Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750

Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750 Ola Teige

Til alle mine historielærere; og spesielt til minne om den første og viktigste av dem: min bestemor Sonja Teige (1910-2006).

FORORD Enhver Forfatter, der udgiver et vidløftigt Verk, føler sig uvilkaarligt opfordret til at gjøre Almenheten en Undskyldning, fordi han vover at optræde med saa store Fordringer paa Opmerksomhed og Velvilje, som Haabet om, at et Skrift af den Vidløftighed skal finde Læsere og vedligeholde de engang fundnes Intresesse, kunde synes at forudsætte. Munch, P. A., Det norske folks Historie, første del, 1. b., fortale, Christiania 1852. Med disse ordene skrevet av P. A. Munch setter jeg nå punktum for denne avhandlingen om elitens nettverk i Christiania på 16- og 1700-tallet. Avhandlingen springer ut fra arbeidet med hovedoppgaven min og tar opp og videreutvikler problemstillinger og teoretiske perspektiver som jeg først begynte å arbeide med da. Jeg er privilegert som har fått lov til å oppholde meg i en by og en periode som stadig fascinerer og overrasker meg, og som har kunnet bruke min tid til å gjøre noe av det morsomste jeg vet: Å grave i arkivene etter spor og opplysninger om menneskene som levde der da. Det er mange som har gitt meg kloke råd og verdifull hjelp i arbeidet, og som fortjener å takkes. Først min veileder professor Øystein Rian. Han har hele tiden vært en kunnskapsrik, oppmuntrende og interessert veileder og har tålmodig kommentert og lest en rekke kapittelutkast, ofte på bemerkelsesverdig kort tid. Han har bidratt til at avhandlingens poenger og problemstillinger er mye klarere enn det de ellers ville ha vært. Jeg har likevel alltid hatt følelsen at dette fullt og helt er mitt prosjekt, og tar selvfølgelig det fulle ansvar for alle tolkninger, og de feil som måtte forekomme. Førstearkivar Tor Weidling har lest gjennom og kommentert hele manuskriptet i sin ferie, og har i tillegg alltid vist upåklagelig serviceinnstilling og velvilje på Riksarkivet. Profe,ssor Jan Eivind Myhre har lest teoridelen og kommet med verdifulle kommentarer. Marianne Solheim Sandberg har sørget for en absolutt nødvendig språkvask av manuskriptet på en kyndig og klar måte. Bård Frydenlund har i mange år vært en god kollega, støttespiller og venn. Han er også det andre medlemmet av det lille lauget med nettverkshistorikere i Oslo. Geir Kamsvaag Berntsen har bidratt med bearbeidede data om fadderskap fra Christianias kirkebøker, og dermed spart meg for mye tid og arbeid, og har dessuten tålmodig svart på en rekke forespørsler om informasjon om en rekke mer eller mindre obskure personer i Christiania på 1700-tallet.

En rekke kollegaer har fulgt og hjulpet meg faglig og sosialt i løpet av de vel tre årene jeg har arbeidet med avhandlingen og fortjener en takk: Nik. Brandal, Kjersti Brathagen, Eirik Brazier, Knut Dørum, Ole Henrik Gjeruldsen, Marthe Hommerstad, Finn Erhard Johannessen, Ragnhild Hutchison, Gunnar W. Knutsen, Håvard Kongsrud, Monica Mørch, Ulrika Lagerlöf Nilsson, Anne Ida Røkeness, Hilde Sandvik, Karen Arup Seip, Jón Vidar Sigurdsson og Lars-Erik Vaale. I tillegg vil jeg rette en kollektiv takk hele stipendiatgruppen på Historieprogrammet og de ansatte ved IAKH for en god arbeidsplass og et hyggelig sosialt miljø. Takk også til Fondet for dansk-norsk samarbeid. Studieoppholdet de innvilget meg på Schæffergaarden i København tillot meg å foreta arkivundersøkelser i det danske Rigsarkivet. Takk også til mine foreldre for all støtten de har gitt meg i min studietid og i min tid som stipendiat og for at de alltid har støttet meg i mine valg. Til sist, en dyp takk til min samboer Elisabeth Solheim Sandberg, som alvorlig har hindret fremdriften i doktorgradsprosjektet, men samtidig, ved å lese kapittelutkast, kritisere, oppmuntre og simpelthen ved bare å være der, har sørget for at avhandlingen faktisk ble ferdig i den formen den har nå, og at jeg har hatt det bra mens jeg skrev den. Ila, 22. september 2007 Ola Teige

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... vii Innholdsfortegnelse...ix Forkortelser...xv Tabeller og figurer...xvii 1. INNLEDNING... 1 Nettverksanalyse... 1 Elite... 3 Politikk... 4 Christiania 1680-1750... 4 Kilder... 5 Representativitet... 6 Disposisjon... 7 DEL A - TEORI.... 9 2. NETTVERK... 11 Historiografi og definisjoner... 12 Historiske røtter patronasjeforskning... 12 Samfunnsvitenskaplige røtter nettverksanalyse... 15 Powell-tradisjonen i Sverige... 16 Nettverk i nordisk historieforskning... 19 Nettverk utenfor Powell-tradisjonen... 19 Min definisjon av nettverk... 21 Typer av nettverksrelasjoner... 23 Slektskap... 24 Vennskap... 25 Økonomiske relasjoner... 26 Patron-klient-forhold... 27 Aspekter ved nettverksrelasjoner... 28 Styrke... 28 Kapital... 29 Informasjon... 30 Megling... 31 Avslutning... 33 3. ELITE... 35 Begrepet elite... 35 Eliten i det norske samfunnet i dansketiden... 37 Stand, toppsjikt, overklasse, elite?... 39 Definisjon... 43 Avslutning... 44 4. ELITEN I CHRISTIANIA 1680-1750... 47 Christiania som administrasjons- og handelssenter... 47 Eliten i Christiania rekruttering og opphav... 48 Forholdet mellom embetsmenn og borgerskap i Christiania... 50 Samtidens syn... 51 Christiania-eliten 1680-1750... 52 Krigshjelpskatten 1683... 55 Koppskatten 1699... 56 Ekstraskattene 1743... 59 Sammenligning av de tre skattemanntallene... 61 Avslutning... 63 ix

DEL B - PETER HØYER... 65 Høyer-arkivet... 66 5. BIOGRAFI... 69 Bakgrunn og familie... 69 Barndom og bakgrunn... 70 To brødre i København... 71 Gjord Andersens fullmektig 1703-11... 72 Inspektør og aktor 1711-14... 74 Materialforvalter og fogd 1715-18... 75 Materialforvalter 1718-21... 76 Personlighet... 77 Familie... 78 Ekteskap... 80 Avslutning... 80 6. SOM DE KUNDE HAFDE VERIT MIN FADER PETER HØYER OG GJORD ANDERSEN 1703-14... 81 Den formelle relasjonen mellom Andersen og Høyer... 81 Den uformelle relasjonen mellom Andersen og Høyer... 83 Bruddet i 1714... 85 Uformalitet... 87 Gjensidighet... 88 Varighet og utveksling av ressurser... 89 Ulikhet... 89 Doble bånd eller hybridbånd?... 91 Høyer og prinsipalens nettverk... 92 Avslutning... 94 7. PETER HØYERS NETTVERK... 95 Høyers krets i Christiania 1703-14... 95 Ny patron... 96 Nettverk og formidling... 97 Embetsmann... 99 Kausjonister... 101 Høyers krets 1715-21... 102 Et desperat forsøk... 104 Sterke og svake bånd... 105 Nettverk som informasjonskanal... 106 Avslutning... 108 8. HØJER-NETTVERKET I NORGE CA. 1700-21... 111 Højer-nettverket... 111 Højer-nettverket som kanal for nepotisme... 112 Folk fra Højer i embetsverket... 114 Folk fra Højer i kystbyene i Agder... 115 Haderslevere og Flensburgere... 115 Sønderjyske hjemstedsnettverk i Norge likheter og ulikheter... 117 Handelsdiasporaer?... 118 Hjemstedsnettverk og yrkesnettverk... 119 Avslutning... 120 DEL C - GJORD ANDERSEN.... 123 9. BIOGRAFI... 125 1678-88 - etablering... 125 1688-1705 - ekspansjon... 126 x

1705-11 - krise... 129 1711-20 - konsolidering og krig... 132 Familie... 134 Privatliv... 135 Avslutning... 137 10. GJORD ANDERSENS NETTVERK I CHRISTIANIA OG OMEGN... 139 Slekt... 139 Vennskap og hilsninger... 141 Bånd til det norske embetsverket... 144 Økonomiske bånd... 146 Andersen og Fölckersam en nærstudie av økonomiske bånd... 147 Patron-klient-bånd... 150 Fadderskap... 150 Andersens posisjon innad i Christiania-eliten... 154 Relasjoner i Christianias oppland... 155 Avslutning... 158 11. GJORD ANDERSENS POLITISKE NETTVERK OG AKTIVITET I KØBENHAVN CA. 1700-1711... 161 Sentraladministrasjonen i København... 161 Christiania og sentraladministrasjonen i København... 163 Andersen og København... 164 Andersen i København 1700-05... 165 Relasjonen til Rosencreutz... 166 Andersen i København i 1706... 168 Andersen i København i 1707... 169 Høyer i København 1709-10... 169 Andersen som megler... 171 Bestikkelsen... 172 Høyesterettssaken... 174 Bruk av kommisjonærer... 174 Nyttårsønsker... 176 Avslutning... 177 12. GJORD ANDERSENS INTERNASJONALE HANDELSNETTVERK... 179 Handelsnettverk... 180 Veksler og vekselhandel... 181 Veksler og trelasthandel... 182 Andersen og vekselmarkedet i København... 184 Assignasjoner... 186 Varehandel med Danmark... 188 England... 188 Nederland... 189 Komparasjon... 190 Avslutning... 193 DEL D - TOLLERNE I CHRISTIANIA 1687-1769.... 195 Struktur... 195 Kilder... 196 13. GERHARD TRESCHOW (1687-1695)... 197 Familie... 197 Ansatte... 198 Nettverk... 198 Fadderskap... 198 14. FRANS JØRGENSEN (1696-1705)... 201 Familie... 201 xi

Ansatte... 201 Nettverk... 202 Fadderskap... 203 15. CHRISTEN TOBIESEN (1705-1713)... 205 Tobiesen og det store tollsviket... 205 Familie... 206 Ansatte... 206 Nettverk... 207 Fadderskap... 207 16. PETER ALBRECHT BUSCH (1713-1729)... 209 Familie... 209 Ansatte... 210 Nettverk... 211 Fadderskap... 211 Egne barns faddere... 214 17. PETER WILLEMSEN (1729-1769)... 215 Nidkjær i tre år... 215 Familie... 216 Ansatte... 217 Nettverk... 219 Fadderskap... 220 Egne barns faddere... 223 18. SAMMENFATNING: SENTRALE TREKK VED TOLLERNES NETTVERK... 225 Kausjoner... 225 Ansatte... 226 Opprinnelse, slekt og svogerskap... 227 Fadderskap... 228 Avslutning... 231 19. AVSLUTNING... 233 Den mislykkede klienten... 234 Nettverksanalyse... 235 Familie... 238 Vennskap... 238 Økonomiske bånd... 241 Patron-klient-bånd... 242 Aspekter ved nettverksbånd... 242 Doble bånd... 245 Hjemstedsnettverk... 247 Elite... 248 Hva og hvem var eliten i Christiania 1680-1750?... 249 Politikk... 251 Sluttkommentar... 254 VEDLEGG... 257 1. Christianias største næringsdrivende i 1705... 257 2. Elite i Krigshjelpen 1683... 258 3. Elite i Kopp-, heste- og ildstedsskatten 1699... 260 4. Elite i Familie-, kopp-, heste- og karosseskatten 1743... 262 5. Peter Høyers konsept til brev til Gjord Andersen 5.5 1714... 265 6. Giord Andersen og hans families fadderskap i Vår Frelsers Kirke i Christiania 1690-1719... 268 7. Gjord Andersens handelshus og ansatte ca. 1695-1720:... 272 8. Gjord Andersens dødsbo 1721... 279 xii

LITTERATUR OG KILDER... 283 Litteratur... 283 Oppslagsverk... 290 Trykte kilder... 290 Arkivkilder... 291 NAVNEREGISTER... 297 xiii

xiv

Forkortelser RA SAO SAKO SAT NBO DRA LAS LSØ Riksarkivet Statsarkivet i Oslo Statsarkivet på Kongsberg Statsarkivet i Trondheim. Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo Rigsarkivet (Danmark) Landsarkivet for Sjælland, Lolland-Falster og Bornholm (Danmark) Landsarkivet for Sønderjylland (Danmark) b. Bind Chra. Christiania d. Død d.e. Den eldre d.y. Den yngre dok. Dokument(er) f. Folio Inkv. Inkvisisjon(s-) Kbh. København Kgl. res. Kongelig resolusjon(-er) mad. Madame no. Norske nr. Nummer OHR Overhoffretten Pa Privatarkiv pk. Pakke prot. Protokoll rd. Riksdaler red./ed. Redaktør/redigert av s. Side ß. Skilling sl. Salig Sø.fj. Sønnenfjelske udg./utg. Utgave xv

xvi

Figurer og tabeller Figur 4.1: Skjematisk fremstilling av samfunnsstrukturen i Christiania ca. 1700-50, s. 54. Tabell 4.1: Antall skatteytere i Krigshjelpmanntallet for Christiania 1683, som etter min definisjon er elite, fordelt på gruppe, s. 56. Tabell 4.2: Antall skatteytere i Koppskattemanntallet for Christiania 1699, fordelt på skatteklasse, s. 57. Tabell 4.3: Antall skatteytere i Koppskattemanntallet for Christiania 1699, som er elite etter min definisjon, fordelt på gruppe og skatteklase, s. 58. Tabell 4.4: Antall skatteytere i skattemanntallet for 1743, som er elite etter min definisjon, fordelt på gruppe, s. 60. Tabell 4.5: Elitegrupper i prosentvis andel av totalen, 1683, 1699 og 1743, s. 62. Tabell 10.1: Gjord Andersens fadderskap i Vor Frelsers kirke i Christiania 1690-1719, fordelt på femårsgrupper og sosialt sjikt til fedrene til fadderbarnet, s. 152. Tabell 10.2: Gjord Andersens barns fadderskap i Vor Frelsers kirke i Christiania 1690-1719, fordelt på femårsgrupper og sosialt sjikt til fedrene til fadderbarnet, s. 145. Tabell 13.1: Gerhard Treschows fadderskap i Vår Frelsers kirke 1689-1695, s. 199. Tabell 13.2: Gerhard Treschows kone Karen Lemmichs fadderskap i Vår Frelsers kirke 1689-1695, s. 199. Tabell 14.1: Frans Jørgensens fadderskap i Vår Frelsers kirke 1696-1705, s. 203. Tabell 14.2: Frans Jørgensens kone Barbara Leopoldas fadderskap i Vår Frelsers kirke 1696-1705, s. 203. Tabell 15.1: Christen Tobiesens fadderskap i Vår Frelsers kirke 1705-1713, s. 208. Tabell 15.2: Christen Tobiesens kone Marthe Clausdatters fadderskap i Vår Frelsers kirke 1705-1713, s. 208. Tabell 16.1: Peter Albert Buschs fadderskap i Vår Frelsers kirke 1713-29, s. 212. Tabell 16.2: Peter Albert Buschs kone Sille Clausdatters fadderskap i Vår Frelsers kirke 1713-29, s. 213. Tabell 17.1: Peter Willemsens fadderskap i Vår Frelsers kirke 1729-69, s. 220. Tabell 17.2: Peter Willemsens første kone Anna Hammers fadderskap i Vår Frelsers kirke 1729-31, s. 222. xvii

Tabell 17.3: Peter Willemsens andre kone Helena Frederiksdatter Kjølners fadderskap i Vår Frelsers kirke 1735-43, s. 223. Tabell 18.1: Tollerne i Christiania 1687-1769, sammenligning av deres opprinnelse og bakgrunn, s. 227. Tabell 18.2: Gjennomsnittlig antall fadderskap i året for de fem tollerne i Christiania 1687-1769, mens de satt i embetet, s. 229. Tabell 18.3: Fadderskapene til de fem tollerne i Christiania 1687-1769, fordelt på fadderbarnas fedres sosiale gruppetilhørighet, i prosent, s. 229. Figur 19.1: De ulike typer sosiale bånd i min nettverksmodell, s. 236. xviii

1. INNLEDNING Mand pleÿer at sige? et got ord, et got sted. Lagmann David Gorrisen Klim, i et brev der han bad Rentekammeret anbefale hans supplikk til kongen (1706) 1 Denne avhandlingen er en historisk undersøkelse av eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk i perioden 1680-1750. Nettverk, det vil si fenomener som vennskap, patron-klientbånd og andre uformelle sosiale relasjoner, hadde stor betydning i dansketidens hierarkiske og patriarkalske samfunn. Slike relasjoner gjennomsyret samfunnet i Norge og større deler av Europa på 1700-tallet. Studier av deres relevans og innvirkning er nødvendig for å få en dypere forståelse av dette samfunnet hvordan makten fløt i det. I tillegg til en teoridel, består avhandlingen av tre nærstudier (case studies); av to aktører og en aktørgruppe. Avhandlingen er en kvalitativ undersøkelse av nettverksbånd hos et utvalg av aktører innen Christiania-eliten. Først og fremst er det hvordan båndene var og de ble brukt jeg undersøker. Av dette følger det også at min undersøkelse først og fremst er egosentriske undersøkelser av aktørers nettverk, som forhåpentligvis kan flettes sammen til en skisse av Christiania-elitens nettverk i undersøkelsesperioden. I dette innledende kapittelet knytter jeg noen overordnede refleksjoner og problemstillinger til de fire leddene i avhandlingens tittel: Nettverksanalyse, elite, politikk og Christiania i perioden 1680-1750. I tillegg kommenterer jeg kort avhandlingens kilder og disposisjon, samt problemer omkring representativitet. Avhandlingens teoretiske rammeverk og historiografien til de sentrale metodiske begrepene som benyttes behandles utførlig i del A. Nettverksanalyse Ikke enda en som snakker om nettverk! Det er en legitim reaksjon på denne avhandlingen. Det kan virke som ordet nettverk møter oss over alt. Det diskuteres, omtales og skrives om i det vide og brede. Ikke bare i samfunnsvitenskap og humanistiske fag men også ellers i 1 RA, Generaltollkammeret, Saksarkiv, pk. 39 Inkvisisjonskom. brev og dok. 1705-6, Klim til Kammerkollegiet 28.9 1706. 1

offentligheten og media. Ofte snakkes det om det moderne nettverkssamfunnet og hvor viktig det er å danne nettverk. All oppmerksomheten omkring nettverk er også et tegn på at bevisstheten om viktigheten av ikke-hierarkiske sosiale og økonomiske organisasjoner og uformelle sosiale kontakter har økt. Begrepet blir imidlertid sjelden definert eller brukt i noe annet enn i generelle termer. Det er et ord snarere enn et begrep. Hvis det skal være et fruktbart og entydig analyseredskap i studier av nåværende og tidligere tiders samfunn er det derfor nødvendig å operasjonalisere og definere nettverk. Avhandlingen er et bidrag til å etablere nettverksanalyse som en metode i historiefaget, og fylle begrepet med innhold. Forhåpentligvis kan det bli et fruktbart, nyttig og dynamisk verktøy for historikere. Historisk nettverksanalyse befinner seg et sted i krysningspunktet mellom sosialhistorie, politisk historie, mentalitetshistorie og kulturhistorie, og er inspirert av sosiologisk nettverksanalyse. Enkelt sagt kan man si at nettverksbånd er uformelle sosiale relasjoner. Etter min mening er slike relasjoner, og deres betydning for hvordan samfunnet fungerte i tidlig nytid, i for liten grad blitt behandlet i et samlet perspektiv. Det er samtidig klart at de fleste historikere som har befattet seg med samfunnet tidlig nytid har måttet forholde seg til rollen vennskap og andre uformelle bånd spilte, i hvert fall implisitt. Det samme gjelder de som har studert eliten. Men en eksplisitt studie, som denne avhandlingen er med sitt fokus på begrepene nettverk og elite, gir et klarere fokus, og dermed kan belyse samfunnstrekk som ellers ville være underkommunisert. Denne avhandlingens undersøkelsesobjekt er som nevnt eliten i Christianias sosiale nettverk i perioden 1680-1750. For å utføre undersøkelsen er det nødvendig å først utrede det teoretiske og begrepsmessige grunnlaget for nettverksbegrepet. En fortsettelse av dette blir å utarbeide en modell og et begrepsapparat for de norske byelitenes nettverk i denne perioden, som definerer hensiktsmessige og faste begreper. Med dette håper jeg å legge grunnlaget for å kunne operasjonalisere, synliggjøre, beskrive og komparere nettverk i Norge i tidlig nytid. Jeg håper dessuten at mine resultater også kan appliseres på andre perioder og sammenhenger. Et grunnleggende spørsmål i min undersøkelse er: Hva kjennetegnet Christiania-elitens nettverk i perioden 1680-1750? Fra dette kan man så lede ut en rekke andre spørsmål. Hvordan var deres nettverk bygget opp? Eller for å si det på en annen måte: Hvilke uformelle sosiale bånd hadde medlemmene av byens elite, og til hvem hadde de dem? Var det forskjeller mellom Christiania og andre nordiske byer i oppbyggingen av de lokale elitenes 2

nettverk? Og i hvilken grad ble båndene benyttet for å nå politiske mål? Aktørenes ulike sosiale relasjoner er forsøkt kartlagt, både innenfor byeliten, men også til andre utenfor deres sosiale sjikt og geografiske nærhet. Jeg har i mest mulig grad forsøkt å avdekke holdningene medlemmene av eliten hadde til nettverksbygging. Og viser kildene refleksjon over dette? Elite Gruppen jeg undersøker er eliten i Christiania. Begrepet elite er dermed en annen sentral del av avhandlingen. Historiske studier av sosiale eliter er fåtallige i Norge, men i de senere år er flere studier kommet til og man kan si at temaet har fått en viss aktualitet. Valget av akkurat dette begrepet hviler på teoretiske vurderinger fra min side. Først og fremst har jeg valgt å se det øverste sjiktet av samfunnet i Christiania i undersøkelsesperioden som én gruppe - en elite, ikke en økonomisk klasse eller de to stendene embetsmenn og borgerskap. Jeg mener at det i praksis var en samlet elitegruppe i byen bestående av kjøpmenn og embetsmenn. Ofte er disse stendene blitt sett på som to ulike og atskilte sosiale grupper og dermed behandlet hver for seg. Dette gjenspeiler etter min mening den sosiale realiteten dårlig. Et slikt fokus har ført til at likheter mellom stendene har kommet bort. Det samme gjelder det sosiale, økonomiske og kulturelle samrøret som fantes mellom stendene og en rekke andre fellestrekk mellom embetsmenn og kjøpmenn. Hva jeg legger i begrepet eliten må derfor defineres, og dens medlemmer identifiseres og skilles ut, i den gard det er mulig. Hvilke kriterier er best egnet for å definere og beskrive den? Som redskap for å gjøre dette benytter jeg kapitalteori. Ved å se like mye på hva som var felles for gruppen, spesielt sosiale og kulturelle trekk, som å legge vekt på ulikheter i næring og yrke, får man et mer nyansert bilde av maktforholdene i Christiania. Det blir lettere å gripe hvordan det øverste sjiktet i byen faktisk så ut og fungerte. Hvordan var byelitens anatomi - hvor mange medlemmer hadde den og hvilke næringer og yrker finner man dem? For å forstå enevoldssamfunnet bedre er det blant annet nødvendig med studier av samfunnseliten; hvem de var, hvordan de utøvde makt og hvilke sosiale og politiske strategier de benyttet. Et interessant spørsmål blir da: Hvordan beholdt og reproduserte eliten sin maktposisjon? 3

Politikk Et aspekt jeg har lagt spesiell vekt på å undersøke ved nettverksrelasjonene til eliten er det politiske. I perioden jeg undersøker var statsdannelsen Danmark-Norge et enevelde, der kongen i teorien, og langt på vei i praksis når han ønsket det, hadde all makt. Det politiske systemet eliten levde under, gir opphav til en rekke spørsmål omkring sammenhengen mellom politikk, elite og uformelle sosiale relasjoner. En bred definisjon av politikk er at det har med hvordan makt og ressurser fordeles og tas i bruk å gjøre. Jeg ønsker altså å studere de politiske relasjoner i et samfunn hvor det formelt sett ikke fantes politikk. Likevel er det klart at eliten i Christiania arbeidet for sine interesser. På hvilken måte arbeidet medlemmer av denne eliten for sine interesser? Enten det gjaldt deres næringsaktivitet, embetsvirksomhet eller annet. Hvordan benyttet eliteaktørene seg av sitt nettverk rent praktisk? Hvem henvendte de seg til og hvordan artet relasjonene seg? Var relasjonene preget av vennskap eller av ulikeartede patron-klient-relasjoner? I praksis vil spørsmålet jeg søker svar på være hvordan, og i hvilken grad, eliten i Christiania var i stand til å påvirke politiske beslutninger hjemme i Christiania og i hovedstaden København. Flere historikere har hevdet at en av effektene av det dansk-norske eneveldet var at det styrket sentralmaktens grep, ved å skape en maktpyramide. De som ønsket å utøve politisk påvirkning måtte derfor nå frem til toppen av denne pyramiden kongemakten i København. Hadde vennskap og klientbånd med mektige stormenn så stor innvirkning som det gis inntrykk av i forskningslitteraturen? Hva slags innvirkning hadde Christianias perifere status i forhold til København på det politiske arbeidet til eliten i byen? For å få svar på disse spørsmålene er det nødvendig å trenge forbi de formelle strukturene i samfunnet, ned til aktørenes liv. Det er deres mange enkelthandlinger som kan hjelpe oss med å forstå makt, sosiale bånd og statsbygging i tidlig nytid. Å se nærmere på Christiania-elitens nettverk gir en dypere forståelse av hvordan denne eliten tenkte, tok beslutninger og nådde sine sosiale og politiske mål. Christiania 1680-1750 I perioden som er tema for denne avhandlingen var Christiania en by i oldenborgerrikets periferi, der det bodde ca. 6-7000 mennesker, i motsetning til Københavns mer enn 70 000 innbyggere. Christiania var under eneveldet det nærmeste Norge kom en hovedstad og hadde 4

flere administrative sentrumsfunksjoner, slik at flere embetsmenn hadde sitt sete i byen. Byens hovednæring var trelasthandel: Felling, bearbeiding og utskiping av tømmer til de umettelige markedene i Europas voksende storbyer. Som følge av gunstige næringsreguleringer og gunstige handelskonjunkturer ekspanderte de største trelasthandlerne i Christiania kraftig fra 1680-tallet av. En ny generasjon slo seg opp og samlet seg store formuer. Hvem var de, hvordan bygget og opprettholdt de sine nettverk? Denne generasjonen stod på høyden av sin makt og rikdom i årene rundt 1700. Fra krigsutbruddet i 1709 begynte en økonomisk nedgangstid for byen; bybranner, kaprere og en langvarig krig førte til harde tider for byens næringsliv. Krisen fortsatte med lave priser på trelast på 1720- og 30-tallet. Konjunkturene snudde først på midten av 1740-tallet. Det skjedde altså store strukturelle forandringer både i starten og slutten av perioden, noe som gjør det mulig å undersøke aktører både i oppgangs- og nedgangstider. Jeg ser på eliteaktørene som etablerte seg på 1680-tallet og deres barn. Disse kan klart skilles fra den generasjonen som skulle komme til å stå i fremste rekke når Christiania-eliten i siste halvdel av 1700-tallet skulle oppleve sine største fremganger, som dessuten har påkalt større oppmerksomhet i norsk historieskrivning. Kilder Grunnlaget for avhandlingens tre nærstudier kommer fra flere ulike typer kilder: forskjellige privatarkiv, embetsarkiv, kirkebøker, tingbøker og andre juridiske og økonomiske kilder. Jeg har gått vidt ut for å finne mest mulig materiale, som kan gi svar på spørsmålene mine og belyse undersøkelsesobjektene fra flere hold. Materialet er primært utnyttet kvalitativt, for å si noe om de enkelte personene og deres sosiale relasjoner, men jeg har også til en forsiktig grad forsøkt å bruke kvantitativ metode på enkelte kildetyper (skattemanntall og kirkebøker). Den største kildemessige utfordringen i denne avhandlingen har vært å lokalisere kilder som omtaler eller på annen måte belyser nettverk. Uformelle sosiale relasjoner er notorisk vanskelige å dokumentere. Informasjon om vennskap, patron-klient-forhold og korrupsjon er i liten grad til stede i arkivmateriale fra offentlig administrasjon. Et unntak er materiale fra rettsprosesser knyttet til etterforskning av kassemangler, embetsmisbruk og lignende, men dette er spredt og stammer som oftest fra ekstraordinære tilfeller. Og de kildene som eksisterer er ofte mangetydige og upålitelige. Jeg kan gi et eksempel: Om noen tiltales som 5

patron i et brev, betyr ikke det at personen som omtales nødvendigvis var det. Tiltalen kan være en ren formsak, eller uttrykk for et ønske om en slik relasjon. En samlet analyse av innholdet i brevet er da nødvendig, i tillegg til analysen av ordbruk. Et annet problem er at løgn og utelatelser ofte forekommer i de rettslige kildene. Hvis formålet er å skaffe seg et helhetsbilde av slike relasjoner er det dessuten nødvendig å bruke et vidt spekter av kilder, som kan belyse hverandre og skaffe bekreftelse på arten av personenes sosiale bånd. Den klart viktigste kildesamlingen jeg har benyttet meg av, og som er hovedgrunnlaget for avhandlingens del B og C, er det jeg har kalt Høyer-arkivet. Det er det samlede privat- og embetsarkivet etter Peter Høyer, som blant annet inneholder en samling av private brev til og fra Høyer. Dette rikholdige arkivet lar oss få vite mye som ville ha vært skjult hvis vi kun hadde hatt offentlige arkiver å lene oss til. Brevene gir innsikt i sosiale strukturer og elitens mentalitet i Christiania og andre steder. Jeg går nærmere inn på Høyer-arkivet i innledningen til del B (s. 66-67). Dessverre er ikke Gjord Andersens forretningsarkiv og privatarkiv bevart, slik at jeg har måttet tråle alle relevante arkiver der det kunne tenkes å finnes opplysninger om hans sosiale nettverk. Representativitet Kan man på bakgrunn av kildesituasjonen i det hele tatt si noe allmenngyldig om eliten i Christiania ved hjelp av de tre nærstudiene i denne avhandlingen? Hovedgrunnen til at dette analytiske grepet er valgt, henger hovedsakelig sammen med kildesituasjonen. I og med Høyer-arkivet er bevart, eksisterer det et fyldig kildemateriale om Peter Høyer og hans sjef Gjord Andersen. Spesielt gjør arkivets unike samling av privatbrev det mulig å si noe om deres nettverk. Få andre privatarkiver etter medlemmer av eliten i samme tidsperiode er bevert i Norge, ingen av dem fra Christiania. I hvilken grad er personene jeg ser nærmere på i nærstudiene representative for eliten som helhet? Eller er de spesielle? De tre nærstudiene er ikke valgt ut fordi de er spesielt representative. De er valgt på grunn av at de kan tjene som viktige eksempler på aktører i den eliten som er avhandlingens tema og fordi at det eksisterer et rikt kildemateriale om dem. Og Gjord Andersen er en relativt typisk representant for de store trelasthandlerne i sin tid, selv om han var en av de største og mektigste i denne perioden. Han er klart et godt eksempel og han var viktig og vellykket. Peter Høyer skiller seg på ingen måte spesielt ut fra andre 6

fullmektiger og embetsmannspirer under eneveldet, det vil si med unntak av at hans privatarkiv er bevart. Det gjør ham interessant, samtidig som det er svært sjeldent at det er bevart et stort kildemateriale fra en slik mann fra denne perioden. For å kunne si noe overordnet om personers og gruppers sosiale nettverk har det vist seg nødvendig å bruke en stor mengde informasjonsbrokker fra en rekke forskjellige og spredte arkivkilder. Dette kan være problematisk. Hvordan kan man unngå at teksten blir en opphopning av spredte eksempler, uten et naturlig narrativ og en tidslinje? Jeg har forsøkt å motvirke dette ved å konsentrere meg noen få personer i et lite og oversiktlig elitemiljø, og ved å gå vidt ut i jakten på kilder som kan belyse deres uformelle sosiale relasjoner. Det gjør det også mulig å gå dypere inn i stoffet enn det ville vært mulig i en videre undersøkelse. Tollerne i Christiania er valgt til en nærstudie for å undersøke en embetsmannsgruppe over tid, nettopp for å kunne si noe mer allmenngyldig om en gruppe i eliten. Som allerede nevnt var trelasthandel den ledende, altoverskyggende næringen i Christiania i undersøkelsesperioden. For alle som på en eller annen måte ønsket å drive handel var det av stor betydning å ha gode forbindelser til tollbetjentene, som kunne lette eller hindre deres virksomhet i stor grad. Slik sett var denne gruppen en av de mest sentrale embetsmannsgruppene i Christiania og dermed et interessant objekt for en nærstudie. Denne delen dekker hele perioden fra 1680 til 1750 (egentlig til 1769), i motsetning til del B og C som hovedsaklig, men noen unntak når det gjelder Gjord Andersen, dekker midtdelen av avhandlingens undersøkelsesperiode 1700-1720. Jeg har også forsøkt å komparere funnene i nærstudiene med litteratur om andre aktører i Christianias elite og i andre nordiske byer. Alt i alt mener jeg at dette åpner for en forsiktig generalisering, ikke minst i forhold til mitt mål om å formulere en modell og et begrepsapparat om byeliters sosiale nettverk i Norge under eneveldet. Disposisjon Avhandlingen består foruten innledning og avslutning av fire deler. Del A tar for seg historiografi, undersøkelsens teoretiske rammeverk og definerer begreper, før modeller og begrepsapparatet om nettverk og elite som benyttes i avhandlingen formuleres. Til sist undersøkes sammensetningen av eliten i Christiania i denne perioden med hjelp av flere 7