Hvordan påvirker ulike farger følelsene våre?

Hvordan påvirker ulike farger følelsene våre? Forskere: 5.trinn ved Storevarden skole (Sola, Rogaland)

Forord Siden januar har 21 elever fra 5. trinn på Storevarden skole forsket på farger og følelser. Vi lurte på om det er slik at farger påvirker følelsene våre? Har alle en favorittfarge? Hvilke farger forbinder man med ulike følelser? Kan samme farge oppfattes ulikt ut i fra hvilke gjenstander og situasjoner den blir brukt i? Tenker vi på farger når vi hører musikk? I prosessen har vi vært ute å hentet opplysninger før vi etterpå har bearbeidet opplysningene våre ved å lage frekvenstabeller og søylediagram. Det har vært veldig spennende! Vi vil sende en stor takk til alle som har bidratt til prosjektet vårt. Uten dere hadde vi ikke hatt mulighet til å gjennomføre dette prosjektet! - Risnes barnehage - Havnealleen barnehage - Tananger menighetsbarnehage - Revheim ungdomsskole - St. Svithun videregående skole - Ansatte og beboere ved TABO - Sissel Ljones Iversen - Hilde Cathrine (Pippi) Mollerin Borrevik - Anne Marie Arnøy - Ansatte ved Storevarden SFO - Ansatte og elever på Storevarden skole - SATS som lot oss få intervjue en stor gjeng med spreke pensjonister, og pensjonistene som svarte på spørsmålene våre. - Alle vi har snakket med blant annet på KIWI, Rema 1000, og andre steder i Tananger som har svart på spørsmålene våre. Tusen takk! Deltakere: Markus, Benjamin, Sondre, Gabrielius, Thale, Eleni, Ariell, Julia, Sunniva, Emil, Eyraas, Trym, Lucas, Mathias, Thomas, Yasmin, Delina, Kamilla, Amanda, Sofia og Gabriele. Veiledere : Kjersti Helle Furset, Eva Susanne Fredriksen og Ketil Aurstad. 1

Innholdsfortegnelse 1. Dette lurer vi på 4 2. Hvorfor er det slik? 4 2. 1 De første hypotesene våre 4 2.2 Hypotesene vi til slutt valgte 5 3. Hypotese 1: Vi tror barn, ungdom og voksne ikke har de samme favorittfargene 6 3.1 Legg en plan 6 3.2 Hent opplysninger 6 3.2.1 Barnehage 7 3.2.2 Barneskole 8 3.2.3 Ungdomsskole 9 3.2.4 Lærere og SFO-ansatte 9 3.2.5 Videregående skole 10 3.2.6 TABO 10 3.3 Dette har vi funnet ut 10 3.3.1 Barnehage 11 3.3.2 Barneskole 12 3.3.3 Ungdomsskole 14 3.3.4 Lærere og SFO-ansatte 15 3.3.5 Videregående skole 17 3.3.6 TABO 18 4. Hypotese 2: Vi tror vi forbinder bestemte farger med ulike følelser 20 4.1 Legg en plan 20 4.1.1. Intervju med skoleelever 20 4.1.2 Intervju med kunstnere 20 4.2 Hent opplysninger 20 4.2.1 Intervju med skoleelever 20 4.2.2 Intervju med kunstnere 21 4.3 Dette har vi funnet ut 24 5. Hypotese 3: Vi tror fargen rød kan forbindes med forskjellige følelser når den brukes i ulike bilder 28 5.1 Legg en plan 28 5.2 Hent opplysninger 29 5.3 Dette har vi funnet ut 30 6. Hypotese 4: Vi tror at folk tenker på spesielle farger når de hører forskjellig type musikk 37 6.1 Legg en plan 37 6.2 Hent opplysninger 37 6.3 Dette har vi funnet ut 38 2

7. Konklusjon 39 8. Fortell til andre 40 9. Vedlegg 41 3

1. Dette lurer vi på Vi hadde kickoff på årets Nysgjerrigper prosjekt den 3/1-19. Elevene på 5. trinn fikk da se en liten filmsnutt på fra Nysgjerrigper og en film om ulike forskningsprosjekt som andre elever har gjennomført tidligere. Vi fortsatte med en idemyldring der elevene skulle komme med forslag til tema og problemstilling til hva som kunne være gøy å forske på. Først gikk vi sammen to og to og så felles i hele gruppa. Alle forslagene til problemstillinger og tema ble skrevet opp på tavla. Til slutt satt vi igjen med syv ulike tema som elevene kunne tenke seg å forske på. Elevene skulle så velge seg ett av disse temaene, og skrive ned forslag til hypoteser. Deretter jobbet elevene i grupper der de fikk noen gode diskusjoner rundt de ulike problemstillingene. Til slutt satt vi igjen med to spennende problemstillinger vi ønsket å forske videre på: 1. Hvorfor vipper vi på stolene? 2. Hvordan påvirker ulike farger følelsene våre? Vi valgte å dele trinnet i to grupper. Elevene fikk selv velge hvilken problemstilling de ønsket å forske på. Vi valgte å forske på problemstilling nummer to. Utgangspunktet for vårt forskningsprosjekt var derfor spørsmålet: Hvordan påvirker ulike farger følelsene våre? 2. Hvorfor er det slik? 2. 1 De første hypotesene våre Vi samlet gruppa som ønsket å forske på farger og følelser, og vi jobbet både individuelt og i gruppe for å finne ulike hypoteser til forskningsspørsmålet vårt. Alle elevene fikk presentere sine forslag til hypoteser. Noen mente at farger i stor grad påvirker følelsene våre, mens andre mente at farger ikke påvirker følelsene våre noe særlig. Her er noen av forslagene til hypoteser som elevene kom frem til: 1. Vi tror lyse farger gjør oss lykkelige. 2. Vi tror at mørke farger gjør oss ulykkelige. 3. Vi tror noen farger kan gjøre oss glade. 4. Vi tror noen farger kan gjøre oss sinte. 5. Vi tror ikke at farger påvirker oss noe. 6. Vi tror at forskjellige farger kan vise følelsene våre. 4

7. Vi tror at humøret vårt påvirkes av å se på ulike farger. 8. Vi tror at humøret vårt påvirkes ikke av å se på ulike farger. 9. Vi tror vi har en favorittfarge. 10.Vi tror at farger gir oss mere energi. 11.Vi tror noen farger kan gjøre oss irriterte. 12.Vi tror at farger kan påvirke hvordan maten smaker. 13.Vi tror at sterke farger påvirker oss. 14.Vi tror at noen farger gjør oss mere avslappet. 15.Vi tror at en kan bli forvirret av å se på for mange farger på en gang. 2.2 Hypotesene vi til slutt valgte Vi jobbet med de ulike hypotesene både individuelt, og i små og store grupper. Hver elev måtte først tenke over hvilke hypoteser han eller hun kunne tenke seg å utforske videre i prosjektet. Deretter diskuterte vi en del i gruppa hvilke hypoteser som kunne være spennende å forske på, og hvilke som kunne være mindre kjekke å undersøke. Hvilke hypoteser som kunne være vanskelige å finne et svar på, og hvilke vi kunne ha mulighet til å teste snakket vi også en del om. Det ble også diskutert om vi kunne slå sammen noen av hypotesene. Etter en del samtaler i gruppa, og etter å ha fått en del veiledning fra lærerne på skolen valgte vi til slutt disse fire hypotesene: 1. Vi tror barn, ungdom og voksne ikke har de samme favorittfargene. 2. Vi tror vi forbinder bestemte farger med ulike følelser. 3. Vi tror fargen rød kan forbindes med forskjellige følelser ut i fra hvor den blir brukt. 4. Vi tror at folk tenker på spesielle farger når de hører forskjellig type musikk. For at alle skulle få bidra mest mulig i forskningsprosjektet vårt valgte vi å dele disse hypotesene mellom oss. Alle elevene fikk selv velge hvilken hypotese de ønsket å undersøke nærmere. Vi vil nå presentere hvordan vi har gått frem for å forske på disse fire hypotesene. 5

3. Hypotese 1: Vi tror barn, ungdom og voksne ikke har de samme favorittfargene (Sofia, Benjamin, Markus, Sondre, Julia, Sunniva, Gabriele og Gabrielius) 3.1 Legg en plan Vi ville finne ut om det er riktig at barn, ungdom og voksne har forskjellige favorittfarger. Etter å ha jobbet sammen i gruppa, og fått litt tips fra læreren vår bestemte vi oss for at vi ønsket å gjennomføre en spørreundersøkelse. Planen vår var å snakke med barn, ungdom og voksne i ulike aldersgrupper for å spørre om deres favorittfarge. Det var viktig at de vi snakket med var i ulike aldersgrupper, slik at vi kunne undersøke om hypotesen vår faktisk stemte. Vi valgte oss derfor seks grupper vi ønsket å ha med i undersøkelsen vår: 1. Barn i barnehagen 2. Elever på barneskolen 3. Elever på ungdomsskolen 4. Lærere og SFO-ansatte på skolen 5. Elever på videregående skole 6. Beboere på TABO - Tananger bo- og hjemmetjenester 3.2 Hent opplysninger Vi satte oss først ned og laget et spørreskjema. Vi satte opp en liste med ulike farger, og om det var gutt eller jente som ble spurt. I tillegg laget vi en avkrysningsrute for om de hadde en favorittfarge. Alder ble også tatt med. Vi laget også et spørsmål med hvorfor de har akkurat den favorittfargen. Spørreskjemaet vårt så slik ut: 6

Da vi skulle ut for å hente opplysninger delte vi oss i grupper slik at vi kunne gjennomføre undersøkelsen med alle de seks aldersgruppene som vi ønsket. Nedenfor vil hver av de seks gruppene presentere hva de gjorde da de var ute for å hente opplysninger. 3.2.1 Barnehage Vi ringte til tre forskjellige barnehager og fikk avtalt tid for når vi kunne komme. Vi var i Risnes barnehage, Tananger Menighetsbarnehage og Havnealleen barnehage. Da vi var i barnehagene og intervjuet, ble vi tatt godt imot av både barn og voksne. Det var lett å gjennomføre spørreundersøkelsen. Barna vi intervjuet var i aldersgruppen 3-6 år. Vi spurte ikke om hvorfor den enkelte likte akkurat denne fargen fordi vi mente at dette var barna for små til. 7

3.2.2 Barneskole Når vi skulle hente opplysninger fra barneskolen avtalte vi med lærerne til ulike klassetrinn på skolen vår at vi kunne komme for å gjennomføre undersøkelsen. Vi intervjuet elever på 2. trinn og 4. trinn. Til sammen intervjuet vi 72 barneskoleelever på Storevarden skole. Vi satt i mediateket når vi gjennomførte undersøkelsen. Der var det stille og rolig, så det var ingen som forstyrret oss. Læreren sendte ut tre elever om gangen, slik at vi fikk intervjuet flest mulig på kortest mulig tid. Vi spurte ikke om hvorfor de likte akkurat den fargen ekstra godt fordi vi rett og slett glemte det litt ut da vi gjennomførte undersøkelsen vår. Det var litt mye å passe på når vi gjennomførte spørreundersøkelsen, så vi valgte å heller fokusere på alder, og hvilken favorittfarge de vi snakket med hadde. 8

3.2.3 Ungdomsskole Først sendte vi e-post til to ungdomsskoler der vi spurte om vi kunne komme for å gjennomføre spørreundersøkelsen med noen ungdomsskoleelever. Det var ingen av de to ungdomsskolene som svarte på denne e-posten. Derfor fikk vi hjelp av en lærer til å ringe til en av ungdomsskolene. Vi avtalte da at vi kunne komme til denne ungdomsskolen senere samme uken. En lærer kjørte oss dit. Læreren fulgte oss til administrasjonen på skolen. Der møtte vi en dame som fulgte oss til 10. klasse. Vi skulle snakke med elever i 10A og 10C. Da vi kom inn i klasserommene presenterte vi oss, før vi begynte med undersøkelsen vår. Vi satte oss på et grupperom, og læreren sendte ut tre elever om gangen. Vi brukte ca to skoletimer på å gjennomføre spørreundersøkelsen. 3.2.4 Lærere og SFO-ansatte Vi har gjennomført en spørreundersøkelse der vi har spurt lærere og SFO-ansatte som jobber ved skolen vår om deres favorittfarge. Vi gikk rundt på skolen og spurte de lærerne som hadde tid til å svare på spørsmålene våre. Siden mange av lærerne var opptatt, måtte vi gjennomføre undersøkelsen over flere dager. Sofia kjenner en av damene som jobber på SFO, og hun fikk derfor avtalt med henne når vi kunne komme å intervjue dem som jobber der. Der fikk vi snakket med mange av de som jobbet der på samme dag. 9

Til sammen har vi snakket med 47 lærere og SFO-ansatte. De vi snakket med var i aldersgruppen 20-65 år. Den yngste vi spurte var 21 år og den eldste var 63 år. 3.2.5 Videregående skole Vi ringte til rektoren på den videregående skolen. Vi fikk hjelp av en lærer til dette. Vi avtalte at vi kunne komme senere samme uken. En lærer kjørte oss dit, og var med oss inn på skolen. Det var en dame som satt i resepsjonen som tok imot oss, og fulgte oss til klasserommet. Da vi kom til klasserommet satt mange av elevene i grupper, men det var også noen som satt alene. Vi gikk rundt blant elevene og stilte dem spørsmål. Det var mange som husket Nysgjerrigper fra når de var mindre. Vi spurte elever som gikk i 2. klasse og noen som gikk i 3. klasse. De vi spurte på videregående var i aldersgruppen 16-20 år. Den yngste vi spurte var 17 år, og den eldste var 18 år. 3.2.6 TABO Mammaen til Julia jobber på TABO. Julia spurte henne om vi kunne komme dit for å spørre noen som bor der om favorittfargen deres. Det fikk vi lov til. Siden TABO ligger nærme skolen så kunne vi gå dit. Vi tok med spørreskjemaet vårt. Da vi kom dit var det mange av de som bor på TABO som satt i stuen. Vi gikk rundt og spurte en og en. Alle var hyggelige og alle ville svare på spørsmålene vi stilte. Vi var der i omtrent en halv time. På TABO var det nesten bare damer da vi var der, så vi fikk bare spurt en mann. Vi intervjuet totalt 21 stykker på TABO. Den yngste vi intervjuet var 66 år, og den eldste var 92 år. 3.3 Dette har vi funnet ut Etter at vi hadde vært ute for å hente opplysninger måtte vi forsøke å få oversikt over resultatene våre. Alle gruppene begynte med å lage to frekvenstabeller. Den første tabellen viser hvor mange av de vi snakket med som hadde en favorittfarge. Den andre tabellen viser hvilke favorittfarger de vi snakket med hadde. For å få en bedre oversikt over resultatene våre valgte vi også å lage et søylediagram. Disse oversiktene gjorde det lettere for oss å finne ut hvilke farger som var mest populære i de ulike aldersgruppene. Nedenfor vil vi presentere resultatene fra spørreundersøkelsen i de ulike aldersgruppene. 10

3.3.1 Barnehage Har du en favorittfarge? Ja Nei 59 0 Hva er favorittfargen din? Jenter Gutter Rød 2 9 Blå 1 11 Orange 0 2 Grønn 0 4 Rosa 12 2 Hvit 0 0 Svart 1 0 Gul 1 1 Turkis 2 0 Annet 4 1 11

Alle de 59 spurte barnehagebarna hadde en favorittfarge. Den mest populære fargen blant guttene var blå. Hele 11 gutter hadde denne som favorittfarge. Blant jentene var det 12 stykker som hadde rosa som favorittfarge. Vi vet ikke hvorfor barna har akkurat disse fargene som favoritt, fordi dette spurte vi ikke barna om. 3.3.2 Barneskole Har du en favorittfarge? Ja Nei 71 1 12

Hva er favorittfargen din? Farger Jenter Gutter Rød 5 3 Blå 9 15 Orange 1 1 Grønn 1 4 Rosa 3 2 Hvit 0 1 Svart 2 5 Gul 1 3 Turkis 9 0 Annet 4 3 Nesten alle barneskoleelevene vi snakket med hadde en favorittfarge. Av de 72 elevene vi snakket med, var det bare en elev som svarte at han ikke hadde en favorittfarge. Blant elevene på barneskolen var det tydelig at blå var den mest 13

populære fargen. Dette gjaldt både for jenter og gutter. Ellers var det store forskjeller i favorittfarger blant elevene på barneskolen. 3.3.3 Ungdomsskole Har du en favorittfarge? Ja Nei 76 1 Hva er favorittfargen din? Farger Jenter Gutter Rød 5 3 Blå 9 16 Orange 1 1 Grønn 1 4 Rosa 3 2 Hvit 0 1 Svart 2 5 Gul 1 3 Turkis 9 0 Annet 4 2 14

Av de 77 ungdomsskoleelevene som ble spurt hadde nesten alle en favorittfarge, unntatt en elev. Vi har kommet fram til at blå var den mest populære fargen blant guttene. Blant jentene på ungdomsskolen var turkis og blå de mest populære favorittfargene. 3.3.4 Lærere og SFO-ansatte Har du en favorittfarge? Ja: Nei: 46 1 15

Hva er favorittfargen din? Farger Damer Menn Rød 2 0 Blå 12 7 Orange 1 0 Grønn 5 4 Rosa 4 1 Hvit 0 0 Svart 2 0 Gul 5 1 Turkis 0 0 Annet 2 0 Vi snakket med 47 ansatte på skolen og på SFO. Av de vi spurte svarte 46 stykker at de har en favorittfarge. Det var bare 1 av de vi spurte som svarte at hun ikke hadde en favorittfarge. Den vanligste favorittfargen var blå. Både damer og menn likte blå. 16

3.3.5 Videregående skole Har du en favorittfarge? Ja Nei 27 1 Hva er favorittfargen din? Farger Jenter Gutter Rød 2 0 Blå 5 8 Orange 0 0 Grønn 0 4 Rosa 5 1 Hvit 2 0 Svart 2 0 Gul 0 0 Turkis 1 0 Annet 0 0 17

Vi snakket med 28 elever på videregående. 27 av elevene sa at de hadde en favorittfarge. De fleste av guttene svarte at de hadde blå som favorittfarge. Blant jentene var det rosa og blå som var de vanligste favorittfargene. Blå var altså den fargen de fleste elevene på videregående hadde som favorittfarge. 3.3.6 TABO Har du en favorittfarge? Ja Nei 21 0 18

Hva er favorittfargen din? Farge Damer Menn Rød 3 0 Blå 8 0 Orange 1 0 Grønn 2 0 Rosa 1 0 Hvit 0 0 Svart 0 0 Gul 1 1 Turkis 0 0 Annet 4 0 Totalt snakket vi med 21 stykker som bor på TABO. Alle disse svarte at de hadde en favorittfarge. Blå var den mest populære favorittfargen blant de som bodde på TABO. Det var 8 stykker som hadde blå som favorittfarge. Siden det nesten bare var damer der da vi gjennomførte undersøkelsen har vi ikke hatt mulighet til å sammenligne om det er forskjell på favorittfargen til damer og menn i denne 19

aldersgruppen. 4. Hypotese 2: Vi tror vi forbinder bestemte farger med ulike følelser (Emil, Eyraas, Yasmin, Kamilla, Amanda og Delina) 4.1 Legg en plan Planen vår var å finne ut om det stemmer at vi forbinder bestemte farger med ulike følelser. Vi valgte å dele oss i to grupperinger. En gruppe skulle intervjue skoleelever om følelser og farger. Den andre gruppen skulle intervjue kunstnere. 4.1.1. Intervju med skoleelever Planen vår var å spørre elever på forskjellige trinn på skolen om hvilken farge de forbinder med forskjellige følelser. 4.1.2 Intervju med kunstnere Vi fant ut at det var lurt å spørre noen kunstnere fordi vi tenkte at de bruker masse farger. Yasmin og Delina ville snakke med Hilde Cathrine som er kunstlæreren til Yasmin. Amanda og Kamilla ville ta kontakt med en kunstner som de kunne intervjue. 4.2 Hent opplysninger 4.2.1 Intervju med skoleelever Først lagde vi et spørreskjema som vi ville bruke når vi skulle gjennomføre undersøkelsen vår. Vi valgte ut syv forskjellige følelser til undersøkelsen. Disse følelsene var sint, glad, sjalu, trist, forelska, irritert og redd. Vi ønsket at elevene vi 20

intervjuet skulle si hvilken farge de forbinder med disse syv følelsene. Spørreskjemaet vårt så slik ut: Etterpå spurte vi lærerne til noen av klassene på skolen om vi kunne komme til klassen for å intervjue elevene der. Vi avtalte tidspunkt for når vi kunne komme å gjennomføre undersøkelsen. Da vi intervjuet elevene satt vi utenfor klasserommet. Vi intervjuet en og en elev for at elevene ikke skulle bli påvirket av hverandre sine svar. Vi intervjuet til sammen 51 elever på tre ulike klassetrinn. Vi intervjuet 29 elever på 4. trinn, 19 elever på 7. trinn og 3 elever på 5. trinn. 4.2.2 Intervju med kunstnere Vi snakket sammen, og laget et spørreskjema. Det gikk greit å finne spørsmål til personene vi skulle intervjue, siden alle driver på med kunst. I den forbindelse holder de alle på med fargebruk. Spørreskjemaet vårt så slik ut: 21

Yasmin spurte kunstlæreren sin, Hilde Cathrine, om hun kunne intervjue henne. Dette sa hun seg villig til, og neste gang Yasmin var hos henne fylte Hilde Cathrine ut spørreskjemaet. I starten var det litt vanskelig å finne en kunstner til som vi kunne intervjue. Amanda og Kamilla sendte e-post til en kunstner i Stavanger, men de fikk ikke svar. En av lærerne våre kjente også en kunstner, og prøvde å hjelpe oss til å få kontakt med denne personen. Denne kunstneren hadde dessverre ikke mulighet til å bli intervjuet. Etter hvert ordnet det seg heldigvis. På skolen vår har vi en lærer i kunst og håndverk som heter Sissel Ljones Iversen. En av lærerne våre hjalp oss å komme i kontakt med henne, og hun sa ja til å bli intervjuet. Vi intervjuet Sissel på skolen. I tillegg fant vi til slutt enda en kunstner vi kunne intervjue. Ei jente som går i 7.klasse på skolen vår har en bestemor som lager kunst av forskjellige steiner. Hun spurte bestemoren sin om vi kunne få lov til å intervjue henne, og det sa hun heldigvis ja til. Vi var så heldige at vi fikk komme på omvisning i galleriet hennes også, slik at vi fikk se på kunsten hun lager. Vi gjennomførte derfor intervjuet i galleriet hennes. 22

Nedenfor vil vi kort presentere resultatene våre fra intervjuene vi har gjennomført. Intervju med Hilde Cathrine (Pippi) Mollerin Borrevik Hilde Cathrine er 46 år gammel, og hun er en kunstner. Hun liker best fargen turkis, men hun liker egentlig alle farger. Hun sa Jeg tror at alle farger påvirker oss på forskjellige måter. Hilde Cathrine sa at vi bruker alle farger sammen på kunstskolen, og har kreative og glade barn. De fargene Hilde Cathrine bruker mest er komplementærfargene (de som står mot hverandre i fargesirkelen). Jeg bruker som sagt alle farger, gjerne i den kraftige valøren. Det gjør meg glad. Det var min far som inspirerte meg til å bli kunstner sa Hilde Cathrine. Intervju med Sissel Ljones Iversen Sissel er 60 år, og favorittfargen hennes er gul. Hun bruker sterke farger for å få folk til å føle seg glade, og når hun maler bruker hun mest sterke farger. Hun bruker de fargene hun pleier å bruke fordi det er de fargene som gir henne mest glede. Hun har alltid likt å tegne. Å se andre sin kunst har gitt henne inspirasjon. Forbildene hennes er Cesanne, Piccaco og flere kjente kunstnere. Hun bruker lite mønster. Intervju med Anne Marie Arnøy Anne Marie Arnøy er 75 år, og hun lager forskjellige ting av steiner. Favorittsteinen hennes er rosa thulitt. Hun bruker mest rosa thulitt, blå stein, mye grønne steiner og skifer. Anne Marie vil at folk skal se muligheten som steinen gir. Anne Marie er født kreativ. Forbildet hennes er Vivian Zahl Olsen. Hun syns at Vivian Zahl Olsen lager fantastiske barnetegninger. Når hun lager mønsteret er det steinen som bestemmer. 23

4.3 Dette har vi funnet ut 4.3.1 Intervju med skoleelever Etter at vi hadde vært ute for å hente opplysninger måtte vi forsøke å få oversikt over resultatene våre. Vi laget først en frekvenstabell for å få oversikt over hvor mange som forbinder ulike farger med hver av de syv følelsene. I tillegg laget vi et søylediagram til hver følelse. Disse søylediagrammene gir et tydelig bilde på hvilke farger de fleste forbinder med de ulike følelsene. Nedenfor ser du både frekvenstabellen, og alle søylediagrammene. Sint Glad Sjalu Trist Forelska Irritert Redd Rød 37 1 2 0 15 10 5 Svart 10 0 4 10 0 0 0 Mørkerød 2 0 0 0 1 1 0 Blå 0 13 10 17 0 3 2 Grønn 0 8 9 1 1 8 6 Gul 0 22 6 1 3 1 6 Lys oransje 0 1 0 0 0 0 0 Lysegrønn 0 1 1 0 0 0 0 Oransje 0 1 6 0 1 5 1 Rosa 0 1 3 2 24 0 0 Turkis 0 0 1 0 1 1 1 Lilla 0 1 5 5 2 3 6 Hvit 0 1 2 3 1 0 6 Svart 0 0 0 0 0 9 9 Lyserød 0 1 0 0 1 0 0 Mørkebrun 0 0 0 0 0 2 0 Grå 0 0 0 6 0 5 4 Lyseblå 0 0 0 1 0 0 1 Mørkegrønn 0 0 0 0 0 1 1 Mørkeblå 0 0 0 2 0 0 0 24

Brun 0 0 0 2 0 3 1 Hudfarge 0 0 0 0 0 0 1 I forhold til følelsen sint ser vi tydelig at fargen rød dominerer. Nesten alle vi spurte svarte fargen rød. Det var lite forskjell på hvilke farger elevene forbinder med følelsen sint. 25

Her ser vi at det tydelig endret seg i forhold til følelsen glad, der fargene gul, blå og grønn dominerte. Her var det litt større variasjon på hvilke farger elevene forbinder med følelsen glad, enn det var på følelsen sint. Vi ser at fargen svart forbindes både med sinne og tristhet. Fargen blå knyttes derimot veldig tydelig til følelsen trist, samtidig som mange forbinder den med glede. Her var det en del variasjon i forhold til hvilken farge elevene tenkte på i forbindelse med følelsen trist. 26

Når det gjaldt følelsen sjalu var det mange ulike svar på hvilken farge elevene tenker på når det gjelder følelsen sjalu. Også her er blå den vanligste fargen, grønn følger rett etter. Vi ser at det er to farger som skiller seg tydelig ut når det gjelder følelsen forelska. Dette er rosa og rød. Her var det mye mindre variasjon i svarene. 27

Når det gjelder følelsen irritert, fikk vi mange forskjellige svar. Det var likevel fargene rød og svart som var de mest vanlige. Vi ser også her at følelsen redd forbindes med mange ulike farger. Selv om fargen svart var litt vanligere enn de andre, er det egentlig ikke et veldig tydelig svar på hvilken farge som oftest forbindes med følelsen redd. 28

4.3.2 Intervju med kunstnere Alle tre kunstnerne vi snakket med hadde tydelig en favorittfarge som gjorde dem glade. Ingen av dem sa noe om hvilke farger som gjorde dem triste. De var likevel tydelige på at favorittfargen deres var med på å gjøre dem glade. Disse fargene hadde stor betydning både i kunsten deres, og i livene deres. 5. Hypotese 3: Vi tror fargen rød kan forbindes med forskjellige følelser når den brukes i ulike bilder (Thale, Eleni og Ariell) 5.1 Legg en plan Planen vår var å oppsøke mennesker i ulike aldersgrupper på ulike steder. Vi ville blant annet gå på et stort handlesenter som heter Madla Amfi og spørre forskjellige personer om hvilke følelser de fikk når de så fargen rød på bilder av ulike ting, og situasjoner. 5.2 Hent opplysninger Vi lagde et spørreskjema som vi ville bruke til spørreundersøkelsen vår, og valgte ut 11 forskjellige bilder med fargen rød i ulike situasjoner. Vi valgte også sju forskjellige følelser som de som vi intervjuet kunne velge mellom når de så de ulike bildene. Følelsene vi valgte er sint, glad, sjalu, trist, forelska, irritert og redd. Vi fikk hjelp av en lærer til å velge ut disse følelsene. Hvordan spørreskjemaet vårt så ut kan du se nedenfor. 29

Vi syntes at det var lett å finne bildene på internett, men det var ikke like lett å bli enige om hvilke bilder vi skulle bruke. Vi bestemte oss for at vi kunne velge noen bilder hver. Bildene vi til slutt valgte å bruke ligger som vedlegg til rapporten (Se vedlegg 1). For å forberede oss til undersøkelsen printet vi ut spørreskjemaet og bildene. Bildene laminerte vi også. Vi diskuterte også hvordan vi skulle spørre personene som deltok, og hvem som skulle gjøre hva. Når vi var ferdige med forberedelsene, kjørte en lærer oss til Amfi Madla. Da vi kom frem ble en en lærer med oss inn, og spurte om vi fikk lov til å stå inne i matbutikken. Det fikk vi ikke lov til, men vi fikk lov til å stå utenfor senteret når det åpnet. Derfor måtte vi vente ute i en time. Vi forsøkte å spørre noen av de som gikk forbi når vi stod utenfor, men det var mange som sa at de ikke hadde tid. Vi fikk derfor ikke så mange svar når vi stod der. Da senteret åpnet klokken 10.00 fikk vi gå opp i tredje etasje og intervjue noen utenfor treningssenteret. Vi fikk da hjelp av en lærer til å finne en gruppe mennesker vi kunne intervjue. Etter det dro vi tilbake til skolen uten at vi følte at vi hadde fått intervjuet mange nok personer. Vi ønsket å snakke med flere. Vi gikk derfor både til Kiwi og Rema 1000 i nærområdet vårt i Tananger. Der var det ikke så mange personer som vi trodde. Så vi måtte gå tilbake til skolen uten å ha fått mange flere svar. Etter det fikk vi enda en sjanse til å intervjue flere. Vi valgte å intervjue syvende trinn på skolen vår. Der fikk vi mange svar. Læreren sendte ut en etter en, slik at vi kunne gjennomføre spørreundersøkelsen vår. Vi ville spørre dem individuelt, sånn at de ikke skulle bli påvirket av hva de andre svarte. Etter at vi hadde intervjuet nesten hele 7. trinn, var vi fornøyde. 30

5.3 Dette har vi funnet ut Etter at vi hadde vært ute for å hente opplysninger måtte vi forsøke å få oversikt over resultatene våre. Vi laget først en frekvenstabell som viser hvor mange av de vi spurte som knytter de ulike følelsene til bildene vi viste dem. Bilder: Sint Glad Sjalu Trist Forelska Irritert Redd Totalt: Jul 0 39 0 0 0 1 1 41 Blod 3 3 0 11 0 3 18 38 Syltetøy 0 34 1 0 2 0 0 37 Kviser 3 0 1 5 0 24 9 42 Brann 5 6 0 6 0 3 19 39 Soloppgang 1 31 1 0 8 0 0 41 Mørk rød 5 9 0 12 3 5 0 34 Lys rød 2 25 2 1 1 4 0 35 Rød bil 2 24 5 0 4 5 0 40 Rødt soverom 0 20 2 1 4 10 1 38 Rødt hår 3 15 1 1 3 7 5 35 * Vi ser at totalt antall spurte personer ikke er likt på alle bildene. Dette er fordi at det ikke var alle de vi snakket med som ønsket å svare på alt. Mange forklarte det med at de ikke hadde en mening om hvilken følelse som passet til bildet. For å få en bedre oversikt over resultatene våre kan du se søylediagrammene under: 31

Her ser vi tydelig at nesten alle vi snakket med tenkte på følelsen glad når de så et bilde som er knyttet til jul. Når det gjaldt bildet av blod, var det litt varierte svar. Likevel ser vi at mange tenkte på følelsene redd, og trist. 32

Det virker som at mange av de vi snakket med er glade i syltetøy. De aller fleste svarte at de tenkte på følelsen glad når de så dette bildet. Det var ikke så veldig mye variasjon i svarene vi fikk når vi viste bildet av røde kviser. De fleste sa at de tenkte på følelsen irritert når de så dette bildet. Det var også en del som sa at de tenkte på følelsen redd. 33

Av de vi intervjuet sa de fleste at de ble redde da de så bildet av brann. Mer overraskende var det at 6 stykker sa at de tenkte på følelsen glad når de så dette bildet. Det er vanskelig å forstå dette helt. Det kan jo være en spøk, men det er bekymringsfullt dersom det er alvorlig ment. Det var ingen store overraskelser i forhold til bildet av soloppgang. De fleste sa at de forbinder soloppgang med følelsen glad, men det var også noen som sa at de tenkte på følelsen forelska. 34

Det var stor variasjon på svarene vi fikk når vi viste det mørkerøde bildet. Det var mindre variasjon i svarene vi fikk når vi viste bildet av lys rød. De fleste sa at de tenkte på følelsen glad. 35

Når vi viste bildet av den røde bilen var det også følelsen glad som gikk igjen. Mange sa at de tenkte på følelsen glad når de så bildet av et rødt soverom. Men det var litt variasjon i svarene vi fikk. Det var også en del som sa at de ble irriterte. Dette var interessant. 36

Det var litt forskjellig hvilken følelse de vi snakket med tenkte på da de så bildet av rødt hår. Det var likevel et stort flertall som sa at de ble glade da de så bildet. 6. Hypotese 4: Vi tror at folk tenker på spesielle farger når de hører forskjellig type musikk (Mathias, Trym, Lucas og Thomas) 6.1 Legg en plan Planen vår var å gjennomføre en undersøkelse der vi spilte ulike typer musikk for noen elever på skolen vår. Vi ville spørre disse elevene hvilke farger de tenkte på når de hørte musikken vi hadde valgt ut. Vi tenkte at det var lurt å velge ut noen få typer musikk, og bestemte oss til slutt for å bruke musikk som hører til disse fem musikksjangrene: rap, klassisk, pop, opera og rock. Vi ønsket å gjennomføre undersøkelsen med elever på 7. trinn på skolen vår. 6.2 Hent opplysninger Etter at vi hadde valgt ut de fem musikksjangrene satte vi oss i gruppe for å finne musikk-klipp på youtube som vi kunne bruke. Vi valgte ut fem sanger som vi syntes passet bra å bruke i undersøkelsen vår. Vi valgte ut disse sangene: 37

- Rap : Rap Good av Eminem (fra 0.40 til 0.50) - Pop : Don t Stop Me Now av Queen (fra 0.30 til 0.45) - Opera : O sole mio av Luciano Pavarotti (0.20 til 0.35) - Country: Jolene av Dolly Parton (0.00-0.20) - Rock: Highway to Hell av AC/DC (1.00-1.10) Det ble bestemt på forhånd akkurat hvor vi skulle starte og stoppe de ulike sangene. Dette var for at alle elevene skulle få høre akkurat den samme typen musikk, og at alle skulle få høre like lenge. Deretter laget vi oss en tabell som vi skulle fylle ut opplysningene i. Bildet nedenfor viser hvordan den så ut. Vi fikk læreren vår til å avtale at det var greit å komme og hente ut elever fra 7. trinn. Vi satte oss i to ulike klasserom, to av oss i hvert rom. Vi fikk hjelp av en lærer til å hente ut elever fra 7. trinn, det var greit at noen hjalp oss med å organisere. Hver elev ble hentet inn, og skulle lytte til de fem ulike musikksjangrene. Etter hver lyttedel skulle de si hvilken farge de tenkte på. Elevene fikk streng beskjed om å ikke si noe til de andre da den enkelte var ferdig, dette fordi vi ikke ville at de skulle påvirke dem som kom etterpå. 38

6.3 Dette har vi funnet ut Vi har laget en frekvenstabell som viser en oversikt over hvilke farger elevene tenkte på når de hørte de ulike musikk-klippene. Farger Rap Klassisk Pop Opera Rock Gul 3 9 5 3 3 Lilla 2 0 3 3 2 Rød 7 6 5 4 10 Svart 22 2 2 4 15 Grå 2 1 0 3 4 Grønn 1 2 3 5 2 Blå 2 8 7 4 2 Oransje 1 1 3 1 0 Rosa 1 3 5 5 1 Hvit 0 2 2 5 1 Brun 0 1 2 4 0 Sølv 0 0 0 0 1 39

Her ser vi at det er stor variasjon i hvilke farger 7.klassingene tenker på når de hører de ulike musikksjangerne. Lettest var det å se tendensen når det gjaldt rap og rock: Her var det helt klart flest som tenkte på svart når de hørte på disse musikkformene. Når det gjelder de andre musikksjangrene var det vanskeligere. 7. Konklusjon Etter å ha gjennomført undersøkelsene våre, har vi kommet frem til at det finnes mange forskjellige favorittfarger. Selv om det viser seg at det er noen forskjeller i favorittfarge i de ulike aldersgruppene, var det veldig mange av de vi intervjuet som hadde fargen blå som favorittfarge. Dette gjaldt personer i alle aldersgrupper. Vi kan derfor si at hypotesen vår er delvis riktig, men at den ikke stemmer helt. Det er riktig at personer i ulike aldersgrupper har ulike favorittfarger, men det er noen farger som er veldig populære, uansett hvilken aldersgruppe man tilhører. Vi ser i ettertid at vi har hatt for lite fokus på hvorfor de vi har snakket med har akkurat den favorittfargen. Vi har derfor ikke hatt mulighet til å si noe om hva som er årsaken til at blå er en så populær farge. Vi ser at mange av de vi intervjuet ofte forbinder samme farger til samme følelse. For eksempel er det mange som forbinder fargen gul med følelsen glad. Likevel er det noen av følelsene der de vi snakket med var mer uenige. Dette gjaldt for eksempel følelsene redd, irritert og sjalu. Det kan derfor virke som at det er noen følelser det er lettere å koble farger til enn andre. Derfor kan vi også her si at vi mener at vår hypotese bare er delvis riktig. Den stemmer for enkelte følelser, men ikke for alle følelsene. 40

Vår hypotese var at fargen rød kan forbindes med forskjellige følelser når den brukes på ulike ting, og i ulike situasjoner. Vi har funnet ut at denne hypotesen stemmer. For eksempel koblet de fleste vi spurte følelsen glad med et rødt julebilde, mens de fleste tenkte på følelsen redd når de så bildet av blod. Vi trodde også at folk tenker på spesielle farger når de hører ulike typer musikk. Gjennom undersøkelsene våre fant vi ut at dette stemmer spesielt godt i forhold til musikksjangrene rap og rock. De fleste vi snakket med koblet fargen svart til disse musikksjangrene. Når det gjelder de tre andre musikksjangrene var det ikke like tydelig hvilke farger de vi spurte tenkte på. Derfor tror vi at det kan være enklere å knytte farger til noen typer musikk. I ettertid ser vi at vi ikke helt har klart å svare på problemstillingen vår. Vi ønsket å finne ut noe om hvordan farger påvirker følelsene våre. Vi ser at i arbeidet har vi ikke klart å ha nok fokus på akkurat dette. Vi har derimot funnet ut mye om hvilke farger som er mest populære i ulike aldersgrupper og hvilke farger vi forbinder med ulike følelser. Vi har også lært en del om hvordan man kan koble ulike farger til musikk, og til bilder av ulike gjenstander og situasjoner. Det har vært veldig spennende å lære om dette. Dersom vi derimot skulle forsket videre, måtte vi ha passet på å vinkle hypotesene våre enda mer inn mot påvirkningen farger har på følelsene våre. 8. Fortell til andre Vi vil fortelle til andre om prosjektet vårt på ulike måter. - Vi ønsker å fortelle om prosjektet vårt til alle foresatte, besteforeldre, oldeforeldre og andre som er interessert i å høre om forskningen vår. Dette vil vi blant annet gjøre ved å legge ut informasjon om prosjektet på hjemmesiden til skolen. - Vi kan tenke oss å vise forskningen vår i for eksempel Solabladet. Vi tenker at vi kan informere Solabladet om forskningen vår, og høre om de har lyst å skrive om det vi har gjort. 9. Vedlegg Vedlegg 1 - Bilder som vi brukte når vi forsket på fargen rød. 41