Antall timer pr uke: 3 Lærere: Gro Åkerlund og Martha Aakervik Læreverk: Kverndokken/Bakke: Safari Lesebok A & B, Gyldendal Heggem/Kverndokken: Agora Språkbok, Gyldendal Heggem/Sunne: Agora Øvebok, Gyldendal I tillegg til disse bøkene jobber vi med ukas ord, tilstelninger som jule og sommeravslutninger og kristendomsdagen. Grunnleggende ferdigheter (fra Kunnskapsløftet): Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og tale og kunne vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon som er en forutsetning for kommunikasjon med andre både når det gjelder sosialt samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv. Samtaler om tekster har en avgjørende betydning for elevenes læring og utvikling. Å tale og lytte er grunnleggende menneskelige som i norskfaget blir videreutviklet gjennom systematisk opplæring i ulike muntlige sjangere og. Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 13 år. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære. Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Å kunne lese omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og kunne være deltaker i samfunnet.
Å kunne regne i norsk er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbalspråket. Men disse språkene har et felles kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsning. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon. Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse. Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.
34 35 «nytt skoleår ny bok» - Jobb med oppgaver i språkboka. - Bruk også andre fagbøker og se om det man lærer også gjelder de. - Vite hvordan man orienterer seg i fagbøker. - Kunne oversiktslesing-skanning 8-11 4-24 36 37 38 «Les og lær lese saktekster» «Les og lær hente informasjon» -Jobbe med oppgaver i språkboka og lær deg å lære. -overføre lærdommen til andre fag også. - Kunne femfingerregelen - Lage ordkart - Lage faktanotater - Lage tokolonneskjema - Lage styrkenotater - Lage spørsmål og svar - Kunne flere lesestrtegier - Kunne ulike lesefaser før, mens og etter. - Vite forskjellen på lang og kort vokal. - Vite hvordan vi forenkler dobbelkonsonant. - Kunne noen huskeregler for dobbel konsonant. Lær deg å lære 6-8 28-35 Lær deg å lære 34 42 -førlesing s 16-21 8-13 30-54
39 40 «Sammensatte tekster ord og bilder» - Lage forside - Reklame - Lage en presentasjon på data. (power point) Jobbe med oppgaver i språkboka. lese aviser og ukeblader. - låne ulike bøker på biblioteket for å studere forsider. -jobbe med data og power point. -Vite hva en sammensatt tekst er. - kunne lage en sammensatt tekst. (forside eller en reklame) - Vite hva som kjennetegner en god layout: balanse, luft, leseretning, skrift, helhetsinntrykk. - Vite hva hensikten for en reklame er: oppmerksomhet, skape interesse, skape behov og kjøpepress. - kunne lage en presentasjon. - kj-lyden 146-157 14 55-76 42 43 41 Høstferie «Saktekster artikkel» -Jobbe med ulike - Overskrifter oppgaver i språkboka - Ingress Og øveboka - Disposisjon - bruke aviser som - stor forbokstav, eksempel for ulike punktum, artikler. spørsmålstegn og utropstegn. - Bli kjent med artikkelsjangeren - Kunne lage en artikkel - Kunne lage overskrifter - Kunne lage ingress - Planlegge en artikkel. Disposisjon og rekkefølge. - Kunne skrive et intervju til en artikkel. - Kunne bruke stor forbokstav, punktum, spørsmålstegn og utropstegn. 136-145 26-29 84-106
44 45 46 «AVISUKER» «Saktekster intervju» - Besøke TA Lage «misjonsavisa» - Jobbe med oppgaver i språkboka og øveboka. - lese aviser og jobbe med oppgaver som TA sender. - Kunne bruke komma. - Kunne fakta om intervjusjangeren: Inneholder spørsmål og svar. - Kunne planlegge et intervju. - Vite hva indirekte tale er. - Vite hva direkte tale er. - Vite hva åpne og lukka spørsmål er - Vite forskjellen på et saksintervju og et portrettintervju. - Vite hva en ingress er. 52-61 30 Lær deg å lære 46 47 48 49 50 «fortelling 1» «setninger og tegn» - typiske eventyrtrekk - frampek - høydepunkt - å utvide et øyeblikk - Sj-lyden - J-lyden - Å-lyden og o-lyden - Æ-lyden - kommaregler - Lese ulike eventyr, sagn og myter. - Jobbe med oppgaver. - Skrive en fortelling - Vite hvordan man bygger opp en fortelling. - Kunne skrive en fortelling. - Vite hva en myte, et sagn og et eventyr er. - Kjenne til noen typiske eventyrtrekk: «det var en gang», tretallet, magiske ting, kamp mellom godt og ondt, ender alltid godt. - Vite hva det vil si at noe har vært på folkemunne. - Vite hva et frampek er. - Vite forskjellen på en novelle og en roman. - Vite hva et høydepunkt er. 12-27, 120-127 16-22 124-162
- Vite hva fortellende setninger, spørresetninger og befalende setninger er. - Kunne spørreord: hvem, hva, hvor, hvorfor, hvordan, hvilken, når. - Kunne noen kommaregler - Vite hva det er å utvide et øyeblikk - Sj-lyden - J-lyden - Å-lyden og o-lyden - Æ-lyden 1 2 «Rettskriving» - - huskeramser for rettskriving. - bøye substantiv i entall og flertall - forkortelser - jobbe med oppgaver i bøkene - lese korrektur for hverandre. - Øve på huskeramser på ulike måter: sang, skuespill, miming osv. - Kunne de mest vanlige forkortelsene på norsk. - Kunne bøye substantiv i entall og flertall - Vite hva ordene ortografi, korrektur og retteprogram er. - Kunne noen huskeramser for rettskriving. 36-41 24 25, 42-45 163-182
3 4 5 6 7 «språkbilder» - gradbøye adjektiv - metafor - ordtak «Grammatikk» - adverb - personlig pronomen - ordklasser - setningsanalyse - Jobbe med oppgavene i språkboka og øveboka. -Jobbe med oppgaver i bøkene. - jobbe med ulike oppgaver så vi bruker flere intelligenser for å huske. - Kunne gradbøye adjektiv. - Vite hva et språkbilde er - Kunne gi eksempler på språkbilder - Vite hvorfor vi bruker språkbilder - Vite hva metafor er. - Kunne nevne noen metaforer. - Vite hva et ordtak er - Kunne gi noen eksempler på ordtak - Vite hva adverb er. - Vie hva personlig pronomen er. - Vite hvor mange ordklasser det er. - Kunne nevne tre ordklasser med eksempler. - Vite forskjell på egennavn og fellesnavn. - Kunne de ulike tidene vi bøyer verb i. - Vite hva en tidsmarkør er. - Kunne setningsanalyse verbal, subjekt og direkteobjekt. - Kunne de fire formene for substantiv 42-51 Side 46-49 6-20 62-71 50-53 21-52
9 10 11 12 8 vinterferie «Dikt» «Norsk, dansk, svensk og samisk» 54-63 13 14 15 «Rollespill» 16 Påskeferie
17 18 «Å lage en forestilling» 19 20 21 22 23 24 «Datamaskin og programvare»