Registreringer av HMS-data Når et medlem av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er inne til helsekontakt/helsekontroll blir det utført registrering av ulike data for det enkelte medlem. Det gjelder data om medlemmet, om produksjon og helse. Disse data framkommer ved bruk av et kombinert intervju-/spørre-/registreringsskjema. For baserer registreringene seg på totalt 2091 innsendte skjemaer. Dette er 61 færre enn i. Dette utgjør godt under 1/3 av medlemsmassen. Utvalget er ujevnt fordelt i forhold til medlemsmassens fordeling utover i landet. Det kan skyldes både forskjeller i interessen for helsekontakter hos bøndene i ulike deler av landet, men sannsynligvis mest på grunn av ulik interesse for dette i bedriftshelsetjenesten. 1 Beskrivelse av utvalget Utvalget er til enhver tid lik antall avkryssa svar på innsendte registreringsskjema, dersom det ikke spesielt angis at manglende avkrysning er med i utvalget. Manglende avkrysning varierer fra spørsmål til spørsmål.
Tabell 1.1 Medlemmer i utvalget fordelt på kategori medlemskap 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Hovedmedlem Familiemedlem Ansatt Avløser/Landbr.vikar 1996 70 % 23 % 2 % 5 % 1997 69 % 23 % 2 % 6 % 1998 71 % 23 % 3 % 3 % 1999 71 % 22 % 1 % 6 % 2000 75 % 20 % 2 % 3 % 2001 73,6 % 18,7 % 2,1 % 5,5 % 2002 76,1 % 18,8 % 1,9 % 3,2 % 2003 76,5 % 18,5 % 0,9 % 4,1 % 73,30 % 20,40 % 2,20 % 4 % 75,50 % 19,60 % 1,80 % 3,10 % 78,30 % 18,10 % 1,60 % 2,10 % Fordelingen mellom kategorier av medlemmer varierer svært lite fra år til år.
Tabell 1.2 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % <31 31-40 41-50 51-60 >60 1996 5 % 23 % 32 % 27 % 12 % 1997 7 % 25 % 35 % 26 % 8 % 1998 6 % 26 % 34 % 27 % 7 % 1999 6 % 29 % 30 % 28 % 7 % 2000 7 % 31 % 34 % 23 % 5 % 2001 7 % 28 % 32 % 27 % 6 % 2002 6 % 27 % 34 % 27 % 5 % 2003 5,7 % 25,6 % 36,3 % 25,5 % 6,9 % 7,9 % 24,2 % 34,9 % 26,5 % 6,6 % 5,8 % 23,2 % 35,8 % 26,0 % 9,3 % 4,9 % 22,0 % 38,4 % 27,2 % 7,5 % Der er liten endring i aldersfordelingen i våre utvalg fra år til år.
Tabell 1.3 Medlemmer i utvalget fordelt på kjønn 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Menn 76 % 74 % 76 % 74 % 75 % 74 % 75 % 74,9 % 74,9 % 75,6 % 76,50 Kvinner 24 % 26 % 26 % 26 % 25 % 26 % 25 % 25,1 % 25,1 % 24,4 % 23,50 Fordelingen mellom menn og kvinner har holdt seg svært stabilt i hele perioden. Det er imidlertid, som tidligere år, en klar kjønnsmessig forskjell når det gjelder hovedmedlemmer og familiemedlemmer. 88 % av mennene er hovedmedlemmer, mens bare 35 % av kvinnene er det.
Tabell 1.4 90 % 80 % Fordeling oppgitt heltid / deltid på gården 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Heltid Deltid Arbeid i samdrift Annet/mangler 1996 80 % 13 % 7 % 1997 85 % 13 % 2 % 1998 82 % 14 % 4 % 1999 82 % 15 % 3 % 2000 79 % 16 % 5 % 2001 79 % 16 % 5 % 2002 81 % 18 % 1 % 2003 77,7 % 18,2 % 4,0 % 74,2 % 18,7 % 5,6 % 1,5 % 75,9 % 18,8 % 3,9 % 1,3 % 73,20 % 18,30 % 7,40 % 1,10 % Fordeling mellom heltid og deltid på gården viser en liten nedgan. 78 % av mennene arbeider heltid på gården, mens 56 % av kvinnene. Nå er det klart flere som arbeider i samdrifter. Det er ikke lenger yngste aldergruppa, <31 år, som dominerer i samdriftene.
Tabell 1.5 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Oppgitt hovedproduksjon 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Melk 77 % 70 % 74 % 76 % 73 % 74 % 76,6 % 73,7 % 72,0 % 72,6 % 72,6 % Kjøtt-storfe 2 % 2 % 4 % 3 % 4 % 3 % 3,3 % 3,1 % 3,7 % 3,8 % 5,1 % Sau/geit 2 % 5 % 2 % 6 % 4 % 7 % 6,0 % 7,0 % 6,0 % 7,6 % 6,1 % Gris 9 % 10 % 11 % 6 % 8 % 8 % 5,9 % 8,1 % 6,8 % 6,3 % 6,7 % Fjørfe 3 % 1 % 2 % 1 % 2 % 1 % 1,2 % 1,6 % 1,8 % 0,7 % 1,7 % Korn/oljevekster 5 % 3 % 4 % 3 % 4 % 3 % 2,8 % 3,4 % 3,4 % 3,8 % 2,9 % Potet/Grønnsaker 2,6 % 1,8 % Skog 0 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1,0 % 0,4 % 0,5 % 0,6 % 0,4 % Grønn omsorg/gardsturisme 0,2 % 0,2 % 0,6 % Annet 3 % 9 % 3 % 5 % 5 % 4 % 3,3 % 2,7 % 5,6 % 1,8 % 2,1 % Melkeprodusentene dominerer som før med sine fortsatte 72,6 % av utvalget.
2 Helsedata 2.1 Resultater fra spørreskjema/intervju og målretta helsekontroller Tabell 2.1 25 % Registrerte hørselskader 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Støyskade grad I 17 % 21 % 21 % 23 % 20 % 20 % 20,6 % 19,6 % 19,1 % 18,7 % 20,9 % Støyskade grad II 7 % 7 % 8 % 8 % 7 % 7 % 7,2 % 5,6 % 6,8 % 6,1 % 7,2 % Støyskade grad III 5 % 5 % 4 % 6 % 5 % 5 % 6,4 % 5,8 % 5,9 % 6,1 % 5,3 % Redusert hørsel annen årsak 1 % 5 % 5 % 7 % 7 % 5,0 % 7,0 % 7,0 % 4,0 % 6,0 % Fortsatt registrerer en at 1/3 av medlemmene har en grad av støyskadet hørsel. Bare 57 % av mennene, og 77 % av kvinnene har normal hørsel. Det er en utvikling i feil retning, da det for begge kjønn er færre enn i. 19 % av de under 31 år registreres med støyskadet hørsel. For de over 50 år er tallet 51 %. Bare 33 % av aldersgruppa 60+ får registrert normal hørsel. Forebyggingspotensialet er åpenbart, men det tar tid.
Tabell 2.2 Registrert lungefunksjon ved spirometri (FEV1) 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Bedre eller lik 85% 84 % 85 % 83 % 82 % 83 % 85 % 83,9 % 81,1 % 84,2 % 83 % 81,9 % Dårligere enn 85% 16 % 15 % 17 % 18 % 17 % 15 % 16,1 % 18,9 % 15,8 % 17 % 18,1 % Redusert FEV1, <85 % av forventet, gir uttrykk for en viss obstruksjon i luftveiene, men det betyr ikke at det nødvendigvis foreligger en kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Den diagnosen stilles først ved mer omfattende obstruksjon. Det er en liten forskjell mellom menn og kvinner, kvinner kommer noe bedre ut. Vi finner, som forventet, en signifikant forskjell mellom røykere og ikke-røykere. 15,4 % av de som aldri har røykt, mot 28 % av de som røyker daglig, har FEV1 < 85 % av forventet verdi. Redusert lungefunksjon måles som FEV1 i prosent i forhold til forventet verdi for alderen. Derved blir det altså tatt høyde for normale aldersforandringer. Den yngste aldersgruppa ligger noe bedre an, men i motsetning til tallene fra, øker ikke forekomsten av redusert lungefunksjon målt med FEV1 med alderen i denne gruppa.
Tabell 2.3 Luftvegsymptomer 1 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % - tung pust - piping i brystet - hoste - astma (bekreftet av lege) - høysnue 2000 6,0 % 4,0 % 3,0 % 4,0 % 9,0 % 2001 5,3 % 3,6 % 7,3 % 4,3 % 7,7 % 2002 6,0 % 3,2 % 7,1 % 3,9 % 7,4 % 2003 6,8 % 3,6 % 6,6 % 3,9 % 9,2 % 6,2 % 3,7 % 7,2 % 4,4 % 7,5 % 6,1 % 3,7 % 7,0 % 4,2 % 7,0 % Vi ser liten endring over tid. Tung pust, piping i brystet og hoste øker, som forventet, med alderen. Høysnueplager er derimot hyppigst hos den yngste aldersgruppa. Det tilsvarer et man finner i hele befolkningen. Plager med høysnue avtar fortsatt klart med hvor lenge en har vært medlem i LHMS. Den mest nærliggende forklaring er at en som medlem i LHMS har fått gode råd og har gjennomført hensiktsmessige tiltak!
Tabell 2.4 Belastningslidelser (Har siste 12 mndr. søkt behandling for plager i:) 25,0 % 2 15,0 % 1 5,0 % - nakke/skuldre - korsrrygg - armer/hender - hofter/knær/føtter 2000 19,0 % 18,0 % 11,0 % 13,0 % 2001 17,4 % 17,5 % 11,0 % 16,6 % 2002 19,9 % 17,4 % 11,4 % 14,2 % 2003 2 17,8 % 10,9 % 13,7 % 20,6 % 17,5 % 9,6 % 12,5 % 21,0 % 17,5 % 10,6 % 13,2 % 21,4 % 16,0 % 11,2 % 13,6 % (Endring i spørreskjemaet gjør det vanskelig å sammenligne før 2002.) Igjen ser man ingen endring over tid for gruppen samlet. Behandlingstrengende nakke/skulderplager finnes hyppigere hos kvinner enn hos menn. Plagene øker klart med i alderen, de er langt sjeldnere hos ansatte på gården og sjeldnere hos de som arbeider i samdrifter. Plagene forekommer sjeldent hos avløsere/landbruksvikarer, men det kan trolig forklares ved alderssammensetningen da disse er yngre. Korsryggplager er en folkesykdom. Når det gjelder behandlingstrengende plager fra korsryggen hos denne gruppen, finnes like hyppig hos kvinnene som hos mennene. De forekommer, som ellers i befolkningen, ganske jevnt fordelt i aldersgruppene opp til 60 år men bare halvparten så hyppig hos de over 60 år. Plagene er også vesentlig hyppigere hos de som både har arbeid utenom gården og arbeider deltid på gården. Dette tyder på at slike plager er forbundet med andre forhold enn den fysiske arbeidsbelastningen i gårdsarbeidet. Behandlingstrengende plager fra arm/hånd rapporteres hyppigere hos kvinner og plagene øker med alderen. I denne aktuelle gruppen er det påfallende hyppigere hos de som har arbeid utenom gården. Når det gjelder behandlingstrengende plager fra hofte/kne/fot, registreres det litt hyppigere hos kvinner enn hos menn, men som ventet forekommer de i økende grad med alderen. Plagene avtar med hvor lenge den enkelte har vært medlem av Landbrukets HMS-tjeneste. Det kan m.a. skyldes rådgivning og hjelp til hjelpemidler.
Tabell 2.5 Andre lidelser 6,0 % 4,0 % 2,0 % Fordøyelsesplager Psykiske Hjertelidelse 3,1 % 4,9 % 2,6 % 3,8 % 4,5 % 1,9 % 3,9 % 4,9 % 2,9 % Vi har i også registrert forekomst av fordøyelsesplager, psykiske plager/søvnløshet og hjertelidelse, med følgende resultat: Det finnes ikke lettilgjengelige tall å sammenligne seg med, men når det gjelder psykiske plager/søvnløshet kan en sammenligne det med forekomst av depresjonsplager som forekommer hos 6-12 % av befolkningen i henhold til Norgeshelsa. Det er derfor grunn til å tro at våre medlemmer kommer godt ut i så måte. Hovedmedlem rapporterer mest psykiske plager og søvnløshet de eldste minst. Det kan tenkes det skyldes ulik ansvarssituasjon. Psykiske plager og søvnløshet avtar betydelig med hvor lenge den enkelte har vært medlem av Landbrukets HMS-tjeneste. Fra 8,6 % hos nyinnmeldte til 3,3 % hos de som har vært medlemmer over 6 år. Vi må kunne tillate oss å tro at det kan skyldes at en har fått ulike former for hjelp gjennom medlemskapet.
Tabell 2.6 Har hudplager-eksem 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Det er ingen forskjell mellom kvinner og menn. Middelaldrende har mer av slike plager i denne gruppen. Plagene forekommer hyppigere hos de som arbeider deltid i landbruket og de som arbeider i samdrifter.
3 Livsstil Tabell 3.1 Røykevaner 9 8 7 6 5 4 3 2 1 NEI, aldri eller tidligere JA, daglig eller av og til 2000 77,5 % 22,5 % 2001 70,7 % 29,3 % 2002 77,7 % 22,3 % 2003 76,5 % 23,5 % 80 % 20 % 80,9 % 19,1 % 80,6 % 19,4 % At kun 19 % av utvalget røyker, er svært bra. Det er langt mindre enn i befolkningen generelt. Kvinnene røyker like mye som mennene. Den likestillingen har de ingen grunn til å være stolte av. Mange har med alderen sluttet å røyke,!2 % hos de yngste til 26 % hos de eldste.
Tabell 3.2 ALKOHOLVANER (Drikker 3 drinker eller mer) 6 4 2 2000 2001 2002 2003 Aldri 1 13,6 % 15,8 % 14,1 % 13,40 % 15,8 % 12,9 % Månedlig eller sjeldnere 47,0 % 56,2 % 53,1 % 53,4 % 51,20 % 51,6 % 52,8 % 2-4ggr. i måneden 38,0 % 27,9 % 28,8 % 29,4 % 31,90 % 29,3 % 30,8 % 2-4 ggr. i uka 5,0 % 2,2 % 2,2 % 3,2 % 3,40 % 3,2 % 3,4 % Minst 4 ggr. i uka 0,2 % 0,20 % 0,1 % 0,1 % Bøndene er fortsatt en edrulig gruppe! 67 % av utvalget drikker en gang i måneden eller sjeldnere. Totalavholdenhet stiger med alderen. Uansett hvor en setter grensa mot uheldig bruk, vil det være få som overskrider denne. Menn oppgir et klart større alkoholforbruk enn kvinner. Hvert 5. kvinne av medlemmene er totalt avholden mot hver 9. mann.
4 Arbeidsskader /-ulykker Tabell 4.1 Utsatt for skade/ulykke i.l.a. siste 12 mndr 2 15,0 % 1 5,0 % Utsatt for skade/ulykke i.l.a. siste 12 mndr 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 19,0 % 14,0 % 7,0 % 9,0 % 9,0 % 14,1 % 13,2 % 13,9 % 15,6 % 14,3 % 14,6 % Selvrapporterte ulykker og skader holder seg jevnt. Det er klart flere menn enn kvinner som rapporterer å ha vært utsatt for en skade/ulykke. De mellom 30 og 40 år topper statistikken. De som både arbeider deltid på gården og har arbeid utenom gården, har nær dobbelt så mye skader som gjennomsnittet. Tabell 4.1.a Diagramtittel 25,0 % 2 15,0 % 1 5,0 % <1 år 1-3 år 4-6 år >6 år Medlemskap i LHMS Der er fortsatt synkende antall rapporterte skader/ulykker med økende varighet av medlemskap i LHMS. At fallet er størst i starten er naturlig. Dette må kunne tas til inntekt for at medlemskap i LHMS har hatt en forebyggende effekt og at det forebyggende arbeidet nytter.
5 Sykefravær Tabell 5.1 Sykemeldingstilfeller 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Inntil 16(14) dager 17 (15) dager til 8 uker Mer enn 8 uker 1996 10 % 15 % 0 % 1997 9 % 12 % 3 % 1998 10 % 8 % 6 % 1999 9 % 9 % 9 % 2000 14 % 10 % 11 % 2001 12,7 % 10,3 % 13,5 % 2002 13,3 % 10,5 % 14,2 % 2003 13,4 % 9,4 % 14,0 % 13,6 % 9,0 % 15,5 % 11,3 % 9,6 % 15,8 % Det er viktig å ha klart for seg at dette er sykefraværstilfeller, ikke sykefraværsprosent! 1 av 3 medlemmer har vært sykmeldt i løpet av året. Kvinner har mer langtids sykefravær og mindre korttids sykefravær enn menn. Tilfeller av langtids sykefravær øker som forventet med alderen, hver 5. medlem over 60 år har hatt langtids sykefravær i. Samtidig har denne gruppen mindre korttids sykefravær. Litt interessant er det også å registrere at langtidsfraværet er klart størst hos de som kun arbeider utenom gården! De eldste angir i nesten ¾ av tilfellene at sykefraværet har sammenheng med arbeidet. Under halvparten av kvinnene angir ar sykefraværet har sammenheng med arbeidet.
6 Forebyggende tiltak Tabell 6.1 Forebyggende tiltak 4 3 2 1 - tiltak for å forebygge skader og ulykker - tiltak for å bedre det fysiske arbeidsmiljøet - tiltak for å bedre egen trivsel 2000 31,0 % 36,0 % 34,0 % - økt bruk av verneutstyr 2001 26,0 % 28,0 % 24,0 % 15,8 % 2002 31,6 % 31,4 % 31,1 % 15,6 % 2003 32,9 % 31,5 % 29,3 % 14,0 % - gjennomført kartlegging av risiko 35,7 % 32,7 % 28,8 % 17,8 % 36,8 % 32,8 % 32,0 % 29,8 % 17,4 % 35,6 % 34,5 % 36,2 % 33,6 % 17,3 % 33,1 % Andelen som oppgir å ha gjennomført forebyggende tiltak, øker faktisk litt. Det er gledelig at dette er en holdning som vedvarer og ikke bare er et skippertak i starten. Avløsere og landbruksvikarer som bønder oppgir at tiltak for bedring av fysisk arbeidsmiljø og trivsel er gjennomført. Vesentlig færre avløsere og landbruksvikarer opplyser at det gjennomføres tiltak og kartlegging av risiko. Disse gruppene arbeider jo både hos medlemmer og ikke-medlemmer. Av dette må det kunne konkluderes at bøndene som er medlemmer i Landbrukets HMStjeneste i større grad gjennomfører forebyggende tiltak og kartlegginger enn de som ikke er medlemmer. Avløserlaga bør, av hensyn til sine ansatte, kreve at brukerne av avløsere og landbruksvikarer kan dokumentere systematisk HMS-arbeid selv om forskriften i utgangspunktet ikke krever det for denne gruppen. Som tidligere har ca. 1/3 av våre medlemmer gjennomført kartlegging av risiko siste år. Med forbehold om ulik tolkning av spørsmålet, er dette for lite etter læreboken, men dersom dette er uttrykk for at medlemmene i LHMS gjennomfører systematisk risikokartlegging hver 3. år, er det i praksis et enormt framskritt. Det viser seg også at denne aktiviteten ikke avtar etter hvert som de har vært medlemmer i mange år. Det er grunn til å tro at jevnlig besøk av rådgiver er en vesentlig årsak til det.
7 Om det å være bonde nå og i framtida Tabell 7.1 12 10 2000 2001 2002 2003 2000 2001 2002 2003 8 6 2000 2001 2002 2003 4 2 Arbeidet gir meg liten eller ingen utfordring/personlig utvikling Jeg har et variert og interessant arbeid Å være min egen herre betyr mye for meg Arbeidet som bonde gjør meg ensom Der er fortsatt svært stor enighet om at å være bonde er et variert og interessant arbeid. 73 % er helt enige, 25 % delvis enig. For de som bare har arbeid utenom gården er bare 88 % helt enige eller delvis enige. Bare 17 % opplever liten eller ingen utfordring og personlig utvikling. Få yrkesgrupper bør ha større mulighet for å gjøre noe med det. Tabell 7.2 9 8 7 6 2000 2001 2002 2003 5 4 3 2 1 Papir og formaliteter dreper arbeidslysten Skriftlig dokumentasjon er nødvendig for å forbedre og kvalitetssikre drifta At papir og formaliteter dreper arbeidslysten er fortsatt mange helt eller delvis enig i, men samtidig er det over 80 % som er helt eller delvis enig i at skriftlig dokumentasjon er nødvendig for å forbedre og kvalitetssikre drifta. Grovt regnet kan det se ut som 4/5 synes papirarbeidet er nødvendig, men 2/3 ser på det som et nødvendig onde. Stadig færre synes det er en unødvendig plage.
Tabell 7.3 9 8 7 6 2000 2001 2002 2003 5 4 3 2 1 Jeg savner ferie og fritid Jeg har god tilgang til avløsning for ferie og fritid Kvinner savner, som før, ferie og fritid mer enn menn. Tabell 7.4 Rammebetingelser og framtid 9 8 7 6 5 4 3 2000 2001 2002 2003 2000 2001 2002 2003 2 1 Dagens rammebetingelser gjør videre drift av denne gården umulig Jeg ser positivt på muligheter for videre drift og utvikling av denne gården Arbeidet som bonde gjør meg ensom Jeg er i tvil om noen av barna vil overta For meg betyr det mer at det er noen, og ikke hvem, som overtar etter meg Færre er nå helt eller delvis enige i at dagens rammebetingelser gjør videre drift av gården umulig, mens over 80 % er helt eller delvis enige i å se positivt på muligheter for videre drift og utvikling av gården. Dette er en viss forbedring i forhold til. De yngste er klart mer positive enn de eldste. Yrket oppleves, som ventet, mer ensomt av de som er enslige. De samme er også mest i tvil om noen vil drive gården videre.
Tabell 7.4.a Synet på rammebetingelser avhengig av alder Alder < 31 år 31-40 år 41-50 år 51-60 år 60 år + Dagens rammebetingelser gjør videre drift av denne gården umulig 14,40 20,90 24,00 22,70 34,00 27,60 38,00 31,00 42,30 39,40 Tabell 7.4.a Muligheter for videre drift og utvikling i forhold til alder Alder < 31 år 31-40 år 41-50 år 51-60 år 60 år + Jeg ser positivt på muligheter for 95,1 90,1 75,7 72,7 71,8 videre drift og utvikling 94,60 91,60 80,50 73,10 75,00 Dette må kunne tolkes som at de yngre satser fordi de tror på en framtid i yrket. 8 Sluttbemerkninger Registreringene for viser bare mindre endringer fra tidligere år, men registreringene gir fortsatt et visst grunnlag for å si at LHMS er på rett vei at og at arbeidet begynner å virke. For å få et klarere bilde av effekten av Landbrukets HMS-tjeneste sitt arbeid, er det nok nødvendig med en mer inngående studie som spesielt tar sikte på å kartlegge endringer i holdninger og adferd.