A R K I T E K T U R E N S _ U N D E R S K O G WILDCARD UTREDNING+PROGRAM Pushak...... MDH Lalaland R.D.T.W.... Tyin tegnestue
Styringsgruppe for wildcardutredningen: Andreas Vaa Bermann, direktør i Norsk form Cathrine Vigander, Element arkitekter Hege Maria Eriksson, fagsjef i NAL Redaktør/forfatter: Hege Maria Eriksson, fagsjef i NAL Medarbeidere: Christian Dahle, konkurranserådgiver, NAL Åshild Yri Aagren, prosjektmedarbeider, NAL Juridisk rådgiver: Advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO
WILDCARDSATSNINGEN UTREDNING OG PROGRAM Innhold: INNLEDNING Wildcardsatsningen eller Utfordrersatsningen 2 Bakgrunn og problemstilling 2 Sentrale spørsmål utredningens svar 3 STYRINGSGRUPPENS INNSTILLING Prosjektbeskrivelse 6 Programmet 8 Budsjett 2011 13 UTREDNINGEN Behovsutredning 15 Juridiske vurderinger 21 Erfaringsoverføring 24 Referansegrupper og symposium 29
INNLEDNING WILDCARDSATSNINGEN eller UTFORDRERSATSNINGEN Med bakgrunn i arkitektur.nå har Kulturdepartementet bedt NAL og Norsk Form utrede og beskrive alternativer for en norsk Wildcardordning. Utredningsarbeidet har ført fram til en anbefaling fra prosjektets styringsgruppe, beskrevet i følgende prosjektbeskrivelse og program. I stedet for å definere alternative ordninger anbefaler vi et dynamisk satsningsprogram som kombinerer en rekke tiltak. I utredningen og programmet brukes navnet Wildcard. Dette er en internasjonalt etablert betegnelse, og kan fungere også for den norske satsningen. Dersom det likevel skal gis et norsk navn mener vi Utfordrer best dekker prosjektets hensikt og innhold, og foreslår Utfordrersatsningen som prosjektets navn. BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Perspektiv Prognoser for den globale utviklingen klimaendringer og opp mot 9 milliarder mennesker i 2050, de fleste bosatt i byer reiser store spørsmål om hvordan vi skal takle utfordringene. Arkitektur og planlegging er en av de samfunnsområdene som i størst grad kan påvirke utviklingen. Arkitekturfeltet har stor innflytelse både på energiforbruk, transport, bosettingsmønstre og sosiale sammenhenger. Det er en forutsetning for arkitekturfagets samfunnsrelevans at det stadig foregår nyskaping, forskning og utvikling ikke bare i utdanningsinstitusjonene, men i prosjekteringspraksis. Å tilrettelegge for nytenking og innovasjon innebærer å åpne for det ukjente. Risiko Store deler av byggebransjen preges i dag av sikring mot risiko gjennom valg av kjente løsninger, og bransjen risikerer dermed å sementere gårsdagens løsninger i stedet for å utvikle morgendagens. Den nyskapingsvilje som finnes i bransjen får bare rom i enkelte prosjekter, i ressurssterke forskningsmiljøer og store bedrifter, og i alt for liten grad i den daglige arkitekturproduksjonen. Bestillere og byggherrer har en nøkkelrolle. Når oppdragsgivere kjøper arkitekttjenester etterspørres sjelden nytenking, samfunnsperspektiv eller kunstneriske kvaliteter på tross av at dette er avgjørende for arkitekturens evne til å løse utfordringer. Pris og gjennomføringsevne dominerer i konkurransemarkedet, og dermed dominerer også de store og veletablerte kontorene. Hovedproblemet er ikke en bransjeutvikling der store rådgivningskonserner operer i stor skala, men at dette i for stor grad går på bekostning av fagfeltets mangfold. Små, mindre og umeritterte firmaer får ikke konkurrere på de kriteriene der de er konkurransedyktige, og arkitekturen taper muligheter. 2
Arkitekturens underskog Arkitektbransjen består av bedrifter med variert størrelse og ulike virkeområder. Mange unge arkitekter finner utviklingsmuligheter innenfor større og renommerte firmaer, og de største tverrfaglige rådgiverbedriftene ligger i front i FoU-arbeidet. En stor del av de etablerte firmaene driver imidlertid med lave ambisjoner for nyskaping, eller forbeholder utviklingsarbeidet for ledere. Det er lange tradisjoner for at de mest kreative og ambisiøse unge arkitektene etablerer egen praksis, og på tross av en bransjestruktur i endring, fortsetter innovative og dyktige unge arkitekter å starte firma gjerne i partnerskap med fagfeller eller i mindre tverrfaglige miljøer. Disse små og forholdsvis unge bedriftene driver til sammen et utstrakt faglig nybrottsarbeid; mange av dem utøver sitt fag på andre måter og med andre metoder enn tradisjonell prosjekteringspraksis. De mindre virksomhetene jobber også i større grad utenfor selve byggebransjen enn mer etablerte bedrifter; med undervisning, i grenselandet mot kunstfeltet, med formidling som skribenter, kuratorer og webdesignere, eller med ulike former for konsulentvirksomhet basert på utradisjonelle kunnskapskombinasjoner. Disse arkitektene opparbeider seg gjerne variert kompetanse og representerer en betydelig ressurs for samfunnet, som i liten grad utnyttes. Arkitekturkultur og arkitekturnæring Arkitektur har det til felles med all kreativ virksomhet at utøvernes talent og skaperevne er av avgjørende betydning for produksjonens innhold og kvalitet. Når vi ser på arkitekturen som utmerker seg og skaper begeistring, og som er nyskapende innen materialbruk, klima og energi, er det vel så ofte små firmaer som store bedrifter som står bak. Mange av Norges mest profilerte arkitektkontorer er små og har en relativt lav omsetning og en ung stab. God arkitektur kommer ikke av kapasitet og økonomisk soliditet, men av tankekraft, engasjement, samarbeid og skaperevne. Hvis staten og andre offentlige byggherrer skal være forbilledlige bestillere og byggherrer må forskrift om offentlige anskaffelser anvendes på en måte som legger til rette for dette. Wildcardsatsningen utfordrer både offentlige og private bestillere og byggherrer til å etterspørre mangfoldig kompetanse og åpne oppdragsmarkedet for flere og mer ulike leverandører av arkitekttjenester. Arkitektur kan ikke kjøpes i meter og kilo, og bør heller ikke anskaffes etter kortsiktige krav om effektivitet i gjennomføring og lave investeringskostnader. Arkitektur må kjøpes for varig og langsiktig verdiskaping. SENTRALE SPØRSMÅL UTREDNINGENS SVAR Hva er satsningens formål? Både i politiske miljøer og i arkitektfagmiljøer øker bevisstheten om arkitekturens politiske funksjon og politikkens betydning for arkitekturen. Den arkitekturpolitiske diskusjonen endrer arkitektenes fokus bort fra fagpolitiske egeninteresser og mot samfunnets interesser. Wildcardutredningen har diskutert om satsningens mål er å gi unge arkitekter bedre vilkår, eller om målet er å gi fellesskapet ny og ung arkitektur. Wildcardsatsningen er et arkitekturpolitisk initiativ, nedfelt i arkitektur.nå. Arkitekturpolitikk handler om å gjøre arkitekturen relevant; om hvordan arkitekturen bedre kan virke i sine omgivelser. Derfor formuleres følgende hovedmål: 3
Wildcardsatsningen skal bidra til en mer mangfoldig og nyskapende arkitekturproduksjon. Hvem er de unge? arkitektur.nå: For å utvikle arkitekturfaget er det viktig å stimulere unge arkitekters faglige utvikling. ( ) Det kan være aktuelt å utvikle en ordning som gjør det enklere for unge arkitekter å prekvalifisere seg. Arkitektur.nå anerkjenner betydningen av den faglige fornyelse som unge arkitekter representerer. Hva er det yngre arkitekter og små firmaer kan bedre eller håndterer annerledes enn de store og etablerte firmaene? - Ny og utfordrende kompetanse en annen skole /en annen erfaringsbakgrunn - Nye metoder og verktøy - Dynamiske prosesser, alternative samarbeidsformer - Oppgaveforståelse/en annen samfunnsforståelse som gjør dem i stand til å løse andre oppgavetyper? - Miljø- og klimakunnskap - Engasjement, innsats, vilje til eksperiment og utvikling Arkitektutdannelsen prioriterer i grove trekk å gi den opplæring, kunnskap og prosjekteringserfaring som arkitektene ikke kan få i praksis, mens arbeidslivet gir dem den opplæring, kompetanse og erfaring som de ikke får i utdannelsen. Mange regner derfor de første årene etter endt arkitektutdannelse som læreår. Uerfarenhet er en betydelig ulempe i utøvelsen av et svært komplekst fag med enda mer komplekse planleggings-, prosjekterings- og byggeprosesser. Det å tilegne seg den nødvendige erfaringskompetanse er for de fleste en livslang og krevende læring. Denne erfaringskompetansen er samtidig det byggherrene etterspør. Det tar gjerne flere år å gjennomføre byggeprosjekter, og mindre arkitektfirmaer har en begrenset årlig produksjon. Det å bygge opp en referanseliste og dokumentere erfaring tar mange år. Dette er en av grunnene til at arkitektene ofte får en større oppdragsmengde og anerkjennelse først når de selv og deres foretak er godt voksne. Arkitekter er gjerne late bloomers. Går noe tapt på veien? Er de etablerte mer tilbøyelige til å basere seg på allerede kjent kunnskap og velutprøvd praksis? Og hvis alle oppdragene går til de mest renommerte og etablerte, hvordan sikres tilvekst til bransjen, og hvordan vil dette prege det bygde miljø? Utgangspunktet for forslaget om å etablere en wildcardordning er erkjennelsen av at arkitektfaget og arkitektbransjen stadig trenger tilførsel av unge og nye krefter. Når byggherrene konfronteres med prosjektets hensikter, uttrykker de skepsis i forhold til de unges manglende erfaringskompetanse. Den danske ordningen har begrenset wildcard-definisjonen til å gjelde for firmaer som har eksistert i opp til fem år og har mindre enn to millioner i gjennomsnittlig omsetning. Vi tror den norske satsningen må ha større rekkevidde for å få effekt og for å svare på den målsetningen vi har formulert. Bare deler av arbeidet rettes mot de yngste og nyetablerte, men slik at deres muligheter for å bygge seg opp styrkes. Satsningen som helhet rettes mot en større del av næringens underskog. Hva skal satsningen bestå av? 4
Allerede tidlig i utredningsprosessen ble det klart at den danske ordningen ikke var egnet som forbilde alene. Utredningen måtte se nærmere på behov, muligheter og begrensninger; se med friske øyne både på juridiske, arkitektfaglige, politiske forutsetninger og ikke minst på interessemotsetninger i forhold til byggherrenes interesser. Den måtte hente erfaringer fra flere prosjekter med tilsvarende formål. Spørsmål om hvilke tiltak som er mulige å gjennomføre, hvilke som vil virke etter målsetningen og hvilke som vil være attraktive for et samarbeid med byggherrene har vært sentrale i arbeidet med faggruppe og byggherreutvalg. Det ble innledningsvis foreslått en lang rekke mulige tiltak fra ulike hold. Disse ble analysert og diskutert. Analysene viste at ingen av de enkelte tiltakene ville kunne fungere alene, men at de i ulike kombinasjoner ville kunne gi effekt. I Kulturdepartementets tildelingsbrev står det at utredningen skal foreslå alternative tiltak. Utvalgets anbefaling er i stedet å satse på flere alternativer samtidig. Det vil si at enkelte tiltak kan vektes tyngre enn andre, og at enkelte kan utgå og andre føyes til, og at programmet i seg selv rommer flere alternativer. Styringsgruppen mener at satsningen bør være dynamisk og åpen for endring, men forplikter seg til å gjennomføre noen kjernetiltak: nettsiden og sekretariatet er satsningens infrastruktur, arbeidet med bedre arkitektkonkurranser er basen, formidlingen er reisverk og overflate, mens pilotprosjektene er satsningens utviklingsmuligheter. 5
Tuvalu Arkitekter SA www.tuvalu.no
STYRINGSGRUPPENS INNSTILLING PROSJEKTBESKRIVELSE MÅL: Wildcardsatsningen skal bidra til en mer mangfoldig og nyskapende arkitekturproduksjon. DELMÅL: Wildcardsatsningen skal sikre diversitet i arkitektbransjen og dermed i arkitekturen bedre vilkårene for underskogen av arkitektvirksomheter ved å gi flere små, unge og mindre etablerte arkitektvirksomheter mulighet til å konkurrere om oppdrag og realisere prosjekter utvikle og synliggjøre ung, alternativ og nyskapende kompetanse DEFINISJONER: Betegnelsen wildcard brukes om arkitektvirksomheter i etablerings- eller oppbyggingsfasen, som har relevant kompetanse, men ikke kommer i posisjon til å få oppdrag. Wildcardsatsningen er et bredt tiltaksprogram for å frambringe mer nyskapende og variert arkitektur. Det er ikke en fast ordning for oppdragstildeling eller konkurransedeltagelse. ORGANISERING: Wildcardsatsningen etableres i samarbeid med Norsk Form som et prosjekt innenfor NALs administrasjon, i utgangspunktet som et prøveprosjekt over tre år. De viktigste samarbeidspartene og byggherrene er representert i en styringsgruppe. DRIFT: Prosjektledelse og sekretariat forankres i NAL, avdeling Fag og konkurranser. Norsk Form bidrar i hovedsak med formidling og utstillingsproduksjon, i tillegg til styrearbeidet. Enkelttiltak innenfor ordningen kan drives av NAL/Ecobox (forbildeprosjekter), NAL/Akademiet (kurs og kompetanseutvikling), og NAL/Publikasjoner (formidling). Satsningens prosjekter vil i tillegg involvere en rekke samarbeidspartnere. FRAMDRIFT OG VARIGHET: 2011 Januar april 2011: - Etablering av prosjektorganisasjon. - Prosjektutvikling nettsted. - Etablering av samarbeid/forprosjekt pilotprosjekt. - Forprosjekt utstilling 2011. - Planlegging andre tiltak. 6
April mai 2011: - Lansering av satsningen og nettstedet - Lansering av konkurranse for pilotprosjekt Mai desember 2011 - Utvikling div. tiltak og arrangementer - Løpende oppfølging og rådgivning - Kurs September oktober 2011: - Utstilling - Presseoffensiv November 2011: - Koblingsmøter Videreføring 2012-2013: Prosjektering og bygging er tidkrevende aktiviteter. Satsningen trenger tid til å virke, og for å få effekt av tiltakene anbefales videreutvikling og oppfølging over en treårsperiode. Ved utgangen av den 3- årige oppbyggingsfasen evalueres satsningen, og videre drift og finansiering vurderes. Pilotprosjekter vil kunne ta lengre tid, men forutsettes igangsatt i løpet av perioden. FINANSIERING: Satsningen bygges opp med tilskudd fra KUD. Det beregnes noe egeninnsats fra NAL og Norsk Form. Enkelte tiltak finansieres over prosjektets budsjett, mens andre er selvfinansierende eller finansieres av andre tilskudds- og samarbeidsparter. Pilotprosjekter finansieres i hovedsak av byggherre. Finansiering av satsningen anbefales videreført i minst tre år. Det er et mål at prosjektet da integreres i NALs virksomhet, med begrensede tilskudd for nye tiltak. 7
PROGRAMMET Wildcardprogrammet opererer på tre nivåer: Nettstedet: En nettside med registreringsdatabase og informasjon skal gjøre det lettere for byggherrer å benytte wildcards. Pilotprosjektene: Forbildeprosjektutvikling i samarbeid med byggherrer skal sikre realisering av ny arkitektur. Tilbud og tiltak: Assosierte tiltak og supplerende tilbud skal styrke wildcardarkitektene faglig og profesjonelt, synliggjøre deres arbeid og vise at deres kompetanse er relevant. NETTSTEDET: Nettside wildcard.no (under arkitektur.no og norskform.no) - Informasjon om Wildcardsatsningen - Wildcardliste: Informasjonsdatabase - Prosjektpresentasjon: Pågående og ferdigstilte wildcardprosjekter - Prosjektpool: Prosjekt søker arkitekt - Råd og anbefalinger for byggherrer om konkurransegjennomføring med wildcardprofil. Forslag til mal for dokumentasjon av kvalifikasjonskrav. (Foreslås også formidlet gjennom NALs konkurranseveileder og Difi/anskaffelser.no) - Wildcardnyheter, tiltaksinformasjon og arrangementer Kriterier for å stå på wildcardlisten: - Registrert firma innen arkitektur/landskapsarkitektur - Etablert siste åtte år - Maksimalt 5 ansatte/omsetning under 5 millioner kr. (snitt av omsetning siste 3 år) - Obligatorisk årlig oppdatering Informasjon som tilgjengeliggjøres i listen: - Firmaopplysninger - Dokumentasjon om ansattes kvalifikasjoner (inkl. erfaring fra praksis ved andre firmaer) - Dokumentasjon om virksomhetsområde, (tverr-)faglig nettverk etc. - Referanseprosjekter/aktuelle prosjekter Noen firmaer kan få Spire-status (spire-tag). Hensikten er å identifisere de yngste arkitektene, slik at særlige tiltak og prosjekter kan rettes mot denne gruppen. Kriterier for Spirer: - Alle partnere under 40 år - Etablert siste fem år - Maks. 2 millioner i omsetning (Spire-tag genereres automatisk fra opplysninger i listen) 8
PILOTPROSJEKTENE: Store og etablerte firmaer dominerer arkitekturproduksjonen, samtidig som den arkitekturen som skapes i mindre miljøer med yngre krefter viser seg å være avgjørende for å drive fram nyskaping og variasjon i bygningskulturen. Det er behov for flere gode eksempler på hva wildcardarkitekturen kan tilføre. Wildcardsatsningen skal drive fram disse eksemplene. Wildcardprosjekter/pilotprosjekter: Wildcardsatsningen organiserer prosjektledelse/-sekretariat for forbildeprosjekter; et kompetansemiljø som bistår med organisering av konkurranser, kunnskapsformidling, støtteapparat etc. Det kan i tillegg etableres tverrfaglige råd for kvalitetssikring av prosjekterings- og byggeprosjekter. Prosjektledelsen innleder samarbeid med offentlige byggherrer, private utviklere og andre aktører; initierer, koordinerer, evaluerer og formidler prosjekter. Pilotprosjekter krever gode prosesser og modningstid. Arkitekten må få tillit til å utforske oppgaven, og oppdragsgiver, prosjekteringsgruppe, byggeledelse og entreprenør må følge opp arkitektoniske ambisjoner gjennom konkurranse, prosjektering og utførelse. Ideer for pilotprosjekter: - Kommunestafett: hver kommune velger et Wildcardprosjekt blant sine byggeoppgaver, og arrangerer mindre wildcardkonkurrranser. - Serieprosjekter for opprustning av offentlige rom, skolegårder, rehabilitering av eksisterende bygg eller lignende innen større bykommuner. Prosjektforslag: Byrom og mellomrom. Oslo kommune, Levende Oslo/Torg og møteplasser. - Statlige byggherrer finner interessante wildcardoppdrag i sin prosjektportefølje. Prosjektinitiativ (under utvikling): Turisttransportårer. Statens vegvesen (Turistvegseksjonen) - Wildcardprosjekter integreres i allerede etablerte prosjektorganisasjoner med faglige ambisjoner som Nasjonale turistveger, Framtidens byer og Future Built. - Samarbeid med private organisasjoner, institusjoner, eiendomsutviklere og entreprenører om små og mellomstore oppdrag: Prosjektideer: Turistforeningen, nye hytter Framtidens Aktivhus etc.: forbildeboliger Aspelin Ramm/Infill: utnyttelse av bens restareal Wildcards i ordinære konkurranser og oppdrag: NALs konkurransevirksomhet gir råd til byggherrer, og vil for alle egnede konkurranser gi råd om å åpne for wildcards. Alternativer for offentlige byggherrer: - Åpne plan- og designkonkurranser 9
- Begrensede plan- og designkonkurranser: Kvalifikasjonskrav (firmaets egnethet) og tildelingskriterier (prosjektrelevant kompetanse) skal ikke stilles på en slik måte at wildcards utelukkes. Graderte krav: konkurranser der minst en av de utvalgte konkurransedeltagerne er et wildcard. Loddtrekning kan benyttes. - Konkurranser for wildcards (FOU gir unntak fra Lov og forskrift om offentlige anskaffelser) - Krav til inkludering av wildcards ved prekvalifisering av tverrfaglige rådgivningsteam - Direkteoppdrag under terskelverdi/små prosjekter utenom rammeavtaler - Konkurranser om mindre rammeavtaler, med alternative kvalifikasjonskrav Private byggherrer: - Stimulering til bruk av wildcardarkitekter (wildcardlisten) både i direkteoppdrag og i konkurranser - Annonsering av oppdrag gjennom prosjektpool - Næringslivsrettet informasjon om arkitektfaglig innovasjon og nyskapende arkitektur TILBUD OG TILTAK Formidling/synliggjøring/markedsføring Utstillinger: - Arkitekturens år 2011: Seks utfordrere Hvordan kan samfunnsoppgaver og byggeoppdrag møtes med nye strategier? - 2013: Arkitekturens underskog Publisering Målgruppe: wildcards/byggherrer - Wildcard-nettsiden Målgruppe: byggherrer/byggebransje - Offensiv for wildcardformidling gjennom bransjemedier - Formidling gjennom kommunenes organer Målgruppe: Det arkitekturinteresserte publikum, inkludert politikere/bestillere/fagmiljøer - Presseoffensiv 2011: 10 wildcards presenteres i relevant avis - Løpende Wildcardformidling gjennom Arkitektnytt/Arkitektur N/Norsk Form - Bok 2013: Arkitekturens underskog. Kompetanseutvikling Kompetanse er avgjørende for oppdragsgivernes kjøp av arkitekttjenester. Kompetanseutvikling og oppbygging av systematisk etterutdannelse er et hovedsatsningsområde for fagområdene innen byggebransjen. Mange kurs vil være relevante for wildcards; i tillegg må det produseres kurs rettet mot denne gruppen. 10
Kurstilbud: - Profesjonaliseringskurs/etableringskurs (Spirer) - Lederkurs/prosjektlederkurs Særlig etterspurt ny kompetanse: - Universell utforming - Energirehabilitering etc. - BIM/Building smart arkitekturkvalitet i BIM - Energiberegningsmetoder Andre tiltak En rekke supplerende tiltak kan baseres på NALs allerede etablerte virksomhet, eventuelt i samarbeid med søsterorganisasjonene: Nettverk/støtteapparat: - Støtteapparat/rådgivning for uerfarne arkitekter som vinner konkurranse - Koblingsmøter for etablerte og uetablerte arkitektfirmaer for utvikling av fadder- /mentorsamarbeid - Koblingsmøter for uetablerte arkitektfirmaer og etablerte rådgivningsfirmaer for utvikling av samarbeid/rådgiverteam (ev. i forkant av aktuelle konkurranser) Løpende rådgivning til bestillere, byggherrer og konkurransearrangører - NAL/konkurransesekretariatet - Konkurranseveileder på arkitektur.no - Informasjon om Wildcardsatsningen gjennom BE, Difi/anskaffelser.no /bygg, anlegg og eiendom, Nasjonalt program for leverandørutvikling etc. - Informasjon til konsulentfirmaer som leverer tjenester i konkurransemarkedet Arkitekturpolitisk oppfølging: - Arkitektur.nå videreutvikling - Departementene som bestillere: retningslinjer om inkludering av wildcards til statlige byggherrer - Bygningspolitikk: Betydningen av mangfoldig og nyskapende arkitektur - Initiativ for inkludering av wildcardstrategi ved utvikling av kommunal arkitekturpolitikk. 11
SUKSESSKRITERIER Forpliktende deltagelse fra offentlige byggherrer Dersom en wildcardsatsning skal fungere må det arkitekturpolitiske arbeidet forplikte offentlige byggherrer til å åpne noen av sine anskaffelsesprosesser for wildcards. En virksom wildcardpraksis forutsetter at departementer, direktorater/etater og kommuner legger faglige føringer og wildcardstrategi til grunn for egnede innkjøp og konkurranser. Resultater av offentlige forbildeprosjekter vil gjøre wildcardarkitekter mer attraktive også for private byggherrer. Positiv risikovilje Svært mange offentlige byggherrer opererer nå i hovedsak etter økonomiske og gjennomføringstekniske føringer, mens wildcardprosjekter bør ha ambisjoner om å søke ut over det kjente og gi rom for utviklingsarbeid. Treårig etablering 2011-2013: Det tar tid å snu tendenser, bygge tillit til nye aktører og gjennomføre forbildeprosjekter. I Danmark fikk wildcardordningen kun ett års finansiering, men hadde behov for oppfølging. Det forutsettes at investeringer knyttet til et gjøres i 2011, men at wildcardsatsningen får tilskudd til oppfølging, pilotprosjektbygging og formidling over minst tre år. 12
BUDSJETT 2011 BUDSJETT FOR 2011 nok Prosjektledelse, -utvikling og - koordinering 150 000 Styringsgruppe/faggruppe 50 000 Nettside 100 000 Wildcardliste og prosjektpool 100 000 Lansering/markedsføring 50 000 Pilotprosjekter - program, konkurranse, formidling 150 000 Rådgivning/informasjon konkurranser - utvikling 80 000 Utstilling 2011 minimum (andel av utstillingsbudsjett) 300 000 Utstilling 2011 andre tilskudd 150 000 Formidling/publisering 50 000 Kompetanseutvikling - programarbeid 50 000 Nettverksbygging/koblingsmøter/rådgivning 70 000 Kostnader 2011 1 300 000 FINANSIERING 2011 nok NAL prosjektleder/egeninnsats i fagavdelingene 150 000 Norsk Form egeninnsats 20 000 Kulturdepartementet, overført fra 2010 200 000 Kulturdepartementet 2011 700 000 Innovasjon Norge 150 000 Sponsorinntekter utstilling 80 000 Sum finansiering 2011 1 300 000 SPESIFIKASJONER: NETTSTEDET: Finansieres i sin helhet av wildcardsatsningen. PILOTPROSJEKTENE: Finansieres i hovedsak av byggherrene. Programutvikling, prosjektkoordinering, formidling og erfaringsoverføring finansieres av wildcardsatsningen. 13
TILBUD OG TILTAK Utstilling 2011: Seks utfordrere Utstillingen har et totalt budsjett på kr 900 000. Av disse tas kr 300 000 fra wildcardbudsjettet. Utstillingen forutsetter et samarbeid med Norsk form og midler fra andre tilskuddsgivere. Formidling/publisering Løpende Wildcard-presentasjon gjennom Arkitektnytt/Arkitektur N/Norsk Form finansieres som egeninnsats over ordinære budsjetter. Tekstproduksjon til presse, ev. katalog/bokutgivelse etc. dekkes av wildcard-midler. Trykke- og produksjonskostnader for eventuell bokutgivelse finansieres av andre tilskudd og boksalg. Kompetanseutvikling Forprosjekt og programarbeid dekkes av wildcardsatsningen. Kursene skal være selvfinansierende. Nettverk/støtteapparat: Rådgivning til wildcards og koblingsmøter finansieres som en del av wildcardordningen, med egeninnsats fra NAL. Rådgivning og tilrettelegging for offentlige og private bestillere, byggherrer og konkurransearrangører NAL og Norsk Form inkluderer wildcardstrategi for offentlige byggherrer inn i det arkitekturpolitiske arbeidet. Ansvaret for konkurranserådgivning integreres i NAL/Arkitektbedriftenes konkurransevirksomhet. Det tilføres noen utviklingsmidler. 14
Per Martin Landfald
UTREDNINGEN BEHOVSUTREDNING Behovsvurderingene baserer seg på - NALs medlemsregister og Arkitektbedriftenes opplysninger - Materiale fra Foretaksregisteret, Brønnøysund - Tallmateriale fra Proff.no - NALs oppsamlede konkurransemateriale/arkiv - NALs erfaring fra fagpolitisk arbeid og konkurransesekretariatets erfaringsbaserte innspill - Doffin - Intervjuer/møter med arkitekter i praksis Vi tar forbehold om at materialet ikke er vitenskapelig fullstendig og utfyllende. Likevel mener vi at det gir tilstrekkelig klare indikasjoner på utvikling i bransjen og konkurransemarkedet til å benyttes som vurderingsgrunnlag for Wildcard-satsningen. Trenger vi en wildcardordning? I en rekke europeiske land settes det i gang tiltak for å bedre vilkårene for etablering og oppbygging av nye praksiser initiert både av unge virksomheter i nettverk, av organisasjoner og av myndigheter. Dette springer ut fra et behov som i liten grad er kartlagt og dokumentert, men som forskningsmiljøer nå fatter interesse for. Det ser ut som om vilkårene for tilveksten til arkitektbransjen har forverret seg de senere år, og særlig etter innføring av EU-direktivet for offentlige innkjøp i 1999. Tidligere skapte direkteoppdrag skjev fordeling av oppdrag, men et forholdsvis høyt antall åpne konkurranser ga flere arkitekter muligheter til å bygge opp kompetanse og anerkjennelse. Samtidig var prosjekterings- og byggeprosessene enklere, og terskelen for å få gjennomført prosjekter lavere. Lov og forskrift om offentlige anskaffelser åpner for en rekke konkurranseformer og -prosedyrer, men den måten de praktiseres på utelukker en stor andel av arkitektbedriftene fra mange konkurranser. Ved offentlige kjøp av arkitekttjenester er gjennomføringsevne og erfaringskompetanse dominerende kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier, og kravene til dokumentasjon ligger ofte på et nivå langt over det som er relevant for oppgaven. Arkitekter er generalister, i den forstand at de er utdannet til å kunne løse et bredt spekter av oppgaver. Kun et fåtall av de mest komplekse og funksjonsspesifikke offentlige byggeoppgavene, som sykehus, krever den grad av spesialkompetanse at erfaring med samme type oppgave er en forutsetning for kvalifisert prosjektering. Likevel er det vanlig å benytte krav om erfaring fra gjennomføring av flere prosjekter tilsvarende den tjenesten som skal kjøpes. Når disse prosjektene skal være realisert de siste tre-fem år, er det kun store bedrifter som har spesialisert seg innenfor det aktuelle feltet som kan kvalifisere seg for oppdraget. Også private utviklere og entreprenører velger i stor grad å engasjere de etablerte og kjente firmaene, gjerne fast tilknyttede arkitektbedrifter. For byggherrer generelt er forutsigbarhet, effektiv gjennomføring, økonomisk og framdriftsmessig kontroll og trygghet gjennom 15
preaksepterte/standardiserte løsninger førende for valg av leverandør også når det gjelder arkitektur. Små og mindre etablerte firmaer kan inneha betydelig talent og kompetanse, men ung kompetanse verdsettes sjelden i byggebransjen. Samfunnets og byggherrenes interesse for de foreløpig umeritterte arkitekter er avhengig av at et større mangfold av talenter vises fram; det er de gode eksemplene som må danne forbilder. Er det slik at bredere og mer sammensatt deltagelse i konkurranser der også de mest eksperimentorienterte, og de som gir ny mening til begrepet arkitektonisk kvalitet, er representert gir samfunnet bedre arkitektur? Hvem trenger en wildcardordning? I innledningen påpeker vi at arkitekter er unge lenge, og at etablering og oppbygging av nye foretak tar mange år. Det er vanlig å regne arkitekter som unge til de er rundt 40år 10-15 år etter endt utdannelse. Kan samme grensedragning benyttes for foretak? Er et kontor ungt helt til det har opparbeidet seg tilstrekkelig lang referanseprosjektliste og bedriftsøkonomisk og næringsmessig status? Det er nødvendig å spørre om hvem som har behov for en wildcardordning: Er det i hovedsak de helt unge i første etableringsfase eller en større gruppe småbedrifter som enda ikke kan konkurrere med de store? For å svare på dette må vi først se på formålet med ordningen: Hvis målet er å få fram den helt unge arkitekturen, må ordningen begrense seg til de yngste arkitektene i etableringsfasen. Hvis målet er å tilrettelegge for nyskaping ved arkitektprofesjonens nye skudd, må satsningen rettes mot de delvis etablerte arkitektene i oppbyggingsfasen. Hvis målet er å gi samfunnet mer mangfoldig arkitektur, må ordningen kanskje omfatte alle de virksomhetene som ikke er i posisjon til å få oppdrag. Alle disse er potensielt wildcards. For å kunne trekke en grense, har vi sett på hvor behovet er størst, og på hva som vil gi størst utelling for fellesskapet i form av kvalitativt god og nytenkende arkitekturproduksjon. Vi har sett på bedriftsstrukturen og konkurransemarkedet, og kommet fram til at satsningen må rettes mot flere enn de helt unge og nyetablerte, men at behovet for tiltak avtar for foretak med opp mot ti års etableringstid. KONKURRANSEMARKEDET De offentlige byggherrene Arkitektkonkurranser (plan- og designkonkurranser) er avgjørende for arkitekters tilgang til oppdragsmarkedet, ikke minst for mindre etablerte kontorer. Staten med Statsbygg som byggherre hadde i begynnelsen av 1990-årene en rekke åpne konkurranser der unge virksomheter gjorde seg gjeldende. Byggherren så potensialet i de unge og uetablerte; flere ble gitt mulighet til å kvalifisere seg til begrensede konkurranser som en såkalt dark horse. Dette var en tendens som også ble fulgt opp av kommuner og fylkeskommuner. Etter år 2000 har det imidlertid vært langt mellom de åpne konkurransene, og i de begrensede er ikke mindre etablerte bedrifter gitt mulighet til kvalifisering. Statsbygg utlyste kun en åpen plan- og designkonkurranse i år 2000 nytt operahus. I 2003 kom konkurransene for Gulating og Østsamisk museum. Deretter gikk det hele fem år mellom konkurransen om ny Ambassade bolig i Sofia (2004) til Sørsamisk museum og kultursenter (2009). En 16