STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I TILRETTELAGTE AVHØR AV SÆRLIGE SÅRBARE PERSONER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3.juni 2014 Revisjon godkjent av rektor 10. mai 2016 Revisjon godkjent av rektor 8. mars 2019
1. Innledning Barn i førskolealder og utviklingshemmede personer er sårbare av flere grunner. Det er vanskelig å oppdage overgrep mot dem, og de viser sjelden tydelige reaksjoner og tegn på opplevde overgrep. I tillegg er de sårbare i avhør da de kan ha vansker med å sette ord på sine erfaringer, har vanskeligheter med å huske over tid, og kan være mer utsatt for påvirkning. Mange andre persongrupper er også sårbare i politiavhør. Begrunnelsen for at kun barn i førskolealder og utviklingshemmede er inkludert i denne utdanningen, er at disse to gruppene hører inn under Forskrift om tilrettelagt avhør. Barn i førskolealder og utviklingshemmede utgjør ikke en homogen gruppe, men felles for begge er at forberedelsesfasen er av avgjørende betydning idet hvert avhør må tilpasses det enkelte barns kognitive modenhetsgrad og den utviklingshemmedes kognitive utvikling. Utdanningen gir 15 studiepoeng. 2. Formål Formålet med utdanningen er å bidra til at politiet har særskilt kompetanse til å gjennomføre avhør med høy kvalitet av førskolebarn og personer med utviklingshemninger. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1. Målgruppe Målgruppen er politietterforskere som har avhør av barn som en av sine primæroppgaver og som også skal avhøre særlig sårbare personer. Studieplan for videreutdanning i tilrettelagte avhør av sårbare, 2014 revidert 2019 Side 1
3.2. Opptakskrav Søkere må dokumentere følgende formelle krav Utdanning: bestått bachelor i politiutdanning/ 3-årig politiutdanning bestått Politihøgskolens videreutdanning i Avhør av barn og ungdom 1 eller Tilrettelagte avhør av barn 2 Ansettelse, praksis og andre krav: ansettelse i politi- og lensmannsetaten minimum 3 års etterforskningspraksis ha gjennomført minst 30 avhør av barn i løpet av de tre siste år Søkere som ikke tilfredsstiller de formelle kravene må dokumentere følgende: Bestått 2-årig utdanning fra Politiskolen og enten minimum 60 studiepoeng/1680 timer etterutdanningskurs eller 5 års praksis erstatter kravet til bachelor i politiutdanning/3-årig politiutdanning. 1 Studieplan for videreutdanning i avhør av barn og unge, godkjent 15. februar 2012 og med senere revisjoner 2 Studieplan for videreutdanning i tilrettelagte avhør av barn, godkjent 15. februar 2012 og med senere revisjoner Studieplan for videreutdanning i tilrettelagte avhør av sårbare, 2014 revidert 2019 Side 2
4. Læringsutbytte 4.1. Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning: fremstå med økt innsikt og trygghet i yrkesrollen identifisere og vurdere etiske dilemma i arbeidsutførelsen vise selvstendig ansvar for etterforskning av kriminalitet vise selvstendighet i anvendelsen av avhør reflektere kritisk over praksis belyst med både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap 4.2. Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskaper på innføringsnivå om: sekvensielle avhør anerkjente supplerende kommunikasjonsmetoder hukommelse hos barn i førskolealder konsekvenser av vold og traumer hos barn i førskolealder ulike nivåer av utviklingshemming de vanligste typer av utviklingsforstyrrelser utviklingshemmede og seksualitet sårbarhetsfaktorer Studentene har etter gjennomført utdanning utdypet kunnskap om: sentrale psykologiske utviklingstrekk hos barn i førskolealder tilknytningsteori og tilknytningsforstyrrelser juridiske utfordringer i avhør av små barn og utviklingshemmede 4.3. Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning kommunisere formålstjenlig med små barn og utviklingshemmede i avhør planlegge, gjennomføre og evaluere tilrettelagte avhør med særlig sårbare personer Studieplan for videreutdanning i tilrettelagte avhør av sårbare, 2014 revidert 2019 Side 3
samarbeide med avhørsleder, barnehusene og andre relevante instanser benytte innhentet kunnskap om forutsetningene hos det enkelte barn og utviklingshemmede ved forberedelse og gjennomføring av avhør tilpasse avhøret og metoden til den avhørtes særskilte behov anvende tegning og andre supplerende kommunikasjonsmetoder på en kritisk og tilpasset måte drøfte utfordringer og problemstillinger i egen praksis ved bruk av teori 5. Organisering og arbeidsmåter Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 18 måneder. Utdanningen er anslått til ca. 420 timer. Samlingene utgjør inntil 90 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i avhør, som kobles til relevant teori. Det forventes derfor at deltakerne gjennomfører tilrettelagte avhør under studieperioden. Studiearbeidet omfatter individuelt arbeid, gruppearbeid, litteraturstudier og deltakelse i undervisning. individuelt arbeid, gruppearbeid, caseoppgaver, øvingsoppgaver, litteraturstudier og deltakelse i undervisning. Det blir organisert veiledning knyttet til arbeidskravene. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen: gjennomføre et møte med en eller flere utviklingshemmede. Det skal skrives et refleksjonsnotat om møtet (800-1200 ord). Studieplan for videreutdanning i tilrettelagte avhør av sårbare, 2014 revidert 2019 Side 4
gjennomføre to avhør av et barn i førskolealder. Studenten skal inkludere avhørsleder i forberedelsen og evalueringen av avhørene. Det skal skrives et refleksjonsnotat etter hvert gjennomførte avhør (1200 ord). 6. Vurdering Studentene blir vurdert underveis gjennom arbeidskrav, og får tilbakemeldinger på disse etter nærmere oppgitte kriterier forankret i beskrivelsene av læringsutbytte. De som ikke oppnår tilfredsstillende læringsprogresjon, må avslutte utdanningen. Studiet avsluttes med en todelt eksamen. Del en består av et tilrettelagt av et barn i førskolealderen, som skal gjennomføres etter godkjenning av siste arbeidskrav. Del to består av en muntlig eksamen som tar utgangspunkt i et tilrettelagt av et barn i førskolealderen. Begge delene av eksamen må bestås. Del en av eksamen må bestås før kandidaten kan fremstille seg til del to. Det gis en samlet karakter. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått. 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum 559 sider Bjorklund, D. F. & Blasi, C. H. (2012). Child & adolecent development: An integrated approach. Pensum: Kap. 8: s.306-342. (38 sider) Blindheim, A. (2011). Kronisk traumatiserte barn. I U. Hjeltne & P. Ø. Steinsvåg (Red.), Barn som lever med vold i familien (s. 74-80). Oslo: Universitetsforlaget. (6 sider) Braarud, N. C. & Nordanger, Ø. D. (2011). Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48, 968-972. (5 sider) Studieplan for videreutdanning i tilrettelagte avhør av sårbare, 2014 revidert 2019 Side 5
Brandtzæg, I., Smith, L. & Torsteinson, S. (2012). Mikroseparasjoner: Tilknytning og behandling. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 5, s. 133-194. (61 sider) Cederborg, A.-C. (2009). Att intervjua barn med intellektuella och neuropsykiatriska funkionshinder. Lund: Studentlitteratur. (80 sider) Davik, T. & Langballe, Å. (2013). «Du får gjøre det så godt du kan»: Utfordringer og dilemmaer ved avhør av barn i førskolealder. Lov og rett, 51(1), 3-20. (18 sider) Eggen, L., Fjeld, W., Malmo, S. & Zachariassen, P. (2014). Utviklingshemning og seksuelle overgrep: Rettsvern, forebygging og oppfølging. Oslo: Oslo universitetssykehus. Pensum: Kap. 3: s. 42-52, kap. 6: s. 75-83 og kap. 8: s. 94-100. (25 sider) Grøndal, Y. (2013). Mellom frihet og beskyttelse?: Vold og seksuelle overgrep mot personer med psykisk utviklingshemning: En kunnskapsoversikt (Rapport; 2). Oslo: Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress. (90 sider) Hewitt, S. K. (1999). Assessing allegations of sexual abuse in preschool children: Understanding small voices. Thousand Oaks, CA: SAGE. Pensum: Kap. 5 og 6, s.: 147-214. (94 sider) Kvam, M. H. (2004). Seksuelle overgrep mot barn med psykisk utviklingshemning (SOR Rapport; 1). Kristiansand: Stiftelsen SOR. Pensum: s. 25-29. (5 sider) Kvello, Ø. (2010). Barn i risiko: Skadelige omsorgssituasjoner. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap. 3, s. 46-75. (19 sider) Melinder, A. (2010). Betydningen av kognitive faktorer når barn er informanter. I E. Befring, I. Frønes & M. A. Sørlie (Red.), Sårbare unge: Nye perspektiver og tilnærminger. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: kap 9, s. 139-150 (10 sider). Nordanger, Ø. D. & Braarud, N. C. (2015). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 51, s. 531-53. (4 sider) Langballe, Å. & Davik, T. (2017). Sequential Interview with Preeschool Children in Norwegian Barnehus. I S. Johansson, K. Stefansen, E. Bakketeig & A., Kaldal (Red.) Collaborating Against Child Abuse. Palgrave Macmillan, Cham, s. 165-183. (18 sider) Studieplan for videreutdanning i tilrettelagte avhør av sårbare, 2014 revidert 2019 Side 6
Lytle, N., London, K. & Bruck, M. (2015). Young children s ability to use twodimensional and three-dimensional symbols to show placements of body touches and hidden objects. Journal of Experimental Child Psychology, 134, 3014. (10 sider) Siegler, R., Deloache, J. & Eisenberg, N. (2010). How children develop (3. utg.). New York: Worth. Pensum: kap.: 7: s. 260-295. (25 sider). Steele, L. C. (2015). Do forensic interview protocols work for preschoolers?. Huntsville: National Childrens`s Advocacy center. Hentet fra: https://www.nttac.org/media/trainingcenter/1414/do-forensic-interviewprotocols-work-preschoolers.pdf (9 sider) Steele, L. C. (2010). Narrative practice (What is it and why is it Important?. Hunstville: National Childrens`s Advocacy center. Hentet fra: http://www.nationalcac.org/professionals/images/stories/pdfs/narrative%2 0practice%20with%20permission.pdf (5 sider) Thorkildsen, Bente Vetland (2007) Oppvekst. Kommunikasjon og samhandling (s. 71-96), Gyldendal. Hentet fra: http://web2.gyldendal.no/nyhetsbrev/yfi/hs/pdf/bua_kap3s.pdf (24 sider) Torsteinson, S. (2011). Små barn utsatt for familievold: Fokus på diagnoser, psykobiologi og tilknytningsteori. I U. Hjeltne & P. Ø. Steinsvåg (Red.), Barn som lever med vold i familien (s. 60-73). Oslo: Universitetsforlaget. (13 sider) 7.2. Forutsettes kjent Pensum i videreutdanning i avhør av barn og unge (2012) eller i videreutdanning i tilrettelagte avhør av barn (2018) Studieplan for videreutdanning i tilrettelagte avhør av sårbare, 2014 revidert 2019 Side 7