Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Forsker Åge Brabrand, Lab. ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Naturhistorisk museum, UiO Fiskearter Innsjømorfometri Respons (NB: begrensende faktor) Fiskesamfunn og naturtilstand forstå og predikere respons Mønster: En fordeling som gjentar seg fra innsjø til innsjø Prosess: Gradvis utvikling over tid
Klassifiseringsfaktorer Fiskearter ----------- definerer samfunn Produksjon ---------- definerer bæreevne Innsjøutforming ----- definerer areal / volum i ulike habitater
Hvor og hva i Norge? Vestlandet Arter: 4-8 Nord-Norge Arter: 4-5 Foto: H. Huitfeldt-Kaas Foto: Martin-A.Svenning Høyfjella Østsydøst Foto: Åge Brabrand Arter: 1-3 Foto: Åge Brabrand Arter:10-20
Antall fiskearter i lokaliteten hypoteser Areal: immigrasjon-emmigrasjon Habitat: Antall nisjer Tonn & Magnuson 1982 Eckmann 1995
Artsantall = regionale prosesser + lokale prosesser + innsjøareal Antall arter Østlandet (artsmetning) Vest, nord, høyfjellet Innsjøareal
Pelagiske fiskesamfunn Ørret Ørret røye Ørret sik, røye Ørret sik, lagesild Ørret sik, lagesild, krøkle Ørret sik, krøkle, lagesild, laue, mort, asp, gjedde, gjørs, abbor Littorale fiskesamfunn Ørret Ørret ørekyt Ørret ørekyt, abbor Ørret steinsmett, harr, gjedde Ørret abbor, gjedde, mort, laue, brasme, stam, flire, hork, vederbuk Profundale fiskesamfunn Røye Røye, sik Sik, lake Sik, lake, hork, lagesild, hornulke
Komplekse fiskesamfunn Grunne sjøer Karpefisk, krøkle, gjørs, abbor, gjedde Dype sjøer uten kaldtvannsarter Karpefisk, abbor, gjørs, gjedde Dype sjøer med kaldtvannsarter Karpefisk, abbor, gjedde, sik, lagesild, krøkle
Littoral UNIVERSITETET Habitatbruk i flerartssamfunn Artens habitatbruk avhenger av: sørv brasme vederbuk suter Pelagisk abbor flire laue mort Artens primære habitatbruk Predasjonsrisiko Artsmetning og ledig nisje Bassengform krøkle ørret lagesild sik Lake hork
Næringsrik dyp lavlandsjø med karpefisk uten kaldtvannsarter - natt
Dag Karpefisk og krøkle: Næringsrik Termisk sjiktet Natt
Næringsrike innsjøer - dag
Respons på eutrofi? Tetthet, økende fra 50-200 fisk/ha i næringsfattige sjøer til 15-20 000 fisk/ha i næringsrike Biomasse og årlig produksjon øker. Arter og dominans endres mot enkelte arter karpefisk, spesielt brasme, mort og småvokst flire der disse finnes. Viktig skille mellom grunne og dype sjøer
Ytre påvirkning Endring av begrensende faktorer skaper og omdefinerer bruk av ledig ressurs Hvem får eller mister ledig ressurs? Få arter: Ledig ressurs gir sterk årsklasse Mange arter: Endret dominans Hva brukes ledig ressurs til? Økt rekruttering Økt vekst Økt arealbruk
200 Sterke årsklassar i år med høge sommartemperaturar Antal fanga 150 100 50 0 1967 1972 1977 1982 1987 1992 1997 2002 Årsklasse Krokavatn: Alle årsklassane 1989 1996, 1998, og 2000 manglar mest sannsynleg pga. mykje snø og låge sommartemperaturar (Borgstrøm og Museth 2005) Borgstrøm & Museth 2005
1,1 Sommer 1986 høst 1986 Hvordan responderer fisk på lav sommervannstand? En situasjon med redusert ressurstilgang men med det samme antall fisk tilstede. Redusert kondisjon Økt dødelighet Lav individuell vekst Redusert reproduksjon Fiskens kondisjon 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 Vår 1986 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 Lengde (cm) NRK-2006 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Se rapport om forhold i magasiner sommer 2006: www.statkraft.no/images/rapp-senking-statkraft-5.mars-2007_tcm3-6640.pdf - Alde r Borgstrøm et al. 1992 Andel med moden rogn (%) 50 40 30 20 10 1986 1985
Langtidsutvikling etter flom i Øyeren Prosent 100 80 60 40 Abbor 20 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 År 100 80 Mort, brasme, flire Prosent 60 40 20 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 År Foto: Fjellanger Widerøe AS Brabrand et al. 2002
Gruntvannssamfunn Brasme Stam Brasme Vederbuk Laue Brasme Laue Flire Flire Flire Hork Mort Mort Mort Suter Hork + Eutrofi/turbiditet - Vegetasjon
Gruntvann/pelagisk Abbor Gjedde Abbor Gjørs Gjørs Abbor Asp Asp Gjørs + Eutrofi/turbiditet - Vegetasjon
Introduksjon av ny fiskeart: Fangst av ørret i Krøderen redusert med mer enn 95% etter utsetting av gjedde på 1990-tallet Antall fisk pr. garnnatt 5 4 3 2 1 0 Ørret Gjedde 1971 1977 1989 2006 Brabrand 2007
Oppsummering Klassifisering etter artsantall og dominans Finnes littorale, pelagiske og profundale arter? Finnes predatorarter i alle habitater? Bassengform Respons er uløselig knyttet til begrensende faktorer Respons ved økt ressurstilgang Økt pelagisk arealbruk Vekstmønster og aldersstruktur Økt tetthet Økt dominans av få arter