Region vest Vegavdeling Sogn og Fjordane Vegseksjon Sogn 01.02.2019 Forfall for kaiar på fylkesvegnettet i Sogn og Fjordane Bruarkiv Statens vegvesen Region vest
1 Innhold 1. Bakgrunn for saka... 2 2. Ansvar for Kaivedlikehald på fylkesvegane i Sogn og Fjordane... 2 3. Ferjekai som vegobjekt... 2 4. Utval av objekt i rapporten... 6 5. Forfall for ferjekaiar i Sogn og fjordane... 6 6. Drift- og vedlikehaldskontrakt for ferjekai... 8 7. Oppsummering... 8
2 1. Bakgrunn for saka Statens vegvesen fekk i brev dater 09.04.2018, sak 16/58908-24, ei bestilling på utarbeiding av vedlikehaldsplan for ferjekaiar med utgangspunkt i ei grundig og oppdatert kartlegging av tilstanden på ferjekaiar på fylkesvegnettet. I denne rapporten vil utfordringar med ferjekaiane på fylkesvegnettet i Sogn og Fjordane verta belyst, og kva behov det vil vera for kostnader til oppgradering. I Sogn og Fjordane har vi totalt 22 ferjekaiar på fylkesvegnettet. I tillegg har vi to ramper for kabelferje, og ved den ein rampen ligg ein bølgedempar. Vi har og ein liggekai ved Krakhella ferjekai. 2. Ansvar for Kaivedlikehald på fylkesvegane i Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane fylkeskommune har, som vegeigar, det overordna ansvaret for drift og vedlikehald av kaiane i fylket. Sogn og fjordane fylkeskommune nyttar Statens vegvesen til oppfølging av drift- og vedlikehaldskontraktane på fylkeskaiane. Fylkesvegkaiane er regulert av Bruforskrift for fylkesveg «Føresegn om standardar, fråvik, godkjenning m.m. ved prosjektering, bygging og forvaltning av bru, ferjekai og annan bærande konstruksjon på fylkesveg» (FOR-2014-09-02-1128/LOVDATA). Standard for dimensjonering og prosjektering av berande konstruksjonar på fylkesveg, finn vi i Statens vegvesen si handbok N400. Handbok N401 «Bruforvaltning fylkesveg: Forvaltning av berande konstruksjonar på fylkesveg» kom ut i 2017 med heimel til Bruforskrift for fylkesveg 5. Skildringa av kva reglar som er gjeldande for arbeid knytt til anlegg og drift- og vedlikehaldsarbeid for kaiar finn vi i handbok R762 Prosesskode 2 «Standard beskrivelse for bruer og kaier». 3. Ferjekai som vegobjekt I forskrift for fylkesveg (FOR-2014-09-02-1128) 3 er «ferjekai» definert slik: «Bærende konstruksjon for kjørende og gående som forbinder ferje med vegareal på land.» Objekta er illustrert med nokre bilete under:
3 Figur 1: Krakhella ferjekai, Solund Kjelde: Bruarkiv Statens vegvesen Region vest Figur 2: Liggekai, Krakhella
4 Figur 3: Mjåneset ferjerampe, Gulen Kjelde: Bruarkiv Statens vegvesen Region vest Figur 4: Bølgedempar, Mjåneset
5 Figur 5: Losna ferjekai, Solund Kjelde: Bruarkiv Statens vegvesen Region vest Figur 6: Daløy ferjekai, Solund Kjelde: Bruarkiv Statens vegvesen Region vest
6 4. Utval av objekt i rapporten Alle ferjekaiane er omtala i denne rapporten. 5. Forfall for ferjekaiar i Sogn og fjordane I Sogn og fjordane er det 22 ferjekaiar, 2 ramper for kabelferje, ein bølgjebrytar og ein liggekai, og alle er med i tabellen under. Tabell 1: Forfall på ferjekai i Sogn og Fjordane i heile 1000 kr. nr Namn Fylkesveg Kostnad ved Kostnad ved Kommune Tiltak nr. fjerning av oppgradering forfall 1 Husevågøy 25 000 Utviding av ferjekaibru, forlenging av tilleggskai. Brua er for smal til dagens ferjer. Eksisterande tilleggskai er 34 m lang og tilfredsstiller ikkje krav til at lengda på tilleggskai skal dekke 3/4 av ferja sin lengde. 500 Fendring, kaiutstyr 2 Ortnevik 10 000 Utskifting av ferjekaibru. Nytta passande ferjekaibru frå ei anna kai (Husevågøy) som skal fornyast/utvidast 3 Balestrand 250 Forberede låsekasse for fallport. Bygge om brufront for tilpassing til låsehake for fallport. Ny ferjer 01.01.2020 4 Sløvåg 300 HMS-tiltak. Gangbane på ytre båsdragar. Etablere trygg tilkomst for inspeksjon og til hjelp ved skifte av løftesylinder. Bygge gangbane på ytre båsdragar frå landkaret til ytre styresøyle 5 Rutledal 4 500 Rehabilitere store betongavskalingar og frilagt armering på underside av kaidekke. Tiltaket inneber betongrehabilitering av undersida av dekke, dragar og søyler 6 Haldorneset 1000 Ny fendervegg. Prosjektere ny fenderløysing. Fjerne eksisterande dekkfendring og hende opp att ny dekkfendring. 7 Daløy 1 000 Ny fendervegg. Prosjektere ny fenderløysing. Fjerne eksisterande dekkfendring og hende opp att ny dekkfendring. 8 Rysjedalsvika 300 Høgare fenderstavar. Fenderstavane er for korte slik at ved høg sjø legg fenderlista på ferja seg over fenderstavane. Dette er uheldig både for ferje og fenderstavar. 9 Værlandet 25 000 Utviding av ferjekaibru, forlenging av tilleggskai. Brua er for smal til dagens ferjer. Eksisterande tilleggskai er 34 m lang og tilfredsstiller ikkje krav til at lengda på tilleggskai skal dekke 3/4 av ferja sin lengde. I tillegg er dette eit vêrhardt område
7 der det til tider kan være utfordrande å gå til kai. 10 Losna 24 000 Forlenging av tilleggskai og høgare fenderstavar (4 mill.). Bygge om brubås, heve høgde på landkar, ny ferjekaibru (20 mill.). Eksisterande tilleggskai er 34 m lang og tilfredsstiller ikkje krav til at lengda på tilleggskai skal dekke 3/4 av ferja sin lengde. Dette gir også utslag i stor belastning på den fenderstaven som står ytst, og medfører hyppige reparasjonar av fenderbein. Fenderstavane er for korte slik at ved høg sjø legg fenderlista på ferja seg over fenderstavane. Dette er uheldig både for ferje og fenderstavar. 11 Fure 25 000 Utviding av ferjekaibru, forlenging av tilleggskai. Brua er for smal til dagens ferjer. Eksisterande tilleggskai er 34 m lang og tilfredsstiller ikkje krav til at lengda på tilleggskai skal dekke 3/4 av ferja sin lengde. Djupneforholda rundt kaien kan vera kritiske. 12 Frønningen 10 000 Utskifting av ferjekaibru. Nytta passande ferjekaibru frå ei anna kai som skal fornyast/utvidast 13 Gjervik 400 Ombygd i 2000, men er ikkje fult ut tilpassa dagens ferjer. Utskifting av fendring 14 Krakhella 400 Utskifting av fendring 15 Krakhella liggekai 16 Askvoll vest 350 Fenderar 17 Askvoll aust 18 Isane 200 Hydraulikk og fendring 19 Stårheim 300 Hydraulikk og fendring 20 Oldeide 150 Hydraulikk, aggregathus 21 Måløy 300 Elektro, rekkverk 22 Barmen Oppjustering av kaianlegget i samanheng med overføring til fylket ingen tiltak 23 Barmsund Oppjustering av kaianlegget i samanheng med overføring til fylket ingen tiltak 24 Hisarøy 3 000 Bølgjebrytar. Ynskje frå operatør 100 Tiltak med lyssetting 25 Mjåneset 100 Tiltak med lyssetting 26 Bølgebrytar Mjåneset SUM 6 900 125 250 Samla sum for tiltak Tabell 1 over viser at kostnad for å fjerne forfallet på kaiane vil komma på ca. 7 million, medan kostnad med oppgradering vil komma på ca. 125 million. Dette er kostnader utan at det er rekna med kostnader for å klargjera kaiane for elektrisk ferjedrift. Kostnadane for klargjering for elektrisk drift vil vera avhengig av korleis ein vel å drifta dei elektriske ferjene, og kva utstyr det er behov for å plassere på kaien. Det vil ikkje vera mogeleg å setta nokon kostnad på tiltak før ein veit omfanget.
8 6. Drift- og vedlikehaldskontrakt for ferjekai Ferjekaiar vert inspisert med hovudinspeksjon kvart år, og vedlikehald vert prioritert fortløpande gjennom ferjekaikontrakten som er ein drift- og vedlikehaldskontrakt. Mykje av tiltaka på ferjekai er driftsoppgåver, som vi er avhengige av å utføra for at ferjene skal kunna nytta kaiane våre. Ferjeselskapa er sjølve ansvarlege for å koste skader som ferjene påfører kaiane. Den største utfordringa på ferjekaiane er at dei ikkje er tilpassa dagens ferjer. Den siste tida har det vore ei stor utvikling på ferjer. Vi får større ferjer, og krav til elektrisk drift. Dette er det mange av ferjekaiane på fylkesvegnettet som ikkje er rusta for. Det er ikkje nok straum på kaiane, og det er ikkje sett av plass til det utstyret som må til for å drifte ei elektrisk ferje. Tilpassingane som må til kan fort medføre at tilleggskaiar vert utilgjengelege. Dette gjeld særleg der det er behov for å komme ut med kranbil for å utføre både drift- og vedlikehaldsoppgåver. Vedlikehald vil då måtte utførast frå flåte eller med båt, noko som vil verta tidkrevjande og kostbart. 7. Oppsummering Samla forfall for ferjekai er vel 132 millionar kroner. Dette omfattar forfall og fornying av ferjekaiane for å gjera kaiane rusta til vidare ferjedrift. I denne summen ligg det ikkje inne tilrettelegging for elektrisk drift av ferjene. Dersom ferjene på fylkesvegnettet skal drivast av elektriske ferjer, må dette planleggjast før eventuell fornying av kaianlegga vert sett i gang.
Statens vegvesen Region vest Vegavdeling Sogn og Fjordane Postboks 43 6861 LEIKANGER Tlf: (+47) 22073000 firmapost-vest@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen