nudge for å øke kildesortering Anna Birgitte Milford, Arnstein Øvrum og Hilde Helgesen, NILF
Beskrivelse av prosjekt Avfall Sør As, GreeNudge og NILF; ønsket å teste ut om nudging, som betyr et lite, vennlig dytt i riktig retning, i form av små, enkle tiltak kan endre hverdagsvaner og hjelpe folk til å hjelpe miljøet. I dette forsøket undersøker vi om sosiale bevis, eller vennlig konkurranse, som er en type nudge-tiltak, kan bidra til å øke bevisstheten rundt vaner og handlinger i forbindelse med avfallsgenerering (mengde som kastes) og kildesortering. Tanken er at informasjon om hva andre foretar seg skal skape økt bevissthet rundt egne vaner og handlinger og derigjennom bidra til at vi gjør mer klimavennlige valg. 2
Husholdningene og avfallsdunker Hver husholdning har 3 avfallsdunker. 3
Plastemballasje Plastemballasje må husholdningene levere på returpunkter i nærmiljøet eller på en av gjenvinningsstasjonene. 4
Hvordan ble forsøket utført? Undersøkt utvikling i mengde avfall og grad av kildesortering blant ca. 9000 husholdninger i Kristiansand - avfallsdunkene til Avfall Sør har påmontert databrikker som gjør dette mulig. Husholdninger inndelt i tre grupper: 1. Kildegruppe: Fikk i januar 2014 brev om egen kildesortering to siste år, samt gjennomsnitt i egen bydel i 2013. 2/3 fikk også tips til hvordan øke sin kildesortering. 2. Mengdegruppe: Fikk i januar 2014 brev om egen avfallsmengde to siste år, samt gjennomsnitt for husstander av ulik størrelse i Kristiansand i 2013. 2/3 fikk også tips om hvordan redusere sin mengde avfall. 3. Kontrollgruppe: Ingen brev i januar 2014. Fokuserer her i dag på effekter av brev til kildegruppen 5
Kildebrev 10. jan 2014 Tips sendt til ca. 2000 av 3000 husstander 6
Eksempel husstand lav grad av kildesortering, dvs høy andel restavfall. 100 % Din kildesortering - og de andres Sortering i prosent hos deg og gjennomsnitt på Gimlekollen 80 % Papiravfall 60 % Bioavfall 40 % 20 % Restavfall 0 % Du: Din sortering i 2012 Du: Din sortering i 2013 De andre: Gjennomsnittlig sortering på Gimlekollen i 2013 7
Metode for å måle effekter av brev Sammenligner grad av kildesortering i kildegruppe og kontrollgruppe før (2012-2013) og etter (jan-jun 2014) brevet som ble sendt til kildegruppen i januar 2014. Effekter beregnes ved bruk av statistiske metoder. Vi ser på tre type effekter: 1. Gjennomsnittlig effekt for alle husstander i kildegruppen 2. Effekter blant husstander i kildegruppen som var flinke og mindre flinke til å kildesortere i 2013 (hhv halvparten med høyest og lavest grad av kildesortering) 3. Eventuell ekstra effekt av tips til hvordan øke sin kildesortering som ble sendt til 2/3 av husstandene i kildegruppen 8
Effekter av brev til alle husstander i kilde-gruppen. Grad av kildesortering før og etter brev Økt kildesortering innebærer lavere mengde restavfall 55,4 % 4,5 prosent økning i kildesortering 53,0 % Kildegruppe, grad av kildesortering (organisk og papir) før brev januar 2014 Kildegruppe, grad av kildesortering (organisk og papir) etter brev januar 2014 9
Effekter blant de som var flinke og mindre flinke til å kildesortere Mens de minst flinke økte sin kildesortering med 10,3 prosent, var denne økningen kun 2,1 prosent blant de som var allerede var flinke til å kildesortere. Med andre ord klart størst effekt av brevet blant de som ikke var flinke til å kildesortere fra før 10
Effekter av tips om økt kildesortering i brev Økt kildesortering innebærer lavere mengde restavfall 56,3 % 53,0 % 53,7 % Grad av kildesortering før brev jan 2014 Fikk ikke tips om kildesortering i brev Fikk tips om kildesortering i brev Kildegruppe, grad av kildesortering (organisk og papir) før brev januar 2014 Kildegruppe, kildesortering etter brev jan 2014, fikk ikke tips om økt kildesortering i brev Kildegruppe, kildesortering etter brev jan 2014, fikk tips om økt kildesortering i brev 11
Miljø og klimaeffekter De som fikk brev om kildesortering, reduserte sin mengde restavfall med 1,1 kg pr husholdning pr mnd eller 8,5 kg de 7 mnd forsøket pågikk. For hele kildesorteringsgruppen på 2996 husholdninger utgjør det nesten 25,5 tonn redusert mengde restavfall. Hvis tilsvarende effekt for alle 9000 husholdninger i forsøket; 76 tonn mindre restavfall på 7 måneder. 12
Oppsummering Tydelige effekter av brev om egen og andre husstanders grad av kildesortering Effekt klart størst blant husstander som ikke var så flinke til å kildesortere fra før Denne gruppen er viktigst å treffe og her er også potensialet for økt kildesortering størst Dersom aktuelt å sende tilsvarende brev senere: kanskje kun til husstander som ikke er så flinke? Tydelig synergi/samspill mellom oversikt over grad av kildesortering og tips om økt kildesortering 13