Omsorgstretthet egenomsorg



Like dokumenter
Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Avspenning og forestillingsbilder

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

OPPLYSNINGER OM HVORDAN DU OPPLEVER AT DIN HELSE INNVIRKER PÅ HVERDAGEN.

Tre trinn til mental styrke

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

Kapittel 11 Setninger

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Til deg som har opplevd krig

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

1. Hvilken virksomhet jobber du i?

The agency for brain development

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

Fagetisk refleksjon -

Avspenning. Å leve med tungpust 5

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

Ordenes makt. Første kapittel

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo

Introduksjon til friskhjulet

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

Hvordan trives du i jobben din?

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

En guide for samtaler med pårørende

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form

Introduksjon til Friskhjulet

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start

Gravide kvinners røykevaner

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

David M Garner, Ph.D. Eating Disorder Inventory ved innleggelse EDI 2. Pasientkodenummer.

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Vil du være med i en undersøkelse?

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar Stiftelsen Bergensklinikkene

Til deg som ikke får sove

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

Hva er et menneske? I helgen har jeg vært sammen med Meg selv Kroppen min Og mitt høyere jeg

Preken 28. februar S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, Prekentekst: Luk. 22, 28-34:

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, timer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!!

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

Hva er egentlig (god) helse?

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

Persondata. Kartlegging. Kosthold. Dato for oppstart i prosjekt: Fødselsdato/personnr. Navn foresatte. Hvem følger barnet i prosjektet?

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag


Kan Du Hundespråk? En Quiz

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Traumebevisst omsorg

Avslutning og veien videre

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

:17 QuestBack eksport - BRUKERUNDERSØKELSE BRUKER AV HJEMMESYKEPLEIEN

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss?

Ungdomstrinn- satsing

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Side skal holdes atskilt fra ID-nummer

Min planleggingsbok. Sett inn et bilde av deg her. Denne boken tilhører

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

Et lite svev av hjernens lek

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

To forslag til Kreativ meditasjon

Transkript:

Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst beskriv deg selv: mann, kvinne; års erfaring som helsepersonell. Vurder hver av beskrivelsene nedenfor og din nåværende situasjon. Sett inn nummer for det svaret som passer best. Bruk ett av følgende svar. 1 = Sjelden/aldri, 2 = Noen ganger, 3 = Ikke sikker, 4 = Ofte, 5 = Veldig ofte Svar på alle punktene, selv om de ikke gjelder for deg. Les deretter instruksene for å finne din score. Punkter om deg Jeg tvinger meg selv til å unngå enkelte tanker eller følelser som minner meg om en skremmende opplevelse. 2. Jeg opplever at jeg unngår enkelte aktiviteter eller situasjoner fordi de minner meg om en skremmende opplevelse. 3. Jeg har hull i hukommelsen min om skremmende hendelser. 4. Jeg føler meg fremmedgjort overfor andre. 5. Jeg har vanskeligheter med å sovne eller våkner ofte. 6. Jeg får sinneutbrudd eller blir irritabel ved mindre provokasjoner. 7. Jeg skvetter lett. Når jeg jobber med et offer har jeg tenkt på å utøve vold mot gjerningsmannen. 9. Jeg er en sensitiv person. 10. Jeg har hatt flashbacks forbundet med mine pasienter og deres familier. 1 Jeg har hatt førstehåndserfaring med traumatiske hendelser i mitt voksne liv. Jeg har hatt førstehåndserfaring med traumatiske hendelser i min barndom. Jeg har tenkt at jeg trenger å «jobbe gjennom» en traumatisk opplevelse i mitt liv. 14. Jeg har tenkt at jeg trenger flere nære venner. 15. Jeg har tenkt at det ikke finnes noen å snakke med om svært stressende opplevelser. 16 Jeg har konkludert med at jeg jobber for hardt for mitt eget beste. Punkter om dine pasienter og deres familier Jeg er redd for ting en pasient og deres familie har sagt til eller gjort mot 17. meg.

18 Jeg opplever å ha vanskelige drømmer lik dem en pasient av meg og deres familie har hatt. 19. Jeg har opplevd å ha påtrengende tanker om møter med spesielt vanskelige pasienter og deres familier. 20. Jeg har plutselig og ufrivillig husket en skremmende opplevelse mens jeg har jobbet med en pasient og deres familie. 2 Jeg går og tenker på mer enn en pasient og deres familie. 22. Jeg mister søvn over en pasient og deres families traumatiske opplevelser. 23. Jeg har tenkt at jeg kan ha blitt «smittet» av det traumatiske stresset til mine pasienter og deres familier. 24. Jeg minner meg selv om å være mindre bekymret for mine pasienters og deres families velvære. 25. Jeg har følt meg fanget av min jobb som helsearbeider. 26. Jeg har en følelse av håpløshet forbundet med å jobbe med pasienter som har enkelte typer familier. 27. Jeg har følt meg «på tuppa» om enkelte ting og jeg mener dette skriver seg fra å jobbe med enkelte pasienter og deres familier. 2 Jeg har ønsket at jeg kunne unngå å jobbe med noen pasienter og deres familier. 29. Jeg har vært i fare når jeg har jobbet med noen pasienter og deres familier. 30 Jeg har følt at noen av mine pasienter og deres familier misliker meg personlig. Punkter om å være helsearbeider og ditt arbeidsmiljø 3 Jeg har følt meg svak, sliten og nedkjørt som et resultat av min jobb som helsearbeider. 32. Jeg har følt meg deprimert som et resultat av min jobb som helsearbeider. 33. Jeg lykkes ikke å skille arbeidet fra mitt personlige liv. 34. Jeg har lite medfølelse for de fleste av mine kolleger. 35. Jeg føler jeg jobber mer for pengene enn for selvrealisering. 36. Jeg finner det vanskelig å skille mitt personlige liv fra mitt liv på jobben. 37. Jeg har følelser av verdiløshet/disillusjonering/bitterhet i forbindelse med jobben min. 3 Jeg tenker noen ganger at jeg er «mislykket» som helsearbeider. 39. Jeg tenker noen ganger at jeg ikke lykkes i å nå mine mål i livet. 40. Jeg må takle byråkratiske, uviktige oppgaver i min arbeidshverdag. Scoringsinstrukser: (a) Pass på å svare på alle punktene. (b) Sett ring rundt følgende 23 punkter: 1-8, 10-13, 17-26 og 29. (c) Legg sammen tallene du skrev for hvert av de punktene. (d) Noter deg din risiko for medfølelsestretthet: 26 eller mindre = Ekstremt lav risiko; 27-30 = Lav risiko; 31-35 = Moderat risiko; 36-40 = Høy risiko; 41 eller mer = Ekstremt høy risiko. Deretter, (e) Legg sammen tallene du skrev for hver at punktene som ikke er ringet inn. (f) Noter deg din risiko for utbrenthet: 19 eller mindre = Ekstremt lav risiko; 20-24 = Lav risiko; 25-29 = Moderat risiko; 30-42 = Høy risiko; 43 eller mer = Ekstremt høy risik

2. Vurdering for å unngå utbrenthet Kilde: Dr. R. John Stuart, Auckland, New Zealand Merk at dette ikke er et verktøy for klinisk diagnostisering. Man måler kun noen av metodene som kan være effektive når det gjelder å forebygge utbrenthet. Hvis du blir bekymret for din helsetilstand som en følge av å bruke dette verktøyet bør du kontakte en ekspert på mental helse. Instruks: For hvert punkt, skriv ned det tallet som best passer med din virkelighet på streken foran punktet. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 9. 10. 1 14. 15. 16. Har du en hel dag fri hvor du kan gjøre som du vil? Hver uke (5); Ofte (4); I blant (1); Aldri (0) Har du tid for deg selv hvor du kan sitte stille, tenke, meditere, be? Hver dag (5); Ofte (4); I blant (1); Sjelden eller aldri (0) Har du gode ferier, rundt tre eller fire uker hvert år? Hvert år (5); Noen ganger (3); Sjelden (1); Aldri (0) Driver du aerobisk trening i minst 20 minutter om gangen? Tre til fem ganger i uken (5); Noen ganger (3); Aldri (0) Gjør du noe bare for gøy spiller et spill? Går på kino eller ser en konsert? Hver uke (4); Hver måned (3); I blant (1); Aldri (0) Praktiserer du muskelavslapning eller pusteteknikker? Hver dag (5); Ofte (4); I blant (2); Sjelden (0) Lytter du til kroppens signaler (symptomer, sykdommer, osv.)? Alltid (5); Stort sett (3); I blant (1); Sjelden eller aldri (0) Hvis du er singel: Har du venner du snakker om følelser med? Jevnlig (5); Ofte (4); I blant (3); Sjelden eller aldri (0) Hvis gift (eller i et forhold): Hvor ofte har dere intime samtaler? Hver ag (5); I blant (3); Sjelden (2); Aldri (ensom) (0) Deler du dine stressfaktorer, bekymringer, problemer og behov med andre eller med Gud? Jevnlig (5); Ofte (3); I blant (2); Aldri (0) Hvordan vil du beskrive din evne til å kommunisere med andre? Utmerket (5); Helt grei, men jobber med det (3); Har vanskeligheter (1); Dårlig (0) Sover du godt (i minst syv timer hver natt)? Nesten hver natt (3); Ofte (2); I blant (1); Aldri (0) Greier du å si nei til krav stilt til deg når det passer slik? Alltid (3); Stort sett (2); Sjelden (1); Aldri (0) Setter du deg realistiske mål, både på kort og lang sikt? Jevnlig (5); I blant (3); Sjelden (1); Aldri (0) Passer du på å spise balansert? Alltid (5); Stort sett (3); Ikke så ofte (1); Masse «junk food» (0) Er vekten din passende i forhold til din høyde? Konsekvent (3); Ja, med mye slit (2); Overvektig (0)

17. 18 19. 20. 2 22. 23. Hvor mye kroppskontakt får du i ditt liv? Så mye som jeg trenger (5); Ofte (4); I blant (1); Sjelden (0) Takler du sinne uten å holde det inne eller ta det ut på andre? Alltid (5); Stort sett (4); I blant (2); Sjelden (1); Aldri (0) Hvor ofte ler du «med magen»? Minst hver dag (3); Ofte (2); Sjelden (1); Aldri (0) Setter du av tid til en kreativ hobby (hagearbeid, lesing, musikk, osv.)? Hver uke (4); I blant (2); Sjelden (1); Aldri (0) Gjør du noe for å styrke selvtilliten din (f.eks. med selv-bekreftelser)? Regelmessig (5); Ofte (3); I blant (1); Sjelden/aldri (0) Tilgir du dem som har såret deg? Regelmessig (5); I blant (3); Sjelden (1); Aldri (0) Har du tatt tak i gamle sårheter og «bagasje» fra fortiden? Ja (5); De fleste av dem (3); Det gjenstår mye (0) TOTALSCORE Betydning av scoren: 80-100 Gode evner 70-80 Moderat gode evner 50-70 Trenger livsstilsendringer Under 50 I trøbbel!

3. Hvor godt kan du slappe av? Kilde: Sheila Platt og Laurie Sullivan, Response Management International, Inc. (1995) Denne vurderingsskalaen er en enkel måte å måle hvor godt du slapper av i din nåværende situasjon. Dette er ikke et verktøy for klinisk diagnostisering. Hvis du blir bekymret for din helsetilstand eller har andre spørsmål om avslapning bør du kontakte en ekspert på mental helse. Instruks: Svar på spørsmålene nedenfor ved å sette et tall på linjen før hvert punkt. Velg det tallet som best beskriver dine handlinger. 3 = Alltid 2 = Noen ganger 1 = Sjelden Er du i stand til å stenge dine bekymringer ute når du går og legger deg om kvelden? 2. Er du i stand til å ta en lur i løpet av dagen og våkne uthvilt? 3. Passer klærne dine godt til kroppen din og er behagelige? 4. Er du i stand til å konsentrere deg om en ting av gangen? 5. Planlegger du dagens aktiviteter? 6. Finner du tid til å slappe av og strekke på deg i løpet av dagen? 7. Tar du deg tid til å forebygge muskelspenning ved å avlaste posisjoner som kreves i din jobb? Vet du hvordan man slapper av ved å gjøre enkle øvelser når du kjenner at kroppen blir spent på grunn av arbeidsposisjoner? Sjekker du ofte deg selv for vanemessige muskelspenninger som skuling, 9. knyttede never, stramming av kjeven, opptrukne skuldre eller stramme lepper? 10. Løser du bevisst opp slike spenninger når du oppdager dem? 1 Synes du det er lett å slappe av slik at du sovner lett og sover dypt? Vet du hvordan du med enkle øvelser kan avspenne kroppen slik at du sover godt? Spiller eller leker du med så stor interesse at du blir fullstendig oppslukt av det du driver med? 14. Planlegger du livet ditt slik at du får variasjon i mennesker du treffer, landskapet rundt deg og tankene du har? TOTALSCORE Betydning av scoren: 33-42 Indikasjon på god evne til avslapning 24-32 Indikasjon på gjennomsnittlig evne til avslapning 15-23 Indikasjon på dårlig evne til avslapning