Innhold. Singapore ligger på topp i TIMSS! En omlegging var nødvendig. Læreplan i Singapore (2001) Mona Røsseland, R. To memorize? To think?



Like dokumenter
Innhold. Singapore ligger på topp i TIMSS! Læreplan i Singapore (2001) En omlegging var nødvendig. Mona Røsseland, R Matematikksenteret

Innhold. Hvorfor er det slik i Norge? Mona Røsseland, R. Matematikksenteret Lærebokforfatter,, MULTI

Hvordan endre matematikkkompetansen. til elevene? Mona Røsseland Matematikksenteret, NTNU (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI

Informasjon Singaporemodellen

Forfatterne bak Multi:

"Matte er kjedelig, fordi det er så lett"

Mona Rösseland, arbetar vid Nationellt Centrum för Matematik i Norge och är läromedelsförfattare.

Hva er det de gjør som ikke vi gjør?

Hva er god matematikk -opplæring?

Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?

Hva er god matematikkundervisning?

Mattemoro! Går r det virkelig an å leke seg til ferdigheter i matematikk? Hva kjennertegner den. Oversikt. Spill til hjelp i automatiseringen av

Eksempelundervisning utforsking. Nord-Gudbrandsdalen mars 2016 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø

Regn i hodet: Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette?

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Form og mål hva er problemet?

Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden Lærerens inngripen

Mona Røsseland

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Gjett tre kort. Foreldrene betyr all verden! Grunntanken bak Multi. Mastermind. Faglig fokus og tydelige læringsmål. En bred matematisk kompetanse

Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 23 Leveres mandag 27. januar (10 (-4) 9 + 1) = 3 ( ) = 3 47 = -44

Utforskende matematikkundervisning

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Sensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013

Addisjon og subtraksjon i fire kategorier

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Hva kjennetegner åpne og rike oppgaver? Hvorfor skal vi bruke tid på slike oppgaver?

Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!)

Modul nr Gjør matte! 5-7 trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

Kengurukonkurransen 2008 > Et sprang inn i matematikken <

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

Argumentasjon og regnestrategier

Bruk av terninger i statistikkundervisning for å øke forståelsen for enkelte terskelbegrep

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole. Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014

Gjett tre kort. Mastermind. Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn. Utstyr En kortstokk

1 Kompetanser i fremtidens skole

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Løft matematikkundervisningen. med Multi Gruppere ulike mengder. Telling. Lineær modell

Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Hovedproblemstilling:

Gjett tre kort Mastermind Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn Utstyr En kortstokk

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Matematisk julekalender for trinn, 2009

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Ungdomstrinn- satsing

Utforskende matematikkundervisning

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Forfatterne bak Multi!

Everybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid.

Stort ansvar (god) nok læring?

Problemløsing. Matematikk i førskole og skolestart 2019 Odense 2019 Click to edit Master title style

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Modul nr Gjør Matte! 1-4 trinn.

Foreldrene betyr all verden!

God matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Gjett tre kort. Mastermind. Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn. Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

FORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE FORSKNINGEN HAR VÆRT:

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

1. COACHMODELL: GROW PERSONLIG VERDIANALYSE EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

Spørreskjema for Matematikk

Meningsfylt matematikk

Er det ikke fasit til denne oppgaven?!

Periodeplan 8C uke 35 og 36

Faktor terminprøve i matematikk for 8. trinn

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Læreplanene for Kunnskapsløftet

Terminprøve i matematikk for 8. trinn

Å lykkes med et skoleprosjekt

Kengurukonkurransen 2015

"Hva er god matematikkundervisning?

Kommunikasjon og muntlig aktivitet

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Kengurukonkurransen 2010

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Hvilke faktorer påvirker elevers læring?

M A M M estre A mbisiøs M atematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes?

Tallinjen FRA A TIL Å

Arbeid med geometriske figurer på 1. trinn

få innsikt i hvordan barn fra 0-6 år utvikler matematiske begreper og tenkemåter.

Sortering G: Rød farge (1.1) Regnefortelling

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

Kommunikasjon og muntlig aktivitet

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Areal av polygoner med GeoGebra

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Mal for vurderingsbidrag

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

Nummer H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf:

Transkript:

Hva er det de gjør som ikke vi gjør? Innhold Siden 90-tallet har Singapore forandret sitt syn på hvordan en bør gå frem for å få elevene til forstå og bruke og åpne oppgaver har fått en helt fremtredende plass. Mona Røsseland, R Matematikksenteret Lærebokforfatter,, MULTI Jeg ønsker å gå inn på hvordan de tenker matematikkundervisning i Singapore, og vi skal arbeide med typiske oppgaver fra Singapore. Vi skal med andre ord bli varm i hodet! What is the key business of doing mathematics today and in the future? To memorize? To think? As the 21st century approaches countries will need citizens prepared to participate in brain-power industries Singapore ligger på topp i TIMSS! TIMSS er, i motsetning til PISA, en læreplanbasert undersøkelse. Rammeverket tar utgangspunkt i hva som er vanlig i læreplaner i de deltakende landene. I TIMSS er det mange oppgaver som tester elevene i elementære faglige ferdigheter, men det er også problemløsende oppgaver der. (Grønmo mfl 2004, www.timss.no) Beaton, Mullis, Martin, Gonzalez, Kelly & Smith 1996 En omlegging var nødvendig Utdanningsdepartementet i Singapore (MOE) lansert sin visjon Thinking Schools, Learning Nation (TSLN) i 1997. På denne måten signaliserte de et behov for å legge om den tradisjonelle undervisningen and embrace thinking as the nation moved towards the ability-driven era. Læreplan i Singapore (2001) Læreplanen i matematikk i Singapore har matematisk problemløsning som sitt primære mål. I følge Læreplanen, er det spesielt fem innbyrdes beslektet komponenter som vil utvikle elevenes evne til problemløsning: TSLN ville at elevene skulle utvikle en grunnleggende og begrepsmessig forståelse, og fortrenge det fokus som hadde vært på prosedyrer og regler. MOE mente at den gamle måten gav elevene en lærdom som var lite fleksibel, skolebunden og gav begrensa bruksmuligheter. 1

Elevene skal utvikle og utforske matematiske ideer i dybden, og se at matematikk er en integrert helhet, ikke isolerte biter med ferdigheter. De må få varierte erfaringer gjennom undervisningen som kan legge grobunn for en dypere forståelse av matematiske begreper og gi mening til ulike matematiske ideer og tankebilder. De må se sammenhenger og variert anvendelse av samme begrep. Å bruke konkreter, praktisk arbeid og teknologiske hjelpemidler vil være en viktig del av læringserfaringene til elevene. er referere til det følelsemessige i forhold til læring av det å ha en overbevisning om nyttigheten av matematikk og interesse og glede av å lære faget. Det handler om å få elevene til å verdsette det vakre og oppleve kraften i matematikken, og at de klarer å utvikle utholdenheten i forhold til for eksempel problemløsning. Elevenes holdninger i forhold til matematikk er skapt av deres erfaringer i læringssituasjoner. Ved å gjøre innlæringen av matematikken moro, meningsfullt og relevant vil mye være gjort for å skape positive holdninger til faget, som igjen vil være en helt nødvendig premiss for læring. e prosesser refererer til den kunnskap og viten som kreves i prosessen med å bruke Her ligger kompetanse i resonnement, kommunikasjon og se sammenhenger. Det inkluderer tangegangskompetanse og heuristikk og kompetanse i anvendelse og modellering. Eksempel på kompetanse i tangegang vil være å ha den nødvendige dyktighet i tankeprosesser til å klassifisere, sammenligne, sekvensbestemme, analysere deler og helhet, identifisere mønster og sammenhenger, induksjon, deduksjon og spatial visualisering. Heuristikk Heuristikken beskjeftiger seg med metodene som kan eller bør brukes for å oppnå ny erkjennelse, for å løse problemer og for å beskrive disse metodene. Et generelt forslag til hva en kan gjøre når en skal løse ukjente problem. Heuristisk er altså ideer til å løse problemer, dvs å lære ulike fremgangsmåter å utforske og løse problem. I Singapore har de erfart at en bevisst satsing på en heuristisk innfallsvinkel til problemløsning har gjort elevene bedre rustet til å møte ulike type oppgaver i Professor Ban Har sier: Heuristics are springboards for average students to do above-average thinking. Heuristics are bridges for ordinary students to do extraordinary things. Utvikling av ferdigheter er essensielt i læring og bruk av Men selv om elevene må bli kompetente i ulike ferdigheter, så bør en unngå drilling av ferdigheter uten forståelse av de nødvendige, underliggende matematiske prinsippene. Å mestre ferdigheter innebærer også å kunne bruke dem i utforskning og problemløsning. Det er viktig å inkludere tankegangskompetanse og heuristiske prosesser i utviklingen av ferdigheter. 2

eller å tenke på tenkning referere til bevisstheten og evne til å kontrollere sine egne tankeprosesser. Dette vil spesielt være en nødvendig kompetanse i valg og bruk av adekvate strategier i problemløsning. Elevene må oppmuntres til å tenke høyt om hvilke strategier og metoder de velger fra gang til gang. Elevene må oppfordres til å forsøke alternative fremgangsmåter på samme problem, og få dem til å diskutere egnethet og rimelighet av svaret. Vektlegging av basisfagene It is recognized that mathematics is an excellent vehicle for the development and improvement of a person s intellectual competence in logical reasoning, spatial visualization, analysis and abstract thought Ministry of Education Singapore 2006 Hvordan læres matematikk i Singapore? Utstrakt bruk av problemløsning Legge til rette for utvikling av gode basis ferdigheter: - Sterk vekt på visualisering og konkretisering: - gå fra konkret halvkonkret/halv abstrakt til symbolsk/abstrakt Spiralprinsippet, at elevene møter igjen og får arbeide grundig med viktig emner hvert år. Se sammenhenger mellom de ulike emnene. Verdien av problemløsning PSLE (Primary School Leaving Examination) Matematikkundervisning ved hjelp av problemløsning innebærer at elevene konstruerer matematiske begrep og utvikler ferdigheter. Det utfordrer elevene til å utforske og undersøke mønster og ikke minst til å tenke kritisk. For å løse problemer må elevene observere, kommunisere, se sammenhenger, stille spørsmål, resonnere og konkludere. Suksessen med problemløsning settes i sammenheng med elevenes disposisjoner eller måter å angripe problemene på og ikke minst være bevisst sin egen tenkning; metakognisjon. Etter 6 år på barneskolen må elevene ta en avsluttende eksamen før de får gå videre til ungdomsskolen. Følgende oppgaver er hentet fra ulike PSLE-sett. 3

Oppgaver fra PSLE Et kvadrat og tre rektangler er satt sammen til et stort kvadrat. Omkretsen av det lille kvadratet og de tre rektanglene er til sammen 96 cm. Finn arealet av det store kvadratet. Basisferdigheter er viktig! Men det legges stor vekt på at det bygger på forståelse. Stor grad av visualisering. med forståelse Hvilken vekt viser pilen? uten regel-pugg Hvilke tall skal stå i ruten? 4 2 2 + + = 11 11 11 1 11 Papirbretting Hvor stor er vinkel B? Evnen til å se sammenhenger og hente frem ulike ferdigheter for å løse oppgaven. Hva må elevene kunne for å mestre oppgaven? - Vinklene i et rektangel - Vinkelsum i trekanter - Symmetri - Sum av vinkler langs en rett linje. 4

Heuristisk innfallsvinkel Tegn-modell-strategi Lisa hadde 1750 frimerker. Mina hadde 480 færre frimerker enn Lisa. Lisa gav noen frimerker til Mina. Til slutt hadde Mina tre ganger så mange frimerker som Lisa. a. hvor mange frimerker hadde Mina i begynnelsen? b. Hvor mange frimerker hadde Lisa til slutt? Hvor mye penger har Elias? Tegn-modell-strategi Elias og Sara hadde 240 kr. Elias og Markus hadde 180 kr. Sara hadde tre ganger mer penger enn Markus. Hvor mye penger hadde Elias? Hvor mange blader? Starte bakfra-strategi Mia hadde noen blader. Hun gav Simen halvparten av bladene pluss ett blad til. Så gav hun Ole Martin halvparten av bladene hun hadde igjen pluss to blader. Da hadde hun 4 blader igjen. Hvor mange blader hadde hun til å begynne med? Mia hadde 26 blader til å begynne med. 5

Se mønster-strategi Siri begynte å spare noen penger på mandag. Hver dag fra tirsdag til fredag sparte hun 20 kr mer enn hun sparte dagen før. Hun sparte totalt 450 kr fra mandag til fredag. Hvor mye sparte hun på mandag? i brøk Anne og Tommy har spart 800 kr til sammen. En firedel av Tommys sparepenger er 65 kr mer enn en femdel av Annes sparepenger. Hvor mye mer penger har Tommy spart enn Anne? Tommy 65 65 65 65 450 kr Anne 800kr i brøk Anne og Tommy har spart 800 kr til sammen. En firedel av Tommys sparepenger er 65 kr mer enn en femdel av Annes sparepenger. Hvor mye mer penger har Tommy spart enn Anne? The global, technological situation is such that we cannot build the future for our youths but we can build our youths for the future. Tommy Anne 540 kr Ban Har Yeap, Singapore 6