«Siste Sjanse» registrerte lokaliteten i 1996 og ga den verdien **.

LOKALITET 21: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Røysa Larvik Vestfold 1713 n Porsgrunn 32VNL512630 CF 028 og CF 029, 1:10000 ** 390 daa 200-310 m. 2190/1 og 2111/1 (begge Fritzøe Skoger) OMRÅDEBESKRTVELSE: Lokaliteten er en bratt kolle mellom Farris og fylkesveien mellom Kvelde og Siljan, ca 4 km NV for Kvelde kirke. Berggrunnen er permiske dypbergarter av alkalisyenitt og syenitt. Lokaliteten er et begrenset parti med gammelskog omgitt av yngre kulturskog og hogstflater. Lokaliteten er gjennomsatt av kløfter, stedvis med god fuktighet. I en forsenkning nokså midt i lokalieten er det et åpent myrparti med starr og takrør. Drøye 20 % av lokaliteten er av høy og middels bonitet. I den sørvendte delen er det mye eik i rik utforming. Andre edellauvtrær står mer spredt. Alm-lindeskog med innslag av storvokst gran er det nordøst i området. På toppområdet er det furuskog av varierende typer, fra de helt fattige (bart berg) til frodig blåbærskog. Partier med gammel osp finnes i hele området. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING: Furuskogen nord i lokaliteten er gammel med en del døde, for det meste stående, trær. Flere furuer er grove og beites av storfugl. På mindre partier med bedre jordsmonn står gammel gran. Stedvis er det svært mye død ved av gran, og alle stadier av nedbryting finnes. Høystubber og grove læger er viktige nøkkelelementer i disse partiene. Mange av eikene og noen av lindene er hule og med dyp sprekkebark. Død ved av disse forekommer både som høystubber og grove læger. Også ask, alm, lønn, selje og osp forekommer som gamle, grove trær og med død ved som læger og høystubber. Lokaliteten er lite hogspåvirket, selv om spor etter hogst sees fra rundt myra og nordover i det draget den ligger. her. Av rødlistearter er det påvist 6 av sopp og 14 av insekter. Lokaliteten ligger slik til at den kan sees i sammenheng med lokalitetene Middagskollen og Jordstøyp m.h.t. utveksling av arter innenfor kort avstand. Av de registrerte lokalitetene i fylket framstår denne som regionalt viktig å bevare. I noen grad vil lokaliteten kunne overlappes av de to sistnevnte. «Siste Sjanse» registrerte lokaliteten i 1996 og ga den verdien **. FORMÅL: Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er variert og har bar- og blandingsskog med opprinnlig preg. ANDRE INTERESSER: Røysa er et turmål med uvalig fin utsikt over store deler av søndre Vestfold. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER: (Se tabell i Vedlegg I) VERNEINTERESSER: Det er stor variasjon i vegetasjonstyper over korte avstander, både av rike og fattige typer av såvel bartrær som lauvtrær. Området preges samlet sett av få og små spor av skogsdrift, noe som gir området et preg av opprinnlighet som er sjelden i fylket. Lokaliteten inneholder på tross av sin begrensete utstrekning mange interessante arter, spesielt knyttet til gammel og død eik. Kontinuitet i død ved av gran og sammen med gamle lauvtrær er også vesentlige 84

134801 13301: -47927 Målestokk 1:10.000 Høringsforslag: RØYSA NATURRESERVAT Larvik kommune, Vestfold fylke Grenseforslag Kartgrunnlag: ØK-kart, blad CF 028-5-2 og 028-5-4 Målestokk: Rutenett = 500 m Fylkesmannen i Vestfold...1999. T N

LOKALITET 22: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Micldagskollen Larvik Vestfold 1713 II Porsgrunn 32V NL 498 644 CF 029, 1:10000 #** 490 daa (kfr. merknad) 22-298 m. 2111/1 og 2113/1( begge Fritzøe Skoger) OMRÅDEBESKRF/ELSE: Lokaliteten ligger mellom Farris og fylkesveien mellom Kvelde og Siljan helt opptil fylkesgrensa mot Telemark, ca 6 km NV for Kvelde kirke. Berggrunnen er permiske dypbergarter av alkalisyenitt og syenitt. Lokaliteten strekker seg fra stranda på Farris og opp til over høyden mot øst og inkluderer toppene Middagskollen (søndre del), Bjørneskottene og Falkeberget. Området er bratt, til dels stupbratt og Bjørneskottene er gjennomsatt av dype kløfter. Sentralt ligger Øvremyr og bekken ut fra denne faller bratt gjennom en dalgang ned til Farris. Lokaliteten er mye omgitt av yngre kulturskog og hogstflater. Boniteten er samlet sett god, med drøye 50 % som høy og middels. Toppområdene domineres av furuskog, fra nakent berg til bærlyngskog på bedre mark. Sør- og vestvendte hellinger har et markert, stedvis dominerende, innslag av edle lauvtreslag (eik, lønn, alm, lind, ask), med krevende arter av urter og gras. Blåbærgranskog karakteriserer kløftene på toppene, med mindre partier av fuktigere granskogtyper. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING: Furuskogen på kollene er gammel med en del døde trær. Enkelte er grove og noen beites av storfugl. Et lite parti har brent. På bedre mark med grandominans er det til dels store mengder død ved, men kontinuiteten er lav med unntak av på noen få svært utilgjengelige steder. Foryngelsen av gran er her god. Flere eiker er grove med sprekkbark og enkelte er hule. I alm-lindeskog er det også gamle, grove eksemplarer av flere arter. Her påtreffes også barlind. I de nedre partiene er alm-lindeskogen gjennomgående yngre. Grove osper, noen døde, finnes på mindre partier. Enkelte storvokste einere finnes også. Sjiktningen på skogen er god over store deler. Læger av edellauvtrær, spesielt lind, lønn og eik, finnes og enkelte av svært store dimensjoner. Høystubber finnes av gran, osp og bjørk, samt sistnevnte edellauvtrær. Stedvis lokalklima med høy luftfuktighet gir lavarter gode vekstforhold. Lokaliteten er lite hogspåvirket. Bare rundt Øvremyr og det nedre lipartiet SØ for Falkeberget hadde klare spor etter hogst. Spor etter gammel hestevei kunne stedvis påvises langs bekken fra Øvremyr og nedover og i lia SØ for Falkeberget. VERNEINTERESSER: Det er stor variasjon i skogtyper over korte avstander, både av rike og av fattigere typer både av barog lauvtrær. Området preges samlet sett av få og små spor etter skogsdrift, noe som gir området et preg av opprinnlighet som er sjelden i fylket. Lokaliteten har stort artsmangfold, og inneholder mange interessante og sjeldne arter fra flere grupper. Av rødlistearter er det påtruffet l O av sopp, 10 av insekter og l av fugl. Lokaliteten ligger slik til at den kan sees i sammenheng med lokalietene Røysa og Jordstøyp m.h.t. utveksling av arter innenfor kort avstand. Av de registrerte lokalitetene i fylket framstår denne som nasjonalt viktig å bevare. «Siste Sjanse» registrerte lokaliteten i 1996 og ga den verdien ***. FORMÅL: Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at område har barog blandingsskog med opprinnlig preg og høy artsrikdom, herunder mange rødlistearter. ANDRE INTERESSER: Stupet i Falkeberget har interesse for fjellklatrere. Slik aktivitet vil være i konflikt med å bevare hekkeplass for rødlistet fugleart. MERKNADER: Grunneier ønsker at det utarbeides et konkret alternativ til avgrensing, hvor hele daldraget fra Øvremyr ned til Farris tas med. Dette området vil med den foreslåtte arrondering ikke kunne nås på fornuftig vis fra eksisterende veinett, med unntak av det som ligger etter veien langs Farris til ut for Falkeberget. Det plantefeltet av gran som ligger midt i daldraget kunne ved utbedring av gammel hesteveitrase, drives ut over Øvremyr. Slik alternativ avgrensing er vist med stiplet signatur på kartet. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER: (Se tabell i Vedlegg I) 86

134645 Målestokk 1:10.000 Høringsforslag: MIDDAGSKOLLEN NATURRESERVAT Larvik kommune, Vestfold fylke Grenseforslag Kartgrunnlag: ØK-kart, blad CF 029-5-3 Målestokk: Rutenett = 500 m Fylkesmannen i Vestfold... 1999. t N

LOKALITET 23: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Korpen Larvik Vestfold 1813 III Sandefjord og 1813 IV Holmestrand 32V NL 566 675 CG 029 og CG 030, 1:10000 *** 1822 daa 100-381 m. 2082/6 (Fritzøe Skoger) - 2083/2-2135/2-2135/3 2135/4-2135/9,12. OMRÅDEBESKRIVELSE: Korpen ligger på østsiden av Lågendalen fra Hellesjøvann og øst til delet mot Andebu kommune, og består av et åsparti gjennomskåret av flere dype nord-sørgående bekkedaler. Berggrunnen består av de permiske dypbergartene alkalisyenitt og syenitt. Området har svært stor variasjon m.h.t. topografi og vegetasjonstyper. Lokaliteten grenser opp til flere hogstflater, yngre kulturskog og eldre skog i fortsatt god vekst, men uten død ved av betydning. Boniteten er gjennomgående god, med omlag 50% av høy og middels. Tilgangen på vann og næring varierer fra de skrinneste toppområdene med furu på bart berg til frodige daler og drag med fuktskog og edellauvtrær. Alle norske skogdannende treslag er påvist innenfor lokaliteten. Den østre delen av lokaliteten domineres av furuskogområdene på Ospelundåsen og Tyskemyråsen øst til Knappen, fra fattig lavfuruskog til mer rike bærlyng og barblandingsskog. På bedre boniteter og i dragene finnes partier av blåbærgranskog og rikere typer granskog. Den vestre delen av lokaliteten opptrer garn og furu mer spredt i lauvdominert skog. Eik og bøk er her vanlige treslag og stedvis dominerende, i såvel fattige som rike skogtyper. Barlind forekommer stedvis rikelig, spesielt sammen med bøk. Alm-lindeskog opptrer på varme og næringsrike plasser, og er godt utviklet på østsiden av Hellesjøvannet og sør-vest i lokaliteten. På de friskeste og mest næringsrike stedene lavest i lokaliteten, finnes or- og askeskog. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING: I store deler av lokaliteten er skogen gammel med grove trær som har stagnert i vekst. I furuskogen øst i området er det mange storvokste og krokete trær, og sjiktningen og alderssammensetningen er god. En del beitefuruer for storfugl forekommer her. I barskogen opptrer spredte og til dels svært gamle lauvtrær, såvel av eik, lønn og bøk som av osp, bjørk og rogn. Sørover fra toppen Korpen er det mye eik av varierende alder. En stor del er gamle og grove med dyp sprekkebark. Gamle bøketrær påtreffes her, samt i partiene med overveiende yngre bøk, og ofte sammen med eik. I de vestre deler er innslaget av edellauvskog stort, med arter som alm, ask, lind og lønn, i tillegg til eik og bøk. Mye av skogen her er gammel og grov, men med god sjiktning og aldersspredning. Mye mose på stammene flere steder her, tyder på lokalt stabilt og fuktig mikroklima. Der skogen i lokaliteten er gammel, er det også en del død ved, stående og som læger. Høystubber og grove læger er påvist for de fleste treslag. Mye av granskogen er i en fase der mange trær har dødd på samme tid. Dermed er det mye død ved av gran og bra gjenvekst. På sine steder er det og kontinuitet i død ved av gran. Hule trær av lind, ask og bøk er funnet, i tillegg til eik som også opptrer med grove læger. Styva alm og noen svartor på store «sokler» forekommer på østsida av Hellesjøvannet. Hogstpåvirkningen er noe varierende, men er størst i dalføret mellom Korpen og Ospelund-åsen hvor mye av skogen ennå er relativt ung og i god vekst og uten mye død ved av grove dimensjoner. Lokaliteten har ikke større hogstinngrep av nyere dato, men er omgitt av hogster/ ungskog på de fleste kanter. Gamle driftsveier finnes enkelte steder. En blåmerket fotturløype og spor etter en gammel ferdselsåre krysser de østre barskogsområdene. Beite av sau er tydelig i deler av lokaliteten. VERNEINTERESSER: Lokaliteten er en av de meget få gjenværende barog barblandingsskoger av noen størrelse som er forholdsvis lite påvirket, og den kan oppvise uvanlig stor variasjon i skogtyper og artsinnhold. Området preges samlet sett av få og små hogstinngrep fra nyere tid, noe som gir det et preg av opprinnlighet som er sjelden i fylket. Plantelivet er rikt mange steder, med mange krevende arter. Det er påvist svært mange sjeldne arter, derav 13 sopparter som er oppført på rødlista. Her kan forventes å finne flere rødlistearter etter hvert som nye artsgrupper undersøkes. Av de registrerte lokalitetene i fylket framstår denne som svært viktig å bevare i nasjonal sammenheng. «Siste Sjanse» registrerte lokaliteten i 1996 og ga den verdien ****. Vurdert opp mot den verdiskala supplerende verneplan for barskog må holde seg til er området gitt verdien ***.

FORMÅL: Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er meget variert med bar- og lauvskogtyper med stor grad av opprinnlig preg og med høy artsrikdom. ANDRE INTERESSER: På østsiden av Hellesjøvannet ligger ei eldre hytte, som det er kjørbar vei fram til. Sandefjord og opland turistforening har blåmerket sommerløype som går over Tyskemyråsen og Knappen i østre del av området. Knappen er et turmål med uvanlig fin utsikt over store deler av søndre Vestfold. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER: (Se tabell i Vedlegg I)

J075 7325 Målestokk 1:15.000 Høringsforslag: KORPEN NATURRESERVAT Larvik kommune, Vestfold fylke Grenseforslag Kartgrunnlag: ØK-kart, blad CG 029-5-1 og 029-5-2 CG 030-5-3 og 030-5-4 Målestokk: Rutenett = 500 m Fylkesmannen i Vestfold... 1999. T N

LOKALITET 24: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Presteseter Hof og Sande Vestfold 1814 m Drammen 32VNM594 113 CG 038, CG 039, CH 038 og CH 039, 1:10 000 ** 3200 daa 400-568 m Hof kommune: 15/1,2, 16/1-4, 17/1, 18/2,3, 19/1-5,7, 20/2,8 (alle Eidsfos Verk AS) og 23/1. Sande kommune:33/7, 34/5 og 72/10 (alle AS Selvik Bruk.) OMRÅDEBESKRIVELSE: Lokaliteten ligger øst for Eikeren opp mot fylkesgrensa til Buskerud i en av de høyeste traktene i Vestfold, lengst nord i fylket, ca 3 km NNØ for Eidsfoss. Området består av permiske dyp- og dagbergarter (porfyrer og syenitter) og er en del av Sandekalderaens ytterkant mot vest. Store deler av lokaliteten er et småkupert åslandskap med en del myrer og vann. Den vestre delen skråner kraftig ned mot Stordalen og Store Svartetjern. Omlag halve arealet er av høy og middels bonitet. Største delen av området domineres av blåbærgranskog, stedvis med innslag av både fattigere og rikere barskogtyper. For sistnevnte er et parti vest for Store Svartetjern framhevet. To små lokaliteter med alm-lindeskog er påvist på vestsiden av henholdsvis Slettfjell og Prestvannet. Barlind er også påvist vest for Slettfjell. Partier med osp og spredte trær av rogn, selje og bjørk påtreffes over hele lokaliteten. Tjern og myrer er hovedsaklig av fattig karakter og her finner en furumyrskog. SKOGSTRUKTUR/PÅ VIRKNING: Lokaliteten består hovedsaklig av gammel granskog med god sjiktning. På de bedre boniteter kan grana oppnå store dimensjoner. Granskogen har innslag av grove lauvtrær som bjørk, selje, osp og rogn. I de to edellauvskogforekomstene er og en del gamle og grove trær, noen døende og noen som død ved, av treslagene alm, lind, ask, lønn og hassel. Et vesentlig innslag av til dels grov barlind forekommer også i den sørligste forekomsten. Furuskog forekommer spredt. Det største området med gammel furuskog er vest for Store Svartetjern, hvor det også er en del død ved. Dessuten er det enkelttrær med gammel grov furu på skrinne partier og i myrkanter, mange preget av beiting fra storfugl. Skogen har gjennomgående mye død ved, både stående og som læger av de treslag som forekommer. Granskogen har stedvis kontinuitet av død ved, og forekommer i alle stadier av nedbryting. Skogen har klart hatt menneskelig påvirkning gjennom tidene, noe nærheten til Eidsfos Verk tilsier. Det er få større inngrep i lokaliteten i seinere tid, med unntak av en ny skogsbilvei fra Prestvann og vestover til sentrale deler av lokaliteten, som ble bygget ferdig i 1995. Det er dessuten hugget ca 3000 m 3 av Selvik Brak i 1994-96, og avvirkete områder er tilplantet med gran (200 stk/da). Området rundt Svarttjernkulpen tidligere avvirket, og har områder med plantefelt av gran. Omkringliggende områder preges for det meste av moderne skogbruk. I sørvest grenser lokaliteten opp mot nyanlagt traktorvei. VERNEINTERESSER: Lokaliteten er den eneste gjenværende større forekomst med gammel granskog i fylket. På tross av de inngrep som området har, gir det på grann av sin størrelse et preg av opprinnlighet som er sjelden i fylket. Skogen inneholder en rekke interessante og til dels sjeldne arter, spesielt av sopp og lav. Flere av artene er avhengig av gammel skog og stabile klimaforhold. 8 arter på rødlista er påvist, 5 sopp og 3 lav. Lokaliteten huser trolig den eneste gjenværende livskraftige populasjonen av huldrestry i fylket. En annen art er påvist bare ett annet sted i landet. Av de registrerte lokalitetene i fylket framstår denne som viktig å bevare i regional sammenheng. Det er ingen alternative lokaliteter i fylket. «Siste Sjanse» registrerte lokaliteten i 1996 og ga den verdien **. FORMÅL: Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er regionalt viktig med gammel granskog. ANDRE INTERESSER: Det er betydelige økonomiske interesser knyttet til den gamle granskogen, og det er fra de to største granneierene de siste år gjort investeringer i form av veibygging for å realisere verdiene knyttet til den hogstmodne granskogen. Denne veibyggingen skjedde umiddelbart før arbeidet med supplerende barskogvern ble tatt opp. Det forelå konkrete og forstlig vel funderte planer om avvirkning av gammelskog i lokaliteten da arbeidet med supplerende 91

barskogvern ble tatt opp. For å hindre at verneverdiene i denne lokaliteten ble utsatt for uheldige inngrep inntil spørsmålet om varig vern var avklart, ble den midlertidig fredet ved vedtak av Direktoratet for naturforvaltning 25. 02. 1997. MERKNADER: Sande kommune har 14.02.1996 vedtatt administrativ fredning av en teig på 150 daa med gammel skog av sin kommuneskog på Montebello Øst, like SØ for denne lokaliteten. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER: (Se tabell i Vedlegg I) 92

)675 Målestokk 1:15.000 Høringsforslag: PRESTESETER NATURRESERVAT Sande og Hof kommuner, Vestfold fylke Grenseforslag Kartgrunnlag: Målestokk: ØK-kart, blad CG 038-5-1 og 038-5-2 CH 039-5- log 039-5-3 Rutenett = 500 m Fylkesmannen i Vestfold... 1999. t N

LOKALITET 25: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Vestre Bolærne Nøtterøy Vestfold 1813 H Tjøme. 32V NL 875 655 CM 029, 1:10000 *** 325 daa O-50 m 132/1 Staten v/forsvarsdepartementet. OMRÅDEBESKRIVELSE: Lokaliteten ligger på ei øy i Oslofjorden ca 8 km sørøst for Tønsberg sentrum.berggrunnen er kvartsmonzonitt. Løsmassene er tydelig preget av landhevingen etter siste istid. Øya preges av mye bratt og grunnlendt terreng, med slakere forhold mot nord. Lokaliteten omfatter det meste av øya og består av det skogkledde høydedraget som dominerer øyas vestre del. Lokaliteten domineres av barskog med bærlyng, med innslag av både rikere typer (lågurtgranskog) og fattigere typer (lavfuruskog). Skogen har innslag av både boreale lauvtrær og edellauvskog-arter. Nærmest sjøen er det tørre vegetasjonstyper og krattvegetasjon. Beliggenheten ytterst i Oslofjorden gjør at lokaliteten har et spesielt mildt klima. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING: Lokaliteten domineres av granskog, med furu og tørketålende busker (einer, slåpe) på de mer grunnlendte områdene. Lauvinnslaget består av boreale arter som bjørk, osp, rogn og selje og mer krevende arter med enkeltindivider av eik, lind, lønn, alm, ask, hassel og søtkirsebær. Skogen er generelt gammel, har god sjiktning, og er lite hogstpåvirket. Høy alder gjør at skogen stedvis er i oppløsning og naturlig foryngelse. Enkelte av trærne, spesielt furutrærne og seljene er svært grove. Det er stedvis mye død ved av gran og furu i alle stadier av nedbryting, og kontinuitet i død ved i et parti i den nordlige delen av lokaliteten. Lenger sør er lægerene for det meste i tidlige nedbrytningsstadier. Høystubber av gran og furu finnes spredt. Sterk vindpåvirkning preger deler av skogen og medfører at gran på slike steder opptrer i «matteform». Noe forsiktig hogst har det vært i lokaliteten, mest i NØ-lige del, der skogen er yngre enn ellers og grenser opptil gammel kulturmark med opprinnlig bosetting. Spor etter militær aktivitet finnes over hele øya, uten at dette har hatt nevneverdig påvirkning på de naturlige prosesser og det biologiske mangfoldet. VERNEINTERESSER: Sterke verneinteresser er knyttet til denne lokaliteten som en av de få gjenværende områder med gammel,til dels høyproduktiv og kystnær barskog, med innslag av varmekjær lauvskog. Innholdet av død ved, til dels med kontinuitet, er sjeldne kvaliteter i landsdelen, spesielt i lavereliggende, sentrale strøk. Det biologiske mangfoldet er stort, interessante insektfunn er gjort. Rødlistearter er foreløpig ikke rapportert fra lokaliteten, men potensialet er klart til stede, spesielt for grupper som sopp og insekter. Lokaliteten vil dekket et viktig pedagogisk formål og framstår som regionalt viktig å bevare. Det er ikke registrert alternativer i fylket. «Siste Sjanse» registrerte lokaliteten i 1996 og ga den verdien ***.Lokaliteten var også med i utkast til verneplan for barskog i Øst-Norge (Haugen, I. 1991, samt Korsmo, H. og Svalastog, D. 1995) og fikk der verdien **. Vurdert opp mot grunnlaget for supplerende verneplan for barskog hvor et viktig kriterium var å fange opp flere rike og kystnære lokaliteter, er konklusjonen at lokaliteten gis verdien ***. FORMÅL: Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området har en lite påvirket kystskog i Ytre Oslofjord, som viser stor grad av variasjon i utforming og artssammensetning. ANDRE INTERESSER: Hele skjærgården øya ligger i er et nasjonalt viktig friluftsområde. På toppen av øya ligger et fornminne som er påvirket av militær virksomhet. Hele øya er militært område som det kreves spesiell tillatelse for å gå iland på. MERKNADER: Statskog Sølvverket som tidligere ivaretok skogbruksinteresser på eiendommen, var ikke interessert i å drive skogen på denne øya. Vestre Bolærne var også forslått i første fase av verneplanen for barskog, men ble tatt ut på grunn av for liten arealramme. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER: (Se tabell i Vedlegg I) 94

Målestokk 1:10.000 Høringsforslag: VESTRE BOLÆRNE NATURRESERVAT Nøtterøy kommune, Vestfold fylke Grenseforslag Kartgrunnlag: ØK-kart, blad CM 029-5-3 Målestokk: Rutenett = 500 m Fylkesmannen i Vestfold...1999. T N

LOKALITET 26: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Rødsåsen (Del av eksisterende landskapsvernområde) Moss Østfold 1813 I Horten 32VNL903881 Bredebukt CM 033-5-2, Gullholmen CM 034-5-4 * * * 318 daa O - 70 m o.h. 1/2829, 1/2832 OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten utgjør den SV-delen av Jeløy ved Moss by. Berggrunnen er basalt. Området har en opprevet og småkupert topografi med framstikkende knauser og småkoller med lite eller intet løsavsetninger. I forsenkninger og slakere partier er jordmonnet dypere, dels utvasket Ra-morene rik på stein nærmere sjøen. Flere skogtyper veksler : Lågurtgranskog dominerer, dels med overgangstyper mot blåbær- og småbregnegranskog. På morene og steinmark ned mot stranda inngår lågurt-furuskog / barblandingsskog og smyledominert blåbærfuruskog. Bærlyngfuruskog, dels med noe lavfuruskog på hellemark, inngår på småkoller og knauser. Alm-lindeskog med hassel, ask og eik opptrer i brattskrenter i Rødsåsen. SKOGSTRUKTUR / PÅVIRKNING Mye av granskogen er i en overgang mellom sen optimalfase og oppløsningsfase, som opptrer allerede etter 70-80 år, sistnevnte fase skylles dels vindeksponering og tørkesomre (særlig på 1970-tallet). På god mark gran med brysthøydediameter (br.h.d.) 48 cm og høyde opp mot 27m; furuer på 28m, br.h.d. 48cm og 112år (maks. alder målt på 178 år). En del av skogen er skjøttet varsomt, slik at en del døde trær har blitt fjernet etter hvert. Hogstflater finnes ikke. VERNEINTERESSER Området viser god variasjon i ulike skogtyper, fra fattig furuskog til høybonitet granskog, der floristisk rik lågurtgranskog utgjør en relativt stor andel, med bl.a. større menger sanikel, storkonvall, blåveis, knollerteknapp, skjellrot m.fl. En livskraftig og verneverdig barlindforekomst med god foryngelse (ikke hemmet av rådyr-beiting) finnes i NV. Vindeksponert varmekjær kantkratt-vegetasjon (einer, slåpetorn, bærberis, rose-arter) og rik flora (kung, blodstorkenebb) inngår på solvendte partier i S- og SV. Noe edelløvskog finnes. Sammen med gran finnes varierende grad alm, hassel og spisslønn, inkl. en del grovvokste lind. Vestsiden av selve Rødsåsen er spesielt verneverdig. I furuskogen inngår bla. noe eik og mispel, og en spesiell utfoming rik på åkersnelle. Området har en relativt god tilgang på død ved, både stående og liggende, som naturlig vil øke ved vern / ikke-hogst. Av uvanlige og sjeldne lav er påvist: Sølvnever Lobaria amplissima, kystnever L. virens, kystvrenge Nephroma laevigatum, skorpelaven Pyrrhospora quernea, bølgeglye Collema fuscovirens, jordglye C. tenax og tuehinnelav Leptogium gelatinosum. Mosen Hypnum vaucheri har her eneste kjente forekomst i Østfold; dessuten finnes bregnen grønnburkne som bare har ytterligere en lokalitet i fylket. FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at skogområdet ligger på permiske bergarter i de mest sommervarme strøk av landet, med eksponert beliggenhet inntil Oslofjorden. ANDRE INTERESSER Skogbruk i henhold til Forvaltningsplan for Søndre Jeløy landskapsvernområde (1991), er eneste påregnelige bruk. Arealet utgjør deler av to landbrukseiendommer, der jordbruk er primært inntketsgrunnlag. Pga skogsdrift og generelt stort arealpress i Oslofjordens strandsoner, er artsrik barskog ned til sjøen sjelden i regionen. Området ligger like vest for den langt fattigere grunnfjellssonen øst for fjorden. Området er også verneverdig som barlind-lokalitet. Lavfloraen på berg er interessant. MERKNADER Området ble vernet som en del av Søndre Jeløy landskapsvernområde ved kglres. 23.12.1983. Vel halvparten av foreslått reservat er i den forbindelse underlagt en generell plantelivsfredning ("plukkeforbud").vernebestemmelsene for landskapsvernområdet er imidlertid utilstrekkelige for å kunne bevare dynamikken i barskogen, inkl. død ved. Stier finnes, bl.a til utsiktspuktet Rødsåsen (70 m o.h.). Mer åpne områder mot sjøen i S og SV har bestander av en rekke sjeldne sommerfuglarter, hvorav en del på norsk rødliste. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER: (Se tabell i Vedlegg I) 96

Høringsforslag RØDSÅSEN NATURRESERVAT Moss kommune, Østfold fylke : Grenseforslag Kartgrunnlag ØK-kartblad Bredebukt CM 033-5-2 Gullholmen CM 034-5-4 100 150 200 m Fylkesmannen i Østfold, 17.6.1999 StalsbergeT

LOKALITET 27: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Bevøy Moss Østfold 1813 II Drøbak 32V NL 926 985 Bevøya CN 036-5-3 ** 253 daa O - 54 m o.h. 1/3185, 1/3197?, 1/3198,1/3201, 1/3205, 1/3206, 1/3207, 1/3208, 1/3209 OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten utgjør ca 2/3 av Bevøya, like nord for Jeløy nær grensen til Vestby i Akershus. Geologisk består øya av oslo-essexitt, rombeporfyr, sandsten og porfyrlava. En høyde med en gravrøys NV på øya, ble geologisk sett dannet som et vulkansk tilførselsrør, en såkalt lavaplugg med essexitt, fra den aktive permtiden i "Oslo-feltet" for ca 250 mill. år siden. Øya er nokså brattlendt, lite løsmasser, men noen sandavsetninger finnes, samt en grusstrand i nord. Lågurtgranskog dominerer, noe bærlyng barblandings-skog og lavfuruskog inngår, mens blåbargranskog og alm-lindeskog finnes fragmentarisk. ' SKOGSTRUKTUR / PÅVIRKNING Tørkesomre midt på 1970-tallet og skogens vindeksponering har gitt betydelig innslag av død ved (IS- 23 tørrgran pr.daa). Granskogen er i oppløsningsfase / bledningsfase, foruten partier i sen optimalfase og aldersfase. Ingen spor av ny avvirkning (sist i 1973), men noe ved- og ryddehogst også i ny tid. Løvskogen er til en viss grad kulturbetinget. De sentrale deler av øya er minst påvirket. Deler av skogen ble beitet i gammel tid. Stier i området. Det ligger ca 13 hytter spredt utenfor verneområdet, men ingen boliger. VERNEINTERESSER Skogen er nokså variert med stort innslag av stående og liggende død ved. Granskogen har stedvis rikt utviklet felt- og buskskikt (leddved, krossved, berberis, geitved, rødhyll, rogn, einer, nype). Den tørre og grasrike (mye gulaks, smyle, hengeaks) granskogen er halvåpen på grunnlenedt mark med en såkalt subklimaks fase med løvtrær. Varmekjære kløfter inngår med lind og hassel og noe sørvendt berg finnes. Stedvis er det rike innslag av edelløvtrær (lønn, mye småvokst ask; sommereik, søtkirsebær, alm sjelden). Et parti med bjørkeskog helt i nord. En frodig dalsenkning går ca øst-vest over øya. Mosen grønnsko Buxbaumia viridis, som er eksklusivt knyttet til død ved og truet i Europa, har en livskraftig bestand sentralt i området. Sjeldne og uvanlige karplanter i området er oslosildre (på norsk rødliste), bergflette (en av innerste voksesteder i fjorden), tannrot, svartmispel, trefingersildre, knollmjødurt, skogflatbelg, rosettkarse, blodstorkenebb, hengepiggfrø, broddbergknapp og malurt. Andre sjeldne karplanter på øya er aksveronika, fagerrogn, misteltein (fredet), murburkne og sylarve. Bevøya er artsrik med 310 påviste arter karplanter. Skorpelaven Lecidea laurida, kystnever Lobaria virens og flishinnelav Leptogium lichenoides på øya er sjeldne. Verneverdi utfra skogstruktur og påvirkning ble i Landsplan barskog Øst-Norge (runde I) satt til * (verneskala fra * til ***). Vurdering i "Oslofjordverneplanen" ga *** (skala fra * til ****) primært utfra flora og vegetasjon. Pga skogsdrift og generelt stort arealpress i Oslofjordens strandsoner, er artsrik barskog med mye død sjelden ned til sjøen. Dette supplement av Barskogplanen (rande II) skal bl.a. vektlegge rike områder i lavlandet. Området gis derfor verneverdi FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at skogområdet ligger på permiske bergarter i de mest sommervarme strøk av landet, med beliggenhet ned til Oslofjorden. ANDRE INTERESSER Arealet mangler tilknytning til gårdsbruk / landbrukseiendom og ligger på en ikke landfast øy. Den meget beskjedne hogsten er uten næringsmessig verdi og er knyttet til hytter- og fritidsbruk. Området ligger like vest for den langt fattigere grunnfjellssonen øst for fjorden. MERKNADER Det er et par gravrøyser i området. Området er geologisk verneverdig. Øya er også meget trolig verneverdig utfra insekter pga høy sommervarme og mye død ved, men registreringer mangler. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER: (Se tabell i Vedlegg I) 98

Høringsforslag BEVØY NATURRESERVAT Moss kommune, Østfold fylke : Grenseforslag Kartgrunnlag ØK-kartblad Bevøya, CN 036-5-3 Målestokk: i 50 l 100 150 200 m l l» Fylkesmannen i Østfold, 17.6.1999

LOKALITET 28: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Hiesten Rakkestad Østfold 2013 IV Øymark 32V PL 406 924 Jaskoppen CU 034-5-2 Skrabberud CU 034-5-4 **(*) ll15 daa 185-250 m o.h. 31/1 OMRÅDEBESKRIVELSE Geografisk er området sentralt i Østfold, midt mellom Glomma og riksgrensen, 7 km 0 for Rakkestad sentrum, noen km nord for rv.105 mot Aremark. Området ligger dels under, dels over marin grense (ca 210 m o.h.). Berggrunnen er granittisk gneis. Løsmassene varierer fra fjell i dagen oppå høydedragene - til dypere avsetninger bl.a. i et par markerte nord-sør-gående dalsøkk med relativt bratte østvendte skrenter og rasmark / ur. Et par småtjern inngår. Bekkedraget Vesle Tjæra danner 0-grense. Blabærgranskog er vanlig, med sumpgranskog i dalsøkkene. Mindre innslag med småbregne- og lågurtskog forkommer. Bærlyngfuruskog er vanligste furuskogtype, med lavfuruskog på hellemark, ellers inngår røsslyngblokkebærfuruskog og noe furumyrskog. SKOGSTRUKTUR / PÅVIRKNING Skogen er overveiende gammel naturskog, i aldersfase og med innslag av sen optimalfase, altså skog utover hogstmoden alder, med furu opp til 330 år og gran på 180 år. Lite spor etter nyere hogstinngrep. Det er relativt lite død ved, hvilket kan skylles skogbrann for lang tid siden (brannmerker på furu). Et tidligere hogstfelt inngår S for Presttjern. VERNEINTERESSER Området er nokså variert, med ulike typer skogvegetasjon og overveiende relativt kompakt og gammel granskog, dels sumpskog i dalsøkkene. Et kjerneområde med lang skoglig kontinuitet finnes omkring store Hiesten, der også en del osp inngår like øst for høyden. Av særlig verdi er de skyggefulle og til dels bratte dalsøkkene, der også rasmark med litt lind inngår. Et parti med rikere svartorsump finnes i en forsenkning sør for Store Hiesten. Av interessante karplanter er det påvist tysbast, knerot, bjønnkam (eneste nåværende voksested i Østfold) og skogjamne og myrflekker med innslag av de suboceaniske artene rome og klokkelyng. Rødlistearter og meget sjeldne arter i Østfold er soppene svartsonekjuke Phelilinus nigrolimitatus, ospekjuke Ceriporiopsis aneirina og duftskinn Cystostereum muraii; låvene grynfiltlav Pannaria conoplea, kystvrenge Nephroma laevigatum, "rur-lav" Thelotrema lepadinum, furuskjell Cladonia parasitica, begerpigglav C. amaurocraea, samt krusjamnemose Neckera crispa. FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området ligger i et et lite hogstpåvirket område omkring marin grense i grunnfjeilsstrøk i SØ-Norge og inneholder rødlistearter. ANDRE INTERESSER Området berører en landbrukseiendom som utgjøres av jord- og skog. MERKNADER Bra bestand av storfugl. Tretåspett er kjent. Blåvingevannymfe i Vesle Tjæra. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER: (Se tabell i Vedlegg I) 100

Høringsforslag fflesten NATURRESERVAT lakkestad kommune, Østfold fylke Grenseforslag Cartgrunnlag ØK-kartblad Jaskoppen, CU 034-5-2 Skrabberud, CU 034-5-4 Fylkesmannen i Østfold, 17 6 1999

LOKALITET 29: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Sletner (Mona V) Eidsberg Østfold 1914II Askim 32V PM 288 050 Slitu CS 037-5-4 Mysen CT 037-5-3 *** 551 daa 75-125 m o.h. 13/1,12; 47/2; 50/1 OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten ligger 2-3 km V for Mysen, umiddelbart S for jernbanen Ikm 0 for Slitu stasjon. Området består av til dels dype, overveiende nordsør-gående raviner (leirdaler), sør i den mektige bre-randavsetningen, Mona-ryggen ved E 18. Dalene (leire/silt oppå sand), som drenerer S-over, domineres av særs produktiv granskog. Småbregneskog er vanlig på brinkene / øverst i skråningene. Lågurtskog dominerer arealmessig i området og i skråningene, med storbregneskog i dalbunnene. Overganger mot alm-lindeskog med hassel inngår i sørskråninger. Fragmenter med gråor-heggskog finnes, foruten lavfuruskog og bærlyngfuruskog i tilknytning noen småkoller med kvartsrik gneis i sør, der også et flatere parti med homogen blåbærgranskog er lokalisert. SKOGSTRUKTUR / PÅVIRKNING Mye av granskogen er i en sen utviklingsfase, med dominerende aldersfase og stedvis oppløsningsfase. Enkelte bestand er i sen optimalfase. Skogen er generelt sett svært lite påvirket av nyere hogstinngrep av noe omfang. Deler av skogen antas beitet tidligere. I randsonene i nord og vest inngår partier med tidligere kulturmark under gjenvekst med løvskog. En heste-/ ridevei kysser området. Tilgrensende skog i øst og sør er intensivt drevet, hvilket påvirker deler av områdets randsone. VERNEINTERESSER Et noe større areal med minimalt påvirket granskog på superbonitet er meget sjelden på Østlandet. Stedvis når skogen opp i bonitet G27 (granhøyde 27m etter 40år). Brysthøydediameter (br.h.d.) på ca 50cm med høyder på ca 37m er vanlig, med målt maks.høyde på hele 41m (65cm br.h.d.). Alder på gran er målt til 128år som antas å være nær maksimalalder på så høy bonitet. Læger (liggende døde stammer) inngår til dels med store dimensjoner, dessuten finnes enkelte svært grove osper. Vegetasjonen viser stor variasjonsbredde i skogtyper/treslag, eksposisjon og gradienter (tørr - fuktig, fattig - rik). Floraen er generelt artsrik, hvilket inkluderer mer krevende arter som skogsvinerot, springfrø, blåveis, firblad, krattfiol, liljekonvall, skogsivaks og myskegras. Storbregnegranskogen har et svært produktivt feltskikt med bregner som skogburkne, geittelg, broddtelg og strutseving. Varmekjære arter som vårerteknapp og trollbær inngår. Av spesielle arter kan nevnes junkerbregne (eneste voksested i Østfold) og skavgras i noen ravine-skråninger med fuktig sig. (Høgstauden tyrihjelm, som er meget sjelden i Østfold, finnes i liknende skog i nærheten.) Lungenever Lobaria pulmonaria i fertilt stadium er kjent (ytterst sjeldent i Østfold). Påviste arter på norsk rødliste : Olivenlav Fuscopanaria mediterranea, soppen glatt storpigg Sarcodon leucopus og sveipfellmose Neckera pennala. FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området ligger i et et særs produktivt og lite hogstpåvirket ravineområde på marine avsetninger i lavlandet. ANDRE INTERESSER Skogdrift er eneste aktuelle bruk av området, som driftsmessig overveiende er greitt tilgjengelig. Det aller meste av arealet tilhører et gårdsbruk med jord, skog og grusressurser. Bakkeplanering og oppdyrking i utkantene av området vurderes i dag som lite sannsynlig. MERKNADER Området er også verneverdig kvartærgeologisk, idet større ravineområder uten bakkeplaneringer er sjeldne på Østlandet. Området har rikt fugleliv med antatt høy hekketetthet (antall par/km 2 ). Tretåspett er registrert. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER: (Se tabell i Vedlegg I) 102

Høringsforslag SLETNER NATURRESERVAT Eidsberg kommune, Østfold fylke : Grenseforslag Kartgrunnlag ØK-kartblad Mysen, CT 037-5-3 Shtu, CS 037-5-4 O 50 100 150 200 m Målestokk, i l l j l Fylkesmannen i Østfold, 17 6.1999

LOKALITET 30: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Åsermarka Askim, Trøgstad Østfold 1914 II Askim 32V PM 229 150 Grevegg CS 039-5-3 Nestingen CR 039-5-4 *** 385 daa 100-185 m o.h. Askim : 21/4, 21/5, 22/3, 22/5 Trøgstad : 41/6 OMRÅDEBESKRIVELSE Området ligger 2,5 km fra Glommas utløp fra Øyeren, 8 km N for Askim sentrum. Skogen, består av en vel 1,5 km lang nokså bratt liskog ned til Glomma. Lia avflater mot toppen. Berggrunnen er granittisk gneis. Løsmassene er overveiende relativt beskjedne i øvre lihalvdel, med dypere avsetninger i noen mindre bekkedrag. Lavere lipartier mot Glomma har oppsprukket fjell med brattere skrenter og stedvis grov blokkmark. En liten halvøy, Holmen, domineres av løsmasser. De øvre mer grunnlendte partier preges av røsslyng-blokkebærfuruskog. Blåbærgranskog, som dominerer området, er nesten enerådende i de lavere nivåer. Lågurt-, småbregne- og storbregnegranskog finnes i bekkedalene og en rik lågurtgranskog på Holmen. SKOGSTRUKTUR / PÅVIRKNING Granskogen i NØ domineres av aldersfase og partier med bledningspreg, der det tidligere stedvis er foretatt litt plukkhogst. Sentvoksende gran med svært høy alder og moderat høyde er vanlig her. Graner av usedvanlig høy alder i lavlandet er notert, helt opp til 350 år (20 m høy; 4 gran med midlere alder 224 år). Granliskogen ellers er også forholdsvis gammel (aldersfase), med innslag av sen optimalfase. Oppløsningsfase forekommer høyere opp i granlia. Stedvis finnes grov og kompakt granskog i bekkedragene, med høyde på 30 m, brysthøyde-diameter (br.h.d.) 36 cm og alder rundt 160 år. Til dels grov granskog finnes på Holmen, med br.h.d. opp til ca 60 cm. Furuskogen øverst i lia, dels der det flater ut, er stort sett i overgangen sen optimalfase - aldersfase, men er relativt småvokt (høyde ca 16,5 m, br.h.d. 26 cm). Mindre felt i lia 0 for Holmen med naturlig forynget ungskog, er antatt hogd for ca 20 år siden (ungdomsfase). Stedvis lavtynning (tynning nedenfra) og rester av en gammel hestevei kan ses i en bekkedal. Deler av området grenser til arealer preget av moderne skogbruk. Opdemnings-retten i Glomma pga Solbergfoss kraftanlegg (Oslo Energi) berører strandlinjen i området. VERNEINTERESSER Områdets eksponering mot nordvest- og nord, og nærheten til Øyeren/Glomma, gjør lokaliteten skyggefull og lokalklimatisk humid. Dette preger først og fremst mose-vegetasjonen, som særlig er rikt utviklet i de mest nordvendte partiene. Arter finnes her som overveiende er utbredt i mer kystnære strøk av landet (suboceaniske arter), for eksempel mosene kysttornemose Mnium homum, kråkefotmose Rhytidiadelphus loreus og den uvanlige storstylte Bazzania trilobata. En rekke interessante lav er kjent i området, herunder vrenge-artene storvrenge Nephroma arcticum, grynvrenge./v. parile og kystvrenge N. laevigatum; videre stiftglye Collema subflaccidum, stiftflltlav Parmeliella triptophylla, runever Peltigra scabrosa, lungenever Lobaria pulmonaria og "kattefotlav" Arthonia leucopellaea. Lavnavlesopp Omphalina hudsoniana og rødmuslingmose Mylia taylorrii har også høy verneverdi. Av karplanter kan nevnes den vesle orkideen knerot, og i artsrik lågurtgranskog på Holmen bl.a. storveronika og springfrø, samt mye blåveis og vårerteknapp. I bekkedragene inngår en del hassel, foruten noe krossved, gråor og enkelte meget store hengebjørk. Pga forholdsvis magre vekstvilkår, er granskogen overveiende sentvoksende og kan oppnå meget høy alder. Skogen har innslag av en del gammel grov osp, og i granlia er det en del stående døde trær (gadd) og vindfall (læger). Området sett under ett er et av de aller minst hogstpåvirkete granskogarealer i Østfold. FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er en lokalklimatisk humid lokalitet med lite påvirket liskog på grunnfjell ved Glomma. ANDRE INTERESSER Området er overveiende knyttet til landbrukseiendommer. Skogbruk er eneste påregnelige bruk i området. 104

MERKNADER Generelt er de bratteste og mer elvenære grandominerte delene av liskogen mest verdifull vernemessig sett. Den mer nordvendte delen av granskogen har stedvis høy alder og har et uvanlig rikt mosedekke. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER: (Se tabell i Vedlegg I) 105

Høringsforslag ÅSERMARKA NATURRESERVAT Askim kommune, Østfold fylke Grenseforslag Kartgrunnlag ØK-kartblad Grevegg, CS 039-5-3 Nestingen, CR 039-5-4 Målestokk 5 100 150 200 Fylkesmannen i Østfold, 17 6 1999