STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING skoleåret 2012-2013
Forord Akershus fylkeskommune har i 2012 behandlet 24 002 søknader til videregående opplæring, og det er etablert 22 038 elevplasser skoleåret 2012-2013. I planleggingen av nye elevplasser vektlegges søkermønsteret, slik at søkernes individuelle rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på videregående trinn 1 kan innfris. Statistikk over inntak og formidling er fylkeskommunens offisielle statistikk, og den gir et godt bilde av hvem som søker og hva de blir tatt inn på. Elever som søker om særskilt inntak, er omtalt i kapittel 3. Fylkeskommunen har flere skoler og skoleavdelinger som er knyttet opp mot beboere i medisinske og sosiale institusjoner, og i fengsler. Elevtall her er vist i egen tabell i punkt 3.3. Akershus fylkeskommune har veiledningssentre i Asker og Bærum, Follo og Romerike, som bl.a. skal ivareta de voksnes rettigheter i samarbeid med inntakskontoret. Mens inntakskontoret har foretatt inntaket til ordinære tilbud på dagtid, har veiledningssentrene hatt ansvaret for inntak av voksne som søker opplæring spesielt tilpasset for dem på dag- og/eller kveldstid. Opplysninger om voksne som søkte opplæring gjennom veiledningssentrene, står i kapittel 4. I kapittel 5 er formidling av lærlinger beskrevet. Tallene i statistikken er basert på ajourhold per 1. september 2012. Kildene for statistikken er søker- og elevregisteret i det sentrale inntaks- og formidlingssystemet VigoOpplæring, samt VigoVoksen. Oslo, januar 2013 Alf Skaset fylkesdirektør avdeling for videregående opplæring 1
Innhold 1 Innledning... 3 2 Søkere, tilbud og inntak... 5 2.1 Søkere per 1. mars... 5 2.2 Opplæringstilbudet... 5 2.3 Inntak... 6 3 Særskilt søknadsbehandling, minoritetsspråklige søkere og ungdom i sosialmedisinske institusjoner... 15 3.1 Inntak på særskilt grunnlag... 15 3.2 Minoritetsspråklige søkere... 17 3.3 Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til medisinske og sosiale institusjoner... 18 4 Voksne søkere... 19 5 Søkning og formidling til læreplass... 22 6 Tabeller... 26 Side 2
1 Innledning Statistikken omfatter inntaket til utdanningsprogram/programområder som var med i fellesinntaket for skoleåret 2012-2013. Tallene i denne statistikken er basert på ajourhold etter at inntaket var avsluttet per 01.09.2012. Telledato i denne statistikken er derfor i hovedsak 01.09. Koder og forkortelser Trinn: Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn 3 Utdanningsprogram: Kode Beskrivelse ID Idrettsfag MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og oppvekstfag MK Medier og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon AO* Alternativ opplæring * Etter presisering fra Utdanningsdirektoratet skal alle med behov for tilrettelagt opplæring tas inn til ett av de tolv fastsatte utdanningsprogrammene. Eneste unntak er forberedende Vg1 for minoritetsspråklige elever, som fortsatt registreres som Alternativ opplæring. Andre begreper: Rettsgruppene Vi opererer med fire ulike rettsgrupper. De ulike rettsgruppene presenteres nedenfor: Ungdomsrett (U) Søkere med rett til videregående opplæring etter 3-1 i opplæringsloven har rett til tre års videregående opplæring. Hele retten må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Opplæringslovens 3-1 gir rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1 og til to års videre opplæring innenfor utdanningsprogrammet. Rett til omvalg Retten kan, etter søknad om omvalg, utvides fra tre til fire år. Omvalg defineres som nytt programområde på samme eller lavere nivå, dog ikke etter fullført 3-årig videregående opplæring eller bestått fag-/svennebrev. Retten til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram gjelder også søkere som gjør omvalg. 3
Utvidet rett I henhold til opplæringsloven har alle elever rett til 3 års opplæring. Etter sakkyndig vurdering kan de som har behov for det, få innvilget inntil 2 år ekstra. Minoritetsspråklige søkere som gjennomfører ettårig forberedende opplæringsår, bruker ikke av opplæringsretten det året. Voksenrett (V) Etter 4A-3 i opplæringsloven har voksne søkere rett til videregående opplæring spesielt tilpasset for dem fra og med det året de fyller 25 år. Retten gjelder voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring. Fullføringsrett (F) Opplæringslovens 4A-3, andre ledd, gir voksne som er tatt inn til videregående opplæring, rett til å fullføre opplæringsløpet. Fullføringsretten gjelder også de som ikke har voksenrett ved inntak. Ikke rett (I) Søkere uten rett til videregående opplæring i Akershus. 4
2 Søkere, tilbud og inntak 2.1 Søkere per 1. mars Antall søkere til videregående opplæring i Akershus har økt i mange år. Denne økningen har nå flatet ut. Tabell 2.1 Antall søkere til skole og lærlingplass etter skoleår per 01.03. Skoleår Søkning totalt Søkning til skoleplass Søkning til læreplass 2001-2002 16930 16000 930 2002-2003 17421 16423 998 2003-2004 18344 17424 920 2004-2005 19876 18751 1125 2005-2006 21197 20068 1129 2006-2007 22410 21190 1220 2007-2008 22887 21764 1123 2008-2009 22970 21793 1177 2009-2010 23194 21998 1196 2010-2011 23147 21909 1238 2011-2012 23572 22276 1296 2012-2013 24002 22736 1266 Fra skoleåret 2001-2002 til 2012-2013 har søkningen til skoleplass per 1. mars økt med snaut 7100 søkere. Fra forrige til dette skoleåret har det vært en økning på 430 søkere. Søkningen til læreplass har ikke endret seg i samme takt som endring i søkning til skoleplass. Tallene ovenfor viser søkertall ved søknadsfristens utløp 1. mars. Fram til telledatoen for ajourhold som er 1. september i Akershus, skjer det en del endringer i disse tallene. Nye søkere kommer til. I den grad disse er rettssøkere, blir de behandlet sammen med øvrige søkere. En del søkere faller dessuten fra i søkeperioden, ved at de flytter ut av fylket, begynner i private skoler, skal jobbe eller av andre grunner ikke begynner i videregående opplæring i Akershus. 2.2 Opplæringstilbudet For skoleåret 2012-2013 er det tatt i bruk 22 038 elevplasser fordelt på 1022,3 klasser. Tabell 2.2 Oversikt over antall elevplasser Skoleår Elevkull* Elevplasser Endring Prosentvis endring fra året før 2006-2007 20705 20277 +1060 2007-2008 21449 21207 +930 +4,6 2008-2009 21862 21398 +191 +0,9 2009-2010 22192 21519 +121 +0,6 2010-2011 22377 21611 +92 +0,4 2011-2012 22665 21949 +338 +1,7 2012-2013 22869 22038 +89 +0,4 * med elevkull menes avgangselever fra grunnskolene i Akershus de tre foregående skoleår 5
Dekningsgrad Dekningsgraden viser hvor mange prosent de inntatte til skoleplass utgjør av elevkullet. Tabell 2.3 Dekningsgrad etter skoleår og trinn, i prosent Skoleår Trinn 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 Vg1 105,4 101,9 109,8 110,3 109,0 Vg2 93,4 94,1 88,8 91,7 91,5 Vg3 73,1 76,0 73,5 71,7 74,9 Sum 90,8 90,8 90,8 91,4 92,0 Den totale dekningsgraden har økt de to siste årene etter å ha vært lik de tre skoleårene før det. At dekningsgraden er over 100 (for Vg1), betyr at det er tatt inn flere elever til Vg1 enn det var elever som gikk ut av 10. klasse i grunnskolen samme år. Dette kan være elever som har gjort et omvalg eller tatt et hvileår. Dekningsgraden var synkende for Vg1, men har vært høyere igjen de tre siste årene. Dette er nok ikke en reell endring, men skyldes endret registrering. Elever som går på tilrettelagte programområder, registreres nå på Vg1 til de eventuelt har oppnådd en kompetanse på høyere nivå. At dekningsgraden generelt er lavere på Vg3, skyldes at ikke alle utdanningsprogrammene har programområder i skole på Vg3-nivå. Dekningsgraden er viktig ved beregning av behovet for elevplasser. En økning i dekningsgraden betyr økt behov for elevplasser. Tabell 2.4 Dekningsgrad etter region i prosent. Skoleår 2012-2013 Trinn Samlet Asker og Follo Romerike Bærum Vg1 109,0 103,2 107,6 113,6 Vg2 91,5 89,1 86,6 95,8 Vg3 74,9 82,6 72,6 70,8 Sum 92,0 91,6 89,0 93,7 Dekningsgraden er høyest på Romerike og lavest i Follo. Utviklingen i dekningsgraden over trinn er veldig forskjellig i de ulike regionene. 2.3 Inntak Tabellene nedenfor viser oversikter over søkningen og inntaket for de ulike rettsgruppene per 1. september. Forklaringen til rettsgruppene finnes i innledningen. Tallene gjelder søkning og inntak til egne skoler. 6
Tabell 2.5 Søkere og inntatte etter rettsgrupper per 01.09.2012 Rettsgruppe Egne søkere Andre søkere Sum søkere Egne inntatte Andre inntatte Sum inntatte U 20856 180 21036 20523 177 20700 V 30 2 32 12 3 15 F 22 0 22 12 0 12 I 420 63 483 246 58 304 Sum 21328 245 21573 20793 238 21031 Antall søkere til skoleplass har økt med 444 fra forrige skoleår, mens antall inntatte til skoleplass har økt med 458. At antall inntatte øker mer enn antall elevplasser (se tabell 2.2), fører til at oppfyllingen øker. Inntatte etter utdanningsprogram-/programområdeønske Tabellene nedenfor viser prosentvis fordeling av egne inntatte med ungdomsrett, etter hvilket ønske de ble tatt inn på. Tabell 2.6 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/ programområdeønske og skoleår Skoleår 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske 2006-2007 90,8 6,3 3,0 2007-2008 91,0 6,0 3,1 2008-2009 92,2 5,2 2,6 2009-2010 91,8 5,6 2,5 2010-2011 91,4 5,8 2,7 2011-2012 91,4 5,7 2,9 2012-2013 92,5 5,2 2,3 Tabellen viser at av de som er tatt inn skoleåret 2012-2013, har 92,5 prosent kommet inn på sitt første ønske. Det er et drøyt prosentpoeng mer enn forrige skoleår. Tabell 2.7 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/ programområdeønske og trinn per 01.09.2012 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Trinn Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Vg1 8 284 7189 86,8 721 8,7 374 4,5 Vg2 6 788 6451 95,0 250 3,7 87 1,3 Vg3 5 447 5339 98,0 93 1,7 15 0,3 Sum 20 519 18979 92,5 1064 5,2 476 2,3 Når vi fordeler inntatte skoleåret 2012-2013 på trinn, viser tabellen at størst andel har kommet inn på sitt første ønske på Vg3 (98,0 prosent) og lavest andel på Vg1 (86,8 prosent). På Vg3 går elevene stort sett på studieforberedende utdanningsprogram. Disse er inne i et løp som ikke har flere programområder å velge mellom. Dermed kommer de fleste inn på det programområdet de har søkt. 7
Tabell 2.8 Egne inntatte med ungdomsrett til Vg1 etter utdanningsprogram per 01.09.2012 Utdanningsprogram 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent ID 546 435 79,7 84 15,4 27 4,9 MD 253 244 96,4 5 2,0 4 1,6 ST 3468 3239 93,4 138 4,0 91 2,6 BA 401 325 81,0 50 12,5 26 6,5 DH 305 223 73,1 51 16,7 31 10,2 EL 525 441 84,0 54 10,3 30 5,7 HS 726 599 82,5 84 11,6 43 5,9 MK 674 570 84,6 88 13,1 16 2,4 NA 111 101 91,0 5 4,5 5 4,5 RM 224 185 82,6 20 8,9 19 8,5 SS 476 348 73,1 83 17,4 45 9,5 TP 433 341 78,8 58 13,4 34 7,9 Sum fylket 8142 7051 86,6 720 8,8 371 4,6 Utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama er det utdanningsprogrammet hvor høyest andel er tatt inn på sitt første ønske. Dette er et utdanningsprogram som det er stor søkning til, og hvor det til inntil halvparten av plassene blir tatt inn på bakgrunn av ferdighet i tillegg til karakterer. Bare søkere som har Musikk, dans og drama som sitt første ønske, blir invitert til ferdighetsvurdering. Design og håndverk og Service og samferdsel er de utdanningsprogrammene som færrest av de inntatte hadde som sitt første ønske. Dette skyldes at det totalt er få som har disse utdanningsprogrammene som førstevalg. Inntatte etter primærønske Primærønske er det første ønsket søkeren setter opp på søknaden sin. Det vil si både første utdanningsprogram-/programområdeønske og første skoleønske. Tabellen viser fordeling av egne inntatte med ungdomsrett etter hvilket primærønske de er tatt inn på. Tabell 2.9 Egne inntatte med ungdomsrett etter primærønske og skoleår Skoleår Primærønske Alle andre ønsker 2006-2007 84,3 15,7 2007-2008 85,0 15,0 2008-2009 85,8 14,2 2009-2010 86,2 13,8 2010-2011 85,7 14,3 2011-2012 85,2 14,8 2012-2013 86,6 13,4 Andelen som er tatt inn på sitt primærønske, er høyere i år enn noen av de foregående årene. 8
Tabell 2.10 Egne inntatte med ungdomsrett fordelt etter primærønske per 01.09.2012 Primærønske Alle andre ønsker Skolenavn Inntatt Antall Prosent Antall Prosent Asker 639 592 92,6 47 7,4 Holmen 66 66 100,0 0 0,0 Bleiker 426 333 78,2 93 21,8 Dønski 463 328 70,8 135 29,2 Eikeli 399 330 82,7 69 17,3 Nadderud 478 462 96,7 16 3,3 Nesbru 812 652 80,3 160 19,7 Rosenvilde 667 572 85,8 95 14,2 Rud 701 591 84,3 110 15,7 Stabekk 435 391 89,9 44 10,1 Valler 484 456 94,2 28 5,8 Sandvika 858 765 89,2 93 10,8 Drømtorp 505 434 85,9 71 14,1 Nesodden 645 581 90,1 64 9,9 Oppegård 556 501 90,1 55 9,9 Ski 599 587 98,0 12 2,0 Vestby 661 536 81,1 125 18,9 Ås 1065 909 85,4 156 14,6 Frogn 670 599 89,4 71 10,6 Bjørkelangen 537 472 87,9 65 12,1 Bjertnes 564 482 85,5 82 14,5 Sørumsand 474 336 70,9 138 29,1 Lillestrøm 814 787 96,7 27 3,3 Lørenskog 773 667 86,3 106 13,7 Skedsmo 947 833 88,0 114 12,0 Strømmen 620 501 80,8 119 19,2 Kjelle 145 130 89,7 15 10,3 Rælingen 567 416 73,4 151 26,6 Hvam 319 286 89,7 33 10,3 Eidsvoll 657 582 88,6 75 11,4 Jessheim 1030 902 87,6 128 12,4 Nes 533 446 83,7 87 16,3 Nannestad 671 575 85,7 96 14,3 Mailand 765 688 89,9 77 10,1 Sum Fylket 20545 17 788 86,6 2757 13,4 Det er Ski som har høyest andel som har kommet inn på sitt primærønske. Dette er en skole som bare har studieforberedende utdanningsprogram. Det kan være vanskelig å komme inn på Vg1, men når elevene først er inne, så fortsetter de fleste på samme skole, og de kommer i stor grad inn på sitt primærønske på Vg2 og Vg3. Hvis vi bare ser på de elevene som er tatt inn til Vg1, blir andelene noe lavere. Det kan skyldes at hvis en elev først er begynt på en skole, selv om det var en skole han/hun ikke ønsket i utgangspunktet, ønsker han/hun som oftest ikke å bytte skole underveis i utdanningsløpet. Dessuten kan fortrinnet til egen skole i de studieforberedende utdanningsprogrammene gjøre at det blir vanskeligere for elever å skifte skole underveis i løpet. 9
Ledige plasser og oppfylling Av 22 038 elevplasser er det registrert 1007 ledige elevplasser per 01.09.2012. Dette gir en oppfylling på 95,4 prosent. Tabell 2.11 Plasser, ledige plasser og oppfylling Oppfylling i Skoleår Plasser Ledige plasser prosent 2001-2002 15610 1076 93,1 2002-2003 16130 1061 93,4 2003-2004 16963 953 94,4 2004-2005 18060 902 95,0 2005-2006 19217 989 94,9 2006-2007 20277 1215 94,0 2007-2008 21207 1632 92,3 2008-2009 21398 1553 92,7 2009-2010 21519 1374 93,6 2010-2011 21611 1267 94,1 2011-2012 21949 1376 93,7 2012-2013 22038 1007 95,4 Etter innføring av Kunnskapsløftet har oppfyllingen gradvis økt. Dette året er oppfyllingsgraden høyere enn noen gang. Oppfyllingsgraden som blir brukt i forbindelse med dimensjonering av opplæringstilbudet, er oppfyllingen ved skolestart. Ved skolestart 2012-2013 var oppfyllingen 95,6 prosent. 10
Tabell 2.12 Plasser og oppfylling i ordinære programområder og tilrettelagt opplæring Ordinære programområder Tilrettelagt opplæring Oppfylling Oppfylling Skoleår Plasser i prosent Plasser i prosent 2004-2005 17171 95,6 889 84,6 2005-2006 18287 95,2 930 88,4 2006-2007 19292 94,5 985 84,1 2007-2008 20217 92,6 990 86,0 2008-2009 20384 93,1 1014 86,0 2009-2010 20459 93,8 1060 90,2 2010-2011 20658 94,1 953 94,1 2011-2012 20669 94,3 1280 83,8 2012-2013 20823 95,6 1215 91,8 Tabellen viser at det har vært en oppgang i oppfyllingen både for ordinære programområder og for tilrettelagt opplæring. Fra skoleåret 2010-2011 blir alle elever, også elever med særskilte behov, tatt inn på utdanningsprogram. Tabell 2.13 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære programområder fordelt på trinn 2011-2012 2012-2013 Trinn Plasser Ledige plasser Oppfylling Plasser Ledige plasser Oppfylling Vg1 7620 346 95,5 7 612 249 96,7 Vg2 7316 475 93,5 7 358 407 94,5 Vg3 5733 347 93,9 5 853 251 95,7 Sum 20669 1168 94,3 20823 907 95,6 Oppfyllingen har økt for alle trinn i forhold til foregående skoleår. Særlig for Vg1 er oppfyllingen veldig høy. Tabell 2.14 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære Vg1 fordelt på utdanningsprogram per 01.09.2012 Utdanningsprogram Plasser Ledige plasser Oppfylling ID 575 28 95,1 MD 242 18 92,6 ST 3 473 112 96,8 BA 335 6 98,2 DH 246 18 92,7 EL 502 6 98,8 HS 643 5 99,2 MK 612-9 101,5 NA 99 12 87,9 RM 144 18 87,5 SS 390 28 92,8 TP 351 7 98,0 Sum 7612 249 96,7 Tabellen over viser at oppfyllingen for Vg1 varierer med utdanningsprogram. Oppfyllingen er høyest på Medier og kommunikasjon (MK) og lavest på Restaurant- og matfag (RM). Ut fra behov for flere elevplasser, er det på MK ved enkelte skoler tatt inn noen flere enn 15 elever i 11
en 15-elevers grupper (det kan være tatt inn 16-18 elever). Dette forklarer oppfylling på over 100 prosent. Tallet på ledige plasser på Studiespesialisering (ST) kan virke høyt. I perioden fra skolestart til 01.09 er det stor bevegelse i dette utdanningsprogrammet, og mange velger å begynne på private skoler. Utdanningsprogrammet har imidlertid mange plasser, og oppfyllingen blir dermed høy. Fordeling etter kjønn Tabellen under gir oversikt over andelen søkere og inntatte fordelt på kvinner og menn for de ulike utdanningsprogrammene. Tabellen viser primærsøkere og inntatte til Vg1, til egne skoler. Tabell 2.15 Egne søkere og inntatte til Vg1 fordelt etter kjønn per 01.09.2012 Søkere Inntatte Kvinner Menn Kvinner Menn Utdanningsprogram Antall Prosent Antall Prosent ID 547 32,7 67,3 549 33,7 66,3 MD 344 58,4 41,6 254 63,0 37,0 ST 3734 54,1 45,9 3494 55,1 44,9 BA 399 2,3 97,7 410 1,7 98,3 DH 251 80,5 19,5 318 80,5 19,5 EL 566 2,8 97,2 529 3,0 97,0 HS 725 81,7 18,3 743 81,7 18,3 MK 785 53,9 46,1 677 55,5 44,5 NA 111 54,1 45,9 114 51,8 48,2 RM 210 49,5 50,5 232 46,6 53,4 SS 426 34,3 65,7 481 33,1 66,9 TP 427 7,0 93,0 452 6,6 93,4 Sum 8525 46,7 53,3 8253 47,1 52,9 Som tabellen over og figuren under illustrerer, er søkningen og inntaket til enkelte utdanningsprogram svært dominert av ett kjønn. Dette fører til at tradisjonelle yrkesvalg opprettholdes. De mest markante eksemplene er Helse- og oppvekstfag (HS) og Design og håndverk (DH) der henholdsvis 81,7 og 80,5 prosent av søkerne er kvinner, og Bygg- og anleggsteknikk (BY) og Elektrofag (EL) der henholdsvis 97,7 og 97,2 prosent av søkerne er menn. Blant de inntatte er det Naturbruk (NA) som har jevnest fordeling mellom kvinner og menn. 12
Omvalg I dette og det neste avsnittet ser vi på elever som er tatt inn til videregående skoler skoleåret 2012-2013, og som ikke følger normal progresjon. Vi skiller mellom elever som går samme programområde begge skoleårene elever som går et annet programområde, men dette programområdet er ikke på nivået over det de gikk forrige skoleår, og elever som ikke gikk i videregående skole forrige skoleår. Elever i tilrettelagt opplæring er ikke tatt med, mens elever som har sluttet i løpet av forrige skoleår, er tatt med i tallene. De av elevene som har sluttet mellom skolestart og 1. desember, bruker ikke ett år av ungdomsretten. Av de elevene som er tatt inn til våre videregående skoler i skoleåret 2012-2013, hadde 416 elever gått samme programområde i skoleåret 2011-2012. Mange av disse, 108 elever, går samme Vg1 om igjen. Noen av disse kan være elever som har et planlagt Vg1-løp over to år, men som er registrert som elever i et ordinært utdanningsprogram. 96 elever går ulike programområder på Vg2 om igjen, og 212 går Vg3 om igjen. Elever som går samme programområde to ganger, får som hovedregel ikke utvidet ungdomsrett. Av elever som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret 2012-2013, er det 600 som ikke gikk trinnet under forrige skoleår. Disse elevene har gjort et omvalg som kan utløse utvidelse av ungdomsrett. Elever som går samme programområde begge skoleårene, er ikke med her (se over). Tabell 2.16 Elever som skoleåret 2012-2013 ikke går ett nivå over forrige skoleår Trinn skoleåret Trinn skoleåret 2012-2013 2011-2012 Vg1 Vg2 Vg3 Sum Vg1 286 43 329 Vg2 48 109 19 176 Vg3 12 18 65 95 Sum 346 127 127 600 13
Tabell 2.16 viser at 286 elever har gått Vg1 begge årene. Disse har byttet utdanningsprogram etter forrige skoleår. Den største gruppen (74 elever) gikk Vg1 Studiespesialisering forrige skoleår og har byttet til ulike utdanningsprogram. Av de som har byttet utdanningsprogram, har flest (63 elever) byttet til Helse- og oppvekstfag. Grunnen til omvalg kan være at eleven har gjort et feilvalg eller ikke kom inn på førsteønsket forrige år. Av elevene som går Vg1 om igjen, er det imidlertid 116 som kom inn på sitt primærønske forrige skoleår. Det vil si både første utdanningsprogram- og første skoleønske. Tas de med som har kommet inn på første ønske om utdanningsprogram eller har byttet utdanningsprogram underveis i forrige skoleår, så har langt de fleste gått et utdanningsprogram på Vg1 forrige skoleår som de har ønsket. Det er 109 elever som har gått Vg2 begge skoleårene. Også blant disse er det flest som fikk oppfylt førsteønsket forrige skoleår. 65 elever har gått Vg3 begge skoleårene. Mange av disse går studieforberedende programområder om igjen. Hvileår Av de elevene som er tatt inn til videregående skoler skoleåret 2012-2013, er det 540 som ikke var elever forrige skoleår. Det vil si at de har hatt et hvileår. Tabell 2.17 viser at det var 9 flere som hadde et hvileår skoleåret 2011-2012 enn året før. Tabell 2.17 Antall elever i skole, etter et hvileår Skoleår Nivå/trinn 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 Vg1 221 236 244 187 154 Vg2 152 227 202 206 228 VK2/Vg3 152 175 188 138 158 Sum 525 638 634 531 540 Ungdom som ikke er elever i Akershus Tabellen nedenfor viser hvor mange personer med ungdomsrett i Akershus som ikke har ønsket videregående opplæring i fylkeskommunale skoler i Akershus. Tabell 2.18 Søkere med ungdomsrett som ikke er elev/lærling i Akershus Beskrivelse 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 Har ikke søkt videregående opplæring i Akershus fylkeskommune 2415 2387 2069 1689 Har svart nei til tilbud 895 443 510 401 Er ikke elev av andre grunner 93 329 234 797 Har sluttet etter skolestart og før 1. oktober 288 141 273 197 Elever i fylkeskommunale skoler i andre fylker 276 335 290 198 Elever i private videregående skoler 1524 1592 1485 1133 Elever på utveksling i utlandet 167 237 247 315 Sum 5658 5464 5108 4730 14
Tabellen viser at det er forholdsvis mange med ungdomsrett som ikke har søkt videregående skole i Akershus. Denne gruppen er sammensatt og inneholder f.eks. ungdom som er i jobb, har fått barn og er hjemmeværende, er i militæret eller går på folkehøyskole. Ungdom har fem års frist, fra opplæringen begynte, til å ta ut opplæringsretten sin. Alle som ikke fullfører videregående opplæring, og dermed ikke har brukt opp retten sin, blir fulgt opp av oppfølgingstjenesten så lenge de har rett. Det vil si at ungdom i noen tilfeller blir fulgt av oppfølgingstjenesten i inntil fem år selv om de ikke har til hensikt å ta ut retten til opplæring i Akershus. 3 Særskilt søknadsbehandling, minoritetsspråklige søkere og ungdom i sosialmedisinske institusjoner I dette kapitlet omtales følgende søkergrupper, som er behandlet utenom det ordinære inntaket: 1) Søkere som har rett til videregående opplæring etter 3-1 i opplæringsloven, og som har rett til spesialundervisning etter 5-1, har rett til inntak på et særskilt prioritert utdanningsprogram når de etter sakkyndig vurdering har et særlig behov for det søkte utdanningsprogrammet. 2) Søkere til Vg1som mangler vurdering med karakterer i mer enn halvparten av fagene fra grunnskolen, tas inn etter individuell vurdering, på ett av tre søkte utdanningsprogram. 3) Noen grupper minoritetsspråklige søkere tas inn til Vg1etter individuell vurdering (se omtale i punkt 3.2) 4) Søkere til tilrettelagte opplæringstilbud som ikke fyller vilkårene under punkt 1 eller 2, men som har omfattende behov for spesialundervisning, tas inn utenom poengkonkurranse. 5) Søkere til Vg2 og Vg3 som har behov for spesialundervisning, og som ikke har vurdering med karakterer fra det kompetansegivende trinnet, tas inn etter individuell vurdering til et programområde som bygger på det Vg1 eller Vg2 de har gjennomført. Disse søkergruppene inngår også i tallene for søkere og inntatte som er presentert i kapitlet foran. I tillegg inneholder dette kapitlet en oversikt over antall elever ved fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner, samt fengsler per 01.10.2012. Disse elevene inngår ikke i tallene for søkere og inntatte ellers i statistikken. 3.1 Inntak på særskilt grunnlag Det kom i alt 1497 søknader om inntak på særskilt grunnlag for skoleåret 2012-2013, mot 1463 søknader for skoleåret 2011-2012. I det totale antallet inngår, som i tidligere inntaksstatistikker, de minoritetsspråklige søkerne som ble behandlet utenom det ordinære inntaket. Når det gjelder Akershus-søkere til andre fylker, omfatter tallene bare søkere til tilbud spesielt tilpasset for hørselshemmede. 15
Sett i forhold til den totale søkermassen utgjorde antall søknader på særskilt grunnlag 6,9 prosent for skoleåret 2012-2013. Det er samme prosent som for skoleåret 2011-2012. Fordelt på kjønn bestod søkergruppen av 59 prosent menn og 41 prosent kvinner. For skoleåret 2011-2012 bestod søkergruppen av 61 prosent menn og 39 prosent kvinner. Søkerne på særskilt grunnlag fordelte seg slik når det gjaldt primært valgt utdanningsprogram: Tabell 3.1 Særskiltsøkere per utdanningsprogram 2011-2012 2012-2013 Utdanningsprogram Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn ID 17 3 14 9 3 6 MD 33 17 16 33 15 18 ST 275 129 146 305 158 147 AO 153 73 80 164 76 88 BA 105 1 104 111 3 108 DH 96 66 30 118 84 34 EL 53 1 52 64 2 62 RM 120 53 67 110 54 56 HS 190 132 58 174 127 47 TP 157 11 146 143 5 138 MK 83 29 54 81 29 52 NA 41 19 22 38 19 19 SS 140 43 97 147 34 113 Sum 1463 577 886 1497 609 888 Det er bare forberedende Vg1 for minoritetsspråklige elever som er registrert som Alternativ opplæring (AO). Alle andre tilrettelagte opplæringstilbud er knyttet til ett av de tolv fastsatte utdanningsprogrammene. Av de 1497 søknadene ble 59 overført til ordinært inntak. Av restgruppen på 1438 fikk i alt 1381 tilbud om plass på særskilt grunnlag. De resterende 57 utgjorde en sammensatt gruppe som bestod av søkere som trakk søknaden før inntaket, samt søkere som ble avvist fordi de ikke var hjemmehørende i Akershus og/eller hadde manglende inntaksgrunnlag. Av de 1381 inntatte ble 781 tatt inn til ordinære Vg1, 1. år i Vg1 organisert over 2 år, 1. år i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige eller til 1. år innen tilrettelagt opplæring i større og mindre grupper. 191 av disse søkerne ble tatt inn etter retten til inntak på et særskilt prioritert utdanningsprogram. 428 søkere ble tatt inn etter individuell vurdering. Dette tallet inkluderer 198 søkere til 1. år i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige. I tillegg ble 162 søkere tatt inn til 1. år innen tilrettelagt opplæring i større eller mindre grupper på bakgrunn av omfattende behov for spesialundervisning. 500 elever ble flyttet opp til 2. år i Vg1 over 2 år eller til neste trinn innen tilrettelagt opplæring i større og mindre grupper. For 6 ungdommer, som inngår i det totale antallet inntatte på særskilt grunnlag, kjøper fylkeskommunen videregående opplæring i kommunale skoler/institusjoner. 16
94 søkere ble tatt inn til Vg2/Vg3 etter individuell vurdering. Av disse ble 6 tatt inn til tilbud tilpasset for hørselshemmede i andre fylker, mens 86 ble tatt inn til 2. og 3. år i det 3-årige studiespesialiserende løpet for minoritetsspråklige. 2 søkere ble tatt inn til et ordinært Vg2 i Akershus. 73 av dem som fikk tilbud om plass på særskilt grunnlag, tok ikke imot den tildelte skoleplassen. 3.2 Minoritetsspråklige søkere Begrepet minoritetsspråklige brukes om elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. De aller fleste minoritetsspråklige søkere søker om ordinært inntak. Totalt har 3212 søkere i Akershus oppgitt at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Dette er 338 færre enn foregående skoleår. Antallet ligger sannsynligvis høyere, fordi ikke alle søkere ønsker å oppgi et annet morsmål. De største morsmålsgruppene blant søkerne var polsk, kurdisk, urdu og dari. Noen grupper minoritetsspråklige blir imidlertid oppfordret til å søke om individuell vurdering med en tidligere søknadsfrist (1.februar). Saksbehandlingen omfatter vurdering av om søkerne oppfyller kravene for inntak til videregående opplæring, vurdering av utenlandske vitnemål og i enkelte tilfeller kartlegging av faglige ferdigheter for å finne tilpassede tilbud for søkerne. Følgende grupper minoritetsspråklige ble oppfordret til å søke om individuell vurdering: søkere til 1. året i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige elever søkere med utenlandsk grunnskolevitnemål/uten dokumenterte norskkunnskaper elever fra årets forberedende Vg1 for minoritetsspråklige søkere til 2. og 3. året i tilbud for minoritetsspråklige Det kom inn 432 slike søknader innen 1. februar 2012 og fram mot juli 2012. Tilsvarende tall for i fjor var 412. 74 søkere gjennomførte en norskprøve i regi av fylkesdirektøren for avdeling for videregående opplæring. Hensikten med prøven er å finne ut hvilken videregående opplæring søkeren vil ha best utbytte av, og prøveresultatet er veiledende for hvilket tilbud søkeren kan få. Tilsvarende tall for i fjor var 59. Ifølge opplæringsloven har fylkeskommunen ansvar for at det foretas kartlegging av kvalifikasjonene til søkere som ikke kan dokumentere at de har gjennomført norsk grunnskole eller minimum 9 år med tilsvarende grunnopplæring. 41 søkere ble innkalt, mens 33 søkere gjennomførte en skriftlig kartleggingsprøve. Søkerne ble kartlagt i matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. 16 av disse søkere oppfylte ikke vilkårene for rett til videregående opplæring og ble henvist til kommunen som ifølge opplæringsloven har ansvaret for å oppfylle rettigheten til grunnskoleopplæring. Tilsvarende tall i fjor var at 38 søkere ble innkalt, hvorav 15 søkere ikke oppfylte vilkårene. Totalt er det tatt inn 351 minoritetsspråklige søkere utenom poengkonkurranse, mot 315 søkere i 2011. 265 av disse søkerne ble tatt inn etter individuell vurdering til 1. året i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige elever, eller til ordinære Vg1. Tilsvarende tall i 2011 var 248. 17
54 av søkerne ble overført til ordinær søknadsbehandling på bakgrunn av dokumenterte norskkunnskaper og at grunnskolevitnemål kunne poengberegnes. Tilsvarende tall for 2011 var 72. 3 søknader ble avslått på bakgrunn av at søkerne var fra andre fylker. Tabell 3.2 Minoritetsspråklige inntatte etter individuell vurdering per utdanningsprogram/programområde Utdanningsprogram/programområde 2011-2012 2012-2013 Ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige 135 144 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år 63 54 Ordinære Vg1 50 67 Sum Vg1 248 265 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 2. år 40 48 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 3. år 27 38 Sum 315 351 Morsmål De største morsmålsgruppene blant de 351 inntatte er polsk, arabisk, somalisk og dari. De inntatte fordeler seg på 49 forskjellige morsmål. Kjønnsfordeling Av søkerne som ble tatt inn etter individuell vurdering, er det 50,1 prosent kvinner og 49,9 prosent menn. Aldersfordeling De minoritetsspråklige som er tatt inn etter individuell vurdering, fordeler seg slik på aldersgrupper: Tabell 3.3 Minoritetsspråklige individuelt inntatte etter alder Aldersgruppe 2011-2012 2012-2013 16 år 72 75 17-19 år 170 188 20 år og eldre 73 88 Sum 315 351 3.3 Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til medisinske og sosiale institusjoner Tabellen nedenfor viser elevtall i de skoleenheter som er opprettet i Akershus for å gi skjermet tilbud til beboere ved barneverns- og helseinstitusjoner. Også opplæring ved fengslene er med. 18
Tabell 3.4 Antall elever ved fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner samt fengsler per 01.10.2012 Grunnskole Videregående skole Voksenopplæring Bråten skole, på Bråten 12 6 Bråten skole, på Lurud 12 Holmen skole, grunnskole 15 Jessheim vgs avd grunnskole 2 Jessheim vgs avd Furukollen 8 Jessheim vgs, fengselsundervisning 42 Nesodden vgs, på Sunnaas 2 4 3 Solberg skole, på Solberg 25 9 Solberg skole, på sykehusene A/B og MH Vestby vgs avd grunnskole /Noreveien 9 Vestby vgs, på Sole 4 Vestby vgs, på Catosenteret 10 Østbytunet skole, på Østbytunet 22 Østbytunet skole, på AHUS 5 3 Østbytunet skole, på UK 1 3 Rud vgs, fengselsundervisning 1 25 Sum 93 52 78 Antall elever er helårselever per 01.10.2012. Elever med redusert timetall eller kortvarig tilbud er regnet om til helårselever. Elevtall ved disse enhetene varierer med alder og behov hos beboerne ved institusjonene. Det er kontinuerlig inntak og varierende elevtall gjennom skoleåret. 4 Voksne søkere I dette kapittelet omtales kandidater i opplæring organisert for voksne i Akershus fylkeskommune. Alle som bli tatt inn til opplæring organisert for voksne, får fullføringsrett. Informasjon om voksenopplæringen Voksenopplæringstilbudet i Akershus fylkeskommune foregår primært ved utvalgte videregående skoler med veiledningssentrene som ansvarlige i hver region. Tilbudet retter seg mot voksne som har fullført grunnskole eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående skole. Voksne i målgruppen har, fra det året de fyller 25 år, rett til kostnadsfri vurdering av sin realkompetanse og et tilbud om videregående opplæring. Realkompetanse er en kartlegging av all formell og uformell kompetanse voksne søkere har. Gjennom realkompetansevurdering kan hele eller deler av faget godkjennes, og restopplæringsbehovet kartlegges og tilbys. Opplæringen for voksne skal så langt det er mulig tilpasses behovene til den enkelte søkeren. Akershus fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i tråd med ønsket sluttkompetanse. Selve opplæringen foregår enten ved kurs på dagtid, ettermiddag eller kveldstid. 19
Det er et eget senter for lese- og skrivevansker hos voksne lokalisert på veiledningssenteret i Follo. Senteret bidrar med kartlegging av lese- og skrivevansker, samt tilrettelegging av opplæringssituasjonen. Oversikt over søkere Per 01.10.12 var det 1169 kandidater som mottok opplæring organisert for voksne i Akershus fylkeskommune. Dette er en nedgang fra 2011 da det var 1366 voksene elever i Akershus, og 2010 da det var 1394 elever i opplæring organisert for voksne. En grunn til nedgangen kan være et skjerpet krav til dokumentasjon av grunnskole og at søkere med utdannelse fra tidligere (fagbrev/studie- eller yrkeskompetanse eller høyere utdanning) ikke fikk tilbud om opplæring i like stor utstrekning som tidligere. Tabellene nedenfor viser samlet oversikt over søkere og voksne i opplæring per 01.10.2012. Statistikken omfatter antall personer fordelt på yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram. Tabell 4.1 Voksne søkere og voksne i opplæring per 01.10.2012 Søkere med voksenrett/ Realkompetansevurderte Søkere fullføringsrett Minoritetsspråklige søkere Voksne i opplæring Yrkesfag 704 339 358 295 570 Studieforberedende utdanningsprogram 679 415 13 349 599 Sum 1383 754 371 644 1169 Fordelt på de ulike regionene i Akershus fylkeskommune ser vi at det i absolutte tall er flest søkere til opplæring for voksne på Romerike, med klart flere kandidater fra nedre del av regionen enn øvre. I Asker og Bærum og på nedre Romerike er det flere søkere til studieforberedende utdanningsprogram, mens det på øvre Romerike og i Follo er flest søkere til yrkesfag. Flest søkere med minoritetsspråklig bakgrunn har vi i Follo og på nedre 20
Romerike. Det er sannsynligvis en del kandidater fra øvre Romerike som velger å ta videregående opplæring organisert for voksne på nedre Romerike fordi det der er et bredere tilbud både på dag- og kveldstid. Follo opplever lite søkere fra andre regioner, men noen søkere bosatt i Follo velger å søke opplæring i Asker og Bærum (fra Nesodden) og på Romerike. Tabell 4.2 Voksne søkere og voksne i opplæring etter region, per 01.10.2012 Søkere med voksenrett/ fullføringsrett Realkompetansevurderte Minoritetsspråklige søkere Voksne i opplæring Søkere Asker og Bærum Yrkesfag 92 51 87 51 143 Studieforberedende utdanningsprogram 127 63 5 113 170 Sum Asker og Bærum 219 114 92 164 313 Follo Yrkesfag 225 77 36 105 136 Studieforberedende utdanningsprogram 187 93 2 94 145 Sum Follo 412 170 38 199 281 Nedre Romerike Yrkesfag 200 99 111 76 126 Studieforberedende utdanningsprogram 289 193 6 120 217 Sum nedre Romerike 489 292 117 196 343 Øvre Romerike Yrkesfag 187 112 124 63 165 Studieforberedende utdanningsprogram 76 66 0 22 67 Sum øvre Romerike 263 178 124 85 232 Det er klart flere kandidater som realkompetansevurderes på Romerike enn i de andre regionene. 21
Gjennomføring Kandidater tas inn på bakgrunn av søknad og realkompetansevurdering. Inntaket for 2012 er gjort i regi av veiledningssentrene i de ulike regionene. Veiledningssentrene er i tillegg ansvarlige for å gi generell veiledning om videregående opplæring for voksne, veilede kandidatene og bidra til at søker velger rett opplæringsløp, samt gi informasjon om søknadsprosessen. I Akershus fylkeskommune tas kandidater innen yrkesfaglige program inn som praksiskandidater, men gis likeverdig tilbud som elever i forhold til læremateriell og opplæring. De mottar ikke kompetansebevis, men avslutter opplæring med praksiskandidateksamen. Unntaket er yrkesfaglige program som er lagt opp som vitnemålsfag, hvor kandidatene har elevstatus og får kompetansebevis/vitnemål. Det gis kun komprimert opplæring i programfag. Akershus fylkeskommune har ingen tilbud i fellesfag på yrkesfaglig nivå, med bakgrunn i at de fleste yrkesfaglige utdanningsprogram tilbys etter praksiskandidatordning. Selve opplæringen foregår enten ved kurs på dagtid, ettermiddag eller kveldstid. I Akershus fylkeskommune har det de siste årene vært fokus på tilpasset og utvidet tilbud i norsk og engelsk. Dette tilpassede tilbudet i språkfagene anses som nødvendig for å kunne gi elevene innen voksenopplæring den tilpassede opplæringen de har krav på spesielt siden det ikke åpnes for å kreve forkunnskaper i norsk og engelsk ved inntak til videregående opplæring. 5 Søkning og formidling til læreplass Søknadsfristen for å søke læreplass gjennom fylkeskommunen var 1. mars 2012. Innen fristen var det kommet inn 1346 søknader. Andelen søkere fra andre fylker har økt de siste årene, og i år er disse stoppet i formidlingen i Akershus. Dette er samme praksis som i de fleste andre fylker. 80 (82 i 2011) av søkerne kom fra andre fylker. Det reelle antall søkere med tilhørighet i Akershus blir dermed 1266. Av søkerne var det 22 søkere til opplæringskontrakt, 10 søkere 22
til full opplæring i bedrift og 7 søkere til full opplæring i bedrift etter Vg1. Tallene viser at det er 20 flere søkere per 1. mars enn i fjor. Dette er en økning på 1,6 prosent. I løpet av formidlingsprosessen var det endringer fra læreplass til skoleplass og motsatt. I tillegg er det registrert søkere med rett som ikke har søkt, og disse kommer i tillegg. Det totale antall søkere (uten søkere fra andre fylker) ble dermed 1370 personer per 1. oktober. Intensjonsavtaler I 2012 ble det sendt brev til 620 godkjente bedrifter og opplæringskontorer om muligheten til å reservere seg fra å ta inn lærling i 2012. 34 bedrifter takket nei til å få tilsendt søkere til læreplass som svar på brevet. Ytterligere 12 bedrifter takket nei i etterkant når de mottok søkerinformasjonen fra fylket. Tabell 5.1 Søkere til og formidling av læreplass År 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Søkere til læreplass per 01.03 1 123 1 177 1 196 1 185 1 246 1 266 Søkere til læreplass per 01.10 Formidlet til læreplass per 01.10 * 721 * 842 1 183 746 1 358 894 1 338 901 1 370 969 Formidling til læreplass fortsetter også etter 1. oktober, og tallene her er derfor ikke endelige tall for formidling. Årsaker til manglende læreplasser i enkelte fag Problemene med å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser har særlig sammenheng med: Konjunktursvingninger At det i enkelte fag ikke er samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes faktiske behov for lærlinger Tiltak for å skaffe flere læreplasser Akershus fylkeskommune har videreført tiltak for å skaffe flere læreplasser. Arbeidet har bestått i: Møte for opplæringskontorene, i samarbeid med Oslo Direkte kontakt fra rådgivere i fagopplæringen overfor nye bedrifter Besøk på Vg2 yrkesfag med informasjon om lærlingordningen Resultat av formidlingen Tallene i tabell 5.1 inkluderer søkere med og uten opplæringsrett. Antallet formidlede søkere til læreplass er 969, og det er 7,6 prosent flere enn til samme tid i fjor, hvor 901 var formidlet. Antall søkere med avtale om læreplass gir imidlertid en prosentandel formidlede på 70,7, som er 3,4 prosentpoeng høyere enn i 2011 og 4,9 prosentpoeng høyere enn i 2010. I 2010 og 2011 var henholdsvis 65,8 og 67,3 prosent av søkerne formidlet til læreplass per 1. oktober. Av søkerne som ikke er formidlet, har 77 enten valgt påbygging til generell studiekompetanse eller foretatt et omvalg. 73 av de 77 valgte påbygging til generell studiekompetanse. I 2011 valgte 78 av 82 å starte på påbygging. 23
Tabell 5.2 Årsak til at søkere som ikke ble formidlet til læreplass trakk søknaden Årsak 2008 2009 2010 2011 2012 Skole; påbygg eller omvalg 48 75 114 82 77 Stoppet - ikke kvalifisert 2 2 18 5 5 Søker har trukket søknaden 47 45 47 84 74 Sum 87 87 179 171 156 Fortsatt er det overskudd av læreplasser i enkelte fag, men i mange fag står mange søkere uten læreplass. Mest kritisk er situasjonen innen (tallene for 2011 i parentes): Bilfagene 29 (34) søkere Barne- og ungdomsarbeiderfaget 28 (23) søkere Tømrerfaget 25 (20) søkere Helsearbeiderfaget 18 ( 8) søkere Elektrofag 16 (26) søkere IKT-servicefaget 12 (35) søkere Rørleggerfaget 8 (15) søkere Også i mange andre fag er det søkere uten tilbud om læreplass. Vg3 i skole som alternativ til læreplass Tabell 5.3 Antall klasser Vg3, Fagopplæring i skole i stedet for læreplass Skoleår 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 Antall alternative VK2-/Vg3-klasser 0 1 3 2 3 0 Det er ikke opprettet noen Vg3 fagopplæring i skole i Akershus. Det er kjøpt en plass i Aust- Agder i gullsmedfaget og to plasser i gullsmedfaget i Oslo. En av de plassene som ble kjøpt i Oslo i gullsmedfaget i fjor, er forlenget med ett år. Søkere med svak skolebakgrunn Prosjektet med å styrke lærekandidatordningen i skolene er videreført i 2012. Det ble i fjor satt av 3 millioner kroner til skolene for å styrke lærekandidatordningen. Ti skoler fikk tildelt 300 000 kroner hver for å formidle flere lærekandidater direkte fra skolene. De ti skolene det gjelder er: Dønski, Bleiker, Nesbru, Ås, Drømtorp, Bjertnes, Bjørkelangen, Mailand, Nannestad og Skedsmo. Skolene har i 2012 fått tildelt 220 000 kroner hver for å videreutvikle og implementere de tiltakene som ble igangsatt i 2011. Lærekandidater og praksisbrevlærlinger 22 elever hadde søkt seg til opplæringskontrakt og full opplæring i bedrift som 1. ønske innen søknadsfristen 1. februar 2012. Per 1. desember 2012 er det 104 løpende opplæringskontrakter i Akershus. Av disse er 3 praksisbrevlærlinger. Det er inngått 65 opplæringskontrakter (tre av disse er praksisbrev) i 2012. 24
Søkere til full opplæring i bedrift Ved søknadsfristen var det 17 søkere som hadde krysset av for full opplæring i bedrift eller full opplæring i bedrift etter Vg1, i 2011 var antall søkere 7. Det inngås imidlertid kontrakter, inkludert opplæringskontrakter, med hele eller større deler av opplæringen i bedrift gjennom hele året. Det er 105 løpende kontrakter med full opplæring i bedrift og 42 løpende kontrakter med full opplæring etter Vg1 i bedrift i Akershus 1. desember 2012. 25
6 Tabeller Tabell 6.1 Nøkkeltall per skole per 01.09.2012 Primær søkere Tatt inn Solgte Ledige Plasser Klasser totalt totalt plasser plasser Asker 656 23 783 644 0 12 Holmen 87 8 72 70 0 17 Bleiker 486 28 407 438 1 48 Dønski 520 21 365 482 8 38 Eikeli 423 17 361 404 0 19 Nadderud 507 19 561 490 0 17 Nesbru 821 38 744 826 0-5 Rosenvilde 714 34 770 700 4 14 Rud 807 45 743 737 0 70 Stabekk 450 18 430 435 0 15 Valler 485 18 486 487 0-2 Sandvika 885 39 965 867 0 18 Sum Asker og Bærum 6841 308 6687 6580 13 261 Drømtorp 517 29 617 538 0-21 Nesodden 685 30 612 652 0 33 Oppegård 594 24 520 562 0 32 Ski 645 25 704 601 0 44 Vestby 727 37 631 680 0 47 Ås 1114 52 1152 1089 2 25 Frogn 706 23 677 673 0 33 Sum Follo 4988 220 4913 4795 2 193 Bjørkelangen 612 29 557 572 0 40 Bjertnes 616 27 507 576 0 40 Sørumsand 520 30 410 495 0 25 Lillestrøm 817 34 1059 825 0-8 Lørenskog 770 32 780 799 0-29 Skedsmo 1061 51 1069 981 3 80 Strømmen 630 46 747 647 0-17 Kjelle 167 7 153 155 0 12 Rælingen 633 26 480 579 0 54 Hvam 377 25 341 334 2 43 Eidsvoll 728 33 650 662 0 66 Jessheim 1145 51 1148 1041 2 104 Nes 642 34 493 541 0 101 Nannestad 715 36 665 680 0 35 Mailand 776 35 914 769 0 7 Sum Romerike 10209 495 9973 9656 7 553 Sum fylket 22038 1022 21573 21031 22 1007 26
Tabell 6.2 Nøkkeltall for nivå og studieretning for fylket per 01.09.2012 Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag 577 20 547 549 1 28 Musikk, dans og drama 275 8,5 344 254 0 21 Studiespesialisering 3 626 127,5 3734 3 494 1 132 Bygg- og anleggsteknikk 427 25 399 410 0 17 Design og håndsverk 337 19 251 318 0 19 Elektrofag 536 34 566 529 1 7 Helse- og sosialfag 757 44 725 743 0 14 Medier og kommunikasjon 669 41 785 677 0-8 Naturbruk 128 9 111 114 0 14 Restaurant- og matfag 253 12 210 232 0 21 Service og samferdsel 519 28 426 481 0 38 Teknikk og industriell produksjon 459 25 427 452 0 7 Alternativ opplæring 144 11 142 143 0 1 Sum videregående trinn 1 8707 404 8667 8396 3 311 Videregående trinn 2 Idrettsfag 599 22 523 527 3 72 Musikk, dans og drama 238 8,5 212 214 0 24 Studiespesialisering 3 371 120,5 3247 3 228 0 143 Bygg- og anleggsteknikk 272 21,5 263 250 2 22 Design og håndsverk 201 14,5 176 178 1 23 Elektrofag 454 35 439 430 0 24 Helse- og sosialfag 636 44 710 653 2-17 Medier og kommunikasjon 597 40 557 556 0 41 Naturbruk 128 10 108 102 1 26 Restaurant- og matfag 171 12 153 150 0 21 Service og samferdsel 465 31 482 441 0 24 Teknikk og industriell produksjon 287 22 290 269 3 18 Sum videregående trinn 2 7419 381 7160 6998 12 421 Videregående trinn 3 Idrettsfag 556 20 505 509 5 47 Musikk, dans og drama 239 8,5 218 217 0 22 Studiespesialisering 3 312 118,5 3287 3 257 0 55 Påbygging til generell studiekompestanse 1110 41 1155 1059 0 51 Design og håndsverk 32 2,5 25 22 0 10 Elektrofag 114 9,3 57 59 0 55 Helse- og sosialfag 96 7 73 74 2 22 Medier og kommunikasjon 403 27 378 394 0 9 Naturbruk 50 3,5 48 46 0 4 Sum videregående trinn 3 5912 237,3 5746 5637 7 275 Sum fylket 22038 1022,3 21573 21031 22 1007 27
Tabell 6.3 Nøkkeltall for nivå og studieretning for Asker og Bærum per 01.09.2012 Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag 151 5 118 143 0 8 Musikk, dans og drama 112 3,5 100 95 0 17 Studiespesialisering 1 372 50,5 1462 1 343 0 29 Bygg- og anleggsteknikk 92 5 71 91 0 1 Design og håndsverk 97 6 74 89 0 8 Elektrofag 87 6 108 86 1 1 Helse- og sosialfag 165 11 128 155 0 10 Medier og kommunikasjon 186 12 218 195 0-9 Naturbruk 17 1 14 18 0-1 Restaurant- og matfag 61 4 45 50 0 11 Service og samferdsel 78 5 56 66 0 12 Teknikk og industriell produksjon 91 5 78 82 0 9 Alternativ opplæring 36 3 36 38 0-2 Sum videregående trinn 1 2545 117 2508 2451 1 94 Videregående trinn 2 Idrettsfag 144 6 119 121 3 23 Musikk, dans og drama 96 3,5 93 91 0 5 Studiespesialisering 1 314 47,5 1307 1 304 0 10 Bygg- og anleggsteknikk 48 4 51 48 0 0 Design og håndsverk 60 5 58 54 0 6 Elektrofag 89 7 85 83 0 6 Helse- og sosialfag 153 11 150 147 2 6 Medier og kommunikasjon 177 12 167 165 0 12 Naturbruk 15 1 12 12 0 3 Restaurant- og matfag 42 3 29 29 0 13 Service og samferdsel 75 5 72 69 0 6 Teknikk og industriell produksjon 51 4 55 47 0 4 Sum videregående trinn 2 2264 109 2198 2170 5 94 Videregående trinn 3 Idrettsfag 135 5 124 130 5 5 Musikk, dans og drama 96 3,5 82 81 0 15 Studiespesialisering 1 330 47,5 1315 1 306 0 24 Påbygging til generell studiekompestanse 269 11 287 265 0 4 Design og håndsverk 12 1 12 11 0 1 Elektrofag 21 1,8 10 10 0 11 Helse- og sosialfag 36 3 24 26 2 10 Medier og kommunikasjon 118 8 115 118 0 0 Naturbruk 15 1 12 12 0 3 Sum videregående trinn 3 2032 81,8 1981 1959 7 73 Sum Asker og Bærum 6841 307,8 6687 6580 13 261 28
Tabell 6.4 Nøkkeltall for nivå og studieretning for Follo per 01.09.2012 Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag 118 4 103 112 0 6 Musikk, dans og drama 56 2 69 53 0 3 Studiespesialisering 827 28 834 784 1 43 Bygg- og anleggsteknikk 107 7 108 106 0 1 Design og håndsverk 82 4 57 76 0 6 Elektrofag 134 7 137 134 0 0 Helse- og sosialfag 176 7 191 177 0-1 Medier og kommunikasjon 173 10 208 173 0 0 Naturbruk 5 0 5 5 0 0 Restaurant- og matfag 48 2 46 49 0-1 Service og samferdsel 156 9 117 147 0 9 Teknikk og industriell produksjon 108 5 106 110 0-2 Alternativ opplæring 24 2 21 20 0 4 Sum videregående trinn 1 2014 87 2002 1946 1 68 Videregående trinn 2 Idrettsfag 148 5 130 131 0 17 Musikk, dans og drama 56 2 42 44 0 12 Studiespesialisering 760 27 729 724 0 36 Bygg- og anleggsteknikk 62 5 61 56 0 6 Design og håndsverk 45 3 30 35 0 10 Elektrofag 93 7 81 85 0 8 Helse- og sosialfag 105 7 137 136 0-31 Medier og kommunikasjon 150 10 134 135 0 15 Restaurant- og matfag 30 2 28 27 0 3 Service og samferdsel 135 9 150 129 0 6 Teknikk og industriell produksjon 57 4 61 56 1 1 Sum videregående trinn 2 1641 81 1583 1558 1 83 Videregående trinn 3 Idrettsfag 114 4 104 103 0 11 Musikk, dans og drama 56 2 50 50 0 6 Studiespesialisering 753 27 747 739 0 14 Påbygging til generell studiekompestanse 260 9 282 252 0 8 Design og håndsverk 0 0 1 0 0 0 Elektrofag 15 1 17 16 0-1 Helse- og sosialfag 15 1 12 12 0 3 Medier og kommunikasjon 120 8 115 119 0 1 Sum videregående trinn 3 1333 52 1328 1291 0 42 Sum Follo 4988 220 4913 4795 2 193 29