4.4. Ønsker for fremtiden... 13 4.4.2. Planlagt drift innen reiseliv... 14 4.4.3. Planlagte aktiviteter/tilbud... 15

Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag...4 2. Om grønt reiseliv...6 2.1. Definisjon grønt og landbruksbasert reiseliv...6 2.2. Grønt reiseliv hos Fylkesmannen i Østfold...6 3. Generelt om kartleggingsundersøkelsen...6 3.1. Bakgrunn og formål med kartlegging...6 3.2. Målgrupper og avgrensning...7 3.3. Innsamling av respondentdata...7 3.4. Respondenter...8 3.5. Validitet, reliabilitet og representativitet...8 4. Respondentdata med kommentarer...9 4.1. Respondenter...9 4.2. Hovedproduksjon...9 4.3. Grønt reiseliv...10 4.3.1. Drift innen grønt reiseliv... 10 4.3.2. Tilbud/aktiviteter som tilbys... 11 4.3.3. Antall år med reiselivsrelatert virksomhet... 12 4.3.4. Omsetning relatert til reiseliv... 13 4.4. Fremtidsplaner innen grønt reiseliv...13 4.4. Ønsker for fremtiden... 13 4.4.2. Planlagt drift innen reiseliv... 14 4.4.3. Planlagte aktiviteter/tilbud... 15 4.5. Markedsføring og salg...15 4.5.1. Hvem er kundene... 15 4.5.2. Salg... 16 4.5.3. Markeder... 17 4.5.4./4.5.5. Markedsplan... 18 4.5.6. Medlemskap... 18 4.6. Kompetanse...19 4.6.1. Behov... 19 4.6.2. Tidspunkt... 25 4.6.3. Form for formidling... 25 4.6.4. Type kurssamling... 26 4.6.5. Egenandel... 26 4.6.6. Studietur... 27 4.6.7. Egenandel for studietur... 27 4.7. Nettverksteam Mat & Grønt reiseliv...28 4.8. Ille gøy i Østfold og Med kurs for Østfold...28 4.8.1. Informasjonsbehov... 29 4.8.2. Bidrag av aktiviteter... 29 4.8.3. Status aktiviteter... 30 4.8.4. Dyr på gården... 30 4.8.5. Hvilke dyr... 31 4.8.6. Andre produkter som kan inngå i et barneprodukt... 31 4.8.7. Andre ressurser på gården... 32 4.8.8. Uutnyttede bygninger på eiendommen... 32 4.8.9. Ønske om mer informasjon om Ille gøy i Østfold og Med kurs for Østfold... 33 4.9. Befaring/besøk på gården...33 4.9.1. Ønske om befaring... 33 2

5.0. Regional matkultur...34 5.0.1. Ønske om mer informasjon om Regional matkultur... 34 5.0.2. Ønske om tilbud/produksjon av lokale råvarer... 34 5.1. Inn på tunet...35 5.1.1. Ønske om informasjon om Inn på tunet... 35 Kilder: Innovasjon Norge generelt Regjeringen Reiselivsplan Verdifulle opplevelser (2008) ØFK Reiselivsplan for Østfold (2009) LMD Strategi Ta landet i bruk (2009) LMD Utviklingsprogram for grønt reiseliv FMOS Handlingsplan for landbruket i Østfold (2010) Foto: Foto forside: Terje Rakke, Nordic Life Anne-Louise Daae Kajakkentusiasten Foto under: Terje Rakke, Nordic Life Anne-Louise Daae Ukjent Foto side 5, 10, 11, 29 Anne-Louise Daae og 35: Ukjent Foto side 32: Ringsbytunet 3

1. Sammendrag Kartleggingen er gjennomført av Fylkesmannen i Østfold, avdeling Landbruk i mars april 2010. Undersøkelsen kartlegger først og fremst grønt reiseliv, men gir innen områder som kompetanse og informasjonsbehov, også bruksverdi for andre områder innen landbruksrelatert næring. Undersøkelsen er resultat av en omfattende e-post innsamling, og er sendt elektronisk (uten feilmelding) til 648 respondenter, hvorav 313 har besvart undersøkelsen. Dette tilsvarer en svarprosent på 48,3. Hovedformålet med undersøkelsen er å få mer og bedre kunnskap om grønt reiseliv, både mht. nåværende og fremtidige ressurser. Fylkesmannen ønsker med kartleggingen å ta tak i de som signaliserer et ønske om å starte med grønt reiseliv, og da særlig de som har et potensial for næringsutvikling innen reiseliv, men som av ulike grunner, ikke har kommet i gang. Undersøkelsen viser at om lag 20 % av de 313 som har besvart undersøkelsen, har tilleggsnæring innen grønt reiseliv. Det kan ikke fastslås, men kun antas at dette forholdet vil være det samme om alle ca 2500 bønder i Østfold, som i dag mottar produksjonstilskudd, hadde besvart kartleggingen (se også kapittel 3.5 om validitet). Hovedvekten ligger innen aktiviteter/opplevelse, mat og overnattingstilbud. Blant etablerte aktører innen grønt reiseliv er ønsket om fornying og videreutvikling sterkt, og mange er også i gang, eller har lagt konkrete planer for videreutvikling innen feltene nevnt over. Mange har også ressurser innen kurs- og møtelokaler og besøksgård med dyr som har potensial for videreutvikling. 29 respondenter vet ikke om de ønsker å starte reiselivsvirksomhet, mens 19 % (38) av respondentene ønsker å starte, eller kanskje starte reiselivsvirksomhet. Disse oppgir hovedsakelig ønsket om å skape en heltidsstilling på gården, økt inntektsgrunnlag og bedre utnyttelse av gårdens ressurser som viktigste motivasjonsfaktorer. Undersøkelsen viser at omsetningen relatert til reiselivsvirksomhet har stor spennvidde. 2,1 % rapporterer om over 80 % relatert til grønt reiseliv, mens 7,5 % av de som har svart, relaterer inntektsgrunnlaget til mellom 20 og 80 %. mens 13,3 % rapporterer inntektsgrunnlaget til å ligge mellom 5 til 19 % eller lavere. De viktigste markedene og målgruppene for respondentene ligger nasjonalt med hovedvekt innen lokal- og regionalmarkedet, samt Østlandet. Av utenlandsmarkedene topper Tyskland statistikken. Familier med barn, bedrifter & organisasjoner samt ferie- & fritidsmarkedet generelt, oppgis som viktigste målgrupper, men en relativt stor andel, vel 62 %, har ikke gjort seg opp noen mening om målgruppe, eller oppgir andre målgrupper (hovedsakelig kombinasjon av alle), som svar. Word of mouth/gjenkjøp, egen nettside, tlf/mail og egen direkte markedsføring oppgis som salgskanaler. Få benytter turoperatør, destinasjonsselskap eller Visit Norway/Visit Oslofjord som markedskanal. Dette samsvarer med oppfølgende spørsmål som viser at få for eksempel er medlem av et destinasjonsselskap. De som benytter turoperatør (8) er hovedsakelig medlem i Havass (utmarksavdelingen) innen fisketurisme. Hele 80 % (153) er medlem av Østfold Bondelag, mens ingen er medlem av Hanen. Ingen oppgir også å benytte bygdeturismekampanjen til Innovasjon Norge. Siden undersøkelsen også omfatter en stor andel respondenter som kun driver tradisjonelt landbruk, så er det naturlig at 83 % (176) oppgir å ikke ha en markedsplan. Det som er interessant er imidlertid at vel 17 % (28) av disse igjen, ønsker hjelp til å lage en markedsplan. Det antas at disse 17 % hovedsakelig da kan relateres til grønt reiseliv, og hvis dette stemmer, gir dette et viktig signal til behov for bedriftsutvikling og kompetanseheving innen næringen. 4

Dette underbygges ytterligere i spørsmål konkret på kompetanseheving hvor områder som markedsføring, bruk av sosiale medier, utvikling av nettside, kvalitetssikring og bedriftsutvikling/økonomi utpeker seg som områder respondentene gjerne vil kurses i, og da helst i form av dagsamling, eventuelt halvdag eller lunsj-til-lunsj med overnatting. For dagsamling er det akseptabelt å betale en egenandel fra 500 til 1000 kr for å delta på kurs. Vel 60 % (134) av respondentene vil gjerne, eller kanskje, delta på en studietur for å se på grønt reiseliv, til en destinasjon det flys til fra Moss Lufthavn Rygge, og synes en egenandel fra 1000,- til 2000,- kr er akseptabelt for dette. Nesten halvparten av respondentene (119) vil gjerne delta på et team grønt reiseliv for å utveksle erfaringer i landbruket. Når det gjelder informasjon om Fylkesmannens, i samarbeid med partnerskapets satsninger (jmfr. Handlingsplanen 2010), så rapporteres det om stor interesse for mer informasjon innen prosjektsatsninger og tilbud (spørsmålene ble innledet med noe grunnlagsinformasjon per emne): Vel 50 % (140) vil gjerne vite mer om prosjektsatsningene Ille gøy i Østfold og Med kurs for Østfold, og sier de kan bidra med hovedsakelig aktiviteter/opplevelser, kurs- og møtelokaler, overnatting og kafé/matservering inn i disse prosjektene. 39,2 % har denne aktiviteten allerede, mens 26,7 % er i gang med utvikling. 113 respondenter rapporterer om at de har uutnyttede bygninger i tilknytning til sin eiendom som kan egne seg til et kurs- og møtemarked. Spennvidden er stor fra innredet potetkjeller til grisehus, men de fleste med hovedvekt på ekstra hus på eiendommen, stabbur og låve. Noen rapporterer om bygninger på opptil 1100 kvadratmeter. 135 respondenter bekrefter at de har skogskulturlandskap, vann, terreng eller annet som kan egne seg for å lage aktivitetspakker som kan tilpasses et kurs- og møteprodukt. 77 respondenter sier de har egne dyr, eller tilgang til dyr, på gården som kan inngå i et barneprodukt til en fast tid og innenfor et tidsavgrenset tidsrom. 89 sier de har andre produkter som kan inngå i et barneprodukt eksempelvis fra båt, aktivitetsløype, ulike håndverksmuligheter til spøkelseskjeller. 31,8 % (93) ønsker en befaring på gården for rådgivning innen grønt reiseliv. 73 personer vil gjerne ha mer informasjon om Regional Matkultur. 32 personer sier det er aktuelt, mens 77 sier det kanskje senere er aktuelt, å tilby mat basert på lokale råvarer, eller å produsere råvarer for videreforedling basert på lokale ressurser. Samme antallet, dvs. 73 vil gjerne ha mer informasjon om Inn på Tunet. Moss, den 25.05.10. Anne-Louise Daae Fylkesmannen i Østfold ald@fmos.no / 97 02 10 37 Thor Bjønnes Landbruksdirektør Fylkesmannen i Østfold 5

2. Om grønt reiseliv 2.1. Definisjon grønt og landbruksbasert reiseliv Innovasjon Norge definerer grønt reiseliv som reiselivsrettede aktiviteter med basis i gårdens og bygdas ressurser, basert på overnatting, mat, kultur, natur og aktivitetsbaserte opplevelser. Det vektlegges særlig en bærekraftig bruk, og at reiselivsproduktet i stor grad skal bygge på lokal kultur og tradisjoner kombinert med kunnskap om markedet. Eksempler på slike opplevelsesaktiviteter kan være utmarksbaserte opplevelser som vandring, riding, padling, sykling, jakt og fiske i kombinasjon med gode mat- og kulturopplevelser og overnatting. Men kan også være andre reiselivsaktiviteter som har sitt utspring i, og/eller tilknytning til, gårdens og bygdas ressurser. Grønt reiseliv er for øvrig en del av, og har felles utfordringer med det tradisjonelle reiselivet. Reiseliv generelt defineres av Wikipedia til å være en eller flere personers reise til, eller opphold, på et sted som ligger utenfor det området han eller hun normalt ferdes i, der reisen er av en ikke rutinemessig karakter og oppholdet varer under ett år. Både dags- og overnattingsturister er omfattet av reiselivsbegrepet. 2.2. Grønt reiseliv hos Fylkesmannen i Østfold Landbruket er viktig for reiselivs- og kulturnæringene. Fylkesmannen skal bidra til å styrke verdiskapingen og innovasjonsevnen i det landbruksbaserte reiselivet, og har som oppdrag å stimulere til økt satsning innenfor landbruksbasert vare- og tjenesteproduksjon, grønt reiseliv, matspesialiteter, småkraft og utmarksnæringer. Fylkesmennene har en mobiliserings- og tilretteleggingsrolle for næringsutvikling innen grønt reiseliv. Grønt reiseliv er et satsningsområde for Fylkesmannen i Østfold. Det er sterk vekst i grønne reiseopplevelser, og opplevelsestilbud med utgangspunkt i landbruksbasert natur, kultur og tradisjoner, ofte i kombinasjon med kortreiste matopplevelser, viser seg å gi økonomisk verdiskaping. 3. Generelt om kartleggingsundersøkelsen 3.1. Bakgrunn og formål med kartleggingen Høsten 2009 ansatte Fylkesmannen i Østfold (FMOS), landbruksavdelingen, en person i et 1-årig engasjement til å jobbe med grønt reiseliv. Grønt reiseliv er et satsningsområde hos Landbruksog Matdepartementet, og man ønsket hos FMOS å se på behovet for å jobbe med grønt reiseliv også i Østfold. Det fantes imidlertid lite eller ingen bakgrunnsinformasjon om statusen innen grønt reiseliv, eller om behov og ønsker ute blant aktørene i forhold til grønt reiseliv. For å kunne jobbe målrettet med grønt reiseliv hos Fylkesmannen, så var det nødvendig å fremskaffe et arbeidsverktøy som speilet det reelle bildet av grønt reiseliv i Østfold, anno 2010. Undersøkelsen hadde som mål å teste ut interessen og kjennskapen til både etablerte satsningsområder i skjæringspunktet til grønt reiseliv, som Inn på tunet og Regional matkultur, men også nye utviklingsprosjekter på produktsiden innen grønt reiseliv (familieaktiviteter Ille gøy i Østfold og kurs- og møtepakker Med kurs for Østfold ). For produktutvikling innen grønt reiseliv er det viktig å ha en markeds- og etterspørselfokus, men dersom aktørene innen grønt reiseliv ikke ønsker, eller har mulighet til å stille sine gårder og ressurser til disposisjon, så kommer man ikke så mye lengre uansett hvor bra og markedsrettet konseptet/ideen måtte være. Det var derfor interessant å teste ut noen prosjekttanker, som var i tråd med markeds- og 6

etterspørselstrender og analyser generelt (jmfr. Innovasjon Norges og andres ulike forbrukerog statistikk analyser), og med forankring i ulike overordnede plandokumenter (bl.a. nasjonal reiselivsplan og Østfolds reiselivsplan). Undersøkelsen skjedde parallelt med at Østfold fylkeskommune hadde innleid en prosessdriver i forbindelse med et forprosjekt i prosjektet Mat & Reiseliv. Et forprosjekt som er eid av Fylkeskommunen og Fylkesmannen i tett samarbeid med Innovasjon Norge og Østfold Bondelag. Fylkesmannen er representert i både arbeidsgruppe og styringsgruppe for dette forprosjektet. Store deler av denne kartleggingsundersøkelsen har dannet grunnlag for henvisninger, konklusjoner og anbefalninger i prosjektrapporten fra forprosjektet. For reiselivsproduktet og utvikling av kommersielle produktpakker, er det nødvendig med kunnskap. Kartleggingen hadde derfor et formål om å kartlegge nåværende kompetanse, og evt. mangler og ønsker aktørene selv har innen kompetanseheving, som det offentlige evt. kan være behjelpelig med. Aktørene selv er helt sentral i produktutviklingen, og dersom det er brister i kompetansen hos disse, så skaper det igjen en usikkerhet i forhold til næringsutvikling og nødvendig markedsfokusering. Kartleggingen har dermed følgende formål: 1. Det er ønskelig med en oppdatert liste over grønt reiselivsaktører i Østfold. Listen trenger ikke være komplett, men skal dekke de mest vesentlige næringsaktørene innenfor grønt reiseliv, hvor det foreligger et potensial og en interesse for ny- eller videreutvikling. 2. Det er ønskelig å kartlegge om noen av disse grønne aktørene har mottatt, eller har behov for støtte/rådgivning/utviklingshjelp etc. 3. Det er et formål å få avdekket hvilke kompetansehevingsbehov disse aktørene har. 4. Det er ønskelig å informere om aktuelle nettverk og å kartlegge behov for nye. 5. Det er ønskelig å kartlegge mulige interessenter til ulike utviklingsprosjekter. 3.2. Målgrupper og avgrensning Undersøkelsen omfatter aktører med tilknytning til landbruket og gårdsrelatert virksomhet, både tradisjonelt landbruk og kombinasjons- og tilleggsnæring. Undersøkelsen omfatter også utmarksbasert virksomhet i de tilfeller hvor virksomheten har sitt utspring i landbruket og/eller ressurser landbruket forvalter. Bonden er primærmålgruppen enten han driver i førstelinje, eller har inntekt av aktører som driver innen ressurser han forvalter. Undersøkelsen kartlegger ikke sammenslutninger som grunneierlag, foreninger og sammensluttninger, eller hytter innen nettverk som for eksempel DNT. Undersøkelsen omfatter ikke museer og bygdetun som drives av andre aktører enn landbruksbaserte aktører. 3.3. Innsamling av respondentdata Innsamling av grunnlagsdata baserer seg på en kombinasjon av mye manuelt arbeid i form av gjennomgang av Bygdeutviklingssøknader 3 år tilbake, og ulike adresse- og kontaktregistre. Fylkesmannen og Statens Landbruksforvaltning har lister over mottakere av produksjons-tilskudd og RMP-tilskudd, men det er bare sporadisk registrert e-poster for mottakerne. I tillegg til eget arbeid har ulike samarbeidspartnere vært behjelpelig, bl.a. landbrukskontorene i kommunene, Østfold Bondelag, lokale bondelag, Innovasjon Norge og Forsøksringen. 7

3.4. Respondenter Kartleggingen ble sendt elektronisk via spørreskjemametoden Questback til 709 bønder. 61 e- poster kom tilbake med melding om ikke-eksisterende eller feil med e-post, slik at reelt utvalg for undersøkelsen er 648 respondenter. Av disse har 313 besvart kartleggingen. Dette utgjør en svarprosent på 48,3 %. Kartleggingen ble gjennomført i perioden 17. mars til 17. april 2010. Det ble sendt ut påminnelse per e-post 2 ganger i løpet av denne perioden. De 313 respondentene (hvorav 30 anonym) er fordelt på kommunene som følger: Kommunefordeling Antall. Moss 3 2. Våler 7 3. Rygge 22 4. Råde 19 5. Hvaler 2 6. Fredrikstad 36 7. Sarpsborg 52 8. Rakkestad 39 9. Eidsberg 43 10. Spydeberg 10 11. Skiptvet 5 12. Askim 12 13. Trøgstad 8 14. Hobøl 6 15. Rømskog 0 16. Marker 8 17. Aremark 7 18. Halden 34 Anonym 30 Sum 313 3.5. Validitet, reliabilitet og representativitet En kan spørre seg om validiteten av 20 % tilleggsnæring innen grønt reiseliv er lik for hele populasjonen gårdsbrukere i Østfold, dvs. ville vi fremdeles fått 20 % dersom undersøkelsen hadde blitt sendt til alle ca 2500 som mottar produksjonstilskudd i Østfold? Hvis undersøkelsen gjentas, vil den da gi samme resultat for hvert spørsmål? Reliabilitet kan i denne undersøkelsen deles inn i to hovedkategorier: - dataene vi får oppgitt er feilaktige - slurv under innsamling og behandling av data Behandling av data i denne undersøkelsen er foretatt så nøyaktig som mulig. Mulige årsaker til at en respondent eventuelt oppgir feilaktige svar kan være at: - respondenten misforstår spørsmålet - respondenten vet ikke svaret, men svarer likevel - respondenten tror han vet svaret, men tar feil - respondenten pynter på sannheten bevisst eller ubevisst Denne undersøkelsen kan ikke utelukke at enkelte respondenter kan ha misforstått noen spørsmål, eller at de har svart at de er interessert i, og gjør flere aktiviteter enn det som er tilfellet. 8

Imidlertid antas det at disse eventuelle feilene i denne undersøkelsen ikke er store nok til å påvirke reliabiliteten i vesentlig grad. Respondentene er ikke sortert, og i forhold til god svarprosent, så antas det at dataene er relativt valid, og at reliabiliteten er høy. Det antas videre at den tilfeldige utvalgsmetoden kombinert med en 48,3 svarprosent gir en pekepinn om at undersøkelsen er representativ for gårdsbrukere i Østfold, og at resultatene, med fratrekk av noen feilkilder, kan antas som signifikante. 4. Respondentdata med kommentarer 4.1. Respondenter 4.1.1. Driver du et gårdsbruk i dag? 4.2. Hovedproduksjon Kartleggingen ble sendt ut bredt og ikke silt på spesielle næringer, så ikke overraskende er det flest av respondentene som driver kun med tradisjonelt landbruk (197 av 313). 8 %, dvs 25 stykker driver tradisjonelt med kombinasjon innen reiseliv, 12 innen matproduksjon. Her foreligger trolig en feilkilde. Under rubrikken annet, som er besvart av 23 stykker så skjuler det seg bl.a. en person som driver kombinert kafé, en som driver minihotell, en som driver matkultur formidling og 3 som driver med hesteridning/hestesenter. Dette kan bero på at respondenten ikke har funnet en riktig kombinasjon under svar alternativene, at de ikke definerer seg som en reiselivsbedrift, at de ikke har turister som målgruppe, eller at de ikke definerer mat som reiseliv m.m. Ingen av respondentene oppgir å drive kun med reiseliv. Det er ikke mange aktører det gjelder, men litt avhengig av hvordan man definerer spørsmålet, så er det aktører som i praksis driver kun med reiseliv i Østfold ved at de har forpaktet bort jorda og satt bort den tradisjonelle driften. Disse kan likevel ha inntekter av jorda, og fanges dermed ikke opp i undersøkelsen. Andre grunner kan være at de det gjelder ikke har fått, eller ikke har besvart kartleggingen, eller at de har lagt en annen definisjon av reiseliv til grunn, og tolket spørsmålet ulikt. Videre er det forskjell på å produsere tradisjonell mat (levere korn, melk, kjøtt etc.), kontra regional og lokal matproduksjon. Sistnevnte vil trolig i større grad av mange defineres som reiselivsrelatert. 9

4.2. Hva er hovedproduksjonen på gården? 4.3. Grønt reiseliv 4.3.1. Drift innen grønt reiseliv Respondentene fikk spørsmål om de driver med grønt reiseliv, og antall respondenter som svarte ja, delvis, eller indirekte samsvarer godt med antallet i forrige spørsmål. 12 stykker svarer at de ikke vet om de driver med grønt reiseliv, og dette samsvarer også godt med svarene under Annet i spørsmålet over. Grønt reiseliv er et vanskelig begrep, og assosiasjonene kan være svært sprikende mht hva det i landbruksrelatert øyemed favner. Når respondenten ikke er trygg på at han forstår et spørsmål, så oppstår gjerne en mulig feilkilde. De fleste dette gjelder vil velge bort spørsmålet, men i undersøkelsen var dette spørsmålet obligatorisk for å komme videre. Neste logiske måte å håndtere spørsmålet på er dermed å svare vet ikke. Hadde ikke vet ikke vært et valg, så er sannsynligheten stor for at flere av de 12 ville svart litt vilkårlig. 10

4.3.1. Driver du med grønt reiseliv? 4.3.2. Tilbud/aktiviteter som tilbys Overnatting, aktiviteter/opplevelser, matproduksjon og kurs- og møtelokaler er nokså jevnt fordelt på respondentene. 222 av 313 respondenter på spørsmålet har krysset av for at de ikke driver med reiseliv. Dette var et obligatorisk spørsmål for å komme videre i undersøkelsen, men hvor det var mulig å krysse av for flere aktiviteter. Noen har benyttet seg av dette, og det viser at de som driver med reiseliv har nokså sammensatte produkter. 29 respondenter har krysset av for annet, og her skjuler det seg alt fra akupunktur, til et par frisørsalonger. En har krysset av for camping, en for fisketurisme, en for jaktutleie, en for julemarked, en for mikrobryggeri, mens to har krysset av for småskala mat. Sammenlignes tilbudene/aktivitetene som er krysset av i dette spørsmålet, med antallet som har krysset av for at de driver med grønt reiseliv i foregående spørsmål, så er det sprik. Langt flere har krysset av for reiselivsrelaterte tilbud/aktiviteter, enn hva 24 respondenter i spørsmålet over, skulle tilsi. Dette underbygger ytterligere at grønt reiseliv sannsynligvis er et vanskelig begrep for mange, og at flere som driver med noe reiselivsrelatert, ikke nødvendigvis definerer seg selv til å drive med reiselivsrelatert virksomhet. 11

4.3.2. Hvilke tilbud/aktiviteter tilbyr du? 4.3.3. Antall år med reiselivsrelatert virksomhet Halvparten av respondentene som har besvart dette spørsmålet (59 av 118) sier at de ikke vet hvor lenge de har hatt reiselivsrelatert virksomhet. Dette var ikke et obligatorisk spørsmål, men den store andelen som har svart vet ikke kan også bero på at ingen av de andre alternativene passet. Videre kan det være at det under vet ikke skjuler seg respondenter som ikke driver med reiseliv, men at ingen av rubrikkene har fanget opp dette. Alternativet var å evt. hoppe over spørsmålet. Alternativet 1-5 år har høyest score. Det kan tyde på, hvis dataene kan generaliseres og trekkes slutninger om, at det grønne reiselivet i Østfold er relativt ungt. Særlig interessant å følge opp er de 14 som har drevet med reiseliv under 1 år. Sannsynligheten for at disse vil ha et stort utbytte av veiledning og motivasjonsfaktorer er større enn for de som har drevet lengre enn 10 år. 4.3.3. Hvor lenge har du hatt reiselivsrelatert virksomhet? 12

4.3.4. Omsetning relatert til reiseliv Spørsmål om omsetning er gjerne en spire til feilkilde. Dette kan skyldes flere ting. Eksempelvis at bonden ikke har måleverktøy for å skille ut en del av inntekten på gården som direkte relatert til spesifikk delproduksjon, og derfor anslår litt vilkårlig det han tror, eller at han av ulike grunner ikke ønsker å oppgi dette, og derfor oppgir mindre omsetning enn det den faktisk er. Sammenlignes dette spørsmålet med spørsmålet over, hvor det er 59 respondenter som sier de har reiselivsrelatert virksomhet, så får vi et lite avvik i forhold til de 55 respondentene som svarer på spørsmålet om omsetning. Forklaringen kan ligge i en relativt ung satsning på grønt reiseliv i fylket, og at omsetningen av den grunn foreløpig vurderes til 0 % og fanges opp i den store bolken som responderer 0 % omsetning relatert til grønt reiseliv. Det kan også skyldes at disse bøndene driver veldig stort innen tradisjonelt og at reiselivsandelen i en sammenligning derfor blir veldig liten. Men i det store og det hele er omsetning et vanskelig spørsmål for en bonde å besvare eksakt, så det er sannsynlig at funnene i kartleggingen ikke tegner det hele og fulle bildet på de faktiske forhold, og at mørketall kan foreligge. 4.3.4. Hvor stor del av omsetningen på gården, anslagsvis, mener du kan relateres til reiseliv? 4.4. Fremtidsplaner innen grønt reiseliv 4.4. Ønsker for fremtiden Fylkesmannen jobber med mobilisering og tilrettelegging knyttet til landbruksrelatert og grønt reiseliv (som også omfatter mat og hest i næring i en opplevelsessammenheng), og i så måte var det interessant i kartleggingen å fange opp de respondentene som har et ønske om å starte med reiselivsrelatert virksomhet. Dette slik at disse kan følges opp med rådgivning, informasjon om nettverk, kompetansetiltak, støtteordninger og lignende. 13

4.4.1. Ønsker du å starte med reiselivsrelatert drift? 4.4.2. Planlagt drift innen reiseliv Sammenlignes dette spørsmålet med spørsmålet over så er det tydelig sprik.. Det er underlig at bare 8 respondenter i spørsmål 4.4.1. har konkrete/fremtidige planer for et ønske om drift, når vi sammenligner spørsmålet 4.4.2. under, hvor 34 respondenter sier de planlegger å utvikle, eller å videreutvikle sitt reiselivstilbud. I tillegg sier hele 51 respondenter i 4.4.2. at de kanskje planlegger å utvikle, eller å videreutvikle tilbudet. Det er et sannsynlig scenario at disse 85 respondentene til sammen i 4.4.2. også burde vært fanget opp i spørsmål 4.4.1. Forklaringen er trolig en ulik tolkning av spørsmålene, og at mange er fanget opp i kanskje (34) og vet ikke (29). Det kan virke som om de som har besvart 4.4.1. har tolket dette som helt ny drift innen reiseliv, mens spørsmål 4.4.2. under i større grad fanger opp mer de som driver i dag, og som vil videreutvikle? 4.4.2. Planlegger du å utvikle eller videreutvikle tilbudet ditt innen reiseliv? 14

4.4.3. Planlagte aktiviteter/tilbud Dette spørsmålet ønsket å fange opp, innenfor hvilke aktiviteter/tilbud respondentene som hadde svart at de ønsket å utvikle eller videreutvikle sitt tilbud, var. Dette spørsmålet ble derfor rutet kun til de som i spørsmålet over (4.4.2) svarte ja, eller kanskje (85). Det var mulighet for å krysse av for flere ting da et reiselivsprodukt sjelden vil bestå av kun en aktivitet alene. Svarene respondentene ga viser at det er størst ønske og potensial om utvikling innen aktiviteter/opplevelser, men med overnatting og kurs- og møtelokaler like bak. Matproduksjon, besøksgård med dyr og gårdsbutikk scorer nokså jevnt, og er også noe flere strekker seg etter. Under annet skjuler det seg mye forskjellig: 4 ønsker å starte aktiviteter mht Inn på tunet/skole/sfo. 4 tenker på jakt/fisk/hytteutleie. 1 er interessert i lokal matproduksjon, 1 i alternativ behandling/spa, 1 i historieforskning, 1 i turstier, 1 i gjestehavn, 1 i golf. Resten vet ikke, eller har ikke-direkte reiselivsaktiviteter i tankene. 4.4.3. Hvilke aktiviteter/tilbud planlegger du å utvikle eller videreutvikle på gården? 4.5. Markedsføring og salg 4.5.1. Hvem er kundene Det var ønskelig å kartlegge hvem kundene til det som tilbys innen grønt reiseliv i Østfold er. På forhånd ble det antatt at, med henvisning til tilgjengelig SSB-statistikk og gjestedøgnstatistikk, at hovedvekten ville ligge innen ferie- og fritidsmarkedet, som i det tradisjonelle reiselivet. 15

Spørsmålet viser en noe større fordeling på bedrifts- og organisasjonsmarkedet enn ferie- og fritidsmarkedet, men slår man sammen familier med barn, med ferie- og fritidsmarkedet, så stemmer statistikken med det generelle mønstret i reiselivsstatistikken i Østfold, hvor hovedvekten ligger på ferie- og fritidstrafikken. Andelen individuelle, eller par uten barn, er fremdeles lav, men viser at det er et potensial innenfor disse markedssegmentene. 23 % av respondentene vet ikke hvem kundene deres er, og nesten 40 % har krysset av for annet. Mange som har krysset av for annet har sannsynligvis vært usikre på begrepsbruken, og burde lagt på bedrifter/ organisasjoner (3 inn på tunet/2 barnehage, skole). 3 som driver med mat har svart produsenter/grossister. 3 har skrevet en blanding mellom flere. Mange svarer at de ikke har gjort seg opp noen mening, svarer ingen, eller har ikke kommentert valget. 4.5.1. Hvem er dine kunder i dag? 4.5.2. Salg Kartlegging av hvordan produktene selges, viser at nesten 32 % (40 respondenter) oppgir gjenkjøp til å være viktigste faktor. Vel 26 % (32) oppgir egen nettside, mens litt over 18 % oppgir hhv. egen direkte markedsføring eller egen tlf/mail. Kun litt over 6 % oppgir turoperatør/reisebyrå eller Visit Norway/Visit Oslofjord, og enda færre, vel 5 %, benytter et destinasjonsselskap. Vel 24 % oppgir at de ikke vet på dette spørsmålet (30), mens vel 30 % (37) har svart annet. Under annet oppgir 2 respondenter å selge gjennom Angelreisen, 2 oppgir likevel destinasjonsselskap, og to oppgir grossist/dagligvare. Øvrige som har kommentert på dette skriver enten egen annonsering, eget salg eller gjenkjøp. Svarene på dette spørsmålet viser at respondentene ikke skiller så mye mellom markedsføringsog salgskanaler. Mange oppgir markedsføringstiltak når det spørres om salg. 16

4.5.2. Hvordan selges produktet ditt hovedsakelig i dag? 4.5.3. Markeder Nesten halvparten av respondentene (65) oppgir lokal- og regionalmarkedet som sitt viktigste marked. Dernest oppgir vel 24 % (34) Østlandet, og ca 15 % (22) Norge som viktigste markeder. Viktigste utenlandsmarkedet er Tyskland med nesten 17 %, og Skandinavia med vel 10 %. Under Annet er det få som har kommentert, og de som har gjort det representerer stor spredning. Det er derfor vanskelig å se noen sammenhenger annet enn at 2 respondenter nevner Oslofjorden. 4.5.3. Hvilke markeder er viktigst for deg, evt. hvilke markeder planlegger du å satse på? 17

4.5.4./4.5.5. Markedsplan Hele 83 % av respondentene (212) på dette spørsmålet har ikke en markedsplan. Dette er ikke så underlig når vi vet at mange av respondentene kun driver tradisjonelt landbruk. 17 % (36) bekrefter at de har en markedsplan. Som et oppfølgende, rutet spørsmål kun til de 176 respondentene som svarte nei, ble det spurt om de ønsket hjelp til å lage en markedsplan. 28 respondenter sier de gjerne vil ha hjelp til å lage en markedsplan, og det er interessant, fordi det med stor sannsynlighet kan antas at disse 28 representerer tilleggsnæring, og sannsynligvis da også grønt reiseliv. 4.5.4. Har du en markedsplan for virksomheten? 4.5.5. Ønsker du hjelp til å lage markedsplan? 4.5.6. Medlemskap Det var med dette spørsmålet ønskelig å kartlegge om respondentene var medlem av nettverk, organisasjoner eller foreninger. Det er vanskelig å trekke konklusjoner ut av et slikt spørsmål, fordi behovene vil være forskjellig hos respondentene, men også fordi det er stor forskjell mellom de nettverkene, organisasjonene og foreningene som er representert. Noen driver kun informasjons- og nettverkstjenester, mens andre er rene markedsføringskanaler. Noen krever også medlemsavgift, mens andre igjen er subsidiert av det offentlige. 191 respondenter har imidlertid besvart dette spørsmålet. Siden mange representerer tradisjonell næring er det ikke overraskende at Norges Bondelag har bred oppslutning med 80 %. 11,5 % (22) er medlem i Havass og 6,3 % (12) er medlem av Regional Matkultur. Dette er organisasjoner/ nettverk som har stor støtte i offentlige midler. 18

Det er 5 destinasjonsselskaper i fylket, og undersøkelsen viser at landbruksnæringen i liten grad benytter seg av det tradisjonelle reiselivsapparatet. Det samme gjelder for Innovasjon Norges bygdeturismekampanje, som ikke har noen oppslutning blant respondentene. 19.9 % (38) har krysset av for Annet. Spredningen er stor blant de som har kommentert. Her nevnes både grunneierlag, 4H, bygdekvinnelag, urtelag og diverse særforeninger. 4 stykker har her krysset av for Reiseliv Indre Østfold, noe som kan være et tegn på at man ikke har forstått begrepet destinasjonsselskap, eller at RIØ ikke defineres som et destinasjonsselskap av respondentene. 4.5.6. Er du medlem av et nettverk/organisasjon/forening? 4.6. Kompetanse 4.6.1. Behov Behovet for kompetanseutvikling er størst innen økonomi, markedsføring, salg/sosiale medier, det å lage nettside og bedriftsutvikling. 4.6.1. Har du behov for kompetanseheving? 19

4.6.1.a. Økonomi Økonomi defineres av 55 % (65) av respondentene som viktig, eller kanskje viktig. 4.6.1.a. Kompetanseheving innen økonomi 4.6.1.b. Markedsføring Markedsføring defineres av vel 60 % (70) av respondentene som viktig, eller kanskje viktig. 4.6.1.b. Kompetanseheving innen markedsføring 4.6.1.c. Salg Salg defineres av vel 60 % (52) av respondentene som viktig, eller kanskje viktig. 4.6.1.c. Kompetanseheving innen salg 20