Basert på DP 462, SSB og ØA 4/2006 av Torstein Bye, Erling Holmøy og Kim M. Heide

1 Hva hvis industrien ikke får billig kraft? Basert på DP 462, SSB og ØA 4/2006 av Torstein Bye, Erling Holmøy og Kim M. Heide 1

Jeg skal snakke om Generelt: 1. Bestemmelse av faktorpriser (lønnsdannelse) i små åpne økonomier Hovedkursmodellen 2. Næringsstruktur i små åpne økonomier K-sektors omfang og sammensetning Spesielt: 3. Virkninger av ikke å forlenge industriens kraftkontrakter på Næringsstruktur Relative priser Makroøkonomi k 2

Hvorfor så redd for K-sektor (industrien)? Utenrikshandel viktig for velferden i Norge K-sektor produserer valuta og finansierer importen Hollandsk syke: Vanskelig å øke sysselsettingen i K-sektor (reallønninger stive nedover, vanskelig å nedjustere forbruk) Teknologisk fremgang sterkest i K-sektor? For svake selvkorrigerende (markeds)mekanismer ndg. utenriksøkonomisk balanse? Hvis ja: Konkurranseevne viktig del av makropolitikken. 3

Er/blir industrien for liten? K-sektor mer enn industri, men... I forhold til hva? Balanse mellom eksport og import i nåverdier. Spesialisering gjør vurderinger vanskelig Av næringsstruktur: Ufarlig at noen bransjer bygges ned, det er samlet valutainntjening som betyr noe I tid: K-sektor kan godt være liten nå, bare den før eller senere blir stor nok Spesialisering effektivt, men kan bli en sovepute. Norsk tilleggsproblem: Rasjonell vurdering av usikre petro inntekter. 4

Likevektskrav til lønnsdannelse: Enkel modell 1 K-sektor, 1 faktor (arbeid) Konstant skalautbytte => C = (W/A)X Eksogen verdensmarkedspris P Likevekt: Pris i NOK = konstant enhetskostnad E*P = W/A W = A*E*P Lønnsnivået (i hele økonomien) bestemt av lønnsevnen i K- sektor Hovedkursmodellen: w = a + e + p Prisen på skjermede varer bestemt av kostnadsoverveltning 5

Faktorpriser og spesialisering Konstant skalautbytte => minimerte enhetskostnader avhenger kun av faktorprisene: c j = c j (W 1, W 2,...,W m ), Likevektsbetingelse kt ti (Gitte priser, 0 maximal profitt): P 1 = c 1 (W 1, W 2,...,W m ) P 2 = c 2 (W 1, W 2,...,W m )... P n = c n (W 1, W 2,...,W m ) n ligninger til bestemmelse av m ukjente faktorpriser. Spesialisering: De m K-sektorene med høyest lønnsevne overlever (komparative fortrinn) Faktorprisutjevningsteoremet Stolper Samuelson-teoremet Lønn bestemmes av lønnsevnen i K-sektor Lønninger og priser uavhengig av kvantum 6

Hovedkursen norm for lønnsvekst? (I) Hovedkursen: w = a + e + p Lønnsnivået kan være galt selv om veksten er riktig Statisk modell: Kan godta midlertidige avvik Hvordan definere det i praksis Hvordan tilpasse lønnsnivået en valutagave? Flere sektorer: Hvilke(n) skal være lønnsledende? Teoretisk og praktisk problem Hvilke næringer er K-næringer? 7

Hovedkursen norm for lønnsvekst? (II) Hovedkursen: w = a + e + p Avtakende skalautbytte => lønnsevnen kan bedres ved å redusere produksjonen Ressursbaserte K-sektorer i Norge Heterogenitet på næringsnivå => avtakende skalautbytte Flere faktorer: Økning i andre faktorpriser påvirker lønnsevnen Lavere kraftpris øker lønnsevnen og veltes over på lønn Tilsvarende med alle avgifter/subsidier, og næringsskatter: Bæres av lønnstakerne! 8

Kraftkontraktene utløper innen 2011 1950-60: Staten inngår langsiktige kraftkontrakter med kraftkrevende industri (KI) som ekspanderer. KI brukte i 2005 ca. 40 TWh, 1/3 av norsk forbruk. KI betaler lave priser for 37 TWH 2000: I gjennomsnitt 50% av anslått langsiktig markedspris (20 øre/kwh) Kontraktsprisene reflekterte kostnadene da kontraktene ble inngått, men forlengelse vil være subsidiering som ESA neppe godtar Aktuell debatt: Samfunnsøkonomer: Fjern subsidiene uansett! Næringsinteresser: Bygg ut mer kraft og behold lave priser og KI i Norge! 9

Hva betaler KI for kraften? Kjøp av el. Pris og akkumulert volum. 2000 0,9 0,8 0,7 0,6 OK/kWh N 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 0 5 10 15 20 25 30 TW h NordPool pris Treforedling Kjemisk M etaller 10

Det komparative fortrinnet som forsvant 1950-60: Billig å bygge ut vannkraft Lav alternativverdi av kraft pga. begrensede overføringsmuligheter => Ressursbasert komparativt fortrinn (HOS): Eksporterer kraften indirekte ved å pakke den inn i aluminium, papir, kunstgjødsel, Nå og fremover: Overføringsnettet binder Norge (alle regioner) sammen med Norden og deler av Europa i et internasjonalt kraftmarked. =>Norge har komparativt fortrinn for (en del) kraftproduksjon, men ikke lenger for kraftkrevende produksjon. Utbygging av ny kraft dyrt (gasskraft: 35 øre/kwh uten rensing). Miljøhensyn øker kostnadene i aktuelle former for kraftproduksjon. 11

Vår analyse Hva skjer dersom industrien må betale ordinær markedspris på kraft sammenlignet med videreføring av dagens kontrakter? Virkninger av dobling av KI s kraftpriser på størrelsen på KI, Norges næringsstruktur, relative priser og Norges konkurranseevne. Direkte effekter (i 2000): Hvor mange av KI-bedriftene oppnår ikke normal kapitalavkastning hvis de må betale 20 øre kwh? risikofri rente = 5,5%, depresieringsrate = 6% Generelle likevektseffekter (lang sikt): Hva skjer når ubalanser i faktormarkedet og utenriksøkonomien utlignes? 12

Nummerisk modellanalyse Full ressursutnyttelse, rasjonelle aktører => Tilbudssidebestemt produksjon Offentlig budsjettbalanse følger handlingsregelen Verdensmarkedsprisene gitt i norsk valuta. Utenlandsgjeld eksploderer ikke intertemporal dynamisk modell Neglisjerer mobilitetsproblemer og flaskehalser Tilpasning av privat konsum Tilpasning av arbeidsgiveravgift Lønnsnivå bestemt av lønnsevnen i en K-sektor - som er stor nok mange sektorer med avtakende utbytte Hver sektor produserer flere produkter 13

Betydningen av økt kraftpris for lønnsomhet i metallindustri (2000) Andel 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 0 10 20 30 40 Øre/kWh Andel av prod. Andel av el. Bare 55% av produksjonen lønnsom med kontraktspriser. Stor variasjon innad mht. kraftintensitet og kraftpris 45% av produksjonen lønnsom ved 20 øre Få tåler mer enn 30 øre. Kraftintensive bedrifter rammes hardest 14

Betydningen av økt kraftpris for lønnsomhet i kjemisk råvareindustri Andel 0,9000 0,7500 0,6000 0,4500 0,3000 01500 0,1500 0,0000 0 20 40 60 80 Øre/kWh Bare snaut 60% av produksjonen lønnsom selv med kontraktspriser i 2000. Stor variasjon innad mht. kraftintensitet og kraftpris Lønnsom produksjon faller lite ved 20 øre, men kraftintensive bedrifter rammes hardt Andel av prod. Andel av el. 15

Betydningen av økt kraftpris for lønnsomhet i treforedling Andel 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 0 10 20 30 40 50 øre/kwh Bare 45% av produksjonen lønnsom selv med kontraktspriser i 2000. Stor variasjon innad mht. kraftintensitet og kraftpris Lønnsom produksjon faller lite ved 20 øre, men næringen stuper når prisen øker til mer enn 35 øre Andel av prod. Andel av el. 16

Likevektseffekter av varig fjerning av kraftsubsidier Referansebane: Videreføring av kraftsubsidier, normal vekst Nedleggelser l i KI skaper umiddelbart ubalanser: Eksportunderskudd => konkurranseevnen må bedres (gitt initial balanse) ved lavere vekst i generelle lønnskostnader Tilbudsoverskudd i faktormarkedene, spesielt i el-markedet andre næringer ekspanderer mindre utbygging g av gasskraft Handlingsregelen for budsjettpolitikken overoppfylles Høyere el-priser => økt overskudd i Statkraft => rom for å senke skatter, spesielt arbeidsgiveravgiften 17

Omstillingsbehov (1): Makrovirkninger Prosentvis avvik fra referansebane. Faste priser der intet annet er angitt Konsum i husholdninger mv. 0,1 Eksport -5,3 Import -2,3 BNP -0,5 Industri -4,9 Sysselsetting 0,0 Industri -0,8 Timelønnskostnad/eksportpris k i -1,5 Arbeidsgiveravgift, prosentpoeng -0,9 Konsumreallønn 01 0,1 Skattelettelsen betaler for mer enn nødvendig bedring av konkurranseevnen Samf,økonomisk effektivitets-gevinst, men liten Mer arbeidsintensiv og mindre kraftintensiv K- sektor Mer lukket økonomi 18

Omstilling av næringsstruktur Prosentvis avvik fra referansebane. Volum Timeverk Produksjon Elektrisitet Total 0,0-0,8-9,1 Næringer i fastlands- Norge 0,0-1,1-24,6 Industri -0,8-5,3-38,5 Treforedling -14,2-18,9-36,7 Kjemiske råvarer -11,9-15,7-34,1 Metaller -40,0-46,5-69,2 Verkstedsindustri d t i 25 2,5 20 2,0 22 2,2 Primærnæringer 1,4 2,8 2,0 Privat tjenesteyting 06 0,6 05 0,5 05 0,5 19

Konklusjoner Utbyggingen g av overføringsnettet har gjort kraften mobil også internasjonalt =>Komparative fortrinn for kraftkrevende produksjon borte Videreføring av kraftkontraktene betyr i snitt 50% subsidiering av KI s kraftforbruk Kontraktene bør ikke videreføres selv om ESA godtar dem Effektivitetsgevinst. Liten, men mange bekker små Omstillingskostnadene neppe store Konsumentene vinner gjennom høyere netto reallønn, spesielt pga. skattelettelse Men vinnerne er mange => lite på hver. Taperne få, med sterkere e e incentiver e og apparat at til lobbyisme 20