1 av 7 Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Norge Vår saksbehandler Heidi Kirkeby 27.06.2019 10/00353-19 69 89 81 53 Deres dato Deres referanse Høringssvar fra Østfold Bondelag: Planprogram og hovedutfordringer for vannregion Glomma 2022-2027 Det er i jordbruket arbeidet systematisk med miljøtiltak siden tidlig på 1970-tallet og mye er utrettet. Vannforskriften har gitt et løft i arbeidet med vannmiljøet fordi det bygger på tverrsektoriell og systematisk jobbing basert på involvering og medvirkning. Jordbruk påvirker den økologiske tilstanden i vannforekomstene ved tilførsel av jordpartikler, næringsstoffer og organisk materiale. Dette bidrar til økt algevekst, gjengroing og redusert oksygennivå. I tillegg bidrar bruk av plantevernmidler til kjemisk forurensing. Samtidig er jordbruket avhengig av god vannkvalitet for å produsere ren og sunn mat. Rent drikkevann er nødvendig til folk og dyr. Ved jordvanning er rent vann nødvendig for å sikre høy kvalitet på varer og produkter. I tillegg er rent vann og godt miljø viktig for naturbasert turisme knyttet til jakt, fiske og friluftsliv. Østfold Bondelag viser til høringsdokumentene hvor det henstilles om å avgi høringssvar knyttet til følgende spørsmål: Deltakelse og medvirkning Når og hvordan ønsker du eller din organisasjon/bedrift/myndighet å delta/medvirke i vannforvaltningsarbeidet? Vannforvaltningsarbeidet berører jordbruket og matproduksjon på mange områder. Østfold Bondelag er derfor opptatt av å delta aktivt i høringsarbeidet både for å gi innspill på hva som fungerer og ikke, komme med faglige råd og ikke minst være med å bidra til å finne gode løsninger. Vi er spesielt opptatt av at de høringsmøter/scenariokonferanse/workshops o.l. som er skissert i begge høringsfasene gjennomføres slik at det gis mulighet for informasjon og dialog i tillegg til muligheten for skriftlig høringsbrev. Til eksempel arrangeres det et høringsmøte i Trøndelag vannområde med tema: Fastsettelse av riktige miljømål. Anbefaler at det blir invitert til lignende innspillsarenaer også i vår region. Bondelagets Servicekontor AS Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Løkenveien 4 Løkenveien 4 69 89 81 50 ostfold@bondelaget.no 1811 ASKIM 1811 ASKIM Østfold Bondelag (intern) Org.nr.: 939678670 Bankkonto: 8101.05.12891 Internett: Bondelagets Servicekontor AS Org.nr.: 985063001 MVA Bankkonto 8101.05. 91392 bondelaget.no/ostfold eller nettbonden.no
Østfold Bondelag (intern) 2 av 7 I planprogrammet presenteres forslag til ny organisering av vannregionen fra 2020. Har du innspill til forslagene eller andre innspill til organiseringen? Østfold Bondelag opplever ikke at dagens organisering har store mangler, men kan signalisere følgende i forhold de de endringer som er foreslått: - Vi ser behovet for å opprettholde politisk styringsgruppe nettopp for å styrke forankring og kompetanse hos regionale politikere på et så sentralt politisk område. - Deltakelse fra daglig leder/koordinator i arbeidsgruppe bør etter vårt syn være basert på behov og ikke nødvendigvis kreve fast deltakelse. - Når det gjelder bondelagets representasjon i vannområdene ønsker vi å få tilbud om fast representasjon i vannområdeutvalgets styringsgruppe. Videre at vi får fast plass i faggruppe landbruk i alle vannområdene, og ikke kun observatørstatus. Det nevnes at (s 26) «I løpet av planprosessen vil det bli vurdert om vannområdene Mjøsa og Glomma skal deles inni mindre områder.» Østfold Bondelag ser utfordringen og kommer gjerne med innspill når mer konkret forslag foreligger. Er det tema eller utredninger som mangler i planprogrammet? / Har du forslag til forbedringer i planprogrammet? Østfold Bondelag vil i den forbindelse understreke behovet for følgende presiseringer: Målkonflikt mellom vannmiljø og matproduksjon Stortinget har i behandlingen av jordbruksmeldinga, Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, satt mål om at matproduksjonen i Norge skal øke, jf. sitat: «Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon, økt selvforsyning og matberedskap i Norge ligger i at vi er i stand til å bruke hele det knappe jordbruksarealet der det ligger, til produksjon av mat og matråvarer. Økt produksjon av norsk korn til matmel og kraftfôr, kombinert med en god utnyttelse av grasressursene i hele landet, er avgjørende for å øke norsk selvforsyning, matberedskap og den totale verdiskapningen i det norske jordbruket. For å kunne nå disse målene må norsk landbrukspolitikk vektlegge virkemidler som styrker den geografiske produksjonsfordelingen, samtidig som strukturen i jordbruket tilpasses ressursgrunnlaget i alle deler av landet.» Det er ikke mulig å produsere mat i åpne systemer uten at det skjer tap av næringsstoffer. Vårt mål er å redusere avrenningen til akseptable nivåer. Østfold Bondelag mener det blir svært viktig å bruke agronomisk kompetanse i forvaltningsplanene og tiltaksprogrammene, slik at de tiltakene som vedtas for jordbrukssektoren sikrer at matproduksjonen opprettholdes og øker. Dette understrekes også i de omtalte Nasjonale føringer for vannforvaltningsarbeidet: «Arealavrenning av næringsstoffer og jordpartikler kan typisk være en følge av gjødsling og jordarbeiding. Slik
Østfold Bondelag (intern) 3 av 7 avrenning kan vanskelig forebygges med tekniske engangstiltak, men krever mer kontinuerlig innsats. Utslippene er også vanskeligere å frikoble fra produksjonen, dvs. at det kan være målkonflikter mellom produksjons- og miljømål. Restriksjoner mot gjødsling eller jordarbeiding kan f.eks. gå ut over avlinger og lønnsomhet, eller det kan gi lagelighetsutfordringer blant annet ved å presse mer arbeid inn i en allerede presset våronn. Virkemiddelbruk må balansere mellom produksjonshensyn og miljømessige hensyn.» Østfold Bondelag vil minne om at jordbruk og matproduksjon til alle tider har satt økologiske fotavtrykk ved avrenning av næringsstoffer, erosjon og landskapsendringer. Ved å innføre krav om redusert jordarbeiding, grasdekte vannveier og gjødselnormer som ikke dekker plantenes næringsbehov, vil matproduksjonen i Norge reduseres. Dette vil føre til at vi må importere mer mat fra utlandet. Den maten som vi importerer setter også økologiske fotavtrykk. Dersom norsk matproduksjon reduseres på grunn av strenge miljøkrav, og vi samtidig importerer mat fra land som stiller lavere miljøkrav, vil den samlete globale miljøbelastningen øke. Dårlig kunnskapsgrunnlag og mangelfull overvåking av vannforekomstene Da Stortinget besluttet å iverksette EUs vanndirektiv i norsk forvaltning i 2008 ble det lagt til grunn at ressursbehovet ville være minst 600 millioner kroner innen utgangen av 2014. I de etterfølgende budsjettene er kun halvparten av dette blitt finansiert. Vannovervåkningen i Norge er mer fragmentert, dårligere samordnet og har mindre omfang enn i våre naboland; Sverige, Danmark og Skottland. Overvåkningen tilfredsstiller ikke kravene i vannforskriften og gir for dårlig beslutningsgrunnlag for gjennomføring av tiltak. Dette er alvorlig da det i de utarbeidete planene er foreslått kostbare tiltak som skal finansieres og iverksettes av sektorene. Da det er stor usikkerhet om statusen for miljøtilstanden i mange vannforekomster blir dette uansvarlig. Riksrevisjonens rapport nr. 1 2016 kritiserer regjeringens innsats for overvåking av vannforeksomstene, jf. sitat: «Miljødirektoratet har satt i gang overvåkingsprogrammer etter hvert som det har fått midler til dette. Omfanget av overvåkingen og den geografiske fordelingen av prøvestasjonene er langt fra det som vurderes tilstrekkelig for å dekke kravene i vannforskriften. Det manglende datagrunnlaget innebærer at svært mange vannforekomster ikke kan få iverksatt tiltak før ytterligere kartlegging, selv om de har behov for dette.» Østfold Bondelag er kritisk til at de to dokumentene som er på høring; planprogrammet og hovedutfordringer, ikke reflekterer over Riksrevisjonens rapport og hvordan dette er fulgt opp. Overvåking er et ansvar som ligger hos vannmyndigheten. Karakterisering av vannforekomstene Jordbruk er oppført som en av de to største påvirkningene i vannregionen. Østfold Bondelag vil påpeke at denne oversikten ikke gir et bilde av den reelle miljøpåvirkningen fra jordbruk i vannforekomstene. Denne oversikten viser først og fremst at det ligger jordbruksarealer i nedbørfeltet til de aller fleste vannforekomstene og at det drives aktivt jordbruk i hele regionen. Av Norges areal er kun 3 % jordbruksareal, dvs areal som er
Østfold Bondelag (intern) 4 av 7 fulldyrket, overflatedyrket og innmarksbeiter. Av dette er kun 1/3 egnet til å dyrke korn, grønnsaker og frukt. Den mest intensive jordbruksaktiviteten skjer nært tett befolkede områder hvor det også er stor påvirkning fra andre kilder. Størstedelen av jordbruksarealene ligger under marin grense. Mange vannforekomster er inndelt etter NVE`s elve- og bekkesystem. Dette har ført til en inndeling hvor jordbruksareal ofte utgjør den nedre delen av vannforekomster som i hovedsak består av skogarealer over marin grense. Når man summerer opp for alle vannforekomstene framstår jordbruk da som en mye større påvirker enn hva som er reelt. Avrenning fra beite og eng er i mange vannforekomster oppført som en påvirkningstype fra jordbruk. Østfold Bondelag stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for dette. Beiting har mange positive effekter for biologisk mangfold. Mange arter er avhengig av det miljøet som beitende storfe og sau skaper. Østfold Bondelag mener det blir feil å oppføre beiting som en negativ faktor i forvaltningsplanene uten å sette dette inn i en helhetlig sammenheng. Gjengroing på grunn av opphør av beite og slått påvirker 685 arter negativt. Disse artene utgjør 29 % av artene på rødlista. Klimaendringer maskerer effektene av jordbrukets tiltak Klimaendringer med mer ekstremnedbør, flom og mildværsperioder om vinteren med smelting og frysing maskerer effekten av de tiltakene som allerede er iverksatt i jordbrukssektoren. Det er viktig at vannforvaltningsplanene setter fokus på å øke dimensjonene på grøfter og avløpsrør knyttet til veier og tettsteder. Dårlig evne til å få unna vannet fører ofte til at jorder blir stående under vann etter ekstremnedbør. Dette fører til avlingstap for jordbruket. De nevnte Nasjonale føringer for vannforvaltningsarbeidet peker også på at det «gjenstår mye usikkerhet og det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget. NIBIO viser til at mer nedbør og ustabile vintre har gitt økt avrenning som kamuflerer effekten av iverksatte tiltak. Effektene nedstrøms er også påvirket av andre forhold, som spredt avløp og værforhold.» Miljømål og frister Det beskrives i høringsdokumentet at de siste årenes overvåking og kartlegging har satt oss i stand til å karakterisere/fastsette vanntype og klassifisere miljøtilstand på flere vannforekomster basert på faktisk kunnskap. Østfold Bondelag stiller fortsatt spørsmål ved klassifisering av miljøtilstand med tilhørende måltall for en del av de naturlige vannforekomstene, og realismen i dem. Vi ber om at det i forbindelse med den gjennomgangen som nå skal skje må vurderes å omklassifisere deler av vannforekomstene til: a) Sterkt modifiserte vannforekomster (SMV) Vannforskriften 5 gir vannmyndighetene anledning til å definere vannforekomster som sterkt modifiserte vannforekomster (SMV) når de endringer i vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper som er nødvendige for å oppnå god økologisk tilstand, ville ha vesentlige negative innvirkninger på de samfunnsnyttige formålene den kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomsten tjener, på grunn av manglende teknisk
Østfold Bondelag (intern) 5 av 7 gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre. Det er opp gjennom hele 1900-tallet gjennomført mange bekkelukkingsprosjekter i Norge som har som formål å få bedre arrondering og økt jordbruksareal. Når åpne bekker legges i rør reduseres vassdragets kapasitet til å oppnå god vannkvalitet. Det ble videre fra 1950 1980 gjennomført store bakkeplaneringsprosjekter som har ført til utvasking av jordpartikler og klogging av bekker og elver og påvirker habitatet til bunnfaunaen. Det er også gjennomført senking av vannspeilet i enkelte innsjøer med formål å oppnå øke jordbruksarealet. Som eksempel på dette viser vi til Bjørkelangensjøen i Haldenvassdraget som i 1940 ble senket ca 1,2 meter slik at man kunne dyrke opp 5-6000 dekar nytt jordbruksland. Alle disse inngrepene endrer vassdragets hydromorfologiske egenskaper og det påvirker vassdragets kapasitet til å oppnå god vannkvalitet. Østfold Bondelag påpeker at alle slike inngrep må beskrives i karakteriseringen av hver enkelt vannforekomst. Vi påpeker at vannforekomster som har endringer i de hydromorfologiske egenskapene på grunn av jordbrukstiltak må få status som sterkt modifiserte, og som følge av det få et justert miljømål. b) Frister for måloppnåelse I følge «Nasjonale føringer for arbeidet med oppdatering av de regionale vannforvaltningsplanene» av 19.03.2019 skal det ved rullering av vannforvaltningsplanene gjøres en revurdering av fristene for å nå miljømålene, jf. sitat: «Miljømålene som er satt er i utgangspunktet ment å gjelde for hele direktivets levetid. Ved rulleringen skal det likevel gjøres en revurdering og om nødvendig oppdatering. Ny kunnskap eller endrede forutsetninger kan gjøre det nødvendig å gjøre justeringer for å sikre en bedre prioritering av innsatsen for å oppnå miljøforbedringer eller for å finne frem til mer realistiske frister for måloppnåelse. Det er viktig at begrunnede endringer og konsekvenser av disse for vannmiljøet og for andre samfunnsinteresser framgår tydelig av høringsdokumentene og av de vedtatte planene. Oppdaterte vannforvaltningsplaner med miljømål og tilhørende tiltaksprogram skal være i samsvar med disse nasjonale føringene, jf. vannforskriften 21, 24 og 25.» Østfold Bondelag vil påpeke at vi må være realistiske med hensyn til hvor raskt vi kan nå miljømålene i planene. Prosesser i jordsmonnet tar lang tid. For jordbruksarealer med høye verdier av totalfosfor vil det kunne ta flere tiår med tiltak før man oppnår ønsket miljøeffekt. Studier fra Sverige og Finland viser at det som regel vil være akkumulert store fosformengder i bunnsedimentene fra historisk avrenning i innsjøer i jordbruksdominerte nedbørfelt. Dette gjør at den interne tilførselen av fosfor til vannmassene utgjør en stor del av den totale fosformengden. Dersom man teoretisk tenker seg at alle utenforliggende kilder som tilfører innsjøen fosfor slås av, vil det fortsatt være en historisk fosforreserve i innsjøen som må avbøtes. Dette bidrar ytterligere til at det tar tid å nå miljømålene for vannforekomsten.
Østfold Bondelag (intern) 6 av 7 Kostnadsoverslag og nyttebeskrivelse I høringsbrevet beskrives behovet for bedre kostnadsanslag og forventet resultat/nytte. Østfold Bondelag vil påpeke at planene må beskrive kostnadene for de tiltakene som skal gjennomføres og miljøverdien knyttet til forbedret vannmiljø. Østfold Bondelag mener videre at tiltak som gir minst mulig grad av restriksjoner og driftsmessige ulemper må prioriteres. Tiltak der både gårdsøkonomi og vannmiljøpåvirkning påvirkes i gunstig retning bør gis prioritet. Er det mangler i det foreslåtte programmet for utredning av konsekvenser for miljø og samfunn? Det beskrives at «Vannforvaltningsplanen er en overordnet plan for hele vannregionen. Konsekvensutredningen skal derfor begrenses til å redegjøre for virkningene av planen kan få på et overordnet nivå.» Østfold Bondelag vil bemerke at konsekvensutredningen ikke må bli så overordnet at den ikke greier å fange opp vesentlige virkninger for f.eks matproduksjon i enkelte områder. Videre ber vi om at nasjonale og regionale målsetninger knyttet til matproduksjon tas inn som tillegg til de momenter som alt er beskrevet i pkt 1 under 10.1 problemstillinger som skal vurderes. Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill om konkrete tiltak som bør vurderes og utredes og eventuelle prioriteringer i det videre planarbeidet? Regionalt miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL) er tilskuddsordninger som jordbruksavtalepartene har forhandlet fram. Disse ordningene gir en målretting av miljøinnsatsen på fylkesnivå og kommunenivå. Det ble i 2018 gitt tilskudd for nær 217 millioner kroner til tiltak i jordbruket over disse ordningene for å redusere avrenningen til vassdrag. Dette skal blant annet kompensere for reduserte avlinger og andre driftsulemper ved mer miljøvennlig drift. Dette er i stor grad tiltak som må gjennomføres hvert eneste år for at effekten skal opprettholdes. I tillegg avsettes det hvert år store beløp til kunnskapsutvikling, FoU tiltak og utvikling av viktige hjelpemidler for å styrke kunnskapsgrunnlaget, for å bedre effektiviteten på tiltak og kunne målrette bedre. Det at mange tiltak må gjennomføres hvert år i jordbruket gjør at det blir spesielt viktig å ha et godt kunnskapsgrunnlag, sikre god forståelse for utfordringene, og informere og motivere de som skal gjøre tiltakene. I kapittel 11 Prioriteringer i arbeidet (s 37 38) gjøres det et forsøk på å beskrive aktuelle prioriteringsrekkefølger på tiltak. Østfold Bondelag er i den forbindelse opptatt av å poengtere at det er viktig å se mulighetene som ligger i å prioritere tiltak som støtter oppunder/forsterker effekten av frivillige tiltak bøndene utfører innenfor RMP, framfor nye pålegg uten å gi kompensasjon. Viser i denne forbindelse til presiseringer i Nasjonale føringer for vannforvaltningsarbeidet: «Videre finnes mye erfaring fra avrenningstiltak innen RMP og SMIL som bør ligge til grunn for videre prioriteringer. Dersom man allerede har
Østfold Bondelag (intern) 7 av 7 oppnådd god oppslutning og virkning slik at vannforskriftens miljømål er oppnådd i utsatte områder gjennom en slik "frivillighetslinje", vil det tale for å bygge videre på en slik linje.» Hovedutfordringer (høringsdokument 2) Er miljøtilstand og påvirkninger riktig beskrevet? Finnes det data hos sektormyndigheter eller lokal/erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til en enda bedre beskrivelse? Østfold Bondelag har ingen forutsetning for å bestride eller bekrefte de data oppgis som grunnlag for miljøtilstand. Vi viser imidlertid til vår argumentasjon (i forrige avsnitt) for en revisjon av miljømål, revisjon av type vannforekomster fra naturlige til SMV og pkt om utsettelse av frister. Når det gjelder påvirkninger kap 4 Påvirkninger kan vi bekrefte at vi i hovedsak kjenner oss igjen i den virkelighetsforståelsen som beskrives. Østfold Bondelag vil imidlertid påpeke at kunnskapen om erosjon og tilførsel av næringsstoffer fra arealer som ikke er innmark (skog og utmark) og arealer under marin grense er svært mangelfull. Det er nødvendig å øke kunnskapen på dette området for å forstå dynamikken i tilførselen av næringsstoffer til vassdragene. Det er også viktig å være klar over at det er naturlig erosjon også fra de dyrkete arealene. Selv om man legger disse arealene brakk, vil de fortsatt bidra med erosjon og næringsstoffer ut i vassdragene.» I vedlegg 3 Hovedutfordringer i vannområde sør for Øyeren er dette også påpekt. Er alle interesser av betydning ivaretatt? Er det interesser av betydning som ikke omtales? Ingen spesielle kommentarer utover de som allerede er nevnt Har du eller din organisasjon/bedrift/myndighet innspill til prioriteringer eller andre momenter til det videre planarbeidet? Ingen spesielle kommentarer utover de som allerede er nevnt Er de nødvendige virkemidlene på plass for å gjennomføre de tiltakene det er behov for? Ingen spesielle kommentarer utover de som allerede er nevnt over Med hilsen Østfold Bondelag Elektronisk godkjent, uten underskrift Svend Arild Uvaag -styreleder- Heidi Kirkeby -rådgiver-