Vindkraftutbygging Erfaringer/utfordringer og betydning for og næringsliv
Vindkraftprosessen: Tre konkrete hovedområder Arealavklaringer Grunneierproblematikken Kommunesamarbeid LNVK
Utfordringer for ne Lokal medvirkning og innflytelse Balansen mellom vindkraftinteresser og andre nærings- og miljøspørsmål planarbeid Grunneierinteressene Lokal ringvirkning / verdiskaping Samhandling med sentrale myndigheter og utbyggere LNVK
Landssammenslutninga av Norske Vindkraftr LNVK www.lnvk.no
Stikkord fra Handlingsplana Rammevilkår for vindkraft / el-sertifikater Skattlegging av vindkraft: Naturressursskatt / konsesjonsavgift Lokale ringvirkninger
Forhåndsmeldte vindkraftområder Statkraft Hydro/Statoil/NEAS Ørntua vindkraftverk as Område utpekt av grunneiere
Kommuneplanens arealdel: Vindkraftsatsing Kommuneplanutvalget sak 96/98: Rulleringen av planens langsiktige del med arealdel har som hovedmål å få til en positiv næringsutvikling og stedsforming på. Det skal arbeides for en vindkraftutbygging som skal gi mest mulig positive ringvirkninger for samfunnet. Naturkvalitetene skal forvaltes på en måte som sikrer en positiv utvikling av også i vernesammenheng.
SMØLAPROSJEKTET Et lokalt forankra koordineringsprosjekt ORGANISERING/SAMORDNING AV PLANPROSESSENE Kommuneplan - Arealplan m/delplan vindkraft Næringssatsing Lokalt verneplanprosjekt Miljøverndept. Landbruksdept. Vindkraftprosjekt -KU - vindkraft NVE Prosjektgruppe Fylkesmannen Fylkesn NVE Statkraft NEAS/Hydro 2 lokale repr. Prosjektleder Erfaringsutveksling Sentrale myndigheter MD LD OED DN NVE Andre r LNVK Andre vindkraftprosjekter
Områder utpekt til verneformål
Delplan vindkraft endelig vedtak
Brev til grunneierne
MODELL FOR GRUNNEIERSAMARBEID 7 grendautvalg Kommunen som sekretariat 1 repr. til grunneierstyret GRUNNEIERSTYRE Forhandlingsutvalg 3 medlemmer UTBYGGINGSAVTALE grunneier utbygger
Grunneiernes avtale med Statkraft Omfatter vindpark og linjetraseer Viktige pkt/prinsipp: 1. Tidsfrist for oppstart / bygging 2. Kabling i vindparken 3. Grunneiernes bruk av områdene 4. Økonomisk kompensasjon a. Før anleggsstart b. Under / etter bygging (konsesjonsperioden) c. Forlengelse etter konsesjonsperioden 5. Avvikling / opphør a. Fjerning av anlegg / innretninger b. Tildekking
vindpark I og II II I
vindpark Gjennomføring / framdrift Trinn 1: Anleggsarbeid: Ferdig juni/juli 2002 Montering turbiner: Juli august 2002 Regulær drift: Fra 1. sept. 2002 Trinn 2: Anleggsarbeid: 2003 2004 Montering turbiner: vår/sommeren 2005 Hele anlegget ferdigstilt: September 2005
Utbyggingens omfang Størrelse og produksjon: Trinn I: 20 møller 40 MW Trinn II: 48 møller 110 MW Til sammen: 150 MW Dette gir en årsproduksjon på ca 450 GWh. Totale investeringskostnader: Trinn I: ca. 300 mill. kr. Trinn II: ca. 900 mill. kr Til sammen ca. 1,2 mrd. kr.
Mytedannelser om vindkraft er hverdagen.
Påstander og realiteter Fundamenter og veier er høye som hus og Veiene blir som moloer i terrenget
Påstander og realiteter Ingen arbeidsplasser
Driftsfasen Sysselsetting Sysselsetting: 13 fast ansatte i vindparken 4 5 personer innleid fra lokale bedrifter til periodisk vedlikehold 4 mann fra Nordmøre Energiverk (NEAS) knytta til ny linjearbeid Ringvirkninger: Transportoppdrag Bredbånd (fiberoptikk)
Nytt lokalt selskap med 5 ansatte Forretningside: Levere tjenester til energianlegg Drift og vedlikeholdstjenester Konsulenttjenester i tidligfase i forbindelse med nye utbygginger Arbeidsområder Fornybar energi Vind, små vannkraft, bølgekraft, tidevann
Påstander og realiteter Genererer ingen inntekter til n og grunneierne
Kommunal økonomi Engangskompensasjon: ca. 9,5 mill. kr. Eiendomsskatt: ca. 5,5 mill. kr. pr. år Gir en større handlefrihet enn før: Gå inn på flere større byggeprosjekter Flerbrukshall Gurisenter Helsesenter Kanaliserer midler mot ei strategisk næringssatsing
Påstander og realiteter Vindkraft og turisme en umulig kombinasjon
Fra 50-500 senger!
Kurs/konferanse
Under planlegging/bygging Havstuer Åpner 14.3.2008 Eksklusivt tilbud for små grupper Skøya 14 sjøbuer og småhus langs sjøkanten på Veiholmen
Gurisenteret på Edøy : den nye reiselivsmotoren
Bebyggelsesplan for Gurisenteret
Utescene for teater og konserter og innendørs utstillingslokaler
Gurisenteret front mot sjøen
Tybringmonumentet
Påstander og realiteter Ingen vil kjøpe hus/eiendommer på
Fra Jøa med utsikt mot parken. Nytt reiselivsanlegg med høy kvalitet
Påstander og realiteter Kommunen var i lomma på utbygger
Viktige krav fra n til utbygger Mølleplasseringer Kabling Økonomisk godtgjørelse Opptatt av spesielle anleggskrav Bredbåndsfiber Hovedsponsor for Gurisenteret visningssenter for vindkraft Utbygger la spesiell vekt på å ha ei god miljøplan.
vindpark: Ny kabel til land - opprydding i gamle luftstrekk
Påstander og realiteter Massiv motstand mot vindparken på bitre og frustrerte innbyggere
Folks holdninger til vindparken 90 84 82 80 77 74 70 60 50 40 30 25 20 15 21 16 10 0 Fastboende 2003 Fritidsbolig 2003 Fastboende 2001 Fritidsbolig 2001 Stort sett positiv Stort sett negativ
Folks holdninger til vindkraft Nær tre av fire naboer til store vindkraftanlegg er positive til vindparken. Det viser en meningsmåling Statkraft har utført i tre vindkraftr. (, Hitra og Lebesby)
Nordvestnytt 6.3.2008
Lokale ringvirkninger av vindparken - oppsummering - Kommunale inntekter/økonomisk kompensasjon til grunneierne - Næringsvirksomhet: - Eksplosjon innenfor reiselivet! - Ekspansjon blant lokale entreprenører - Direkte sysselsetting i vindparken (etter oppstart) - Opprustning av linjenett / bredbånd - Generell optimisme Vitalisert med ei offensiv næringssatsing!
Strategisk næringsplan 2007 GJENNOMGÅENDE SATSING: Tilrettelegging for ny næringsvirksomhet Rekruttering og kvalifisering NÆRINGSSPESIFIKK SATSING: Foredling og matproduksjon Vindkraft og energi Kultur og reiseliv Fiskeri og havbruk Landbruk Næringssenter KF oppretta 010407. Økonomisk ramme 4,0 mill kr/år.
vindpark har vært/er avgjørende for s positive utvikling fordi: En i utbyggingsperioden hadde: God lokalpolitisk medvirkning i utbyggingsperioden Aktiv kommunal holdning gjennom hele prosessen til øvrige myndigheter og utbyggere Tidlige avklaringer Og etterpå har lagt hovedvekt på å være: Proaktiv som i strategisk samspill med næringslivet har gitt positive ringvirkninger