Vinglete og liberalt på Politihøyskolen

04-2012 Vinglete og liberalt på Politihøyskolen Ingen sensasjon for Sensation Hasjavvenning i Kristiansand Foto: Ole Martin Berg

støtter kampen mot narkotika GRILLMAT TAPAS CATERING OVERTIDSMAT SVEINS GRILL Solheimsgaten 37-5054 Bergen - Tlf 55 29 52 43 w w w. s v e i n s g r i l l. n o

innhold 11 Nogot Åttot Navnet Åtto betyr lykke. Ikke noe dårlig utgangspunkt når man skal begynne som ny narkotikahund. Når du i tillegg snuser opp stoff før godkjenning, kan vel navnet sies å være både velvalgt og treffende. 5 7 14 Politihøgskolen må ha et felles og likeartet undervisningsopplegg om de sentrale spørsmål knyttet til politiets narkotikabekjempelse. Politiet er en av aktørene i samfunnet som leverer flest bekymringsmeldinger til barnevernet. På den måten kan mange mindreårige med dårlige framtidsutsikter hjelpes. Norsk Narkotikapolitiforenings utdanningskonferanse er den største arenaen for ansatte i kontrolletatene til å holde seg faglig oppdatert, bygge relasjoner og utvikle nettverk. 20 25 28 Kristiansand kommune har siden 2005 satset offensivt på forskjellige lavterskeltilbud som de har samlet under betegnelsen «Hasjavvenning Kristiansand». Her tilbys en rekke forskjellige program for å hjelpe ungdom og voksne med sin avhengighet. Jonas Andersson fra Göteborg satt nesten fire år i fengsel i Bolivia for smugling av kokain. Det takker han Gud for. Han kom hjem med kone, to barn og et rusfritt liv. Neste nummer kommer i mars. Frist for innspill er 4. februar De siste årene har det vært avdekket en rekke hasjplantasjer i Norge. Sett fra et kriminalteknisk ståsted, er det viktig at slike plantasjer blir undersøkt og dokumentert så likt som mulig i vårt rettsystem. MOTGIFT 4-2012 3

ISSN 1502-0045 Nr. 04-2012. Årgang: 21 Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Mette Rooth Generalsekretær: Lars Holmen Redaktør: Jørgen Steen (motgift@motgift.no) Redaksjon: Ole Martin Berg, Lars Kostveit Grethe Larssen, Roar Sellevoll Kjetil Vilkensen, Jan Erik Bresil Olav Kleiveland, Erik Onsager Stordal André Stormorken, Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep. 0032 Oslo Annonser: Mediahuset Oslo A/S Frydenbergveien 48 0575 Oslo Telefon: 23 89 68 78 Epost: annonser@motgift.no Design: Per Frederiksen - vinceweb.no Trykk: Zoom Grafisk, Drammen URL: www.nnpf.no facebook.com/nnpfno Epost: nnpf@nnpf.no Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening Vellykket! Nikitas dansegruppe åpnet årets happening på en glitrende måte, og vi kan se tilbake på nesten ett års forberedelser som endte med en meget vellykket utdanningskonferanse i Molde. Tusen takk til alle som har bidratt. Takk også til alle de 522 medlemmene våre som gjorde dagene så bra. Den sosiale rammen ble slik vi håpet på, og det var et sterkt faglig fokus gjennom helgen, med mange gode foredragsholdere. Som flere la merke til har vi fått et bredere fokus, og det er positivt. Det gjør at konferansen blir interessant for langt flere av våre medlemmer og det blir mer å velge i for alle. Vi er stolte av å ha med oss både tolldirektøren og riksadvokaten. De kom også i år med interessante vinklinger og ny informasjon, som vi kan ta med oss tilbake til hverdagen. Siste nytt i forhold til narkotikaforebyggende skoleinnsatser er at Oslo kommune og Oslo Politidistrikt har laget en avtale for slik gjennomføring. De har som mål at skolene i Oslo skal være fri for narkotika. Videre har de en målsetning om å besøke alle de videregående skolene i Oslo. Det følger av politiloven at politiet skal jobbe forebyggende, og det følger av opplæringsloven at skolen skal arbeide for et rusfritt skolemiljø. Riksadvokaten har trukket opp retningslinjer for hvordan slike innsatser skal gjennomføres. Stortinget og bystyret i Oslo har også bestemt at slike innsatser skal skje med skriftlig samtykke. Den marginale faktoren blir dessverre tilgangen på narkotikahunder! Er det så farlig med en stor og sterk kropp? Ja, sier vi og har endelig fått flere med oss. Det har ført til høringen om å forby bruk og besittelse av dopingpreparater. Derfor bør vi begynne tankeprosessen i forhold til hvordan vi bør jobbe forebyggende og holdningsskapende i mot doping i fremtiden. Håper MOTGIFT kan være med å gi motivasjon til arbeidshverdagen! Mette Rooth Bankkonto: 1607.55.71775 4280.14.27817 (Gavekonto) Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Vi takker våre annonsører for velvillig støtte, og vi ønsker alle være lesere og annonsører en god jul og et godt nytt år! Hilsen annonseavdelingen, Tore, Erik, Jan Ove og Magne. 4 MOTGIFT 4-2012

PHS AV ANDRÉ STORMORKEN Vinglete og liberalt på Politihøgskolen Politihøgskolen må ha et felles og likeartet undervisningsopplegg om de sentrale spørsmål knyttet til politiets narkotikabekjempelse. Forskningens, og forskernes, frihet skal selvsagt respekteres, men det er en feilvurdering om dette prinsipp gir seg utslag i ulik omtale og vekting av gjeldende hånd - hevelses direktiver med basis i den enkelte lærers oppfatning, fortsetter Riksadvokat Tor Aksel Busch videre. Under åpningen av NNPF s utdanningskonferanse, i Molde kom NNPF s styreleder Mette Rooth med et stikk til lærere ved Politihøgskolen vedrørende liberale holdn - inger til narkotika knyttet til undervisningen i grunnutdanningen. Det er ikke lenger bare professor Paul Larsson som ymter frempå om at det hasj ikke trenger å være så galt. En lærer ved Politihøgskolen har informert at det har vært flere situasjoner knyttet til de praktiske øvelsene i politifagene på skolen. Øvelsen det er snakk om skal ha sitt utspring i en henvendelse til politiet, hvor det er knyttet en bekymring til en kvinne. Kvinnen skal være i LAR (legemiddel assistert rehabilitering), og få Metadon behandling, men man har ikke oppnådd kontakt med kvinnen på et par dager. Politipatruljen skal da foreta en vanlig velferdsjekk hos kvinnen. Da patruljen kommer inn i leiligheten finner de kvinnen i live, men i dårlig forfatning. Det blir også funnet en mindre mengde med hasj i leiligheten. Hva gjør patruljen? Under evalueringen går diskusjonen høyt. Skal politiet bry seg med et gram eller to med narkotika i forbindelse med en slik velferdsjekk, eller skal man overse det? Læreren har opplyst til studentene at det ikke er prioritert å ta fatt i narkotikaen som er funnet. Det anses som en for stor belastning å pågripe kvinnen og sikte henne for brudd på narkotikalovgivningen. Det er viktigere å ivareta hennes øvrige helse. Til dette er Riksadvokaten tydelig; Politihøgskolen må ha et felles og likeartet undervisningsopplegg om de sentrale spørsmål knyttet til politiets narkotikabekjempelse. Forskningens, og forskernes, frihet skal selvsagt respekteres, men det er en feilvurdering om dette prinsipp gir seg utslag i ulik omtale og vekting av gjeldende håndhevelsesdirektiver med basis i den enkelte lærers oppfatning. Dette er klar tale fra Riksadvokaten. Det skal ikke være slik at en lærer på Politihøg - MOTGIFT 4-2012 skolens personlige oppfatning vedrørende narkotikalovgivningen, skal danne basis for politihøgskolestudentenes utøvelse av skjønn ved befatning av slike lovbrudd. Det er null-toleranse for brudd på narkotikalovgivningen i Norge, og dette er fastsatt i lov. Å lære bort slike konduiteavgjørelser som om det var enkle trafikkforseélser er skivebom. Trafikale lovbrudd er forseelser, mens narkotikalovbrudd er forbrytelser. Med bakgrunn i dette ble rektor på Politihøgskolen, Håkon Skulstad, forsøkt kontaktet Rektoren ble bedt å ta stilling til følgende: Politihøgskolen er landets utdanningsinstitusjon for nye politibetjenter i Norge. Foto: Børge Sandnes Studentene skal gjennom sin utdanning lære seg å håndheve loven, og påtale de straffbare forhold som man kommer over. Er det ansatte ved Politihøgskolen som gjennom praktiske øvelser ber studentene om å overse mindre mengder narkotika? Og i hvilken grad mener rektor ved Politihøgskolen at læreres personlige overbevisning vedrørende straffbare forhold, skal kunne fremkomme gjennom undervisning på Politihøgskolen når denne overbevisningen er straffbar etter gjeldende lovgivning? Rektor hadde selv ikke anledning til å svar på disse spørsmål, men via kommunikasjonssjef Torill Gulbrandsen ble det opplyst at rektor hadde lest igjennom, og godkjent 5

BEKYMRING 6 Vinglete og liberalt på Politihøyskolen følgende svar: fortsatt fra forrige side Politihøgskolens absolutte holdning er at fagansatte ikke har anledning til å oppfordre til lovbrudd. Vi er kjent med en episode for et år tilbake der en lærer skal ha uttalt seg uheldig. Dette ble tatt opp med vedkommende. Det er ukjent at lærere ved Politihøgskolen (utover dette ene tilfellet) skal ha oppfordret, eller anbefalt studenter om ikke å reagere i tråd med gjeldende regelverk, her vedrørende narkotikalovbrudd. Ingen lærere skal kunne meddele eller på annen måte anbefale at det ikke skal reageres formelt korrekt på narkotikalovbrudd. På bakgrunn av denne henvendelsen vil dette nå bli minnet om i ulike møter med fagansatte. Samtidig er Politihøgskolen en høgskole som ikke kan, eller ønsker, å pålegge faglig ansatte å inneha eller fremme bestemte oppfatninger om samfunnet rundt oss. Dette må også gjelde norsk narkotikapolitikk. Det er med andre ord anledning til, også sammen med studentene, å reflektere over eksisterende narkotikapolitikk, både i Norge og andre land. Dette er noe ganske annet enn å anbefale eller oppfordre studenter til ikke å reagere formelt korrekt på lovbrudd. Det skal aldri være tvil for studentene hva som er gjeldende rett. Politihøgskolen er en høgskole, der det skal være åpning for diskusjon og debatt rundt blant annet narkotika politikk. Når det gjelder et så viktig samfunnsinngripende onde som narkotika er, kan insidenter og holdninger som i eksempelet fra undervisningen være med på å gjøre studentene usikre på hvordan de skal agere i det virkelige politilivet. De kommer ut fra første året på Politihøgskolen med en oppfatning, blir opplært av veileder til å agere konsekvent i narkotika-saker, for så å måtte ta et nytt standpunkt i forhold til gjeldende lovgivning under siste året på Politihøgskolen. Når man ser at Norge har den laveste prosentandel unge som har debutert på narkotika i hele Europa, så har dette en sterk sammenheng med kriminaliseringen av all befatning med narkotika, og at forbud fungerer godt som en kontrollfunksjon. I land som har legalisert/avkriminalisert narkotika i mindre mengder og til eget bruk, som for eksempel Portugal, så scorer de høyest på andel prosent unge som har debutert på narkotika. Det skal ikke være tvil om hvordan politiet skal reagere i narkotikasaker, uansett mengde. Er politiet gode nok Politiet er en av aktørene i samfunnet som leverer flest bekymringsmeldinger til barnevernet. På den måten kan mange mindreårige med dårlige framtidsutsikter hjelpes. Til tross for at forebyggende politiarbeid er et satsningsområde, finnes det ingen sentrale datasystem eller maler som hjelper politifolk til å skape gode bekymringsmeldinger. Politifolk er pålagt å skrive en bekymringsmelding til barnevernet for forhold vedrørende en mindreårig som ikke er av bagatellmessig art. Det sier seg selv at dette kan utgjøre mye arbeid. De fleste politifolk har nok minst en gang tatt snarveien og kopiert hele, eller deler av politirapporten rett inn i en bekymringsmelding for å spare tid. Flere fagpersoner i barnevernet har uttalt at dette medfører mye uviktig detaljinformasjon og utelater relevante detaljer som er uvesentlig i politirapporten. Dessverre er det opp til det enkelte politidistriktet å lage maler for bekymringsmeldinger. FOR DÅRLIGE DATAVERKTØY Finnes malene, er de ikke koblet opp mot for eksempel folkeregisteret. Alt av adresser og navn må hentes inn manuelt, før man må spore opp hvilken kommune eller bydel som skal ha bekymringsmeldingen. I 2012 henter politiet inn teledata via krypterte epost, men vi kan ikke produsere og levere bekymringsmeldinger elektronisk med automatisk oppkobling mot relevante datasystem? Dette burde være enkelt å integrere i for eksempel BL (Programmet hvor alle straffesaker og politirapporter produseres) med en sjekkliste for at tjenestepersonen skal huske all relevant informasjon. Om bekymringsmeldingen bør være en del av straffesaksdokumentene eller legge seg som et dokument utenfor straffesaken er en diskusjon som gjerne må tas i denne sammenhengen. Noen politifolk ønsker ikke å måtte argumentere for sine synspunkt skrevet i bekymringsmeldingen under en rettssak, mens andre hevder at dette kanskje vil være med på å kvalitetssikre arbeidet som gjøres. ARGUMENTER BASERT PÅ FORSKNING, IKKE MYTER Oslo Politidistrikt avdekket nylig en prostituert som livnærte seg av prostitusjon samtidig som hun var mor for en liten gutt. Politiet leverte en bekymringsmelding til barnevernet, men ble etter kort tid kontaktet av saksbehandleren. Hun syntes det var vanskelig at det moren gjorde ikke var ulovlig og savnet saklig argumentasjon til bruk i saken. Saksbehandleren lurte på om politiet kjente til forskning rundt konsekvensene for barn når en mor prostituerer seg. Et raskt søk avdekket en hel studie som omhandlet dette temaet. Politiførstebetjent Rune Solberg Swahn ved Seksjonen for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt har jobbet mange år med forebyggende politiarbeid ved Manglerud politistasjon og Gatepatruljen i Oslo. Han har en Mastergrad i Politivitenskap og foreleste under årets Utdanningskonferanse i Molde om risikofaktorer for at et barn skal utvikle et rusmisbruk. Rune argumenterte under foredraget for at han ønsker at politiet i større grad skal basere sin argumentasjon på forskning og mindre på myter. - Det finnes ikke forskningsbaserte bevis for å hevde at sjansen for å utvikle et heroinmisbruk er svært stor hvis man starter med å misbruke cannabis, forklarer Rune. Dette er et godt eksempel på en MOTGIFT 4-2012

AV: JAN ERIK BRESIL FOTO: JØRGEN STEEN på bekymringsmeldinger? retorikk som mange i politiet har brukt. Hvis man i stedet snur på argumentasjonen og sier at av dem som misbruker heroin, har så å si alle startet med å misbruke cannabis, har man god støtte i forskningen. Denne vinklingen kan oppnå akkurat den samme effekten i for eksempel en bekymringssamtale med en ungdom. Ungdom er gjerne svært oppdatert, og hvis man blir tatt i en slik feilslutning har man gjerne mistet oppmerksomheten fra akkurat denne ungdommen, forklarer Rune. Det er en slik tankegang man ønsker at et kunnskapsbasert politi skal tilegne seg. Hvordan vil barnevernet for eksempel håndtere en bekymringsmelding om en ungdom med flere venner som er tatt for narkotikamisbruk, hvis ungdommen selv MOTGIFT 4-2012 har rene urinprøver? Hva hvis man i denne bekymringsmeldingen henviser til Willy Pedersens forskning fra 2006 som viser at en ungdom med to bestevenner som ruser seg har en 70 prosent sannsynlighet for selv å debutere med narkotika? Da må bekymringen tas på alvor. «Stygg andunge» eller svane? Gode bekymringsmeldinger kan bidra til å skape flere svaner. RISIKOFAKTORENE ER KJENTE Forskning viser også at antallet risikofaktorer er med på å predikere hvordan det vil gå med et barn. Slike risikofaktorer er godt belyst gjennom forskning og Helsedirektoratet har gjort disse tilgjengelig i «Veilederen om tidlig intervensjon på rusområdet, Fra bekymring til handling». Ett punkt på malen til bekymringsmeldinger burde være å beskrive hvilke kjente risikofaktorer politiet observerer i forbindelse med arbeidet. I disse tider med satsning på IKT i politiet bør man få på plass et nasjonalt dataverktøy for bekymringsmeldinger i politiet. Det bør ikke være den enkelte politimanns varierende innsats og kunnskapsnivå som avgjør kvaliteten på bekymringsmeldinger som leveres. Kanskje kan dette være med på å skape flere svaner av de «Stygge andungene» politiet avdekker hvert år. 7

LIVET Engler og Jag er en vacker och värdefull kille. Jeg banket opp min kompiser, gikk på gayclubs for å lure damer, lo når venner døde, og var likegyldig til mine barn. Men jeg er en vakker og verdifull fyr. En redd 9-åring står foran en solid bunke rollemodeller. Han smiler usikkert i det han igjen skal fortelle sin historie til salen. En viktig og rørende historie om en liten gutt i en nå 54-årig voksen kropp som byr helt og fullt på det menneskelige aspektet ved å være narkoman og alkoholiker. 30 års hardt misbruk har satt sine spor, men Peter han er vakker og verdifull. Det har han måtte si til seg selv hele sitt liv, og det er også hans innledning og avslutningsfrase på det ærlige foredraget. Spørsmålet er om han noen gang klarer å overbevise seg selv om det, når det stadig vekk spretter opp destruktive tanker som at han aldri er bra nok, jeg klarer ikke, du duger ikke. Veien har vært smertefull og mildt sagt kronglete, og mange vil nok si at han er en prototype på en med dårlige odds - med en mamma som drakk og trillet piller og en pappa som klasket golf i de timene han ikke jobbet. Som niåring sniffet Peter sin første fille i pappas garasje. HAR DET I KJEFTEN Peter Jacobsson fra Sverige har delt sin selvbiografi på NNPF sin utdanningskonferanse tidligere. Den største synlige forandringen siden sist er munnpartiet. Det er ikke fordi han snakker ennå mer og ennå fortere enn sist, men tennene som manglet da er nå på plass som perler på første rad. I ti år har han gitt et røft, brutalt og ærlig ansikt på hvordan det er å være misbruker, med og uten tenner. Sine foredrag holder han i flere fora, og har klart å bruke sin sårbarhet til å formidle et viktig budskap. Vi er alle vakre og verdifulle. Vi betyr noe og er gode nok som vi er. Begrep som dette blir sjeldnere og det går lengre mellom hver gang vi tror på det. For i det forventningsfulle og krevende samfunnet vi prøver å passe inn i, genereres mange masker. Peter forteller om sine, og hvordan han har tatt de forskjellige av og på underveis i sin karriere. DYSFUNKSJONELL Tomheten er det verste. Kanskje det kan leses ut fra Peters foredragsstil. Han er høyt og lavt, hit og dit og står svært sjelden stille der han gestikulerer og forteller om en oppvekst med mobbing, angst og slåssing. Han klarer på en måte ikke roen ved å stå stille. Jeg har liksom alltid trodd at jeg var verdiløs, annerledes, utenfor og at jeg ikke hørte hjemme noe sted, sier Peter. Derfor ble de forskjellige maskene opprettet og satt på etter hvert som tiden gikk. En liten redd gutt som ikke fikk mulighet til å håndtere spekteret av følelser hjemmefra, har fått et dysfunksjonelt forhold til omgivelsene sine. Når min beste venninne døde, satt jeg og lo høyt i kirken mens de andre gråt. I dag synes han det er usigelig trist å tenke på at dopet ble hans redning fra vonde følelser og skammen han hadde. Peter ble etter hvert nesten like god til disse rollebyttene, som han ble til å sjonglerte mellom forskjellige rusmidler. Masken som den introverte og usynelige kunne raskt endre seg til den ekstroverte og uspiselige rebellen. Eller som fra klassens klovn til gjengens helt. Redselen som var forankret fra barndommen ble til slutt til sinne, og Peter fikk en utagerende oppførsel. Han sloss, dopet seg, havnet i fengsel, drakk bort kone, barn og jobb og gjelden vokste i likhet med tomheten. Inntil for 15 år siden våget ikke Peter å kjenne på hva denne tomheten innebar. alltid til å være det. Peter gjentar flere ganger at han ER det, og ikke bare VAR det. Han velger å si det til andre og seg selv hver eneste dag, hvis ikke kan det være at han plutselig stoler på at han kan takle en øl eller to, en joint eller ti siden han er forhenværende alkoholist og narkoman. Alkohol og narkotika var faktisk ikke mitt problem, sier han. Der og da var det løsningen på mine problemer. Det å se en annen løsning enn rusen ble etter hvert vanskelig, men til slutt ikke umulig. Men den kampen kjemper jeg hver eneste dag, sier han og ser tomt ut i luften. Det eneste jeg vet er at jeg legger meg edru og rusfri i kveld. Han gir aldri seg selv andre løfter enn det. En liten gutt i en større kropp, men som nå tør å møte sin frykt. Som setter ord på den, kjenner på den og står i den. Han fronter den, erkjenner den og omfavner den. Han byr på seg selv til de 522 individualistene som sitter i salen på årets narkotikakonferanse i vakre Molde. Som kommer i virke av sin profesjon, men som forlater salen like sårbare som Peter, bare med en annen historie. ALLES FRYKT Han er fremdeles redd. Peter tilnærmer seg oss såkalte mer vellykkede senere på kvelden. Han trer forsiktig inn i den oppstemte og lattermilde festgjengen og trekker svakt på smilebåndet. De fleste er mest opptatt av å snakke med noen,synge til trubaduren som hoier på scenen mens de holder en skummende pils i hånden og skåler med Peter i luften. Vi har alle frykt. Mange den samme frykt som Peter. Å bli ensom og forlatt. Å være utenfor, uten tilhørighet noen sted. De fleste pakker den inn, og setter på sin egen maske som skjold mot vonde tanker og følelser. Det er bare håndteringen av den som varierer. Peter rykket helt tilbake til start,men han tar oss allikevel med storm på målstreken. Han byr, bukker og takker. Hans egne ord om helgen er verdt ett trykk. Både på papiret og til brystet. 8 FOR ALLTID NARKOMAN Hei, jeg er Peter. Jeg er alkoholiker og narkoman. Jeg kommer

AV GRETHE LARSSEN demoner Jag tror... 28/10 2012, kl. 21.30.. på mänskligheten.. Nu har jag då äntligen kommit till Sverige... och det har minsann tagit sin lilla tid... resan började i Molde vid kvart i två tiden... och jag har hunnit med att åka minibuss, flyg och tåg... om någon timme så är det tänkt att jag ska sitta i min bil och köra de sista milen hem till mitt hus i Brännebassalt... och det känns väl... så där... det är himla tomt att komma hem när man har varit borta ett tag... och denna gången så känner jag lite av en «konventkänsla» efter en helt fantastisk upplevelse i Molde... och det mest fantastiska och underbara är människorna... och då ska ni veta att jag ändå har befunnit mig på en helt sinnessjukt vacker plats på vår jord... i morse när jag vaknade så lyste solen över oss och när jag satt och käkade frukost och tittade ut över fjorden mot de snöklädda fjällen på andra sidan så var det nästan så att jag fick nypa mig i armen... det var så vackert att jag nästan tappade andan. Och ändå... det är inte naturen jag tänker på när jag tänker på min resa till Norge... det är alla dessa vackra och värdefulla människor som jag träffat denna helgen... så mycket värme och omtanke... så mycket «välkommen vad skoj att just du är här»... så mycket kärlek.. Jag är så himla glad över att alla människor som jag mött den senaste tiden på min resa genom livet... mina klasskompisar på Lunds Universitet... folket som hälsade på oss i vår monter på drogmässan i Norrköping... och nu senast... alla dessa helt underbara människor i Molde... alla ni har gett mig en förnyad och mycket stark tro på mänskligheten. Takk selv Peter for at du tok av deg maskene og delte din menneskelighet. 9

ØKONOMI AV JØRGEN STEEN OP Outback Tiltalt som bakmann for et amfetaminparti på 108 kilo, bestemte politiet seg for å gå økonomien nærmere i sømmene. Noe de gjorde lurt i. Høsten 2006 ble det tatt beslag i 26 kilo amfetamin, pakket i én kilos pakninger. Etterforskningen viste raskt at det beslaglagte partiet stammet fra et større parti på 108 kilo. Og bakmannen ble pågrepet bare noen få måneder etter at saken hadde startet. DOBBELTLIV Det viste seg raskt at bakmannen, med tydelige knytninger til David Toska og omgangskretsen hans, levde et dobbeltliv. Et dobbeltliv med kone og to barn i Norge og samboer og et barn i Nederland. Et dobbeltliv uten legale inntekter, men med store uforklarlige verdier i flere land. Oslo politiets utbytte avsnitt ved seksjon for Organisert kriminalitet ble tidlig involvert og bakmannen ble siktet for heleri. Siktedes økonomiske situasjon ble gjennomgått med lupe tilbake til 1998 og ut 2005. Helerisaken ble prioritert og det ble satt ned et team bestående i hovedsak av Utbytteteamets etterforsker, politirevisor og saksansvarlig jurist - der fokus på det finansielle sporet kom tidlig. En forutsetning for at de store verdiene ikke skulle forsvinne. SIKRING AV VERDIER I aksjonen der siktede ble pågrepet ble bankkonti sperret, tre kjøretøy beslaglagt og hefte av bolig foretatt. Aksjonen ble koordinert med politiet i Nederland, som også sikret bolig, et kjøretøy og betydelige verdier i innbo og løsøre. Boligene i Nederland og Norge hadde vært gjenstand for betydelig renovering og oppussing etter at siktede hadde kjøpt de over ett år tidligere noe som politiet etter hvert dokumenterte med beslag av blant annet siktedes oppussingsregnskap og taksering av boligene. Like før aksjonen og pågripelsen av siktede hadde siktede gått til innkjøp av en ny Mercedes Benz ML AMG til en verdi på over to millioner. Under ransakingen av siktedes bolig i Norge, en enebolig med god utsikt over Oslofjorden, ble det også funnet kontanter. Kontanter som var gjemt bak en list bak kjøkkeninnredningen. Beslag av en seddeltellemaskin underbygget også siktedes store kontantøkonomi. NEKTET Å FORKLARE SEG Siktede var ikke villig til å forklare seg om sin økonomi. Og teamet måtte gå økonomien detaljert i sømmene for å kunne avvise siktedes eventuelle forklaringer og historier. Privatforbruksberegningen kom til å stå sentralt og som viste en meget stor underdekning (overforbruk) i de årene som var innbefattet i privatforbruksberegningen. Under rettsforhandlingene fremkom siktedes begrunnelser på det som for politiet fremstod som hvitvaskingsmomenter, i en økonomi der siktede ikke hadde utført lønnet arbeid. Siktede henviste ofte til selvangivelsen for disse årene. SELV-ANGIVELSE OG HVITVASKING Men en selvangivelse har sine svakheter i og med at man angir seg selv og kan i teorien føre opp det en selv finner for godt. Dette være seg om man vil blåse opp sin egen formue for en lettere aksess til den svarte økonomien, oppgi utenlandske inntekter som aksjesalg fra land som det er vanskelig å hente ut dokumentasjon fra, lån fra nærstående eller andre ikke-rélle lån, stor kontantbeholdning og ikke-ettersporbare tippegevinster. Som i lignende saker, hadde også denne bakmannen knytning til et aksjeselskap, der kombinasjonen med private utgifter og forretningsdrift ispedd en blanding av hvit, grå og svart økonomi gjorde etterforskningen utfordrende. Beslag av krypterte datafiler med fil merket svarte penger vekket også stor interesse uten at politiet lyktes å med dekrypteringen. SUKSESS En grundig og tydelig prioritert etterforskning ga gode resultater. Helerisaken ble ansett like viktig som narkotikasaken. Tippegevinstene som ble oppgitt som legal inntekt ble avvist og retten mente at for å ha vunnet så mye må det ha blitt spilt like mye, og henviste til tilbakebetalingsprosenten ved slike spill. Dokumentasjon knyttet til kjøp av Mercedesen viste at siktede hadde betalt 900 000 i kontanter til en bilforhandler, uten at forhandleren hadde fulgt lovpålagte retningslinjer ved kjøp av gjenstander (forhandler ble anmeldt for brudd på Hvitvaskingsloven og vedtok en bot på 75 000). Utenlandsetterforskningen ga resultater ved det gode samarbeidet med politiet i Nederland viste seg å være en avgjørende faktor for å sikre verdier og følge pengesporene i Nederland. Privatforbruksberegningen til politiet som ble lagt til grunn spilte også en avgjørende rolle i domfellelsen. KAUSJONSERLÆRING Siktede ble nesten ble løslatt flere ganger i perioden siktede satt i varetekt, da det ble foreslått løslatelse mot kausjonserklæring på 14 millioner fra nærstående, men ble avvist av lagmannsretten. Bakmannen for amfetaminpartiet på 108 kilo ble også tiltalt for heleri på overforbruk på 12,5 millioner. Da dommen falt i Lagmannsretten ble bakmannen dømt til 16 år ubetinget fengsel og inndragning av 9 169 405 (inkludert 1,6 mill. knyttet til omsetning av narkotika). Et beløp politiet hadde sikret seg ved å være tidlig ute i den parallelle helerietterforskningen. En etterforskning som bydde på en rekke ulike utfordringer, men som nok en gang viser at utholdenhet, et stabilt team og prioriteringer gir resultatet. Gode resultater. 10 MOTGIFT 4-2012

HUND TEKST GRETHE LARSSEN FOTO ELISABETH LØSNES/ØSTLANDS-POSTEN NOGOT ÅTTOT Navnet Åtto betyr lykke. Ikke noe dårlig utgangspunkt når man skal begynne som ny narkotikahund. Når du i tillegg snuser opp stoff før godkjenning, kan vel navnet sies å være både velvalgt og treffende. Åtto sin nye arbeidsplass blir snart i narkotikagruppen på Larvik politistasjon. Det ser i alle fall lovende ut for godkjenning, når han avdekker en kilo amfetamin på en helt vanlig luftetur. For det var nemlig ved det populære turområdet i Kilen ved Farris en fin høstdag i år, at Åtto fikk los. Han fikk ikke bare nese for kjenningen som gikk forbi ham og hundefører Karina Fjeldstad på parkeringsplassen, men vis(s)te også veien videre. AMFETAMIN OG GHB I retning Verdens ende i Vestfold fant han stoffet bortgjemt, inne i en kløft, langt der bak og delvis nedgravd i løvet. Mannen fra parkeringsplassen hadde prøvd å gjøre seg sånn passe flid, og ante lite at hans lykke skulle slutte med piskeslag fra en logrende hale. Som om ikke det var nok ble det senere avdekket en halvliter GHB i leiligheten til mannen. Han innrømmet at amfetaminet i skogen hadde vært både til eget bruk og for videresalg. Mannen er nå siktet for begge forhold. MOTGIFT 4-2012 IKKE ALENE Åtto befinner seg i godt selskap. Han er ikke den første eller den eneste som har snuset opp narkotika off duty. Og mest sannsynlig ikke fått overtidsbetalt for det heller. Det er ved flere tidligere anledninger, faktisk i både Vestfold og i andre politidistrikter, funnet hasj og amfetamin på lufteturer rundt om. Det er ikke bare hundene som avdekker ting på fritiden. Senest ved leting etter Sigrid i Oslo ble det funnet fem kilo amfetamin i et skogholt av frivillig letemannskap. Som et ledd i narkotikabekjempelse er hundene et utmerket hjelpemiddel som må ansees som en bonus for de forskjellige etatene. Som nogot attot på et vis. GODT OG SANT Kollegaer synes det er fryktelig morsomt at Åtto sin karrieren startet slik. Det skaper motivasjon og tro på at han kommer til å gjøre en like god og viktig jobb som sin forgjenger. Han er arvtakeren til Mira, en tiårig frøken som har sørget for mange fine beslag som narkotikahund i Larvik igjennom årene. Hun går nå av med pensjon når Åtto er godkjent for oppgaven. Noe det ser ut til han er veldig klar for, når han skal opp til eksamen i desember. BRILJANT KULE Denne lufteturen satte startskuddet for Åtto. Og som en kule løper han lekende lett videre til neste post. Og det er bare å henge deg på, for Åtto vet tydeligvis å vise riktig vei. 11

RIKSADVIKATEN D et er alltid stille i salen når han fremfører sitt budskap. Man lytter liksom på en annen måte. Når han snakker så er det ofte med små pauser mellom hvert ord på slutten av setningen. Liksom for å markere at nå må du lytte ekstra nøye. Eller kanskje det er for å klargjøre neste setning. Han fremstår som mannen du ikke kan målbinde. Slettes ikke fordi han ikke er åpen for andre idéer eller har en ovenfra og ned holdning, men fordi det virker som alt er så gjennomtenkt. Man føler at ingen ord blir sagt uten at de er veid og funnet fornuftige. Når emnet han tar for seg er dagsaktuelle temaer er hver og en lydhør. IKKE PÅ HØYDEN Riksadvokat Tor-Aksel Busch har mange ansvarsområder, som det øverste leddet i påtalemyndigheten i Norge. En av disse områdene er etterforskning av narkotikasaker. Og det er med en viss bekymring han ser at mye av fokuset nå er rettet mot beredskap. Jeg er redd for at etterforskning blir skadelidende etter at man la frem Gjørv-rapporten. Noe det ikke er dekning for i de grunnleggende prioriteringer som er satt opp, sier han. Men han ønsker samtidig å legge til at det var på sin plass med et fokus på beredskap. Han mener bare at begge deler må på plass, men innser at det er utfordring å balansere dette. Vi er ikke på høyden når det gjelder kvalitet og jobbing overtid på etterforskningssiden, innrømmer Busch. Som er klar på at etterforskning krever både kunnskap og kompetanse. I gamle dager var det flere eldre etterforskere som tok ledelsen i større saker og viste vei for de yngre. Nå er det mange unge og flinke, men de mangler erfaringen. KLARE DIREKTIVER Før den skjebnesvangre dagen 22. juli i 2011 ble det gitt ut en Stortingsproposisjon som tilsa at det skulle satses mer på etterforskning og politifaglig etterforskningsledelse. Denne proposisjonen gikk i trykken og så smalt det. I ettertid har politikerne hatt mye fokus på beredskap og sikkerhet, noe som har vært helt nødvendig og riktig. Riksadvokaten var derfor spent når det kom en ny proposisjon. Ville det kun stå om beredskap i denne eller ville man videreføre tankene fra den forrige? Jeg ble veldig glad når det var gitt like klare direktiver i denne, sier Busch fornøyd. Noen av punktene fra proposisjonen var: - Påtalemessig ledelse av etterforskning er særlig viktig for god måloppnåelse. - Det skal være fokus på etterforskning og samhandling mellom etterforskere og ledelse - Det skal satses mer på etterforskere og etterforskningsledelse Riksadvokaten stiller likevel spørsmål ved om vi gir etterforskerne mulighet til å bli gode, og ikke minst til å være gode. Får de tilfredsstillende tilsyn og veiledning i det daglige? Politihøgskolen kjører mange gode kurs for etterforskere og Kripos er med på å heve det faglige nivået. Men jeg stiller spørsmål ved om politimestrene i de ulike distriktene legger forholdene til rette for at dette skal skje, sier en litt bekymret Busch. VIKTIGSTE TILTAK Det øverste ledd i påtalemyndigheten i Norge skal og må mene en del om essensielle spørsmål rundt etterforskning av narkotikakriminalitet. Tor-Aksel Busch er klar i sin tale på hva som er det viktigste punktet å få på plass. Bedre beskyttelse av informanter og informantinformasjon er det viktigste tiltak for å effektivisere bekjempelsen av organi- 12 MOTGIFT 4-2012

TEKST LARS KOSTVEIT - FOTO OLAV KLEIVELAND Stille i salen Enkelte folk har evnen til å få alle til å høre etter. De fyller rommet. Riksadvokaten har denne evnen. Man lytter og nikker bifallende. sert kriminalitet. Heldigvis har Stortinget fattet stor interesse for å få til en slik beskyttelse. Spørsmålet har blitt forsinket, delvis på grunn av 22. juli-saken, men også fordi det er en vanskelig lovhjemmel, sier en engasjert riksadvokat. MOTGIFT 4-2012 KRIMINELLE NETTVERK Det er også sendt ut på høring et forslag om å gå vekk fra betegnelsen gruppe i straffelovens 60a. Høyesterett har tolket begrepet om en kriminell gruppe restriktivt og det er derfor ikke lett å innfri kravene i lovteksten i narkotikasaker. Det sees på om man heller bør operere med betegnelsen nettverk. Bakgrunnen for dette er at Stortinget vil ha flere dømt etter denne paragrafen, og det er i tillegg foreslått at det skal vektlegges ved straffeutmålingen. Man ser at det har forholdsvis liten betydning på antall år bak murene om man blir dømt etter denne paragrafen eller om man faller utenfor gruppebegrepet. Idømmelse etter 60a er også viktig med tanke på at det forskjeller på hvor kriminelle skal sone sine fengselsstraffer. Blir man dømt etter denne paragrafen står det at man bør isoleres fra andre fanger i større grad. Noe som kan være med på å hindre opplæring av andre kriminelle. KRIMINALISERE BRUK AV DOPING Det er også andre ting Riksadvokaten mener at man nå bør se på i nær framtid. En av disse tingene er å kriminalisere bruk av doping. Dette har han tidligere vært av en annen oppfatning om, men har nå snudd i saken. Jeg har tvilt meg fram til at bruk av doping bør være straffbart, men her må man gå inn med en edruelig tilnærming. Man må se på hvordan man skal komme til kjerneområdet siden doping er så mangt. I tillegg må man huske på at dette har konsekvenser på den økonomiske siden. Det går ikke an å si at man ikke skal tilføre midler, eller pakke det inn ved å si at disse sakene skal tas med i forbindelse med andre straffbare forhold, sier en meget engasjert Busch. Og det er vel ingen grunn til å tvile på at han har rett. Det er sjelden det når man hører på mannen som har 15 år i sjefsstolen på påtalesiden. Man bare lytter og nikker bifallende. 13

Vi kan gjøre UTDANNINGSKONFERANSEN Norsk Narkotikapolitiforenings utdanningskonferanse er den største arenaen for ansatte i kontrolletatene til å holde seg faglig oppdatert, bygge relasjoner og utvikle nettverk. Norsk Narkotikapolitiforenings utdanningskonferanse er den største arenaen for ansatte i kontrolletatene til å holde seg faglig oppdatert, bygge relasjoner og utvikle nettverk. På utdanningskonferansen var det 522 deltakere denne helgen. Konferansen ble åpnet av leder Mette Rooth; RETT TIL ET VERDIG LIV NNPF mener at norsk narkotikapolitikk må bygge på menneskers rett til et verdig liv. Med det mener vi verdighet for den enkelte, som at en rusmisbruker bør gis mulighet til et liv uten rus, at tunge misbrukere ikke trenger andre nye medikamenter, men heller et hjelpeapparat som er tilpasset den enkelte. Å sikre mennesker et verdig liv starter allerede ved gode gjennomtenkte forebyggende tiltak. Media har en tendens til å svartmale og rette fokus mot det negative med dagens ungdom, til dette er det å si at : Aldri har de tatt så lang utdannelse, Ikke på flere tiår har så få røyket, Og stadig færre drikker alkohol, Jevnt over har ungdom god oppdragelse og de gjør færre lovbrudd - men det betyr ikke at vi skal slappe av, av den grunn. Norsk narkotikapolitikk er vellykket! Norge havner på 39. plass når man sammenligner europeiske ungdommers bruk av illegale stoffer. Under fem prosent av norske femtenåringer svarer at de har brukt et illegalt rusmiddel, noe som gir oss en sisteplass i den europeiske statistikken. Den sisteplassen skal vi være stolte av! Gjennomsnittet blant unge i Europa er 17 prosent. Og i noen land har opp til 43 prosent av femtenåringene prøvd narkotika. HOLDNING ER VIKTIGST Fellesnevneren for landene med høyt narkotikamisbruk blant ungdom er at de har en mer liberal narkotikapolitikk enn vi har i Norge. Den viktigste ressursen i kampen mot narkotika er holdningene hos innbyggerne. I Norge viser undersøkelser at hele 88 prosent er imot legalisering av narkotika. Det at vi har en så tydelig holdning mot narkotika i Norge er en styrke. Men det fordrer at vi alle tør å uttrykke meningene våre. Det offentlige kan ikke løse alle problemene i ruspolitikken alene, frivillige aktører som NNPF er med og styrker norsk narkotikapolitikk! Skal frivillige organisasjoner kunne gjøre en god jobb, må arbeidet vårt verdsettes. Og NNPF blir både sett og hørt. Det er en tillitserklæring at vi blir spurt når våre politiledere ikke svarer. At resultatene fra de siste års undersøkelser er så positive, og at vi flere steder opplever dette i vår hverdag, gjør ikke at vi må sette oss ned å være fornøyd! Vi må ta med oss dette som en viktig motivasjon i vårt videre arbeidet med forebygging av narkotika. Vi skal bli enda bedre! Som Riksadvokaten en gang så tydelig sa; Det viktigste er ikke å vinne kampen mot narkotika, men det viktigste er å ikke tape den! NORGE SOM FOREGANGSLAND Vi har dessverre ikke et velfungerende hjelpeapparat for unge som ruser seg. Det er lettere å hjelpe en ungdom som akkurat har begynt å ruse seg, enn å vente til han har ødelagt mulighetene sine, og står uten skolegang, er i ett kriminelt nettverk og har destruktive venner. NNPF skulle ønske at vi i Norge kunne bli et foregangsland i det rusforebyggende arbeidet. Det er for enkelt å forvente at et ungt menneske som stadig ruser seg, selv skal kunne ta de fornuftige valgene i livet og på mer eller mindre eget initiativ komme seg ut av rusmisbruket. 14 MOTGIFT 4-2012

TEKST: LARS KOSTVEIT OG JØRGEN STEEN FOTO GRETHE LARSSEN, OLAV KLEIVELAND OG JØRGEN STEEN en forskjell Det samme gjelder for de mer langt kommende misbrukerne våre. Vi trenger ett apparat som ser enkeltmennesket og legger til rette for at akkurat han eller hun skal få muligheten til et rusfritt liv. Hver og en har sine unike historier og utfordringer, og trenger tilpasset oppfølging for å bli rusfri. Rehabilitering dreier seg om å avruse, kartlegge individuelle behov, gi tilpasset behandling og hjelp tilbake til en ny hverdag. Vi kan gjøre en forskjell på individ nivå og i lokalsamfunnet, om vi alene kan redde hele verden er litt mer usikkert. Men Norge har internasjonale forpliktelser. Norge har skrevet under på en rekke konvensjoner som sier at det er forbudt å bruke, besitte og omsette narkotika. MOTGIFT 4-2012 Et eksempel på dette har vi fra Nederland. De har fått sterk kritikk og er nå i ferd med å stramme inn sin løsslupne narkotikapolitikk. Utfordringen i dag er at vi mangler en sentral strategi i det forebyggende arbeide. Vår suksess blir i for stor grad avhengig av enkeltindividers engasjement. Her er det all grunn til å gi honnør til mange av våre medlemmer som engasjerer seg i BRY DEG arbeidet. INFORMASJONSUTFORDRING Når det gjelder Organisert kriminalitet finnes det mye informasjon rundt om i politi og tollvesen. Likevel er situasjonen den at vi ofte ikke får gjort noe med den informasjonen vi har. Om denne situasjonen blir vedvarende kan det få flere negative konsekvenser. De mest åpenbare er: - Informasjonen blir for gammel til å kunne brukes - Informantene mister motivasjonen for å hjelpe - Frekvensen i bruken av ulike etterforskingsmetoder reduseres slik at kompetansen forsvinner. Tollvesenet ser en mangedobling av saker med smugling i kroppen. I disse dager starter et Nytt prosjekt som skal utprøves på Gardermoen med lavdoserøntgen. En av Utfordringene for tollvesenet er narkotikaforsendelser i brev og pakker. Her har tollvesenet gjort en svært god jobb med å belyse nye trender og utvikling med hensyn til innførsel og omsetning av legal highs. SE MEG Regjeringen la frem Stortingsmelding nr. 30 Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk De legger vekt på at forebyggende tiltak først og fremst skal utformes med tanke på å hindre utprøving av narkotika. Herunder kommer såkalt rekreasjonsmisbruk og rekruttering til rusmiljøer. Regjeringen mener at straff for besittelse og bruk, er viktige virkemidler for å gjennomføre forebyggende tiltak. De beskriver viktigheten av effektiv og god kontroll for å hindre smugling, illegal distribusjon og omsetning av narkotika, god kontroll med at legale narkotiske midler ikke lekker til det illegale markedet, god kontroll med produksjon, transport og lovlig handel med virkestoffene som også benyttes i illegal narkotikaproduksjon. Det er godt å se at regjeringen er så enige med NNPF. Dette samsvarer meget godt med NNPF sitt svar i forbindelse med høringen om Alternative reaksjoner på mindre alvorlige narkotikalovbrudd. NNPF tror på straff som forebyggende virkemiddel - gjerne i kombinasjon med individuelt tilpassede tiltak!. Røykeloven er et godt eksempel på hvor effektivt man kan legge til rette for endringer i samfunnet! BEHOV FOR FLERE NARKOTIKAHUNDER I mars stilte NNPF i Justiskomiteen på høring om Forebyggende innsatser i skolen og behovet for flere tjenestehunder i politiet. Der belyste vi; NNPF `s holdning til bekjempelse av narkotika i skolen Vårt ønske om klare landsomfattende retningslinjer for gjennomføring av forebyggende innsatser i skolen Behovet flere narkotikahunder og god opplæring av tjenestemenn og hunder på PHS Utfordringene med narkotikalisten og viktigheten av at den er oppdatert til enhver tid. Vi la inn et betydelig påtrykk før jul i fjor for å få oppdatert Narkotikalisten. NNPF har i flere sammenhenger foreslått at Folkehelseinstituttet er mer egnet til å holde listen oppdatert enn Statens legemiddelverk Som NNPF også svarer i høringen til Riksadvokatens Rundskriv i disse dager, så mener NNPF at FHI både innehar tilstrekkelig kompetanse og ikke minst faglig motivasjon til å gjøre dette arbeidet på en mer betryggende måte i fremtiden. Det er et tungtveiende argument for politiet og tollvesenets mulighet til å være premissleverandør for trendopplysning, at arbeidet med narkotikalisten og arbeidet med å utvikle avdekkingsmetoder er lagt til samme institusjon. Når det gjelder doping, hadde NNPF flere oppslag i Dagens Næringsliv, samt at det ble jobbet for å synliggjøre sammenhengen mellom vold og doping. NNPF har også vært høringsinstans i forbindelse spørsmålet om å - kriminalisere bruk og besittelse av dopingpreparater. Det er økende arbeidsledighet og økonomiske utfordringer i Europa og store deler av verden. Det er ganske sikkert at dette vil påvirke oss også, i fremtiden. I alle tider ved økonomiske problemer og arbeidsledighet så har det ført til økende kriminalitet. Vi må være klare til å ta disse utfordringene i lille Norge. Derfor er det viktig med klare holdninger og tydelige både politiske ledere men også politiledere. Vi skal være med i denne debatten og hjelpe til å legge disse føringene. Det krever at vi er oppdatert og synlige. NARKOTIKA PÅ FESTIVALER Deltakelsen hadde gått ned fra 20 000 på Kalvøya i fjor til 7300 deltakere i år. 15

UTDANNINGSKONFERANSEN NNPF er ganske sikker på at det arbeidet politiet i Asker og Bærum hadde lagt ned i forkant av arrangementet var svært utslagsgivende. Det er viktig at politiet står frem i slike situasjoner og NNPF vil rose politimesteren i Asker og Bærum. Fra NNPF`s ståsted er det svært positivt at det lokale politiet la til rette for at andre politidistrikter kunne delta for å heve sin kompetanse. Det er en unik læringsarena. Slike arrangementer samler mange mennesker og det vil være narkotika der, enten det er ute på byen eller det er en festival. Det aller viktigste er å hindre nyrekruttering. BRY DEG skal bli en folkebevegelse og der er vi alle viktige støttespillere. NNPF skal bidra til at dagens barn og unge får lov til å vokse opp i et nærmiljø som er rusfritt og med engasjerte og tydelige voksenpersoner. Dette er BRY DEG i praksis. Vi vet at det virker. Vi skal fremme forskningsbasert og analytisk arbeid som virker. Vi skal også bruke den viktige erfaringsbaserte kunnskapen, den kunnskapen våre medlemmer på grunnplanet produserer hver dag. Den må bringes videre slik at nye generasjoner politifolk slipper å gå opp løypa på nytt. Da må vi være villige til å tenke nytt, prøve på nytt og gjøre ting annerledes hvis vi ikke lykkes. Vi må legge trykk på politikerne, motivere politilederne og være med der beslutninger tas. EN FORSKJELL Riksadvokat Tor Aksel Busch som har deltatt på 20 av foreningens 22 utdanningskoferanser var tydelig på innsatsen mot narkotikakriminaliteten skal være kraftfull med en adekvat innsats. Når det gjelder synet på legalisering har det ikke vært noen endring ved Riksadvokatembetet de siste 25 år. Avkriminalisering vil føre til at vi mister kontroll på unge som er på vei mot en kriminell løpebane. Politiet skal ikke løpe etter de slitne narkomane for å få høye oppklaringstall og pene resultater, men vi skal være tilstede i de åpne rusmiljøene for å hente informasjon. Dette gir muligheter for å hindre nyrekruttering, forklarte Riksadvokaten og avsluttet med en tydelig beskjed til alle i foreningen; Dere avgjør selv om dere vil utgjøre en forskjell. SPØRRENDE TOLLDIREKTØR Jeg har vært redd og skremt når liberaliseringssynspunktene har kommet i media de siste årene. Redd for at regjeringen ikke ville klare å stå imot presset. Men jeg roet meg ned når jeg fikk lese alle høringssvarene på Stoltenbergutvalget sin rapport, svar fra fagfolk som sier nei til legalisering og nei til avkriminalisering. Derfor er det veldig hyggelig lesning med EU sin statistikk på hvor mange unge som har forsøkt på narkotika. Norge kommer nederst på listen, noe som betyr at vi er på topp, forklarte den var som vanlig engasjert og stivpyntede Tolldirektøren. Røse viste og forklarte også hvor enkelt det er å lage amfetamin og konferansedeltakerne ble innviet i det store utvalget av prekursorer og pre prekursorer. Dette er en ni-trinns prosess hvor det tar ti minutter fra start til ferdig produkt. Ganske skremmende, sa tolldirektøren som avslutett med å stille spørsmålet: Har vi kjemisk narkotikaproduskjon i Norge? GJØRE HVERANDRE GODE Politidirektoratets representant, Morten Ervik, sa ikke så mye om narkotika, men situasjonen politiet i Norge er i og forklarte at økt fokus på beredskap er grunn til å gi bekymring for andre viktige oppgaver. Ervik proklamerte også visjonen: Vi burde være flinke til å gjøre hverandre gode. MOTIVASJON Siste foredrag, et motivasjonsforedrag av Sturla Berg-Johansen og Susann Goksør, fikk deltakerne til å reflektere, le og trolig gråte litt. De formidlet deres ulike erfaringer i hva som er å betrakte som motivasjon, hvor ulike mål kan være og hvor viktig det er å være positiv og glad i seg selv. Utdanningskonferansen i Molde 2012 ble avsluttet av leder Mette Rooth som ønsket velkommen til Fornebu i 2013. 16 MOTGIFT 4-2012

Et av høydepunktene Et av høydenpunktene på utdanningskonfersenen er utdelingen av de årlige stipendene. BRY DEG STIPENDET ERIK KINN RUSTAD NNPFs Bry Deg stipend tildeles en person som på en særdeles utmerket måte har jobbet for forebygging av narkotikamisbruk og for å ha fremmet Bry Deg tankegangen spesielt. Stipendet er på kr. 25 000 og er også i år gitt av Anne Grethe Eidsvik og Kjell Inge Røkke. Årets Bry Deg stipend ble tildelt en person som på sin helt særegne måte har brukt en betydelig del av sin fritid på å skape engasjement rundt narkotikaforebygging. Listen er lang over de han har holdt foredrag for. Bl.a. barn og unge, foreldre, politikere, hjelpeapparat, russ, idrettslag og foreninger, messer, utstillinger, bedrifter, lokalsamfunn og barnevern med mer. Det som kjennetegner prisvinneren er at han alltid møter mennesker med et åpent sinn, han har en egen evne til å få de rundt seg til å føle seg vel, hans empati og omtanke for mennesker i vanskelige situasjoner er noe mange trekker frem når de beskriver vedkommende. Vinneren av årets Bry Deg stipend stiller alltid opp for NNPF, han er et typisk Jamenneske som på kort varsel kan steppe inn der det blir behov. Han brenner for å dele kunnskap og erfaring med kolleger og andre. Prisvinneren har vært medlem av NNPF siden oppstarten i 1991, og han er en av svært få som har deltatt på samtlige av NNPF utdanningskonferanser. Kandidaten kunne for øvrig også hvert år fått prisen for konferansens best kledte mann. Prisvinneren har jobbet ved Narkotikaseksjonen i Oslo, Nannestad og Gjerdrum lensmannskontor, avdeling for organisert kriminalitet på Romerike politidistrikt og for tiden er han faglig leder i Forsvarets narkotikaetterforskingsgruppe SØR. MOTGIFT 4-2012 Bry Deg stipendet ble tildelt Erik Kinn Rustad NNPFS LOKALSTIPEND NIKITA OG DANSEGRUPPEN NOISE MOLDE DANSEKLUBB NNPFs lokallag i Molde har funnet at årets stipend tildeles en gruppe yngre mennesker for å inspirere og stimulere deres allerede store engasjement blant barn og ungdom. I tråd med NNPFs tanker om at det nytter å bry seg skaper gruppen med sin leder et nettverk rundt barn og unge i sitt nærmiljø. De fremmer samarbeid og er gode forbilder for små og store. Lederens bakgrunn og holdninger avgjør at han fremstår som en trygg voksenperson som barn og unge ser opp til. Gruppen ble dannet i mars 2011 og består av små og store som allerede har gledet mange over det ganske land, både på TV og i konkurranser. Gruppens prestasjoner holder et meget høyt nivå innen sin sjanger og utstråler alltid glede og treningslyst. Under åpningen av årets utdanningskonferanse i regi av NNPF hadde lederen og gruppen koreografert en stemningsfull dans til Vinnies låt «Halve meg». Tema i dansen var at man skal bry seg, ha gode holdninger og ta vare på hverandre. Dansen rørte ved forsamlingen og mottok strålende applaus. Innslaget åpnet konferansen på en enestående måte og ga god inspirasjon til konferansedeltagerne. NNPFs lokal stipend er kr. 20 000 av loddsalget utført under konferansen. MEDIAHUSETS STIPEND 2012 TRULS BRUNBORG Mediahusets stipend på kr 10 000 ble tildelt en person som til tross for sin unge alder og relativt korte tjenestetid har fremvist et engasjement og iver for narkotikaarbeid som allerede har gitt ringvirkninger. Kandidaten er en inspirerende samarbeidspartner for sine kolleger, og evner å se helhetsbildet i narkotikaarbeidet. Prisvinneren er utdannet Bry Deg instruktør, han søker stadig ny kunnskap og han er både opptatt av å fornye seg selv og å legge forholdene til rette for at andre skal bli oppdatert om narkotika. Våren 2012 blåste han kraftig liv i NNPFs lokallag i Søndre Buskerud. OBSERVASJONSPRISEN 2012 Observasjonsprisen gikk til Trond Stakkeland, Rogaland pd. NNPFs hovedstipend ble tildelt Rune Utne Reitan. NNPFS HOVEDSTIPEND 2012 RUNE UTNE REITAN Rune utmerket seg tidlig som en dyktig etterforsker og etter hvert som etterforskningsleder og har levert i høyt tempo med svært høy kvalitet på mange områder, noen eksempler: m etodeutvikling innenfor skjulte og åpne etterforskningsmetoder, kompetanseoverføring ved foredragsvirksomhet på Politihøgskolen, internt i etaten og for eksterne aktører. Han har vært en svært viktig bidragsyter på vegne av norsk politi i arbeidet med ulike høringssvar. (Datalagringsdirektivet og Metodekontrollutvalget er kun et par eksempler) og innehatt verv i NNPF. Felles for disse punktene er at de i all hovedsak dreier det seg om kampen mot narkotika, men på ulike plan. De virkelige resultatene i dette henseende er allikevel det Rune har bidratt til gjennom en rekke etterforskninger, noen mer profilert enn andre. Mang en narkotikaselger og bakmann, eller organiserte nettverk, i inn og utland har fått merke lovens lange arm med påfølgende lange rettssaker og dommer gjennom Runes iherdige innsats. Noen andre saker hvor Rune har bidratt i og/eller har ledet er: Drosjedrapsaken i Nittedal, Orderudsaken, OP Kenwood og Nokas. Runes evner og interesser for fagfeltet narkotika har brakt han dit han er i dag - som norsk politi sin representant i Europol. Rune har vært lensmannsbetjent ved Nittedal lensmannskontor, narkotikaetterforsker ved Oslo politidistrikt, vært med i Catch-prosjektet i regi av Politidirektoratet og etterforsker/etterforskningsleder ved Kripos, for å nevne noe. Rune har en sterk personlighet, men er alltid rettferdig og rede til å argumentere for sine synspunkter og standpunkter. Rune er en markant fagperson som aldri bukker av i en diskusjon, noe hans kolleger nok ville nikket gjenkjennende til Rune er en polititjenestemann med svært høy kompetanse og stor gjennomføringskraft. Gjennom mange år har han vært en foregangsperson i kampen mot narkotika. Stipendet er på 25.000,- 17

Ikke rom f PHS Nulltoleranse er et sterkt ord. Et ord som betyr at det ikke er rom for vurdering eller skjønn. Men ikke alle er av samme oppfatning. Det er kanskje ikke så farlig med disse prinsippene lenger. De fleste har vært der. En gang i ungdommen gjorde alle og enhver noe dumt. Noe man angret på i lang tid etterpå. De aller fleste gjorde tabber det ikke ble noen konsekvens av. Man lærte at dette skal jeg aldri gjøre igjen. Ofte så var også feilene av en slik art at det uansett ikke ville fått store utslag for mulighetene i fremtiden. Andre blir tatt. Og feilene de gjør er av en slik art at det stenger en del muligheter for framtidsplanene. Ofte fordi noen har sagt at valget man tok er så alvorlig at man ikke kan godta brudd på disse reglene. Man opererer med nulltoleranse. Eller gjør man egentlig det? BESITTELSE AV HASJ Kort tid etter at skoleåret startet på sensommeren i år ble det oppdaget at en av studentene som hadde påbegynt andre studieår ved Politihøgskolen (PHS) var anmeldt for brudd på narkotikalovgivningen. Vedkommende ble tatt for besittelse av hasj og vedtok et forelegg. Ansatte ved politidistriktet reagerte med vantro. En av dem som hadde pågrepet studenten i 2003 jobber fremdeles på en avdeling som vedkommende skulle hospitere ved. Lokallaget til Norsk Narkotikapoliti forening (NNPF) sendte brev til rektor ved PHS, samtidig som man tok kontakt med politimesteren i eget distrikt. NULLTOLERANSE Regelverket til opptaket ved PHS ble gjennomlest. Kravet er plettfri vandel, men det står at det kan gjøres skjønnsmessig vurdering dersom lovbruddet er av bagatellmessig art eller ligger langt tilbake i tid. Men når det gjelder narkotikaforbrytelser har PHS nulltoleranse. Det står det sort på hvitt. Uten noen videre vurdering. Uten unntak. Men studenten ble kun flyttet til et annet distrikt. Problemet ble ikke løst. Man valgte bare å flytte på det. Det var kontakt mellom studenten og ledelsen ved PHS, men det er ikke bekreftet hva som ble sagt i disse samtalene. Leder av NNPF lokallag er svært kritisk til at studenten som tidligere er straffet for narkotikaovertredelse er omplassert fra 18 MOTGIFT 4-2012

TEKST OG FOTO LARS KOSTVEIT or skjønn DETTE ER SPØRSMÅLENE PHS IKKE SVARTE PÅ: Hvordan ble PHS kjent med at en av studentene ikke har plettfri vandel? Hvilke tanker hadde PHS når det gjelder løsning på dette problemet? Hva ble faktisk gjort og hva ble sagt til den aktuelle studenten? Ble det satt et ultimatum om at studenten ikke fikk fortsette? Var PHS villig til å betale studenten for tapt arbeidsfortjeneste m.m. for å hindre at en med plettfri vandel ikke skulle fortsette? Har PHS funnet ut hva som har skjedd i denne aktuelle saken? Hva var det som glapp? Hvordan kom man fram til hvilket distrikt som skulle ta imot studenten og hva har blitt sagt til mannskapene i dette distriktet? Hva har blitt sagt til studenten når det gjelder fremtidig ansettelse i etaten? Hva er gjort for å unngå at lignende saker kan skje i fremtiden? Vil denne saken få konsekvenser for hvordan man i fremtiden sjekker vandel på søkerne? Hva kan denne saken ha å si for fremtidige lignende saker? sitt opprinnelige studiested, og skal få gjennomføre sitt praksisår av studiene her. Det presiseres likevel uttrykkelig at det er saken og prinsippet om at en tidligere narkotikastraffet skal få kunne gjennomføre studiene sine ved utplassering fra Politihøgskolen kritikken i første rekke er rettet mot og ikke mot studenten personlig. At en feil i opptaket som også er innrømmet fra PHS, skal løses gjennom en omplassering, som på sin side kan medføre arbeidsmiljøproblem og belastning for en rekke polititjenestemenn, er noe PHS og den lokale politimester må ta ansvar for. På mange måter oppleves dette som at PHS og lokal politimester skyver problemene bort og ned i rekkene. Feilen burde således vært løst på riktig nivå før den risikerer å skape nye problemer for mange. Det er og har alltid vært et utvetydig prinsipp og krav at personer som er straffet for narkotikaovertredelser ikke kan bli ansatt i og ei heller studere for å bli politi, og slik bør det også være i fremtiden. Ren vandel har også stor betydning for yrkesstoltheten til polititjenestemenn og kvinner og gjøre. Det er videre våre tjenestemenn som i forskjellige sammenhenger skal måtte forklare og diskutere prinsippene med både ungt og voksent publikum om hvilken vandel som kreves av personer som ønsker å bli polititjenestemenn/kvinner. I vårt politidistrikt må vi nå forklare at slike krav til vandel ikke gjelder her. Det er ikke vanskelig å se hvor ubehagelig og lite troverdig dette vil kunne oppleves. Bakgrunnen for omplasseringen fra tidligere studiested er jo blant annet nettopp dette, forklarer lederen i lokallaget til NNPF i det politidistriktet studenten nå hospiterer i en e-post. MANGE SPØRSMÅL, FÅ SVAR Motgift har forsøkt å få svar fra rektor ved PHS på en del spørsmål. For å få klarhet i hva som har skjedd i saken og hva dette vil ha å si for fremtidig arbeid med vandelssjekk. PHS har ikke svart på spørsmålene og det har således ikke kommet noen oppklarende informasjon. Det var en glipp at studenten fikk starte ved høgskolen, sier rektor ved PHS, Håkon Skulstad, til bladet Politi Forum (PF). PHS har bestemt seg for å ikke reise skikkethetssak ut fra en totalvurdering av håndteringen og den situasjonen som nå foreligger. Historien har sin opprinnelse for lang tid tilbake. Vedkommende hadde skikket seg vel etter den konkrete hendelsen, og har samtidig oppnådd høy tillit der han har vært i mellomtiden. Det var lett å se at det ikke var grunn for å nekte plassering hos oss, sier politimesteren i det distriktet hvor studenten nå gjennomfører praksisåret til bladet PF. Han utdyper at det ikke ville være mulig å komme til noen annen konklusjon enn å gi vedkommende student begrenset politimyndighet, men han bekrefter samtidig at plettfri vandel er et helt sentralt krav ved ansettelse i politidistriktet. MOTGIFT 4-2012 ALTFOR FÅ SVAR Vi tok også kontakt med tjenestedet hvor studenten nå skal fullføre andre studieår. Men via en ansatt på stedet fikk vi beskjed om at studenten ikke ønsket å si noe mer om saken. Så da blir det til at ryktene fortsetter å florere på pauserommene rundt omkring. Hva har PHS sagt om videre arbeid i politiet etter endt utdannelse? Hvilke muligheter for å avslutte studiet ble diskutert? Hva vil PHS gjøre når det gjelder fremtidig vandelssjekk? Hva tenker studenten om framtiden i etaten? Spørsmålene er mange, men det er så altfor få svar. 19

CANNABIS Hasjavvenning i Kristiansand Kristiansand kommune har siden 2005 satset offensivt på forskjellige lavterskeltilbud som de har samlet under betegnelsen «Hasjavvenning Kristiansand». Her tilbys en rekke forskjellige program for å hjelpe ungdom og voksne med sin cannabisavhengighet. Og det fungerer. Avvenningsprogrammene har god statistikk på tilbakefallsprosent. Nesten halvparten av de som har gjennomført behandlingen forblir rusfrie, noe som er høyt i forhold til mange andre rusavvenningsprogram. De forskjellige programmene hos «Hasjavvenning Kristiansand» baseres på pykolog Thomas Lundqvist s metode, etablert helt tilbake til 1984. FASER Metoden er basert på de ulike fasene en hasjmisbruker gjennomgår når han eller hun slutter å røyke hasj, og teknikker som kompenserer for svikt av de kognitive funksjonene som ikke er intakt. Fasene er ikke isolert fra hverandre, men overlapper hverandre. Den første fasen har et fysisk fokus, og peiler inn på cannabisens medisinske effekt og abstinenssymptomer. Fasen varer i 10 til 14 dager. I perioden er det viktig og møte klienten tett og hjelpe med å kompensere for manglende korttidshukommelse, samt holde motivasjonen oppe. Tilbakefall i denne fasen er ofte en flukt fra abstinenssymptomene. Den andre fasen har et psykologisk fokus, og fasen varer fra ca.10 til 21 dager. Klienten kan få en følelse av ensomhet samt en opplevelse av isolasjon. Uten nytilførsel av cannabis kan symptomer som angst, uro og rastløshet øke. Det er naturlig at klienten da vil føle seg dårligere, men det vil bli bedre. Også følelsesmessige svingninger er vanlige i denne fasen og tilbakefall skyldes som regel at klienten ikke klarer å håndtere de nye følelsene man opplever. Den tredje fasen har et psykososialt fokus, og har strengt tatt ingen slutt. Utviklingen av en cannabisfri identitet starter her. Problemløsning på nye måter, hva er et godt liv nå? Klienten starter en ny fase i livet og denne er hele tiden i utvikling. Tilbakefall i denne fasen skyldes ofte sorg over en tapt del av livet, og at det er så mye å ta igjen. Klienten kan ha vansker med å nyorientere seg og mangler strategier for løsning av hverdagsproblemer KURSSTART I 2005 startet Hasjavvenning Kristiansand sitt første gruppebaserte hasjavvenningskurs. Siden har det blitt mange kurs, og mange fornøyde deltagere. Ved bruk av Lundqvist s metode møtes gruppene i åtte uker, to til tre ettermiddager hver uke, hvor fokus settes på cannabisens forstyrrelse av tankefunksjonen for våre hverdagslige problemer, samt abstinensene som er gjeldende for cannabis. Selve abstinensplagene behandles så godt som mulig gjennom massasje, akupunktur og meditasjon. Hvert kurs har 4-8 deltagere, som må ha hasj som sitt største livsproblem, men likevel være motiviert for å slutte med cannabis. Dette, med mer kartlegges i et eget intervju før kurset. Hovedfokuset på de forskjellige kurskveldene er i tråd med Lundqvist s tre faser, alt etter hvor deltagerne er med tanke på de fysiske, psykiske, eller psykososiale abstinensene. En typisk kurskveld inneholder for eksempel akupunktur, noen avslapningsøvelser, en samtale om hvordan livet har vært siden sist, samt hva man skal fokusere på til neste kurskveld. I tillegg skal man hver kurskveld ha forberedt seg på et spesielt tema som både presenteres og diskuteres, f.eks søvnproblemer, tanker om fremtiden, følelser, identitet osv. Alle må fortelle sin rushistorie. Da vil man også kjenne seg igjen og lære av hverandre. INDIVIDUELT HASJAVVENNINGSPROGRAM Dette programmet startet opp i 2007 og var et tilbud til ungdom under 18 år, men nå også opp til 30 år. Her holdes 15 samtaler over 3 måneder hvor man i likhet med de gruppebaserte kursene følger dem gjennom de tre fasene og samtidig gir abstinensbehandling. Foreldre er fortrinnsvis involvert når deltagerne er mindreårige. For ungdom i startfasen som er tatt for noe som har med cannabis å gjøre, kan det holdes enkle bevisstgjøringssamtaler hvor foresatte også kan møte. Her ønsker man å bevisstgjøre ungdommen i forhold til sitt cannabisbruk, og ofte kan dette være nok til at de slutter å ruse seg. BEVISSTGJØRINGSPROGRAM I FENGSEL Hasjavvenning Kristiansand samarbeider også med Kristiansand fengsel om et gruppebasert kurs hvor temaene er ganske lik det gruppebaserte hasjavvenningskurset, men at fokus ligger mer på en bevisstgjøring rundt eget bruk og mulighetene for å endre dette. KORTPROGRAM Ikke alle har utviklet et kronisk cannabismisbruk, men de kan allikevel være i risikosonen. For å nå disse kandidatene holder Hasjavvenning Kristiansand et kortprogram, gjerne for de aller yngste for å komme inn tidligst mulig. Man får sammen med foresatte en innføring i hva cannabis er og hvordan den påvirker oss. For enkelte kan dette være en inngang til et individuelt hasjavvenningsprogram. KUNNSKAP ER VIKTIG Ingen annen narkotika sitter så lenge i kroppen som cannabis. Kursdeltagerne får en god del informasjon om cannabis generelt, men også faglig påfyll om den kroniske og kognitive påvirkningen cannabis har på mennesker. For eksempel lærer man at dagliglivet vårt styres av syv kognitive funksjoner, som påvirkes negativt ved bruk av cannabis over tid. Disse er våre språklige evner, evnen til refleksjon, tankefleksibilitet, hukommelse, evnen til helhetstenkning, evnen til å fornemme situasjoner/orienteringsansen og gestalthukommelse (hvordan man skal oppføre seg, daglige rutiner osv). Man lærer også en hel del om sammenhengen mellom cannabis og psykoser, noe som han være en oppvekker for mange. Dessuten må kursholdere evne å kommunisere bra med ungdom, samt møte dem med åpenhet og respekt. Man lytter, bygger tillit og bruker ulike metoder som sørger for at alle får formidlet sine erfaringer og ønsker. ENKLE SUKSESSKRITERIER Hasjavvenning Kristiansand har noen enkle suksesskriterier de ønsker å formidle for å 20 MOTGIFT 4-2012