Oslo Sanitetsforening BRUSETKOLLEN. en ideell privat barneverninstitusjon gjennom 92 år. Omsorgsplasser for barn og ungdom i fem internatavdelinger

Like dokumenter
UTVIKLING AV OMSORGSBASER ET ALTERNATIV TIL INSTITUSJONSPLASS

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

! Lederkonferanse i Sandefjord oktober 2015 BUP og BARNEVERN: Best når det gjelder! N-BUP / Helsedirektoratet

Kvalitetssikring av dokumentasjon

BOenheten et individuelt og tilpasset behandlingstilbud for ungdom

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

LFB DRØMMEBARNEVERNET

Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre

Årsrapport 2015 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark

TIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole.

ORKDAL BARNEVERNSENTER

Til deg som bor i fosterhjem år

MITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Miljøarbeid i bofellesskap

Temadag fra barn til voksen - «ettervern»,

Årsrapport 2016 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark

Handlingsplan mot mobbing

«PÅ EGNE BEN», et ettervernstiltak i barneverntjenesten

Plan for arbeid med elevens psykososiale miljø

Bosetting av flyktninger 2016

Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte

Informasjon om foreldrekvelder og 10 fingerregler for hvordan foreldre kan støtte barna i forbindelse med samlivsbrudd, se

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN

Rapporten «Denne saken er større enn seg selv" Hovedrapporten er offentlig Vedlegg: 6 vedlegg som er unntatt offentlig innsyn, 1 vedlegg med navn på

Folk først verksted 6. Barnevern og skole. Randi Segtnan, utdanningsdirektør

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK

Tilrettelegging av medvirkning for fosterbarn med utviklingshemming 9. mai 2019 Loen

Foto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK

Undring provoserer ikke til vold

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING

Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder

Ungdommers opplevelser

Kari Høium, Høgskolen i Oslo og Akershus, Lene Bjerke Jensen, Nitor, Solfrid Westli og Elisabeth Antonsen, Skedsmo kommune

Heggelimodellen helhetlig oppfølging i et «livsløpsperspektiv» Kirkens Bymisjons Barneverntiltak, Heggeli barnehjem. Kirkens Bymisjons Barneverntiltak

Om avdelingene og tilhørende målgrupper

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Tillitsbyggere i Risør. Vi skal bygge tillit med Barn og unge Foreldre Kollegaer Samarbeidspartnere

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune

Medvirkning med virkning. Catrine Torbjørnsen Halås

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Tiltakskatalog barnevern

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

PÅGÅENDE BARNEVERNFORSKNING VED NTNU SAMFUNNSFORSKNING

Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP

Virksomhetsplan

«På egne ben» Et ettervernstiltak etter institusjon. Levanger kommune, BAFA, barnevernstjenesten, Koordinator Rune Marthinsen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

RS V2. INDIVIDUELL KARTLEGGING av

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

SKOLERAPPORT Hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet

Los for ungdom med skolevegring i Tromsø kommune. Agnethe Linnes Krøyserth 2018

Miljøterapi i kunnskapssamfunnet. Verdal

Hvem er det som sikrer de helhetlige ansvaret for Jonas?

Rapport fra tilsyn med barneverninstitusjoner

Barns behov for informasjon om egen diagnose

Plan for sosial og emosjonell kompetanse. Vennlig selvsnakk - Psykologisk førstehjelp

Fosterhjemstilbudet. Slik arbeider vi. Solstrand Barnevernsenter

Boligsosial konferanse 4. mars 2015 BARN OG BOLIG. Jeg vil jo bare være normal Richard 14 år. v/astrid Benestvedt og Siri Merete R.

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Kontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo Seniorrådgiver Hilde Håland

MITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna

Til deg som bor i fosterhjem år

Å bli presset litt ut av sporet

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Tilsyn med ettervern Harstad kommune, Barneverntjenesten v/merete Jenssen, fagansvarlig Fylkesmannen i Troms

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Barnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016

Arbeidsmåter. Mitt Liv Barneverntjeneste

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Årsrapport 2014 for fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Et lærested for unge voksne med utviklingshemming

HANDLINGSPLAN MOBBING

FOSTERHJEM I SLEK T OG NE T T VERK

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Viggo Krüger, Therese Risnes, Cecilie Sand Nilsen & Thomas Høiseth. Norges barnevern (inpress)

Bergfløtt Behandlingssenter

Slik arbeider vi med barn som pårørende ved Rogaland A-senter, poliklinikken.

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

HVALER KOMMUNE ARBEID MED ENSLIG MINDREÅRIGE FLYKTNINGER. 5.sept Quality Hotell Sarpsborg 1

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

«Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre.

Bokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen. Kirkens Sosialtjeneste

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

tryggogflyvedyktig.no

Dialogkort Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

Morgendagens ildsjeler

Transkript:

Omsorgsplasser for barn og ungdom i fem internatavdelinger Omsorgsbaser (forsterkede fosterhjem) Hybeltrening/ettervern Oslo Sanitetsforening BRUSETKOLLEN en ideell privat barneverninstitusjon gjennom 92 år Korttidsplasser i skole og internat Helhetlig utredning Familie- og nettverksarbeid 1

BAKGRUNN FOR FAGUTVIKLINGSPROSJEKTET Kartlegge dagens institusjonspraksis ved Brusetkollen; hvilket innhold og hvilke rammer må være tilstede ved institusjonen for å gi barnet/ungdommen et individuelt tilrettelagt omsorgstilbud? På hvilken måte kan institusjonsplasseringer være et godt tilbud til barn og unge på Brusetkollen? Hva er suksesskriteriene for vellykkede institusjonsplasseringer? Novarapport 21/2011: anbefaler en diskusjon rundt barnevernets omsorgstilbud, utviklingsoppgave; «best pracitce» OSF Brusetkollen 2

METODISK TILNÆRMING OG GJENNOMFØRING Gjennomgang av relevant litteratur vedr. institusjonsplasseringer Tidligere brukerundersøkelser på Brusetkollen Intervjuer: Nitten ungdommer, fem foreldre, to saksbehandlere fra kommunal barneverntjeneste, to fagteamrådgivere, to lærere og to miljøterapeuter. Utvalgskriteriet: «beste praksis». Intervjuguide bidratt til å sikre informasjon om ønskede temaer, mulighet for kritiske tilbakemeldinger Forforståelse: institusjonsplass et godt tilbud til noen barn og unge, kan prege tolkningen OSF Brusetkollen 3

BAKTEPPE FOR ANLAYSE AV INNHENTET INFORMASJON Lov om barneverntjenester: Nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, trygge oppvekstsvilkår, stabil og god voksenkontakt, kontinuitet i omsorgen Rettighetsforskriften Mål for institusjonsplassene i henhold til avtale med Bufdir Brusetkollen sin teoretiske og metodiske plattform Novarapport nr.: 21/2011: «Institusjonsplassering siste utvei?» OSF Brusetkollen 4

HVA SIER DE UNGE SELV OM Å BO PÅ INSTITUSJON? Individuelt tilpasset omsorgstilbud Familie- og nettverksarbeid Skole og arbeid Tiltaksplan, handlingsplan og ansvarsgruppearbeid Å flytte ut fra institusjon oppfølging i etterkant Den beste hjelpen hva har gjort meg sterkere? OSF Brusetkollen 5

ENDRING MOT NORMALITET: Det er vel omsorgen. Det å få en god omsorg da. Hvis du ikke har fått det fra før av, så er det veldig deilig å få den omsorgen. Jeg føler jo at jeg er blitt et litt annet menneske etter jeg flyttet herfra da. Ja, hva skal jeg si. Jeg føler jeg har blitt et annet menneske. Tenker litt annerledes enn jeg gjorde før. Det var bare negative tanker følte jeg før, men nå er jeg mer positiv. Jeg har jo lært en del her også da. De har pushet meg litt når det gjelder skolegang og litt sånne ting Det var utrolig deilig å bare kunne bli student å tilhøre en sånn vanlig gruppe på min alder. Å kunne si det OSF Brusetkollen 6

Individuelt tilpasset omsorgstilbud Vendepunkt i livet: Voksne som tar ansvar fra tannlegetime til konfirmasjon), stiller krav, struktur og rutine i hverdagen, kommer seg på skolen, nye omsorgserfaringer som danner grunnlag for utvikling og endring Knytter omsorg/kjenne seg sett, opp til de voksne som gav litt av seg selv, gjensidighet i relasjonen, unntak fra fellesregler, brikke i de voksnes liv Flere tilgjengelige voksne som indikator på omsorg, alltid noen å snakke med OSF Brusetkollen 7

En god dag, gode minner: Fellesskap og ferieturer Barna/ungdommene/de voksne i et felleskap Fravær av utagering/uro Ferie: som en familie, ikke logg, rapporter De strukturelle rammene vi har på institusjon bidrar til å forsterke deres opplevelse av annerledeshet 8

forts. tilrettelagt omsorg Fellesregler og individuell tilpasning; presset knyttet til regler, skam, se bak atferds uttrykket, ulik praksis blant ansatte Utforinger knyttet til hvem som er beslutningstaker: internt og eksternt bidrar til stigmatisering, mangel på normalitet Trygghet; majoriteten følte seg trygge, fra kaos til struktur gir trygghet, medbeboere i samme situasjon Utrygghet; utagering og selvskading, de ansattes fokus i slike situasjoner, asylsøkere utrygghet knyttet til opphold OSF Brusetkollen 9

Brusetkollen vektlegger relasjon: Hva er en god voksen? Mest knyttet til særkontakt; kjenner barnet/ungd. best, sterke møter mellom ungd. og voksen nye relasjonelle erfaringer bidrar til endret selvbilde og tro på voksnes betydning i livet Som familie, en som hører, omsorgsperson, trygg og kan stole på, gir av seg selv, ser barnets behov, at de er der, bryr seg. Sammenfallende med BUK Råd: få til å føle seg trygge, bevisst på hvordan ting blir sagt, ikke skryt av selvfølgelige ting OSF Brusetkollen 10

Deltakelse i fritidsaktivitet og mulighet for vennenettverk Spennet mellom individuelle og felles; tilrettelegges for begge deler, kom an på gruppa om de var med eller ikke, enkelte ungdommer kunne ødelegge konsekvenser for alle, dyre aktiviteter sett opp mot hva som beskrives som en god dag/gode minner Usikkerhet knyttet til lengde på oppholdet ble på institusjonen Ordinær enebolig lettere å ha med venner hjem Vanskeliggjorde: de andre ungdommenes atferd, ansattes behov for oversikt, ungdommens manglende mulighet til spontane avtaler Venner på inst., jevnt over godt forhold til andre beboere OSF Brusetkollen 11

Hvordan var det å være på institusjon i den livssituasjonen barnet/ungdommen var i? Forventninger og krav, vanskelig å forholde seg til i forhold til tidligere livserfaringer, forventning om å ta ansvar, følge rutiner Ønsker konkrete samtaler om barnets/ungd. historie De ansatte viste at de brydde seg; tilgjengelige, spørsmål om hverdagen, men stort fokus på de som krever oppmerksomhet Gir uttrykk for å få tilrettelagt omsorg innenfor institusjonens rammer: Jeg skulle ønske at folk var litt mer positivt innstilt til institusjoner. at institusjoner er et alternativ. Jeg synes samfunnet også burde betrakte det sånn. Kanskje informere mer i samfunnet at institusjon ikke er noe feil sted å være. Man har mange muligheter og det er ikke bare problembarn som havner der. OSF Brusetkollen 12

Familie og nettverksarbeid (a.gr.møter, ukentlig tlf.s. og ved behov, besøk) Alle viste at ansatte hadde samarbeid med familie, noen usikre på innholdet Majoriteten sier at de synes det er greit; slipper å være formidlere av informasjon, trygghet, kontakt med familien viser omsorg for ungdommen Noen sier det er vanskelig; ungdommen har et vanskelig forhold til familien Familiearbeid er viktig, samtidig en balansegang knyttet til den enkelte ungdoms behov. Sammenfallende med funn fra samarbeidspartnere og miljøterapeuter. OSF Brusetkollen 13

Skole og arbeid Vendepunkt i forhold til skolegang Å kunne fungere i skolesituasjonen virker å gi ungdommene opplevelse av normalitet, bidrar til noe utvidelse av vennenettverk Kontakt mellom skole og institusjon; ansatte tar ansvar for informasjon skolen mer informasjon om total livssituasjon, bedre tilrettelegging Ønsket annerledes: Motsatsen, raskere i gang med skole/arbeid Tilbakemeldinger i tråd med funn fra samarbeidspartnere og miljøterapeuter, BUK. Institusjonen har stort skolefokus, øker sannsynligheten for deltakelse i samfunnet. OSF Brusetkollen 14

Tiltaksplan, handlingsplan og ansvarsgruppearbeid Majoriteten forteller at de har fått informasjon om hvorfor de bor på institusjon av saksbehandler Deltakelse i utarbeiding av handlingsplan varierte; fokus på mål objekt i eget liv kunstig, sårt. Lite integrert i dagliglivet. Ettervern; annen delaktighet, må være delaktig for å få til endring. Alle informanter rapporterer i større eller mindre grad om dette. Krevende ansvarsgrupper; alt fokuset på ungdommen, negative beskrivelser, mange eksperter, forventinger til deltakelse, ønske om pauser. Sammenfallende med foreldre, samarbeidspartnere og miljøterapeuters beskrivelse, men virker å fungere etter intensjonen for foreldre og samarbeidspartnere. Noen beskriver forberedelser til møter med særkontakt, positivt OSF Brusetkollen 15

Å flytte fra institusjon oppfølging i etterkant Trygghet ved at miljøterapeuter fulgte ved flytting Viktig å trene på selvstendig bosituasjon inne på institusjonen, noen erfaring med hybeltrening Stor overgang fra institusjonshverdag med mange tilgjengelige voksne; uforberedt på å bo for seg selv, ensomhet, få støttespillere voksenspråk, økonomi, ønske om mer omfattende oppfølging, noen å spørre Ønsket at ansatte hadde tatt mer kontakt etter utflytting, lengsel tilbake til institusjonen Ønsket at ansatte hadde fulgt dem opp etter utflytting Et uttrykk for relasjonens betydning OSF Brusetkollen 16

Den beste hjelpen hva har gjort meg sterkere? Forberedelser til voksenlivet, voksne som lyttet Tryggere og sterkere, mer selvstendige, bedre selvtillit Å kunne forstå seg selv og andre Struktur, ideer om hvordan en hverdag kan være Voksne som ordnet opp i livet Omsorgen, omsorgen som medførte at de letter kunne åpne opp for omsorg videre, ta imot ettervern Endret skolehverdag I sum: et ønske, så vel som endring, mot et mer normalt liv! OSF Brusetkollen 17

KONKLUSJON OG VIDERE ARBEID Følgende områder må danne grunnlag for videre diskusjon/arbeid i ledergruppa og personalgruppene: Beslutningstakere ved opphold på institusjon; internt og eksternt Trygghet og ivaretakelse av medbeboere i selvskadings- og utageringssituasjoner Ferdighetstrening Barnet/ungdommens nåværende fungering/ferdigheter satt i sammenheng med tidligere livserfaring. Alminneliggjøre fungering/ferdigheter. Familiearbeid sett opp mot barneverntjenesten sin beslutningsmyndighet Handlingsplaner; barn og ungdom sin deltakelse Ansvarsgruppemøter: barn og ungdom sin deltakelse i møtene, samt forberedelser Ferdighetstrening knyttet til utflytting på hybel Minimumsoppfølging av barn/ungdom etter utflytting fra institusjonen av institusjonspersonalet OSF Brusetkollen 18

Konkrete tiltak Nedsette arbeidsgruppe med fire ungdommer, to miljøterapeuter og to ledere som ser på barn og unges deltakelse i arbeid med handlingsplaner og deltakelse i ansvarsgruppe, inklusive om ansvarsgruppemøtene kan organiseres på andre måter Utarbeide refleksjonshefte til bruk i personalgruppene om individuell tilrettelegging for barn og ungdom innenfor institusjonsrammer. Dette med utpunkt i framkommet informasjon fra informantene. Utarbeide intervjuguide som benyttes for samtale med alle barn og ungdommer ved utflytting OSF Brusetkollen 19