Tid Kompetansemål Elevane skal kunne: 34-35 lese av, plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy 36-39 beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal. utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret. gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning og vurdere svar. Innhald/Lære Elevane skal arbeide med: Kap. 1: Koordinatsystemet plassering i rutenett å lese av rutenett finne koordinatane til celleark i rekneark plassering og rørsle i rutenett eigenskapar ved geometriske figurar merka av punkt i koordinat- system Kap.2: Meir enn 1000 og mindre enn 0 store tal i praktiske samanhengar legga saman og dela opp pengebeløp opp til 2000 kr. Skriva firesifra tal på utvida form Posisjonssystemet og sifra sin talverdi Tal til 1000 på tallinja Avrunding til næraste 100-ar og 1000- ar Overslag Addisjon og subtraksjon av store tal Tekstoppgåver Negative tal med fokus på tallinja Addisjon og subtraksjon med positive og negative tal Arbeidsmåtar Aktuelle arbeidsmåtar i faget: Pararbeid Pararbeid Vurdering Faglærarar: Unn Merethe Hauge og Gry Hunshammer Side 1
41-43 beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala i praktiske samanhengar. utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret. gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning og vurdere svar. Løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal Kap.3: Leggja saman og trekkja frå Matematikk knytta til kjøp og sal. Posisjonssystemet Hovudrekning, addisjon og subtraksjon av tosifra tal Avrunding av tal, til nærmaste hundrar, tusenar og titusenar. Overslagsrekning Tekstoppgåver Dei fire rekneartane Likt og ulikt Ulike metodar for addisjon av fleirsifra tal. Addisjon av fleirsifra tal med tiarovergang. Subtraksjon med fleirsifra tal, oppstillt metode Pararbeid 44-46 gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og Kap.4: Tid, klokka Praktisk bruk av tidsmåling og tidsangjeving Å måle tid i sekund og minutt med stoppeklokke. Å rekne om mellom sekund og minutt Å lese av klokkeslett, analogt og digitalt Å finne tidsrommet mellom to klokkeslett Tidstabellar Rekning med klokkeslett, timar og minutt. Tidssoner og tidsforskjellar Pararbeid med bruk av stoppeklokke Arbeidshefte om klokka Bruke ulike klokker, digitale, analoge og stoppeklokker Faglærarar: Unn Merethe Hauge og Gry Hunshammer Side 2
47-49/50 utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i praktiske situasjonar og bruke den vesle multiplikasjonstabellen i hovudrekning og i oppgåveløysing finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskap og utnytte samanhengar mellom rekneartane, vurdere resultatet og presentere løysinga Løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal Kap.5: Gonging og deling 1 Multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar Målingsdivisjon Tonn som måleeining Å lese tekstoppgåver Multiplikasjonstabellar; 1-10-gongen Samanhengen mellom multiplikasjon og divisjon Multiplikasjon på tallinja Talmønster Multiplikasjon med rutenett Få røynsle med at multiplikasjon er kommunativt, at faktorane si rekkjefølgje ikkje spelar nokon rolle for svaret. e presentasjonar av framgongsmåtar Å finne faktorane til eit tal Divisjon; delingsdivisjon og målingsdivisjon Samanhangen mellom divisjon og multiplikasjon Ulike spel Bruke gongestavar e gongetestar Tabelltestar Faglærarar: Unn Merethe Hauge og Gry Hunshammer Side 3
50/51-2 utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i praktiske situasjonar og bruke den vesle multiplikasjonstabellen i hovudrekning og i oppgåveløysing teikne, byggje, utforske og beskrive geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, medrekna teknologi og design kjenne att, bruke og beskrive spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg Kap.6: Symmetri og mønster Geometriske mønster i dekorasjonar Speglsymmetri Å påvise symmetrilinjer og å laga speglsymmetriske teikningar Å spegle figurar Figurar som er symmetriske om fleire symmetrilinjer Beskriva symmetri i sirklar og mangekantar Parallellforskuvning Geometriske mønster Rotasjon Vinklar, som 60-, 90-, 120-, 180-, 270- og 360 grader Vinkelmål Rotasjonssymmetri Lage symmetriske bilete til å hengja i vindaugene Lage symmetrisk julelenke Lage stjerne med rotasjon Multi halvårsprøve 3-5 gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og bruke ikkje-standardiserte måleiningar og forklare formålet med å standardisere måleiningar og bruke og gjere om mellom vanlege måleiningar samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning, presentere resultata og Kap.7: Omkrets og areal Lengdemåling Omkrets Forstå areal som storleiken til ei flate Måla areal ved å dekka flata med ( ikkje-standardiserte) måleiningar. Beregne areal ved hjelp av ruter Areal på geobrett eller prikkark Standardiserte måleiningar, særleg cm2 Målestokk Samanlikna areal Rektangel med likt areal og ulik omkrets, og rektangel med lik omkrets og ulikt areal Areal av rektangel Bruk av geobrett Bruk av tangram Faglærarar: Unn Merethe Hauge og Gry Hunshammer Side 4
6-10 utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i praktiske situasjonar og bruke den vesle multiplikasjonstabellen i hovudrekning og i oppgåveløysing finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskap og utnytte samanhengar mellom rekneartane, vurdere resultatet og presentere løysinga Løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala i praktiske samanhengar. Kap.8: Gonging og deling 2 Multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar Gjenteken addisjon Målingsdivisjon og delingsdivisjon Gjenteken subtraksjon Praktisk multiplikasjon Gongetabellane Multiplikasjon i tutenett Få røynsle med at multiplikasjon er kommunativt, at faktorane si rekkjefølgje ikkje spelar nokon rolle for svaret. Fleirsifra multiplikasjon Multiplisere med tiarar Samanhangen mellom divisjon og multiplikasjon Multiplikasjon med lommereknar Talmønster Posisjonssystemet Praktisk rekning, tekstoppgåver Multiplikasjon og divisjon med fleirsifra tal Å lese tekstoppgåver Bruka gongestavar Bruk av lommereknar Malmertest Faglærarar: Unn Merethe Hauge og Gry Hunshammer Side 5
11-13 gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og bruke ikkje-standardiserte måleiningar og forklare formålet med å standardisere måleiningar og bruke og gjere om mellom vanlege måleiningar samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning, presentere resultata og løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal Kap.9: Målingar og desimaltal Måling i praktiske situasjonar Volum Vekt Anslå tyngde Standardiserte mål: gram, hektogram og kilogram Omgjering mellom ulike måleeininger Måling av volum Standardiserte mål: liter og desiliter Desimaltal Praktiske oppgåver med volum, tekstoppgåver Lengdemåling, desimeter og meter Standardiserte måleeiningar; meter, desimeter og centimeter Tallinje Centimeter og millimeter Omkrets Eigenskapar ved geometriske figurar Talmønster likevekt Bruka ulike måleeiningar Bruka ulikt måleutstyr linjalbruk Rett bruk av måleutstyr som vekt, litermål, desilitermål, teskei, spiseskei. Rett bruk av linjalen Faglærarar: Unn Merethe Hauge og Gry Hunshammer Side 6
14-17 beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar Kap.10: Brøk Brøk i daglegliver Brøk som del av heilheit og som antal i ei mengd Å finne brøk Brøk som del av linjestykkje Å bestemme brøkdelen Brøk som del av linjestykkje Å finne det heile når brøkdelen er gjeven Teljar, nemnar og brøkstrek Brøk med same verdi Brøk som del av ein heil Samanlikna brøkar med lik eller ulik nemnar Addisjon med brøk Samanlikning av brøkar Løko Faglærarar: Unn Merethe Hauge og Gry Hunshammer Side 7
18-21 beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning og vurdere svar utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i praktiske situasjonar og bruke den vesle multiplikasjonstabellen i hovudrekning og i oppgåveløysing finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskap og utnytte samanhengar mellom rekneartane, vurdere resultatet og presentere løysinga kjenne att, eksperimentere med, beskrive og vidareføre strukturar i talmønster bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og Kap.11: Rekning Praktisk rekning Å finne tidsrommet mellom to klokkeslett Talforståing, posisjonssystemet Sifferverdi og talverdi Skrive talet på utvida form Hovudrekning Addisjon av fleirsifra tal med tiarovergang, oppstilt reknemetode Subtraksjon av fleirsifra tal Avrunding og overslagsrekning Samanhangen mellom geometriske mønstre og talmønster Multiplikasjon Gongetabellen Divisjon Praktisk rekning Tekstoppgåver Talfølgjer Problemløysingsoppgåver Løko Gongespel Malmertest Faglærarar: Unn Merethe Hauge og Gry Hunshammer Side 8
22-24 samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale verktøy, og samtale om prosess og framstilling Kap.12: Statistikk Samle inn data og føra dei inn i ein tabell Lage og lese av tabellar og søylediagram Innsamling av måledata Bearbeida måledata Gjennomføre spørjeundersøkjingae Ordna data i stigande rekkjefølgje Sorteea tal i stigjande rekkjefølgje Sortere informasjon Løko Malmertest Multi heilårsprøve Årsplan i matematikk. grunnbok og oppgåvebok 4A og 4B 4. klasse Faglærarar: Unn Merethe Hauge og Gry Hunshammer Side 9