2010 Fylkesordføraren sin tale til fylkestinget Fylkesordførar Olav Bratland Møre og Romsdal fylkeskommune 14.06.2010.
Gode fylkesting, administrasjon, media og andre. Mer enn en kvart million mennesker med tiltakslyst, skaperglede og et blikk rettet mot den store verden. Disse enkeltmenneskene utgjør Møre og Romsdal og er vår viktigste ressurs. Det er den enkeltes innsats i hverdagen, som familiemedlemmer, som yrkesaktive og som engasjerte samfunnsdeltakere som har bidratt til å forme det samfunnet vi bor i, og som mange ser på som et av verdens beste samfunn å bo i. Vi er heldige som bor i Norge og Møre og Romsdal; - de fleste av oss har mulighet til å gjøre det vi vil, når vi vil. Samtidig vet vi at Møre og Romsdal står overfor mange store utfordrende oppgaver. Hvordan disse løses, vil være av stor betydning for oss. Enkelte av disse oppgavene makter vi som fylkeskommune ikke å finne løsningen på alene. Og vi er derfor prisgitt andre. Spesielt er vi avhengig av at sentrale styresmakter med Regjeringa i spissen, har evne og vilje til å ta de grepene som er nødvendige. Dobbelt ille blir det dersom det forutsettes at tilbudene skal opprettholdes, men at det samtidig blir underfinansiert fra staten sin side. Jeg vil innledningsvis spesielt peke på noen områder: Fagskolene. Det er fortsatt slik at Regjeringa ikke følger opp med nødvendig finansiering for at vi skal kunne opprettholde det fagskoletilbudet som vi har i dag langt mindre videreutvikle dette viktige tilbudet. Min invitasjon til fylkestinget er derfor at vi klart og tydelig viser at vi skal opprettholde og videreutvikle fagskoletilbudet vårt. Sykehusene. Selv om fylkeskommunen ikke lenger har det formelle ansvaret for sykehusene, så har vi en rolle som ombudsmenn for innbyggerne i Møre og Romsdal. Et godt sykehustilbud er viktig for befolkningen, og det er vår plikt å si i fra hva vi mener. Det har vi også gjort i uttalen til Strategi 2020. Jeg er glad for at fylkestinget var tydelig på at vi også i fremtiden ønsker 4 fullverdige sykehus i fylket med føde- og akuttavdeling. Dette synet må vi fortsatt stå på barrikadene for. Ferjedrift. Selv om det nå arbeides med planer og strategier for å kunne realisere en rekke ferjeavløsningsprosjekt, vil vi i flere tiår fremover være avhengig av gode ferjetilbud. Vår oppgave vil være å finne løsninger som både næringsliv og innbyggerne er tjent med. Men på grunn av underfinansiering gjør Regjeringa og staten det vanskelig for oss å få til dette. Det dreier seg om så store summer at vi med rette kan stille spørsmål ved om vi har råd til å motta fergegaven vi fikk fra nyttår. Jeg stiller også spørsmålstegn ved hvorfor Regjeringa ikke benytter muligheten til å bestille langt flere moderne gassferjer, i en tid der verftsindustrien trenger ordrer. Videregående skoler. I Møre og Romsdal har vi store behov for opprusting/nybygging av videregående skoler. En sterkt medvirkende grunn til at det kan være vanskelig å opprettholde den planlagte investeringstakten, er sentrale myndigheters underfinansiering / brutte forutsetninger på en rekke områder. Derfor blir vi nødt til å se kritisk på hvordan vi bruker midlene våre framover. For min del vil jeg være med på å se på utgifter og inntekter på en slik måte at vi kan opprettholde investeringene i de videregående skolene. Jeg inviterer fylkestinget til å være med på dette. Vei investeringer. Vi har kommet langt med grusvegpakken og har tatt ekstraordinære løft. Dette arbeidet skal vi fortsette. Samtidig har vi store utfordringer med realisering av nye veiprosjekt og etterslepet med vedlikehold av veier, ferjekaier, oppstillingsplasser, osv. Her blir vi nødt til å utfordre Regjeringa enda sterkere. Hvorfor kan ikke Regjeringa være langt mer offensiv, når utviklingen tyder på at entreprenører i inn- og utland vil ha mye ledig kapasitet i årene fremover? Tiden er nå både moden og riktig for å gjøre et samferdselsløft. 2
Energi/Kraft. Jeg viser til den vanskelige kraftsituasjonen vi hadde sist vinter. Det bør ikke være tvil om at vi trenger betydelig mer kraft i fylket vårt, både i form av ny produksjon og overføringer fra andre steder. Fylkeskommunen har brukt mye tid og krefter igjennom Energiregion Møre på disse utfordringene. Men vi er helt avhengige av at sentrale styresmakter tar de nødvendige grep med rammebetingelser og konsesjoner. Vi må derfor stå på fortsatt, men vi kommer ikke i mål uten at Regjeringa sørger for å ta de nødvendige grep. Hovedansvaret for den situasjonen vi er oppe i ligger hos Regjeringa og ingen andre. Møre og Romsdal er et av de største verdiskapingsfylkene i Norge. Da vi reviderte fylkesplanen i 2008, var næringslivet klar og tydelig på at kultur og prioritering av denne sektoren gjennom en aktiv og offensiv kultursatsing var viktig for å fremme bolyst og rekruttering av kompetent arbeidskraft til næringslivet. Kultur er grunnlaget for identitet og tilhørighet, og er en viktig forutsetning for den enkeltes opplevelse av kvalitet i livet. Et mangfoldig og variert kulturliv, der flest mulig har mulighet til å delta og bidra er derfor viktig. Kunst og kultur har en egenverdi, og er et av de områdene hvor markedet ikke er tilstrekkelig. Det offentlige bør derfor spille en aktiv rolle i arbeidet for å sikre et variert kulturliv. Møre og Romsdal er et rikt kulturfylke. Våre regionale og lokale kulturinstitusjoner, museer og biblioteker og de frivillige organisasjonene har en særstilling som forvaltere av kulturarven. Fylkestinget har tidligere drøftet den nasjonale kulturpolitikken og hvordan de statlige ressursene blir fordelt til kulturtiltak rundt om i landet. Den nasjonale kulturpolitikken framstår som svært sentraliserende, og Møre og Romsdal sliter med å få bevilgninger til konkrete tiltak. Fylkestinget har tidligere pekt på at det er på tide med en tydelig politisk mobilisering for konkrete tiltak i Møre og Romsdal, som er i tråd med den nasjonale vedtatte kulturpolitikken. Jeg håper derfor at jeg har fylkestinget med meg, når det er min klare holdning at staten over statsbudsjettet bør medvirke til finansiering av operahusfunksjon i Kristiansund, magasin og formidlingsbygg ved Romsdalsmuseet og Nordmøre Museum. Planene for nytt Romsdalsmuseum er klare, og her har vi forventet at staten bevilger 60 % av investeringskostnadene. Signalene fra kulturdepartementet er at staten vil bidra med 33 % statlig finansiering. Dette betyr i praksis en styrking av de sentraliserende tendensene vi ser i norsks kulturpolitikk. Staten har også et særlig ansvar i forhold til SEANSE, senter for kulturproduksjon i Volda som er midlertidig finansiert av oss og Høgskolen i Volda. SEANSE er unikt i Norge, og erfaringene er gode. Høgskolen og fylkeskommunne vil likevel avvikle forsøket i 2011, fordi SEANSE og dets tilbud er et nasjonalt ansvar. Vi bør derfor utfordre staten til å komme med løsning for årlige driftsmidler som sikrer en framtid for SEANSE, blant annet for å sikre kvaliteten i Den kulturelle skolesekken. Gjennom våre politiske valg og prioriteringer skal vi utforme og iverksette en utdanningspolitikk som gjør den enkelte elev godt rustet til å møte videre utdanning og arbeidsliv. Vi bør ha vekt på kvalitet og basisferdigheter. Vi bør støtte opp under forskning og innovasjon. Slik kan vi være med på å trygge arbeidsplasser og gi grobunn for nye bedrifter i fylket vårt. 3
Et godt skole- og utdanningstilbud er viktig for å sikre barn og unge de beste forutsetningene for et aktivt og selvstendig liv. Som skoleeier har vi et klart definert ansvar for å legge til rette for et godt videregående opplæringstilbud. Å få flere til å gjennomføre videregående opplæring er en sentral utfordring og et viktig satsingsområde for oss. En annen sentral utfordring er tilgangen på læreplasser for en del fagområder. Kanskje vil det være et godt tiltak å legge inn forventinger om lærlingeplasser i samband med anbudsutlysninger på bygg, anlegg og fergedrift? Det har vært stor politisk oppmerksomhet om fagskolene våre. Gjennom forvaltingsreformen ble de overført til fylkeskommunene. Per i dag er ikke finansieringen basert på en fordelingsnøkkel, men er stykkprisfinansiert ett år til. Dette er svært kostnadsdrivende for oss da vi har blant de dyreste fagskoletilbudene i landet. Konsekvensen er en svært stram fagskoleøkonomi. Det er svært uheldig for oss med tanke på vår næringsprofil, da fagskoletilbudene innen maritim og offshoreretta sektor er svært viktige for oss. Vi er tjent med at fagskolene sikres god finansiering og forutsigbare økonomiske rammer. Vi må settes i økonomisk stand til å opprettholde og videreutvikle fagskoletilbudet i Møre og Romsdal, og slik sikre god fagretta og sertifisert kompetanse til vårt næringsliv. Jeg håper derfor at jeg har fylkestinget med meg i kampen for å sikre ett utdanningstilbud som er viktig for næringslivet i fylket. Som fylkesordfører har jeg gleden av å lede Høgskoleforum. Gjennom prosjektet MøreAlliansen, som er økonomisk støtta av fylkeskommunen, har høgskolene gått sammen for å videreutvikle og fremme høg og relevant kvalitet på utdanning, forskning og utvikling i og for Nordvestlandet. Målet er at regionen vår skal utvikle seg som en sterk kunnskapsregion på område der vi har særlige forutsetninger og fortrinn. Samtidig vet vi at høgskolene våre har en nøkkelrolle som leverandør av kompetent arbeidskraft til arbeidslivet i fylket. Høgskolene utdanner kompetanse som i stor grad blir i fylket. Jeg ser det derfor som viktig at vi støtter opp under og oppfordrer til enda tettere samarbeid mellom høgskolene og at MøreAlliansen kan bli en realitet. Høgskolene har et samfunnsansvar som inkluderer å samarbeide tett med arbeids- og næringslivet i fylket. Gjennom Regionale forskningsfond har vi fått mulighet til å fremme samarbeid mellom næringslivet, offentlig sektor og FoU-institusjonene. For 2010 er det 24 mill kr som skal lyses ut og fordeles i vår region (Midt-Norge). Disse midlene skal gå til å bygge regionale forskningsinstitusjoner og frembringe forskningsbasert kunnskap for næringslivet og offentlig sektor. Midlene skal med andre ord brukes til å fremme regional innovasjon og utvikling gjennom økt FoU-innsats. Møre og Romsdal er landets største industrifylke, målt i sysselsetting. Vi er blant de tre største eksportfylkene i landet. Fiskeri og havbruk er den største eksportnæringen vår, og vi er landets største matprodusent på hav og land. For de nærmeste åra, er utsiktene for vekst i industrien svak. Den største spenningen er knytt til utviklinga innenfor den maritime klynga. Møbelindustrien, den maritime industrien og metallindustrien er nasjonalt ledende og svært viktig for mange av lokalsamfunna våre. Industristrukturen gir grunnlag for klyngeutvikling, men gjør også mange lokalsamfunn sårbare. Næringsklyngene våre har sterk innovasjonsevne og er konkurransedyktig internasjonalt. Samtidig vet vi at dette er næringer hvor framtidig konkurranseevne i særlig grad vil være avhengig av tilgangen på ny kunnskap, både gjennom utdanning, forskning og teknologiutvikling. Dette gjelder også for den framtidige utviklingen av fiskeri og havbrukssektoren. Vi har et stort potensial for å utvikle oss videre innen både havbruk, fiskeri, foredeling og biomarin industri. I fiskeindustrien ser vi en overgang fra 4
tradisjonell foredling til mer avansert og forskningsbaserte produkt, med stort verdiskapings- og markedspotensial. For videre vekst i våre næringsklynger er det av avgjørende betydning å styrke kompetansemiljøene. I Møre og Romsdal trenger vi et sterkt forskningsmiljø. Det må bygges utdannings- og forskningsmiljø med regional og internasjonal konkurransekraft på område der regionen vår har naturlige fortrinn. Jeg ser det som viktig at vi i årene som kommer spisser og styrker vår innsats innenfor dette området, der det er naturlig at vi deltar. Innenfor landbruket har vi sterke fordelingsbedrifter, men den stadig sterkere sentraliseringen av samvirkebedriftene er en utfordring. Rekruttering, å hente ut klyngegevinster, kompetanseheving og fornying av driftsapparatet er andre sentrale utfordringer. Som følge av forvaltningsreformen har vi fått ansvaret for å jobbe med en del av disse utfordringene. Vi skal blant annet styrke innsatsen innen rekruttering, likestilling og kompetanseheving. Samtidig tror jeg vi har en stor mulighet til å videreutvikle landbruksnæringen om vi klarer å øke produksjonen av opplevelser i koblingen mellom landbruk, kultur og reiseliv. Økonomisk vekst er avgjørende for å videreutvikle velferdssamfunnet. I Møre og Romsdal er 7 av 10 arbeidsplasser i privat sektor. De fleste av disse finnes i små og mellomstore bedrifter. Framtidens arbeidsplasser blir skapt av enkeltmennesker som tør og vil satse på sine egne ideer. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at det er ungdom mellom 18 og 35 år som står for hver tredje bedriftsetablering her i fylket. Dette er en økning på hele 14 prosentpoeng siden 2006. At ungdommen vår har gode ideer er de resultatene vi oppnår innen Ungt Entreprenørskap et godt uttrykk for. I april i år fikk MIRA Solutions UB og skolene Sykkylven videregående og Ålesund videregående 2. plass i Beste Ungdomsbedrift på NM, mens Tova UB fra Spjelkavik videregående ble beste ungdomsbedrift i markedsføring og salg på Nordic Trade Fair i Odense. Vi har hatt entreprenørskap som et eget satsingsområde siden 2006. Gjennom disse årene har det vist seg at de unge er flinke til å ta kontakt med sitt lokale hoppid-kontor for etablererhjelp, kompetanseheving og veiledning. Dette kan tyde på at et lokalt og lett tilgjengelig hjelpeapparat med kunnskap og muligheter til å støtte opp om bedriftsetableringer, er et av suksesskriteriene for at unge gründere lykkes så godt i Møre og Romsdal. Entreprenørskap og ungdom bør også fremover være et viktig og prioritert satsingsområde. Møre og Romsdal fylke er et fylke som flyter over av energi og har store muligheter for verdiskaping, både innenfor fossile og fornybare ressurser. Slik jeg vurderer det, er vårt engasjement og deltakelse i Norskehavsrådet viktig for oss. Den petroleumsretta aktiviteten i fylket er i ferd med å få slike dimensjoner at det er mulig å snakke om en egen petroleumsklynge som litt fram i tid vil omfatte Gassknutepunkt Nyhamna, CO 2 -knutepunkt Tjeldbergodden med CO 2 -reinsing og gassbasert industri, Logistikk-knutepunkt Kristiansund med base- og driftsfunksjoner, offshoreretta maritim industri, hovedsakelig på Sunnmøre, og en leverandørindustri som er spredd over hele fylket. For fylkeskommunen er det viktig at vi bygger videre på de fortrinna denne klynga alt har. Fylket sin langsiktige strategi er å medvirke til at Tjeldbergodden blir CO 2 -knutepunkt for Midt-Norge. Gjennom prosjektet IRONMAN blir det arbeidet svært aktivt for etablering av en fabrikk for produksjon av jernpulver. Prosjektet er svært interessant, særlig i miljøsammenheng og Bellona kaller dette tidenes miljøprosjekt innen smelteverksindustrien. Fylkeskommunen er sterkt engasjert i dette prosjektet sammen med eiere, partene i arbeidslivet og statlige styresmakter. 5
Kraftsituasjonen i Møre og Romsdal er anstrengt, og det er grunn til å være bekymret for om næringslivet får tilgang til den krafta de treng for å kunne drive trygt og utvikle seg videre. Denne situasjonen vil ikke være avklart før 420 kv-linja Ørskog Fardal er på plass og/eller ny kraftproduksjon er etablert i området. Energieffektivisering er et annet område som har et betydelig potensial for videreutvikling i fylket vårt. Energiregion Møre har derfor etablert et pilotprosjekt for energieffektivisering i næringslivet som involverer 9 bedrifter i Svorka-området. Slik det ser ut i dag, er potensialet for energieffektivisering i bedriftene på mellom 10 og 20 prosent samla sett. Det arbeides aktivt for å etablere nye, lignende prosjekt i andre deler av fylket. Også vår vedtatte klimaplan har viktige tiltak som kan bidra til en positiv utvikling på dette området. Energiregion Møres arbeid er mer omfattende enn de prosjektene jeg har omtalt her. Når jeg likevel har valgt å presentere enkelte prosjekt, er det fordi jeg ser det som viktig at fylkeskommunen viderefører dette arbeidet med uforminska styrke. Møre og Romsdal sin geografiske plassering, størrelse og befolkningsstruktur medfører av vi til tider faller mellom to stoler. Vi er ikke et rent distriktsfylke og blir sjelden prioritert av distriktspolitiske årsaker. Samtidig mangler vi en storby som kan være med å konkurrere om statlige institusjoner. I et regionalt utviklingsperspektiv og sett i lys av ønsket om et mer variert arbeidsmarked, er det viktig at vi arbeider for at det etableres flere statlige kompetansearbeidsplasser i fylket vårt og at byene sin rolle som regional motor blir styrket. Den framtidige konkurranseevnen for våre bedrifter er i stor grad avhengig av to faktorer; - en utdannings-, forsknings- og arbeidsmarkedspolitikk som sikrer kompetent arbeidskraft for fremtiden og utbygging og vedlikehold av vei og annen infrastruktur. Et viktig samferdselspolitisk mål i Møre og Romsdal er regionforstørring gjennom infrastrukturinvesteringer. Regionreformen har gitt oss et større regionalpolitisk handlingsrom. Med reformen har vi fått tilgang til en større andel av samferdselskronene og kan prioritere hvordan disse skal brukes. Det dreier seg om ansvar for investering og drift for over 85 prosent av veinettet og 81 prosent av ferjesambanda, gang- og sykkelveier og kollektivtrafikk. Men reformen er også krevende. Administrativ kapasitet og kompetanse blir satt under press. Det er et stort etterslep på veinettet vi overtar, og fergetilbudet er satt under press. Veinettet i Møre og Romsdal er på ingen måte utbygd og kommer vel heller aldri til å bli det. Naturgitte forhold, men også manglende investeringer, gjør at veitransporten i fylket vårt er preget av barrierer, tidsbruk og kostnader som langt overstiger det vi finner mange andre steder i landet. Det er også et faktum at store deler av veinettet innenfor og ut av fylket ikke tilfredsstiller det vi kan kalle en normal standard. Vi kan slå fast at vegnettet ikke er utbygd, og behovet for investeringer er stort! For å gjennomføre prosjekt på E39 frå Nordfjord til Trondheim, er det behov for minimum 15 mrd kroner. I tillegg til dette kommer midlene til ferjefri stamvei og tiltak rundt byene. Dette vil utgjøre totalt 40 50 mrd kr i vårt fylke. Ser vi på statsfinansieringa i perioden 2010 til 2019 ligger det an til 3,5 mrd kroner. Med dagens bevilgningstakt vil det ta 40 år å finansiere behova. Inkluderer vi ferjefri stamveg vil det ta 129 år. Fergefri kyststamvei er vårt langsiktige mål. Vi bør likevel ikke glemme at fjorden har vært vår viktigste ferdselåre, og at den kommer til å være det i lang tid fremover. 1. juni var det 90 år siden Møre Fylkes Ruteselskap startet med rutekjøring. Selskapets formål var å istandbringe sjøvertsruter mellom by og bygd. Selskapet har gjennom sitt 6
virke hatt en sentral rolle for å binde sammen og fremme utvikling i fylket vårt. Også fremover er vi avhengig av å ha en fergeflåte som kapasitetsmessig er i stand til å løse de utfordringer fjordkryssingene medfører for innbyggere og næringslivet. Gjennom fergestrategien fylkestinget vedtok i 2005, har vi utformet en strategi som strekker seg lengre enn NTP. Men en strategi er ikke verdt mer enn papiret den er skrevet på, om vi ikke aktivt følger opp. Jeg håper derfor at vi kan bli mer konstruktiv og tydelig i vår fergepolitikk i årene som kommer. Det er både innbyggerne, næringslivet og fergerederiene tjent med. Den ville, vakre og frodige naturen i Møre og Romsdal har gjort oss til et attraktivt mål i reiselivssammenheng, men den representerer også en av våre største utfordringer når det gjelder spørsmålet om trygge lokalsamfunn. Fjellskred er heldigvis sjeldne, men de har gitt mange av de største skredulykkene i fylket vårt. Åkernes er det første stedet hvor det ble etablert beredskap mot fjellskred og flodbølger i Norge. Sikkerhet er hovedmålet til senteret, men beredskapssenteret gir også sysselsetting for høgt utdanna arbeidskraft. NVE vurderer i disse dager senterets status. De har signalisert statlig overtakelse og at de vil bygge på det etablerte fagmiljøet på Stranda, uansett modell. Slik jeg vurderer det bør fylkestinget argumentere for statlig overtakelse og etablering av et nasjonalt beredskapssenter for fjellskred på Stranda. Sykehusene har vært et sentralt nøkkelord i samfunnsdebatten det siste halvåret. Her var fylkestinget vært tydelig på at vi ønsker fire fullverdige sykehus, med tilbud innen akuttkirurgisk beredskap og fødeavdeling. Det må være viktig for oss å arbeide for at alle skal ha trygghet for at de får nødvendige helsetjenester når det har behov for det og at disse holder god kvalitet. Et godt sykehustilbud er viktig for å skape trygge, attraktive lokalsamfunn. Vår samfunnsstruktur er bygd på to sentrale pilarer, som vi kan føre tilbake til den franske revolusjonen i 1789. Disse er frihet for enkeltmennesket og likhet for loven. I år er det dessuten 65 år siden slutten på andre verdenskrig. Erfaringene fra krigen minner oss om at alle mennesker skal respekteres og behandles som likeverdige, uavhengig av kjønn, alder, religion, etnisk tilhørighet, funksjonsdyktighet eller legning. Statistikken viser at de minst likestilte kvinnene og mennene i Norge befinner seg i kommuner i Møre og Romsdal. Jeg tør påstå at dette ikke er et konkurransefortrinn for oss som samfunn. Arbeidsmarkedet og næringslivet i Møre og Romsdal speiler i større grad enn mange andre fylker en næringsstruktur preget av produksjonsnæringene. Et kystfylke med en sterk marin og maritim sektor har bidratt sterkt til å forsterke tradisjonelle kjønnsroller. Vi har den laveste tettheten av akademikere i landet. Vi vet samtidig at stadig flere tar høyere utdanning, og kvinner i større grad enn menn. Et fylke med ensidig næringsliv og lite kompetansearbeidsplasser kan slik sett bli ett mindre attraktivt bosettingsalternativ for kvinner enn menn. Færre kvinner enn menn i befolkningen, får negative konsekvenser både for den sosiale, økonomiske og reproduktive utviklingen lokalt og regionalt. Vi bør derfor se nærmere på de samfunnsmessige konsekvensene av manglende likestilling i fylket vårt, da dette vil være en investering i framtida. Vi har som mål å være en sentral pådriver for universell utforming. Universell utforming handler om menneskeverdet, og om hele befolkningens mulighet til å delta i samfunnet på en fullverdig måte. Møre og Romsdal har vært pilotfylke for Universell Utforming siden høsten 2009. Møre og Romsdal fylkeskommune har godt 2 500 ansatte, vi er en betydelig byggherre, vi er en sentral samferdselsaktør og en samarbeidspartner i de fleste sammenhenger som vedrører regional utvikling. Skal vi evne å realisere egne målsettinger og andres forventinger om et universelt utformet samfunn, så har vi et 7
ansvar for å se til at prinsipper om universell utforming følges opp og gjennomføres i praksis innenfor våre ansvarsområder. Vi har en viktig oppgave med å fremme våre regionale interesser og verdier overfor nasjonale myndigheter. Vårt næringsliv nyter svært godt av en åpen verden og relativt fri handel, og det er i vår interesse å øve innflytelse der vi kan. Fylkeskommunen har som Nordsjøregion og medlem av CPMR en viktig rolle i dette arbeidet. En annen viktig arena for politikkutforming på dette området er Vestlandsrådet, hvor internasjonalisering er ett av seks prioriterte satsingsområder. Gjennom vårt engasjement har vi mulighet til å påvirke utformingen av rammevilkåra for samfunnsutviklingen i fylket vårt. Møre og Romsdal er en betydelig bidragsyter i den nasjonale verdiskapingen. Vårt næringsliv er nasjonalt og internasjonalt ledende på flere områder. Samtidig har vi våre utfordringer: De fremste næringene våre er svært konjunkturutsatt, tjenestetilbudet i offentlig sektor er presset, vår herre var raus da han delte ut fylkets geografiske attributter og sosiokulturelt må vi erkjenne at vi har ulike stammekulturer her i fylket. For å sikre framtidig utvikling og verdiskaping, må disse utfordringene møtes med kunnskap! Vi trenger kunnskap for å planlegge og legge til rette for gode økonomiske, samfunnsmessige og politiske rammebetingelser, for å sikre våre næringers utvikling og deres posisjon nasjonalt og internasjonalt. Vi trenger dessuten kunnskap til å ta gode politiske beslutninger, til å bygge samarbeid mellom regionene. For det er i fellesskap i et felles løft at vi kan videreutvikle fylket vårt. Jeg tror derfor at vi er på riktig spor i det foresightarbeidet som nå skjer på Sunnmøre og i Romsdal/Nordmøre. At deltakerne i dette arbeidet er ulike interessenter og beslutningstakere, eksperter og lekfolk, tror jeg er en styrke for arbeidet, da det bygger broer mellom beslutningsnivå, mellom ulike interessenter og mellom fagfolk og mellom fagfolk og lekfolk. Ingen vet med sikkerhet hva fremtiden vil bringe. Men jeg tror at foresightarbeidet vi nå gjennomfører er nyttig for å oppdage og utforske det framtidige handlings- og mulighetsrommet vi står overfor. Foresightarbeidet handler dessuten om forpliktende samhandling og kontinuerlig dialog, hvor involvering, kunnskap, identitet og eierskap er sentrale nøkkelaspekter. At vi prioriterer dette arbeidet, er vi tjent med fordi det gjelder vår felles framtid. Jeg vil til slutt benytte anledningen til å takke alle kollegaer i fylkespolitikken som står på i arbeidet for fylkets beste. For min del vil jeg spesielt nevne varaordføreren sin store innsats. Takk også til våre dyktige medarbeidere i fylkeskommunen for den innsatsen dere legger ned i jobben dere utfører. 8