SENSORVEILEDNING JUS4122 - Rettssosiologi I - Vår 2019 Redegjør for rettssosiologiske kritikker av konfliktløsning og juristens rolle i konfliktløsning Oversikt over JUS4122 Utgangspunkt: Denne oppgaven er i likhet med foregående år en oppgave hvor studentene må tenke selvstendig basert på pensum, forelesninger og kurs. Fakultetsoppgaven tilstreber å trene studentene i å bruke rettssosiologi selvstendig og kritisk. Studentene har blitt drillet i at de må svare på hele oppgaven. De har presentert meget selvstendig og lojalt på kurs. Under Kort om emnet står det blant annet: «Rettssosiologi er et samfunnsvitenskapelig fag som behandler retten i samfunnet. Mens rettsvitenskapen i snever forstand først og fremst tolker rettslige normer, er det rettssosiologiens oppgave å beskrive og analysere rettsnormenes og de rettslige institusjonenes plass og virkninger i det sosiale liv. Du vil lære om ulike perspektiver på konfliktløsning, rettferdighet og straffekultur. Fokus gis her til forholdet mellom klassiske rettssosiologiske perspektiver på «konflikttyveri» og nåtidens rettslige rammeverk for å ivareta og mektig gjøre ofre, samt hva som er rettens grenser i forhold til å skape rettferdighet. Forholdet mellom straff og forvaltningspraksis, og straff og barns beste blir problematisert. Faget vil også bidra til forståelse av forholdet mellom retten og angrepet den 22 Juli 2011 og konsekvensene for norsk rettskultur.» Relevant i forhold til dette tema er et fokus på Kunnskapsproduksjon: ideer om hvordan rettssosiologisk kunnskap produseres, om rettens formater og formål, samt spørsmålet om hva rettsosiologi egentlig er for? Rettsliggjøring, makt og kjønn: grunnleggende rettssosiologiske teoretiske perspektiver på retten med fokus på rettsliggjøring, rasjonalitet, makt og kjønn. Norge som multi-etnisk samfunn. Profesjon: jussens aktører og praktisering av juss. Fremveksten av advokatrollen. Representativitet. Kjønn. Konflikttyveri og klasse. Velferd og medborgerskap: rettighetskamper og utfordringer ved realiseringen av rettigheter i enkeltborgeres liv. Kjønn belyses særlig. Tilgangen til rettshjelp Rettens globalisering. Kritisk oppmerksomhet rettes også mot fremveksten av internasjonale domstoler inkludert ICC. Om oppgavens deler «Redegjør for rettssosiologiske kritikker av konfliktløsning og juristens rolle i konfliktløsning». I dette tilfelle tilsvarer det å forklare hva et rettssosiologisk perspektiv er, hva som ligger i ulike tilnærminger til konfliktløsning og å bruke pensum til å problematisere hva slags bakenforliggende ideer om
rettsliggjøring, minimums og maksimumsskranker for statlige inngrep, og grensene mellom det private og dette offentlige, medborgerskap, rettslig styring og lovers virking som ligger til grunn, og hva slags maktformer som reflekteres her. Det sentrale ved oppgaven er evnen til å identifisere og diskutere ulike konfliktløsningsmodeller og problematisere hva slags verdier disse representerer. Pensum har mange artikler som berører denne problemstillingen, og relevante problemstillinger har vært flittig diskutert på forelesning og kurs. Blant de sentrale pensumbidragene er: Konfliktløsning, rettferdighet og straffekultur Christie, Nils (1977): Konflikt som eiendom. Tidsskrift for rettsvitenskap 61. s. 113-132. Laugerud, Solveig, and Åse Langballe (2017) "Turning the Witness Stand into a Speaker's Platform: Victim Participation in the Norwegian Legal System as Exemplified by the Trial Against Anders Behring Breivik." Law & Society Review 51.2 (2017): 227-251. Franko, Katja, and Sigmund Book Mohn. "Utvisning som straff?: Om grensesnittet mellom strafferett og utlendingskontroll." Tidsskrift for strafferett 15.02 (2015): 154-176. Smith, Peter Scharff. "Children of imprisoned parents in Scandinavia: their problems, treatment and the role of Scandinavian penal culture." Law Context: A Socio-Legal J. 32 (2015): 147. Rettssosiologisk teori: rettens form og funksjon, makt og kjønn Hammerslev, Ole (2013): Max Weber. I: Hammerslev og Rask Madsen (red.), Retssociologi klassiske og moderne perspektiver. Hans Reitzels Forlag: København, s. 213 232. Dalberg-Larsen, Jørgen (2013): Jürgen Habermas og den moderne stats krise. I: Hammerslev og Rask Madsen (red.), Retssociologi klassiske og moderne perspektiver.hans Reitzels Forlag: København, s. 297-315. Hammerslev, Ole og Mathisen, Thomas (2013) Marxistisk Retssociologi. I: Hammerslev og Rask Madsen (red.), Retssociologi klassiske og moderne perspektiver. Hans Reitzels Forlag: København, s. 181-198. Ugelvik, Thomas (2013). Michel Foucault: juridiske magtformer og det juridiske subjekt, I: Ole Hammerslev & Mikael Rask Madsen (red.), Retssociologi. Hans Reitzels Forlag. ISBN 87-412-5634-4. s.427-447. Innledning Sand, Inger Johanne (2017) Kapittel 5, Retten som tekster og Språk I Rett, samfunn og legitimitet, Oslo: Universitetsforlaget, 2017 Mathiesen, Thomas (2011). Retten i Samfunnet. En innføring i rettssosiologi. Pax Forlag. ISBN 978-82- 530-3415-7. s. 37-140. Makt, politikk og rettsliggjøringsdebatter Zamboni, Mauro og og Hammerslev, Ole (2013): Lovgivning, politik og ret. I:Hammerslev og Rask Madsen (red.), Retssociologi klassiske og moderne perspektiver.hans Reitzels Forlag: København, s. 711 725
Andenæs, Kristian: Om maktens rettsliggjøring og rettsliggjøringens maktpotensial. Tidsskrift for Samfunnsforskning. Vol. 47, no. 4. s. 587-600. Ravna, Øyvind (2011): Samenes rett til land og vann, sett i lys av vekslende oppfatninger om samisk kultur i retts- og historievitenskapene. I: Historisk tidsskrift, vol. 90 no. 2. s. 189-212. Velferd og medborgerskap Baier, Matthias (2013): Nyere Nordisk rettssociologi. I: Hammerslev og Rask Madsen (red.), Retssociologi klassiske og moderne perspektiver. Hans Reitzels Forlag: København, s. 139-161. Skilbrei, May-Len Østbye (2016). Rettighetskamper i prostitusjonsfeltet: Hvem sin rett til hva står på spill?, I: Ingunn Ikdahl & Vibeke Blaker Strand (red.), Rettigheter i velferdsstaten. Begreper, trender, teorier. Gyldendal Juridisk. ISBN 978-82-05-48452-8. Kapittel 8. s 183 201 Hellum, Anne og Taj, Farhat (2014): Norsk-pakistanske kvinner i rettslige klemme. I: Hellum/Köhler- Olsen (red.), Like rettigheter ulike liv. Gyldendal: Oslo, s.389-413. Rønning, Olaf Halvorsen (2018). "Legal Aid in Norway." Outsourcing Legal Aid in the Nordic Welfare States. Palgrave Macmillan, Cham, 2018. s. 15-41. Profesjon Graver, Hans Petter (2018). Dommeren som likte roser. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. s 88-111 Globalisering Nafstad, Ida. "Gypsy law the non-state normative orders of Roma: scholarly debates and the Scandinavian knowledge chasm." The Journal of Legal Pluralism and Unofficial Law 48.1 (2016): 92-109. Sandvik, Kristin Bergtora (2006): Internasjonal strafferett: Rettferdighet som tilskuersport? Samtiden, 3. Vurderingen Som vanlig er det viktig å være oppmerksom på at det å skrive en samfunnsvitenskapelig analyse med ukjent spørsmål for mange av studentene for første gang og på kort tid er en svært krevende tematisk og metodisk øvelse, og må bedømmes ut fra vanskelighetsgraden. I det følgende gjennomgås de ulike leddene av problemstillingen og i det øvrige henvises til fakultetets reglement for karaktersetting. Når det under er listet mulig pensum er dette ikke ment å være uttømmende. Årets oppgave har ikke høy vanskelighetsgrad: sensuren skal derfor differensiere mellom de eksepsjonelle besvarelsene som får A, de meget gode som får B, de gode som får C og de akseptable som får D, samt de to lavere karakterene. Når spørsmålet omhandler konfliktløsning og juristenes rolle bør de middels gode og gode kandidatene direkte eller indirekte vise frem en rettssosiologisk forståelse av retten som videre enn det rent juridiske rettsbegrepet og dette bør også forventes hos de svakere besvarelsene: «Med rett menes det samlede system av formelt vedtatte regler i et samfunn, de institusjoner som i siste instans har ansvaret for utøvelsen av disse reglene eller kontrollen med at de blir fulgt, og de ikke formelt vedtatte regler basert på
ulovfestet rett» (Mathiesen). Noen ordrett presentasjon av definisjonen er imidlertid ikke nødvending- jeg forsøker å mane dem til å forstå og tenke kritisk, og IKKE pugge. Oppgaven er ellers bred- det kan ikke forventes at kandidatene går virkelig i dybden på alt. I de siste semestrene har vi fått til noe jeg synes er veldig fint, nemlig å gi god tilbakemelding til alle som ringte. Jeg har bedt dem ringe i år, også hvis de er fornøyd og bare vil ha en konstruktiv kommentar om hva som var bra. Å kunne påpeke ting som var bra i besvarelsen er viktig også for tilbakemeldingen når det gjelder de svakere kandidatene som ligger på svake C er og D er- dette er den siste etappen av læring og du gjør en viktig jobb her! Sammenfatning karaktergivning: 1. For å få en A må hele oppgavespørsmålet vil være drøftet på en overbevisende måte, hvor drøftelsene i seg selv også er analytisk meningsfulle og bygger på meget god pensumforståelse. Alle delene av eksamensspørsmålet må dekkes godt. Det gjelder det spesifikt rettssosiologiske analytiske perspektivet, konfliktløsning og hvordan ulike ideer om konfliktløsning peker kritisk tilbake på formell regulering av konflikt i samfunnet. Det forventes at Christie er hoved artikkelen i besvarelsene, men at feks Mathiesens tredeling, evt konflikt (Marx) og konsensus (Weber) perspektiv på retten med Habermas og andre i midten brukes for perspektivering. Dette gjelder for øvrige besvarelser til og med C, Det må utvises god analytisk forståelse av enkeltbegrepet konflikt, konfliktløsning og juristenes rolle. Her kan det trekkes inn eksempler fra mange deler av pensum og det må forventes bred bruk av eksempler. For en A må en klar forståelse av profesjon som rettssosiologisk konsept være på plass og profesjonsaspektet må problematiseres spesifikt. A-kandidaten har en kritisk rettssosiologisk (uten å eksplisitt måtte si «kritisk rettssosiologisk») tilnærming til hva som er konfliktløsning sted, og den bredere sosiale konteksten for konfliktløsning. A-besvarelsen vil ha en original tilnærming. 2. For å få en B Må det være på plass et godt utviklet kritisk rettssosiologisk perspektiv på konfliktløsning og evne til å presentere ulike modellel og kritisk ressonere over disse, dog med mindre innsikt, sammenheng og originalitet enn det som kreves for en A. 3. Felles for A og B A og B Kandidatene vil ellers kunne forventes å dra inn en eller flere av de følgende momentene. Listen er ikke uttømmende eller kumulativ, og kandidatene skal ikke forventes å diskutere alle mulige problemstillinger. De har fått beskjed om at oppgulping ikke premieres: det er bedre å være analytisk grundige og heller gå i dybden på færre ting på eksamen. Det viktige, hvis de bruker f.eks Christie og Habermas tredelingsmodellen eller konsensus versus konflikt er at de klarer å gjennomføre dette som analytisk grep; dvs, det skal ikke legges igjen ved døren men anvendes og brukes for å problematisere gjennom hele oppgaven. Disse drøftelsene, samt kombinasjonene av dem, vil være mindre presise og poengterte enn hos A kandidaten. Noen kandidater vil drøfte ut fra Mathisens tredelingsmodell, hvor man for eksempel kan tenke seg drøftinger ut fra tilsiktede/ikke-tilsiktede/tilslørende virkninger av (rettens virkning på samfunnet); forholdet mellom norm/opinion og materialitetsperspektiver (samfunnet virkning på retten) evt diskusjoner om makt og politikk (vekselvirkninger mellom makt og samfunn). Oppgavens tema- altså de rettssosiologiske kritikkene mht konfliktløsning og juristens rolle- må da være klart fremstilt i en slik analyse. Profesjonsaspektet MÅ da være på plass.
Man kan tenke seg at diskusjoner av rettsoptimisme og legalstrategier også kan være fruktbare her. Dette kan også lede til interessante betraktninger om rettsoppfatning, «hva folk vil ha» og analogier til straff. Mange kandidater vil kunne legge opp diskusjonen ut fra et konsensus-versuskonfliktperspektiv på retten, hvor rettens funksjon som lim og integrerende for samfunnsgrupper kontrasteres med det Marxistiske synet på retten som de dominerende gruppers verktøy. Man vil kunne vente problematiseringer rundt Habermas betraktninger om livs og systemverden: hvor langt skal staten gå i å regulere, evt ikke regulere? Hva er forskjellen på å kriminalisere og legalisere, evt etterlate som rettstomt område? 4. For å få en C må det være på plass et slags kritisk rettssosiologisk perspektiv, og kandidaten må også her ha det klart for seg på hvilke måter konfliktløsning kan problematiseres via konseptene rettsliggjøring og rettslig styring/lovers virkning, evt også rettslig pluralisme. Kandidaten forventes å kunne inndra en eller flere av problemstillingene nevnt overnfor (punkt 3). Jevnt god bruk av pensum må kunne forventes det skal fremdeles drøftes profesjonssosiolgoisk. Kandidaten må direkte eller indirekte må vise frem en rettssosiologisk forståelse av retten som videre enn det rent juridiske rettsbegrepet. Generelt må det også her forventes at rettsliggjøring, medborgerskap, kjønn og velferdsstatlige verdier knyttes sammen på en meningsfull måte. En C vil være mer oppramsende og mindre analytisk enn en B. For å få en D Her må kandidaten vise frem en rettssosiologisk forståelse av «konfliktløsning» og i noen grad klare å problematisere konseptene rettsliggjøring og rettslig styring/lovers virkning for å få frem de ulike perspektivene på en relevant måte. Bruk av noe pensum er påkrevd. Fordi årets oppgave ikke er vanskelig, vil også D-drøftelser være sammenhengende besvarelser med grei innsikt. For de lavere karakterer: Mangler det en kritisk rettssosiologiske problematisering av noe slag og er en rettssosiologisk forståelse av konflikt og konfliktløsning fraværende, og er det ikke noe diskusjon av rettsliggjøring/rettslig styring/lovers virkninger, og/eller er det minimal/ingen bruk av pensum, må karakteren settes til E eller F. Bruker kandidaten pensum på måter som er direkte feil, trekkes det for dette. Skjønn skal imidlertid brukes for å forsøke å forstå hva kandidaten har ment. Kristin Bergtora Sandvik, våren 2019