Bergskjeringskartlegging

Transkript

1 Region vest Ressursavdelinga Geo- og skredseksjonen Bergskjeringskartlegging Tilstandsregistrering av bergskjeringar i Region vest Ressursavdelinga Nr GEOL-1 Njål Farestveit

2 Region vest Ressursavdelinga Oppdragsrapport Nr GEOL-1 Labsysnr. Geologi Tilstandsregistrering av bergskjeringar i Region vest Geo- og skredseksjonen Postadr. Telefon Askedalen LEIKANGER Rapporten omhandlar resultat frå registrering av alle skjeringar i berg over 5 meter i Region vest. UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Guro Dyngen 12 Antall sider: Dato: Kommune nr. Kommune Utarbeidet av (navn, sign.) 1419 Leikanger Njål Farestveit og Tor Ivar Birkeland Oppdragsnummer Seksjonsleder (navn, sign.) Stein Olav Njøs Njål Farestveit Digitalt signert av Njål Farestveit DN: cn=njål Farestveit, o=statens vegvesen Region vest, ou=geo- og skredseksjonen, =njaal.farestveit@vegvesen.no, c=no Dato: :36:52 +02'00' Antall vedlegg: Antall tegninger: Kontrollert Njål Farestveit Sammendrag Stein Olav Njøs Digitalt signert av Stein Olav Njøs DN: cn=stein Olav Njøs, o=statens vegvesen, ou=ressursavdelinga - Geo-og skredsekjson, =stein.njos@vegvesen.no, c=no Dato: :43:02 +02'00' Frå 2011 til 2016 er alle bergskjeringar langs riks- og fylkesvegar i Region vest registrert. Registreringa har bakgrunn i at det er manglande vedlikehald av bergskjeringar, og alle skjeringar i berg over 5 meter er vurdert med tanke på naudsynt vedlikehald. Emneord Bergskjering vedlikehald forfall kostnad tilstand

3 Statens vegvesen Innhald 1. Innleiing Om rapporten Rapporten omhandlar Metode Registrering Vurdering av skjering Resultat Korleis hente ut data Utbetring av skjeringar Vegen vidare... 12

4 1. Innleiing På oppdrag frå Samfunnsseksjonen ved Guro Dyngen har Geo- og skredseksjonen registrert tilstanden til vegskjeringar i berg over 5 meters høgde. Kvalitetsplanen for arbeidet kan lesast på SVEIS nr Njål Farestveit har vore kontaktperson for oppdraget. Tor Ivar Birkeland har ført resultata inn i NVDB, kartlagt dei siste skjeringane i Hordaland og forfatta denne rapporten. Samstundes med at registreringsarbeidet har vorte gjennomført, har vedlikehald av skjeringar vore tema i Statens vegvesen sitt Skredforum. Skredforum har summert opp foreløpige resultat og anbefalingar i eit notat til etatsleiarmøtet (ELM). ELM vart orientert om saka Notatet kan lesast på SVEIS nr Resultat syner at 71% av dei registrerte bergskjeringane har trong for vedlikehald, og 57% av bergskjeringane som er registrert har behov for lett vedlikehald (Spettreinsk eller inntil 10 boltar per registrert skjering). Eit hovudbodskap frå oss som har arbeidd med registreringa er at ved enkelt vedlikehald (utbetre alle skjeringane i tilstandsklasse 1), kan ein redusere forfallet svært mykje. Sjølve arbeidet er ikkje teknisk vanskeleg, her er det berre å komme i gang! Årsakene til at ein bør vedlikehalde skjeringane er i hovudsak å tryggje vegfarande mot nedfall. I tillegg er nedfall frå skjeringar årsaka til mange vegstengingar og dermed plunder og heft for trafikantane. Sikkerheit for entreprenør som skal rydda nedfall er eit anna poeng. Ei utsprengt bergskjering er eit byggverk bygd av Statens Vegvesen, og me kan ikkje la byggverka ramle ned og forårsake skade. Dei geologiske prosessane med forvitring og erosjon jobbar mot oss heile tida og difor må Statens vegvesen fylje opp og vedlikehalde dei bergskjeringane som me har laga. 1.1 Om rapporten Denne rapporten gjev ein oversikt over arbeidet som er utført gjennom prosjektet «Tilstandsvurdering av høge vegskjeringar» i Region vest. Prosjektet omhandlar registrering av bergskjeringar på riks og fylkesvegar i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidet vart utført av sommarstudentar ved Geo- og skredseksjonen i Region vest. Registreringar av bergskjeringar har vore gjennomført somrane 2011, 2012 i Rogaland og 2011,2012, 2014 og 2015 i Hordaland og Sogn og Fjordane. Vinteren 2015 vart registrerte skjeringar lagt inn i NVDB. Haust 2015/vinter 2016 vart dei siste vegane i Hordaland registrert av geologane Tor Ivar Birkeland og Mari Åmellem Brøto. 2

5 1.2 Rapporten omhandlar: Metode for korleis arbeidet vart utført. Resultat med prosentvis oversikt over klasseinndeling etter tilstandsklasse per fylke for fylkes og riksvegar. Fordeling av tilstandsklasse for riks og fylkesvegar i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane basert på lengde. Kostnadsoverslag for utbetring av skjeringar. Korleis hente ut data. Vegen vidare med utbetring av skjeringar. 2. Metode Prosjektet har gått ut på å registrera tilstanden til vegskjeringar over 5 meter. Skjeringar under 5 meter vart teke med dersom tilstanden er dårleg, og det var fare for nedfall på veg. Det er berre skjeringar i fast fjell som er registrert. 2.1 Registrering På kvar av skjeringane vert det registrert lokalitet (fylke, veg, hp og km), lengde, nedfall, høgde, grøft, vatn, tilstand mm. Denne informasjonen blir registrert i skjema vist i figur 1. Forklaring til skjema er vist i figur 2. Under merknader blir det notert bakgrunn for tilstandsvurderinga. Registrert data vart vidare plotta inn i ei Excel fil før det til slutt vart lagt inn i NVDB. 2.2 Vurdering av skjering Ved tilstandsvurdering av skjeringane vert desse kriteria vurdert Oppsprekking og oppknusing av fjellet Orientering av sprekker Teikn på bevegelse Storleik på laust materiale Storleik på grøft (frå skjering til veg) Store markante slepper, foliasjon og sprekkesett Vassig og vegetasjon Størrelse og konsekvens av utgliding Breidde på grøft ÅDT Ut i frå desse kriteria vert det anslått kor mykje sikring som er nødvendig for å oppnå tilfredsstillande kvalitet på skjeringi. Skjeringane vert delt inn i 4 tilstandsklassar frå 0 til 3 etter sikringsbehov, sjå figur 3. For å skilja mellom tilstand 1 og 2 har me satt eit maks tal på 10 bolt for å gje skjeringa tilstand 1 (middels). Trengs det fleire bolt, blir tilstanden satt til 2 (dårleg). Dette medfører at dei skjeringane som berre treng litt spettreinsk havnar i same klasse som dei som treng inntil 10 bolt. 3

6 Figur 1: Skjema brukt til registrering i felt. 4

7 Figur 2: Forklaring til registreringsskjema. 5

8 Figur 3: Skjeringens tilstandsklasse. Kvar skjering vert klassifisert etter tilstand og gitt verdi frå 0 til 3 ut frå sikringsbehov. 3. Resultat Etter fullført kartlegging er det registrert meter med skjering i Region vest. Dette vart høvesvis meter i Rogaland, meter i Hordaland og meter i Sogn og Fjordane. Figur 4 syner prosentvis framstilling av tilstandsklasse i Region vest basert på lengde for riks og fylkesveg. Figur 5-10 syner prosentvis fordeling av tilstandsklasse på riks og fylkesvegar i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Figur 11og 12 syner fordeling av tilstandsklasse på riks og fylkesvegar i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane basert på lengde. Resultatet for Hordaland og Sogn og Fjordane er svært likt, Rogaland skil seg ut med noko høgre innslag av tilstandsklasse 3. Kilometeringa på registreringane frå 2011 kan vera noko unøyaktig grunna dette vart registrert ved hjelp av løpehjul. I 2012 og seinare er skjeringane registrert med smarttelefon og appen VegVisern. 6

9 Prosentvis framstilling av tilstandsklasse for riks og fylkesvegar i Region vest basert på lengde 2 % 12 % 57 % 29 % Lengde skjering m Figur 4: Samla prosentvis framstilling av tilstandsklasse for riks og fylkesvegar i Region vest basert på lengde. Prosentvis framstilling av tilstandsklasse for riksvegar i Rogaland basert på lengde 3 % 11 % 31 % 55 % Lengde skjering 39027m Figur 5: Prosentvis framstilling av tilstandsklasse for riksvegar i Rogaland basert på lengde. 7

10 Prosentvis framstilling av tilstandsklasse for fylkesvegar i Rogaland basert på lengde 4 % 21 % 31 % 44 % Lengde skjering 95516m Figur 6: Prosentvis framstilling av tilstandsklasse for fylkesvegar i Rogaland basert på lengde. Prosentvis framstilling av tilstandsklasse for riksvegar i Hordaland basert å lengde 2 % 10 % 30 % 58 % Lengde skjering 87250m Figur 7: Prosentvis framstilling av tilstandsklasse for riksvegar i Hordaland basert på lengde. 8

11 Prosentvis framstilling av tilstandsklasse for fylkesvegar i Hordaland basert på lengde 1 % 9 % 31 % 59 % Lengde skjering m Figur 8: Prosentvis framstilling av tilstandsklasse for fylkesvegar i Hordaland basert på lengde. Prosentvis framstilling av tilstandsklasse for riksvegar i Sogn og Fjordane basert på lengde 1 % 12 % 29 % 58 % Lengde skjering 89200m Figur 9: Prosentvis framstilling av tilstandsklasse for riksvegar i Sogn og Fjordane basert på lengde. 9

12 Prosentvis framstilling av tilstandsklasse for fylkesvegar i Sogn og Fjordane bassert på lengde 1 % 12 % 28 % 59 % Lengde skjering m Figur 10: Prosentvis framstilling av tilstandsklasse for fylkesvegar i Sogn og Fjordane basert på lengde Fordeling av tilstandsklasse for riksvegar i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane basert på lengde Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Figur 11: Fordeling av tilstandsklasse for riksvegar i Rogaland, Hordaland, og Sogn og Fjordane basert på lengde. 10

13 Fordeling av tilstandsklasse for fylkevegar i Rogaland, Hordaland, og Sogn og fjordane basert på lengde Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Figur 12: Fordeling av tilstandsklasse for fylkesvegar i Rogaland, Hordaland, og Sogn og Fjordane basert på lengde. 4 Korleis hente ut data Lister med vegskjeringar for ynskja veg eller strekningar kan hentast ut frå NVDB 123. Dette kan gjerast ved å trykka på knappen Innsyn - Hent datasett under fana oppgåver. Ein vel deretter kvar det skal hentast data frå, og kva data som skal hentast. Under kva data er det viktig å søkja etter tilstand/skade, fjellskjæring (834). Denne fana gjev informasjon om tilstandsklasse for kvar einskild skjering. Ynskjer ein ytterligare informasjon kan ein leggja inn skjæring (57), Grøft, åpen (80) og bergsikring (72). Deretter trykkjer ein på hent data frå NVDB. Datasettet vert då lasta inn, og ein kan ta det ut i ynskja format. For å overføre datasettet til Excel trykkjer ein på symbolet Excel i verktøylinja. 5. Utbetring av skjeringar Ved utbetringar av vegskjeringar er det gitt ein omtrentleg einingspris per løpemeter skjering per tilstandsklasse. : 100 : 1000 : : Dei samla kostnadane ved utbetring av vegskjeringar i Region vest er på 1,877 milliardar. Denne kostnaden fordeler seg høvesvis 1,3 milliardar på fylkesvegar og 552 millionar på riksvegar, sjå tabell 1 og 2. 11

14 Tabell 1: Kostnadsoverslag for utbetring av skjeringar langs riksvegar i Region vest Samla kostnader for utbetring av skjeringar langs riksveger i Region Vest Rogaland (Mill kr) Hordaland (Mill kr) Sogn og Fjordane (Mill kr) Totalt (Mill kr) Totalt Tabell 2: Kostnadsoverslag for utbetring av skjeringar langs fylkesvegar i Region vest. Samla kostnader for utbetring av skjeringar langs fylkesveger i Region Vest Rogaland (Mill kr) Hordaland (Mill kr) Sogn og Fjordane (Mill kr) Totalt (Mill Kr) Totalt Vegen vidare Ved utbetring av vegskjeringar er det viktig at listene vert oppdatert og skjeringi vert gjeve tilstandsklasse 0. Det anbefalast at lister med utbetra skjeringar sendes til Geodata ved Veg og Transportavdelinga som oppdaterer skjeringane i NVDB. 12

15 Statens vegvesen Region vest Ressursavdelinga Askedalen 4, 6863 LEIKANGER Tlf: vegvesen.no Trygt fram sammen