Velkommen og orientering, referat fra styremøte og nye temaer v/ formann Willy åpnet med å ønske velkommen i alt 22 frammøtte til et noe sent vårmøte. Terje foretok navneopprop og sendte rundt lista for avkryssing av lunsj for i morgen. Agendaen for møtet ble gjennomgått og kommentert kort av Willy. Tre spørsmål fra møtet i Nordreisa står ubesvart. Styremøte ble avholdt 25. mai med livlige diskusjoner. En foreløpig plan foreligger for neste møte i uke 43 (19. - 25. oktober) i Tromsø. Dette blir et litt lengre møte, over to fulle dager. Endelige datoer avhenger av forelesere. Forslag til tema er kun kommet fra Nord Troms: - landbruksinstallasjoner - teknisk kontroll (måleteknikk og lignende) - revisjon installatører og virksomheter (kvalitetskrav) - DLE-forskriften - og og Hålogaland Kraft: - Risikovurdering - Kvalitetssikring (Hva er en god nok kontroll, bruk av sjekklista. Alle punktene skal egentlig fylles ut.) - Nytt materiell Det er tenkt på tre tema over en dag: Revisjon, risikovurdering og kvalitetssikring. Vi gjøres fortsatt jobbene for forskjellig. Hvor bør vi ligge hen? Kodelista blir revidert med det nye fagsystemet til DSB. Referat fra DLE-konferansen. Ny NEK i 2010. NK-64 har varslet om en del forandringer. Disse planlegges lagt fram 13. 14. oktober. Litt mere regelstyrt, slik som i Rød-boka.) Presentasjon av Gunnar Langmo, ny medarbeider ved DSB i Harstad Har bakgrunn fra konsulentbransjen og har i en kort periode jobbet i Harstad kommune med internkontroll m.v. DSB har nå til sammen ca 670 ansatte derav ca 220 ved hovedkontoret i Tønsberg. Forebygging og elsikkerhet (FOE) Bla. Fagmyndighet for DLE. Tilsyn med DLE 2009 i Region Nord-Norge. Tilsyn med alle DLE-er (17 nettselskaper i Nordland, 3 industribedrifter i Nordland, 3 nettselskaper i Troms, 6 nettselskaper i Finnmark og 2 industribedrifter på Svalbard) i 2009. Koordinert med alle regioner. Felles tema for tilsyn. DSB informerer : Ny instruks for DLE på ca 3 sider + veiledning. Alt av nyanlegg skal kontrolleres til neste år. Nærmere spesifisering følger (inntil 2 år gammelt). Også endringer, større ombygginger er omfattet av dette. DLE-forum Skal være et rådgivende organ for DSB i saker vedrørende rammer, føringer og veiledninger for DLE s arbeid. Medlemmer av forumet kan fremme forslag til saker som ønskes tatt opp til behandling. Forumet møtes to ganger årlig, eller oftere når det anses nødvendig.
Status ny FKE Under sluttbehandling. Det kan bli endringer/omstokkinger i teksten fra juristene. Status nytt datasystem i DSB Hjemmesiden til DSB kommer opp på en ny plattform med bedre søkemulighet m.v. fagsystemet lanseres 19. juni? Resultat av IK-aksjon uke 17 06.05.2009 Tilsynsmyndighetenes storaksjon viser: Flere hundre virksomheter må bedre egen sikkerhet! I april gjennomførte tilsynsetatene rundt 900 tilsyn på en rekke virksomheter i Norge. Resultatene viser at 334 av de 561 besøkte små og mellomstore virksomhetene ikke har kartlagt farer og potensielle problemer godt nok Tallene fra tilsynsetatens fellesaksjon i alle fylker i april viser at jo større virksomhetene er, desto bedre er de til å foreta risikovurdering av sin virksomhet. Mange små og mellomstore virksomheter (1-20 ansatte) har mangelfull skriftlig dokumentasjon på sine kartlegginger og vurdering av risiko. Resultatene viser også at et flertall (76 prosent) av lederne i industrien har oversikt over hva som er de største risikoer i egen virksomhet, men fortsatt er det 24 prosent som ikke har en tilstrekkelig oversikt. I varehandelen var tilsvarende tall 58 prosent, mens det her var hele 42 prosent som ikke hadde god nok oversikt over de største farene i egen virksomhet. I bygg- og anleggsbransjen har de bra generell oversikt over potensielle farer i egen virksomhet. I denne bransjen mangler imidlertid en del på skriftlighet på og systematikk i risikoarbeidet. Dette er et tankekors. For å iversette gode tiltak er det viktig å ha oversikt over hva som er de største farene i virksomheten. Enkelt sagt gjelder det å se på hva som kan gå galt, og hva du kan gjøre for å hindre at det skjer, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet. Øke bevisstheten Kartlegging av risiko er viktig for å forebygge ulykker og hindre helseskader. Risikovurdering kan gjøres enkelt, og det skal også gjøres i små virksomheter. Målet med aksjonen har vært å øke bevisstheten og kompetansen om risikoforebyggende arbeid og dermed øke sikkerheten. Samtlige tilsynsetater vil nå analysere resultatene og vurdere tiltak for å følge opp de virksomhetene som har mangelfulle rutiner. Unik storsatsing Aldri før har så mange tilsynsmyndigheter gått sammen om en så omfattende innsats for sikkerheten i norske virksomheter. Statens forurensningstilsyn (SFT), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Arbeidstilsynet, Statens strålevern og Næringslivets
sikkerhetsorganisasjon (NSO) har stått for organisering av aksjonen. I tillegg har tilsynspersonell fra fylkesmannen, brannvesenet og lokale elektrisitetstilsyn bidratt. Det er krav til at alle virksomheter skal jobbe systematisk for å kartlegge risiko og om nødvendig gjennomføre tiltak for å redusere denne til et akseptabelt nivå. Risikobegrepet kan defineres som den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø og materielle verdier. Systematisk sikkerhetsarbeid fører til færre tap og skader, og vil derfor være lønnsomt for virksomhetene. Markedskontroll Se egen PDF-fil Markedskontroll 2009 som vedlegges. Øvrig informasjon. Forslag til rutiner for håndtering av vedtak som ikke er lukket. Lage forslag til mulig rutine som DLE kan bruke Heftelse/ henleggelse Oppfølging generelt Oversendelse til DSB Brev til kunde Etc. DLE Forum Hva ønsker DLE som reaksjonsmiddel i slike saker? Forskriftsspørsmål svar fra DSB -1) Hvordan skal DLE/sakkyndig selskap verifisere hvordan en elektroinstallatørvirksomhet har tilfredsstillende rutiner for: jf. FSE 10-21. for planlegging av arbeid? for kobling av elektriske anlegg? sikkerhet på arbeidsstedet? for avbrytelse av arbeid på bakgrunn av ytre påvirkninger? arbeid på frakoblet anlegg? arbeid under spenning? arbeid nær ved spenningssatte deler? utførelse av vedlikehold av elektriske anlegg? anlegg som settes i drift? DLE sjekker prosedyrer. Mangler disse kan avvik skrives.
-2) Registreringsforskriften (FVR) omfatter plikt til registrering for virksomheter som påtar seg prosjektering, utførelse, reparasjon og vedlikehold av elektriske anlegg. Er en montørbedrift (uten faglig ansvarlig) som annonserer i telefonkatalogen at de påtar seg utførelse, reparasjon og vedlikehold av elektriske anlegg registreringspliktig? Denne virksomheten kan ikke påta seg oppdrag utover å leie seg ut til en installasjonsbedrift. -3) Ihht. FEL 15 og FSE 8 er virksomheter pålagt å melde fra om uhell/nestenuhell til DSB gjennom skjema HR-130/131. Gjelder dette for alle virksomheter som har et eller flere elektriske anlegg? Uhell skal meldes uavhengig av virksomhetens art. -4) Under systemrevisjon av en elektroinstallatør avdekkes følgende: Det registreres at installatør har utstedt to samsvarserklæringer på et og samme anlegg. Den ene samsvarserklæringen er ihht. et tilbud. Den andre er utstedt ihht. ekstraarbeid. All dokumentasjon er datert samtidig. Fakturabeløpet på tilbudet og ekstraarbeidet er av ca. samme størrelse. Er det i dette tilfellet grunn til å skrive følgende avvik i revisjonsrapporten? Virksomheten har ikke tilfredsstillende rutiner for planlegging og vurdering av risiko. Ingen grunn til avvik med den foreslåtte tekst. -5) Skal DLE/sakkyndige selskap gi avvik (samsvarserklæring og lignende manglet) på et 6 års gammelt el-anlegg (bolig)? Eier oppgir at dokumentasjonen og lignende ikke er mottatt fra installatør. Anlegget har tilsynelatende ikke tekniske mangler. Avvik sendes ikke. DLE kan opplyse om regelverket slik at kunden selv kan ta kontakt med installatør. -6) Er en installatør fritatt for dokumentasjonsplikten etter 5 år selv om han aldri har utstedt denne?
Dette avvik må tas opp i revisjon av installatør. -7) Har en kunde krav på dokumentasjon og lignende (samsvarserklæring) fra en elektroinstallatør etter 5 år? Nei (fel 13) -8) Er det mulig for DLE/ sakkyndige å vurdere et nytt boliganlegg ihht. teftene uten at det foreligger noen som helst dokumentasjon? Dette må vurderes. Det vil være naturlig å utføre kontrollen og føre avvik på de områder som ikke lar seg vurdere pga manglende dokumentasjon. -9) Hvordan skal DLE opptre ovenfor registrerte elektroinstallatører som påtar seg rapportarbeid uten at dette blir utført innen tidsfristen spesielt dersom elektroinstallatøren holder til utenfor konsesjonsområdet? Det påhviler kunde å få rettet feilen. Dersom ikke installatøren som har påtatt seg oppdraget har kapasitet må kunden finne en annen til denne jobben. -10) Hvordan skal en virksomhet uten elektrokompetanse risikovurdere sitt eget elektriske anlegg? Er en sjekkliste tilpasset virksomhetens elanlegg tilstrekkelig? Sjekkliste er ikke risikovurdering. En virksomhet bør få sitt anlegg kartlagt og risikovurdert av fagpersonell. Ut i fra denne vurdering og virksomhetens kompetanse kan det lages sjekklister som er egnet for egenkontroll. -11)
Hvordan skal DLE verifisere om vernene i en boliginstallasjon løser ut tidsnok ved kortslutninger når installatøren ikke har plikt til å dokumentere dette annet enn en bekreftelse at anlegget tilfredsstiller FELs krav? Her kan DLE utføre målinger med installasjonstester noe som også installatør og montør skal gjøre. -12) Lavvoltanlegg kan utføres/monteres av ikke-faglærte dersom: visse vilkår er oppfylt, også at hele anlegget er lett tilgjengelig for visuell inspeksjon og kontroll Hva menes med hele anlegget er lett tilgjengelig? Betyr dette at anlegget må være åpent, ikke skjult? Med lett tilgjengelig menes ikke at anlegget skal være åpent. Ellers er det flere muligheter og flere begrensninger bla. Trafo ikke over 200VA (beskrevet i elsikkerhet). Servicebedrifters adgang til å utføre arbeid på elektrisk anlegg og maskiner. Dette gjelder bedrifter som monterer og yter service på anlegg/maskiner innen oljenæringen (bensinstasjoner/tankanlegg), kjøl-frys (kjøle- fryseanlegg for matvarer og lignende.), ventilasjonsanlegg og produksjonsmaskineri innen storkjøkken, landbruk og fiskeforedling. Ved nymontasje så leveres sikkert mye av dette utstyret som en enhet, en maskin, med ferdige elektriske tavler og komponenter, som maskinleverandøren kopler sammen og skriver samsvarserklæring på. Installatør er i hovedsak inne og kopler til tilførselskabel til anlegget og jordingsanlegg. I andre sammenhenger så leveres anlegget som flere maskiner hvor installatør legger og kopler diverse forbindelseskabler med mer, typisk eksempel er bensinstasjoner og fiskeforedlingsbedrifter. Den enkelte tjenesteleverandør utsteder samsvarserklæring for sin leveranse. En del servicebedrifter er prekvalifisert for å drive service på disse maskinene i ettertid. Som eksempel nevnes Stein Johnsen AS, som er prekvalifisert av en rekke oljeselskaper. Prekvalifiseringen beskriver legging av tank/rør og data/pumpesystemer. Spørsmål : -13) Hva kan en servicebedrift forestå av reparasjoner og utskifting av komponenter i det elektriske anlegget i/på en slik maskin?
Her er det maskinleverandøren som setter begrensningene. -14) Er det avgjørende at installasjonen er definert som en maskin, og hva kan servicebedriften forestå av slike reparasjoner dersom ikke installasjonen er definert som en maskin? Dette er jobb for registrert installatør. -15) Vil det være forskjell på hva en servicebedrift har anledning å forestå av slikt arbeid avhengig av om bedriften er prekvalifisert eller ikke? Er anlegget definert som maskin er det maskinleverandøren som setter begrensningene. -16) Hvilken betydning har kvalifikasjoner (L-sertifikat, automatiker) til den som forestår og/eller utfører arbeidet i denne sammenheng? Ingen. Kvalifikasjonene går på maskinene som virksomheten monterer/ har service på. -17) Hvordan skal servicebedriften dokumentere overfor DLE (eller andre) hva de har anledning til å forestå/utføre av arbeid? Fra Willy Johansen, Troms Kraft Via IK systemet skal dette være tilgjengelig. -18) Lav kortslutningsstrøm på elverkets nett. Dersom en installatør forhåndsmelder en ny installasjon hvor installasjonens overlastvern OV blir 63 A og kortslutningsvernet KV blir 80 A. Elverket melder tilbake at kortslutningsstrømmen Ik min er 300 A inn til dette anlegget, noe som er for lite for det planlagte KV i installasjonen. Hvem må gjøre hva for at denne installasjonen blir sikker:
Installatøren må finne en type KV 80 A som kutter så lav kortsluttningsstrøm, vil være et meget kostbart vern? Elverket må oppgradere trafo- og linjekapasitet for derigjennom å øke kortsluttningsstrømmen, og planlagt KV i installasjon kan benyttes? Kan elverket forlange at kostnadene ved en slik oppgradering belastes den nye anleggseieren dersom han skal tilknyttes elverkets nett? Kan elverket nekte å tilknytte et nytt anlegg? Det er en kjent sak at det er meget lave kortsluttningsstrømmer i en del bestående elverksnett. Årsaken til dette er at det er tilknyttet store belastninger til nettet over tid uten at nett- og trafokapasitet er øket. Har elverket ansvar for å øke kapasiteten i nettet slik at kortslutningsstrømmene blir store nok til at de KV som er installert i tilknyttede installasjoner fungerer? Har anleggseierne som er tilknyttet slikt nett noe ansvar i denne sammenheng? Bør/skal DLE påpeke for lave kortslutningsstrømmer ved kontroll? Dersom svaret er ja, hvem skal en i så fall rette henvendelsen til anleggseier (der en har foretatt kontrollen) eller elverket som eier nettet som anlegget er tilknyttet? Fra Willy Johansen, Troms Kraft Installatøren monterer et vern som takler denne. -20) I et nytt borettslag med leiligheter har installatøren, generelt i flere rom, avsluttet takpunktene med et 30-50 cm langt K-rør inntrukket med kabel. Kabelen er avmantlet i enden og påmontert kroneklemmer(sukkerbit). Røret er ikke festet over hullet i takplaten slik at røret kan skyves tilbake opp i himling. Er dette forskriftmessig utført? Fra Gjermund Aas Hålogaland Kraft as Rør skal sikres med klemme/boks eller lignende der den kommer ned gjennom himlingen. Kunden er ikke tjent med denne løsningen. Informasjon fra representantskapet FF v/ formann Tilsynsmeldingen for 2008 anbefales lest. Delvis kommet fram som ordinær post. Finnes også muligens på DSB s hjemmeside.
Represantskapet begynner etter hvert å fungere godt. Ikke alle forumene rundt omkring i landet fungerer lenger. Forumene i Agder, Østfold og Rogaland er nedlagt/stoppet opp. Flere fora som domineres av sakkyndige selskap er i faresonen for å bli avviklet. Utdrag fra referatet: Hallingdalsprosjektet: Feierens funn av brune stikkontakter. System slik at slike forhold ender opp som rapport og blir til pålegg til slutt. De enkelte (oppegående) forumene betaler et bidrag til representantskapet på 1000 kr. pr. år. Dagen ble avsluttet med felles middag på hotellet. Onsdag 27. mai : Trådløs styring av installasjoner v/ Knut Erik Gundersen fra ELKO Distriktssjef for de tre nordligste fylkene + Svalbard. Begynte for ca 1 år siden i ELKO og er bosatt på Kvaløya. Installatørene i området var invitert til å delta på denne presentasjonen. De som ønsker ytterligere kontakt eller å få tilsendt informasjonsmateriell fra ELKO kan kontakte Knut-Erik Gundersen via følgende kanaler: E-post: knut-erik.gundersen@elko.no Mobil: 916 29 382 Firmaet ble etablert i 1945 og har i dag produksjon på Åmot og hovedkontor i Sandvika. Nettsiden til ELKO er under ombygging i løpet av sommeren med mer informasjon. Living system med styreskjerm som kan styre alt av lys m.v. (Alt av lavvolt bør slås av når en forlater boligen.) Wireless-system kan også fås med slukk alt funksjon. Fjernkontroll til systemet ennå ikke klar. Pluggbare dimmere inntil 250W last. Signal rekkevidde inntil 50 m innendørs. Simulator for trening av programmering m.v. ligger ute på nett. Plus enkel stikk med stillbar timer 15 min til 8 timer. Vegg og takbokser med brannhemmende pute som ekspanderer ved 120c. Plater skal monteres med eksakte tilpassede hull. Bruk av brannhemmende fugemasse rundt boksen er ikke akseptert løsning. Etman har vært i retten mot ELKO i forbindelse med kopiering av ELKO sitt utstyr, og blitt dømt. Oppsummering - avslutning Med økt fokus på kontroll av nyanlegg er det viktig å kjenne til materiellet som brukes. Det slurves også en del med branntetting. Her må det litt teft til for å komme over problemene. Stort forbedrings potensial i forbindelse med det å få erklæring om samsvar og dokumentasjon på plass på anlegget. Bør det være et krav om at dette er på anlegget ved tilkobling? Hvem leveres papirene til? Blir de videresendt til endelig eier/bruker i alle sammenhenger? Elektronisk innsending til everket på en akseptert plattform. Spørsmål fra forrige, dette møtet, som ikke er blitt fullstendig besvart oversendes DSB på nytt med tanke på besvarelse på høstmøtet (eller eventuelt tidligere).
DLE konferansen 15. 16 september på Gardemoen. Elsikkerhetskonferanse i oktober på Kielferga. Lunsj --- hjemreise