Funn: Gravfelt og hulveier/ veifar

Vår ref.: 04/04430 Dokumentasjon av gravfeltet på Asak i forbindelse med inngrep og skjøtselstiltak på gbnr. 07/07, 07/06 og 06/07 i Skedsmo kommune, Akershus fylkes. V/ Pia Skipper Løken, 27.07.04 27.08.04 ØK kart Gårdsnr. /navn. Bruksnr./navn CR 047160 7Asak mellom 6 Aurora 7 Asak mellom 7 Asakstua 6 Asak vestre 7 Asakstua Funn: Gravfelt og hulveier/ veifar Rnr. Funntype Datering Gårdsnr./ navn 80232 Gravfelt Hulvei / Middelalder 6 Asak vestre 7 Asak mellom Areal 46 daa Satellittfoto med planområdet avmerket Pia Skipper Løken 28.02.05 Akershus fylkeskommune

Innledning På bakgrunn av ønske fra Skedsmo Historielag og etter bestilling fra Skedsmo kommune, ble det foretatt en dokumentasjon av gravfeltet på Asak gnr. 7 bnr. 6, 7. Gravfeltet har id. nr. 80232 i Askeladden. Dokumentasjonen ble utført av Pia Skipper Løken i perioden 27.07.04 27.08.04. Det gjøres oppmerksom på at feltet er automatisk fredet i i henhold til kml. 4 og 6. Det ble benyttet 20 dager i felt og 16 dager til etterarbeid. Kulturminnets forvaltningshistorikk 197475 gjennomførte Skedsmo historielag en registrering av gravfeltet på Asak ved hjelp av ukjent pensjonert arkeolog. Det ble da registert 28 hauger, som ble manuelt inntegnet i et kart. 07.06.1976 ble feltet registrert for Økonomisk kartverk av T. Bay, og fikk fornminnenr. R80232 og R51716. Det ble totalt registrert 20 graver. Opplysningene ble kontrollert av E. Skjelsvik og R. Larsen den 25.08.1976. Flere av de registrerte gravhaugene er berørt av masseuttak på slutten av 1800tallet som antakelig skyldes fastboendes behov for sand og grus til eget bruk. Det antas at flere graver ble skadet i forbindelse med utvidelse av grustaket nordøst for feltet, og det er kjent en rekke gjenstandsfunn fra haugene. Det foreligger blant annet beskrivelse i NF 47. Ab 1868 s 46. og UO top ark: S. Grieg. Innberetning 1927.. Gravfeltet er innarbeidet i skilt og skjøtselsplanen til Akershus fylkeskommune. Høsten 2002 raste en storm over området og forårsaket store skader. Trær ble revet over ende og flere av rotveltene dro med seg masser fra gravhauger. Skadene som følge av stormen var foranledningen til dokumentasjonen som ble gjort sensommeren og høsten 2004. Områdebeskrivelse Gravfeltet ligger på høydedraget nord og øst for gårdene Asak mellom og Asak vestre. Høydedraget består av en ca. 40 mål stor slette ( ca. 175 m NS og ca. 240 m ØV) bevokst med til dels spredt og til dels tett bar og løvskog. Undervegetasjonen varierer fra tett bærlyng til gress og bregner. Enkelte steder er skogbunnen dekket av et tett bringebær og brenneslekratt. Fra høydedraget er det svært god utsikt utover jordbrukslandskapet i sør, til Lillestrøm og nedover elva Leira som løper ut i Øyeren. Inne på gravfeltet står to hytter/ villaer, hhv. på gnr/bnr 6/7 og 7/6. Rundt hyttene er det sådd gress og det er noe opparbeidete tomter med adkomstveier og stier. Bildet viser eksempel på skader som følge av rotvelter inne i gravfeltet. Bildet er tatt mot nord. Foto: Pia Skipper Løken

Gårdsnavnshistorie Gårdsnavnet Asak er kjent i de skriftlige kildene første gang i 1344. Navnet kommer opprinnelig fra Asakrar eller Aasagrene, satt sammen av as som betyr gud/ guddom og endelsen åker. Gårdsnavnet vil bli nærmere behandlet under avsnittet om Asak som kulturminneområde. Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne 74. Asak. Udt. å2sakk. Asaka (Gen.) DN. IV 228, 1344 i Asakom (nedre) RB. 504. Aasaghe VL. 25. Aasack 1593. Asach 1604.1/1, 1/1. Assach (Pl. Sættere, Nyegaard, Bechhuuß) 1723. Jfr. de om Sognets Navn ovenfor givne Oplysninger. Ásakar; oprindeligere Form vistnok Ásakrar, Aasagrene. Navnet forekommer ogsaa i Skedsmo og i Sørum, hvor dog Udtalen nu har a i 1ste Stavelse.59. Asak østre, vestre, mellem, øvre og nedre. Udt. a2sakk. i Asakum (mellem, søndre nordre, vestre sønste) RB. 241. (mellem, søndre nordre, vestre søndre, østre søndre) 414. i Asokum DN. IV 560, 1407 Her stod i den katholske Tid en Kirke, der omtales med Navn Gudleifs Asaker k. RB. 414. 561. Gudleifs Asaka (Akk.) nævnes som Præstegaard RB. 414. Assaker, i Assake, Assakers (Gen.) DN. VI 793, 1545 Aasach 1557. Asacker, Aasack, Aasacker St. 113. Asack 1578. Aßack 1594.1/1, 1/1, 1/1, 1/1, 1/1. Asack 1617. Asach (5 Gaarde) 1666. Fornminner i nærområdet Beliggenheten av de mange fornminnene i nærhet av gravfeltet gjør at området bør betraktes som en helhet. Særlig bør dette gjelde kirketuften etter Gudleif Asaks kirke og gravfeltet. Under samtale med Thor Jensen på Skautun, Asak, er det blitt opplyst at det på jordet mellom gravfeltet og kirketuften også skal ha ligget flere gravhauger som i dag er pløyd bort. I tillegg kan man regne med at det bør finnes spor i undergrunnen etter gravene som har ligget i tilknytning til kirkestedet. Rnr. Funntype Datering Gårdsnr./ navn Avstand planen 41993 Kirkested Middelalder Asak østre 240 m 70568 Lokalitet Steinalder Asak mellom 1030 m 31984 Forsvarsanlegg Torgunrud 1240 m fra Kirkested på Asak østre Utdrag fra Rygh: GuðleifsÁsaka kirkja, kaldet efter Gaarden, hvorpaa den stod, og som efter RB. 414 var Præstegaard til denne Kirke. De Steder, hvor den nævnes i MA., ere anførte ved Asak GN. 59; den omtales i St. endnu som Annexkirke, men af JN. 9 (1598) som et "øde Kapel". Efter Krafts Norges Beskr. I1 S. 388 stod den paa Østre Asak og var en Stenkirke; den skal være brændt ved Lynild, og Levningerne af den omtrent i Midten af 17de Aarh. af en Oberst Brockdorff, som da boede paa Mellem Asak, anvendte til en Tilbygning til Skedsmo K. Kirken maa efter RB. i den katholske Tid have havt egen Præst; af DN. VI 793 fremgaar dog, at den allerede 1545 var Annexkirke under Skedsmo og betjentes af Præsten der. Den Præst "Hr. Gudbrand paa Asak", som efter Bang, Den norske Kirkes Geistlighed i Reformationsaarhundredet S. 60 nævnes i Akershus Lensregnskab 155758, behøver vel ikke at have været denne Kirkes sidste katholske Præst; det kan have været en entlediget Præst fraet andet Sogn, som havde taget Bolig paa Asak.

Følgende funn har innkommet fra Asakområdet: Cnr. Beskrivelse Funnsted Datering Illustrasjon 53416/1. Bronsehest brukt som vektlodd. Hesten er usedvanlig godt bevart med store deler av den originale overflaten inntakt. Hesten har hale og man. Den bærer også sal. Vekt: 43 g Lengde: 4,5 cm Høyde: 3,2 cm Bredde: 1,8 cm Funnet på 7/1 Asak av Rolf Magnus Hansen Middelalder Kleberbolle Funnet på 7/1 Asak / middelalder Foto: Akershus fylkeskommune Vanlig spinnehjul i kleberstein uten ornamentering. Hjulet har flat bunn og buet ytterkant på oversiden. Diameter: 3 cm Diameter hull: 1,1 cm Tykkelse: 0,8 cm Funnet på 7/1 Asak av Rolf Magnus Hansen Foto: Akershus fylkeskommune Cnr. Utdrag fra Universitetes tilvekstkatalog 3786. Skaal af Klebersten, 4" høi og 91/2" i Tvermaal over Aabningen (maalt til Yderkanten). Paa Ydersiden ganske bedækket med Sod. Har en Hadde af Jærn, dannet af en flad, ikke vreden Stang, som med den ene Ende endnu sidder fast i den ligeledes af Jærn gjorte Hank i Karrets Rand. Den anden Ende er afbrudt, men tilstede; den anden Hank derimod mangler. Funnsted (beskrivelser i Rygh) No. 3786 3802 fandtes 1865 ved Gravning efter Veifyld i en Sandhaug paa Gaarden Asak (M. No. 4 8 ) i Skedsmo Pgd. paa Datering Illustrasjon Eirik Irgens Johnsen

3787. Enkeltegget Sverd af Jærn, i alt 333/4" lange, hvor af 4²/³" kommer paa Haandtaget. Er fuldstændig bevaret, paa det nær, at den øvre Del af Knappen mangler. Afstanden mellem Hjaltene 33/4"; Klingens største Bredde 2". Hjaltene ubetydelig krummede. Klingen har paa de sidste ²/5 af sin Længde en rigtignok svag Krumning indad mod Eggen. No. 3786 3802 fandtes 1865 ved Gravning efter Veifyld i en Sandhaug paa Gaarden Asak (M. No. 4 8 ) i Skedsmo Pgd. paa 3788. Øxeblad af Jærn, 53/4" langt, 3" bredt i Eggen og vel 1" foran Skafthullet; sedvanlig Form med meget skarpe Fremspring paa begge Sider af Skafthullet. No. 3786 3802 fandtes 1865 ved Gravning efter Veifyld i en Sandhaug paa Gaarden Asak (M. No. 4 8 ) i Skedsmo Pgd. paa Yngre ukjent fotograf. Ellen C. Holte

3789. Spydspids af Jærn, tveegget Blad med Fal, 13" lang. Bladets største Brede 11"'. Eiendommeligt for dette Stykke er, at Bladet paa begge Sider fra Falen til henimod Odden er fladhamret langs Midtlinien, saa at Gjennemsnit vil faa sexkantet Form. Har kun havt en Nagle, efter hvilken Hullerne sees. (Avb. [Rygh fig.527]r. 527.) No. 3786 3802 fandtes 1865 ved Gravning efter Veifyld i en Sandhaug paa Gaarden Asak (M. No. 4 8 ) i Skedsmo Pgd. paa Yngre 3790. Spydspids af Jærn, tveegget Blad med Fal; Bladet er for en stor Del fortæret af Rust. Stykkets nuværende Længde er 81/2", hvoraf 4" komme paa Falen. No. 3786 3802 fandtes 1865 ved Gravning efter Veifyld i en Sandhaug paa Gaarden Asak (M. No. 4 8 ) i Skedsmo Pgd. paa Rygh fig 527 Kulturhistorisk museum, Universit etet i Oslo, ukjent Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo,

3791. Skjoldbule af Jærn, 21/4" høi og 5¹/³" vid, maalt til Randens Yderkant paa begge Sider. Sedvanlig fladtrykt Halvkugleform; Randen for største Delen, bortrustet. 3792. Bidselmundbid af Jærn af et Stangbidsel, med løse Sideringe og enkelt Led. Afstanden mellem Ringene 51/2". Stængerne bestaa af flade, temmelig tynde Jærnplader og har forskjellig Form. Den venstre er halvmaaneformet, 5" lang og prydet med parallele Skraastreger paa Ydersiden; den høire er langagtig firkantet, kun 4" lang, og paa Ydersiden udziret med en langs Randen løbende Rad af Ornamenter, der er indslaaede med et Stempel og har Formen * *. Ogsaa Sideringene har ulige Form; den venstre er ganske liden (1²/³" Tvermaal) og dannet ved Sammenbøining af en firkantet, mod Enderne Spædere Stang; den høire er noget større (15/6" Tom.) og dannet af en rund Stang, der imidlertid ogsaa kun er bøiet sammen. 3793. Et Par Stigbøiler af Jærn, af samme Form som No. 1422, 8" høie, 31/2" brede nederst. De ere paa begge udvendige Sider prydede med Stregezirater af forskjelligt Slags og halvmaaneformede Zirater, indslaaede med et Stempel. No. 3786 3802 fandtes 1865 ved Gravning efter Veifyld i en Sandhaug paa Gaarden Asak (M. No. 4 8 ) i Skedsmo Pgd. paa No. 3786 3802 fandtes 1865 ved Gravning efter Veifyld i en Sandhaug paa Gaarden Asak (M. No. 4 8 ) i Skedsmo Pgd. paa No. 3786 3802 fandtes 1865 ved Gravning efter Veifyld i en Sandhaug paa Gaarden Asak (M. No. 4 8 ) i Skedsmo Pgd. paa ukjent fotograf ukjent fotograf Eirik Irgens Johnsen

3794. Et Par Sporer af Jærn, af samme Form som No. 659. Den samlede Længde er 7"; Stangens Længde 21/2"; Afstanden mellem Bøilens Ender vel 3". Stangen er mangekantet og ender ligesom paa No. 659 tilsyneladende i en Skruegang. (Har denne selve tjent som Spids eller har en saadan været paaskruet?). Til Remmernes Befestelse er der firkantede Aabninger i begge Bøilens Ender. Paa Bøilen er nærmest Stangen paa begge Sider indslaaet en Rad Zirater af Formen * *; paa to af Stangens opadvendende Sider Rader af Cirkelzirater, ligesom der ogsaa er to Ziratbaand ved Foreningspunkt Bøilen. 3795. To Spænder af Jærn, den ene velbevaret, den anden, af samme Form, meget forrustet. Længden og Bredden omtrent lige, 13/4". 3796. Tre i Midten gjennemborede fuldkommen lige cirkelformede Jærnplader, 11/2" i Tvermaal, (Hullets Tvermaal er 7/¹²"); langs Kanten er paa Oversiden indtrykt en Rad af Zirater af Formen *, tilsyneladende indslaaede med samme Stempel som de paa den høire Stang paa Mundbidet No. 3792. Pladerne have været naglede fast til et Underlag ved Stangens med No. 3786 3802 fandtes 1865 ved Gravning efter Veifyld i en Sandhaug paa Gaarden Asak (M. No. 4 8 ) i Skedsmo Pgd. paa No. 3786 3802 fandtes 1865 ved Gravning efter Veifyld i en Sandhaug paa Gaarden Asak (M. No. 4 8 ) i Skedsmo Pgd. paa No. 3786 3802 fandtes 1865 ved Gravning efter Veifyld i en Sandhaug paa Gaarden Asak (M. No. 4 8 ) i Skedsmo Pgd. paa Yngre Yngre Eirik Irgens Johnsen Ellen C. Holte Ellen C. Holte

Hjælp af fire Nagler med Zirlige firkantede Hoveder. 3797. Krog af Jærn med No. 3786 3802 en gjennem fandtes 1865 ved Stammen gaaende Gravning efter Nagle. Krogen i Veifyld i en samme Flade som Sandhaug paa dens Stamme, Gaarden Asak (M. altsaa af samme No. 4 8 ) i Slags som No. Skedsmo Pgd. paa 578 o.fl. Længde 5". 3798. En liden Jærnring, med to i hængende Beslag tilsyneladende til Befestelse af Remmer, et større og et mindre cf. No. 1991. No. 3786 3802 fandtes 1865 ved Gravning efter Veifyld i en Sandhaug paa Gaarden Asak (M. No. 4 8 ) i Skedsmo Pgd. paa Ellen C. Holte Ellen C. Holte

3799. Et ganske lidet No. 3786 3802 Tolleknivblad af fandtes 1865 ved Jærn af den yngre Gravning efter Jærnalders Veifyld i en almindelige Form, Sandhaug paa meget beskadiget Gaarden Asak (M. af Rust (nu 3" No. 4 8 ) i langt). Skedsmo Pgd. paa Yngre 3800. Stykke af Jærn af uvis Bestemmelse, af Form som Høveltænderne No. 1170 o.fl., men meget mindre, uden Eg og paa den udadvendende Side forsynet med en kort og tyk, lodret fremstaaende Spids. (Jvfr. No. 5028, 1271 82, 2723. 6045. 6061. 6121. Avb. R. 591.) ( A. Lorange fortæller No. 3786 3802 fandtes 1865 ved Gravning efter Veifyld i en Sandhaug paa Gaarden Asak (M. No. 4 8 ) i Skedsmo Pgd. paa Ellen C. Holte

at have truffet saadanne Jærnstykker anbragte som Beslag under Hjørnene af Skrin, Saaledes at de fremstaaende Pigger have tjent som Fødder paa Skrinet.) (Avb. [Rygh fig.434]r. 434.) 3801. Haandsneldehjul af Klebersten, fladt og uden Zirater, af 11/2" Tvermaal. No. 3786 3802 fandtes 1865 ved Gravning efter Veifyld i en Sandhaug paa Gaarden Asak (M. No. 4 8 ) i Skedsmo Pgd. paa 3802. Spillebrikke af brændt Ler, af samme Form som No. 624. 2674. 2932. 2704, men større end nogen af de til disse No. hørende (knap 1" Tvermaal). No. 3786 3802 fandtes 1865 ved Gravning efter Veifyld i en Sandhaug paa Gaarden Asak (M. No. 4 8 ) i Skedsmo Pgd. paa Ellen C. Holte 7048. 73. Stenøxe med Skafthul. Funden paa Husmandspladsen Kopperud under Gaarden Asak i Skedsmo Pgd., Akerhus Amt. Senneolittikum Ellen C. Holte Ellen C. Holte

7049 7051 74. 3 tveeggede Spydspidser med Fal af Jern fra yngre. andre paa et andet Sted, hvor der var Levning af en Gravhaug.. Ligeledes fundne paa Asak i Skedsmo, den ene i den samme Haug, hvori det store Gravfund fra yngre, som omtales i N. Fornl. 737, blev gjort i 1865, de to No. 73 og 74 ere Gaver fra Cand. philos. H. Thoresen. Yngre 8143. 70. Spydspids af lysbrun Flint, af Form som Sv. forns. 47 og Worsaae 68, maadeligt arbeidet. F. paa Asak i Skedsmo Sogn og Pgd., Akershus Amt. Ellen C. Holte

9845. 131. Stenøxe med Skafthul, af Form lignende [Rygh fig.27]no. 27, men uden Ryg paa Oversiden og helt sleben; 15.3 cm. lang, spæd. F. paa Asak i Skedsmo Sogn og Pgd., Akershus Amt. Yngre steinalder Kulturhistorisk Universitetet i Oslo, ukjent fotograf museum, 9923. 8. Et tveegget Sværd af Jern fra yngre, nu uden øvre Hjalt, Odden ufuldstændig. Nedre Hjalt smalt, firkantet, stærkt krummet. Klingen nu 73 cm. lang, 5.5 cm. bred øverst. F. ved Grusgravning i en Haug paa Asak i Skedsmo Pgd., Akershus Amt, jvfr. nedenfor No. 27 Yngre ukjent fotograf

9951. 27. Bidselmundbid af Jern fra yngre, f. paa Asak i Skedsmo i samme Haug som No. 8 ovenfor. Yngre 13316). 35. Trefliget Spænde af Bronce fra yngre, 7,7 cm. lang mellem 2 Armes Ender. Ornamenterne i samme Stil som paa [Rygh fig.674]no. 674, men ikke saa godt udførte og vel bevarede. Forsiden forgyldt, men med hvidt Belæg paa de stærkest fremtrædende Partier; paa Bagsiden helt hvidt Belæg. F. paa Nordre Asak, ligeledes i Skedsmo Sogn. Yngre ukjent fotograf Rygh fig. 674 ukjent fotograf

13318). 37. Et lidet Bryne af rød Skifer, fra yngre, 6,5 cm. langt. I den ene Ende sees Begyndelse gjort til Gjennemboring (jfr. [Rygh fig.425]no. 425). Ogsaa f. paa Asak i Skedsmo. Yngre 13891). 303. Øxeblad af Jern fra yngre, ligt [Rygh fig.555]no. 555, men med afrundet Stamme foran Skafthullet, 15,7 cm. langt. F. paa Asak i Skedsmo Sogn og Pgd., Akershus Amt. Yngre 0961 2. Spydspids av jern F. paa Asakmoen fra vikingetiden. under Asak, Meget forrustet og Skedsmo, N. ufuldstændig, saa at, i et formen nu ikke mere grustak sikkert kan bestemmes. Længden utgjør nu 38,7 cm. Vikingtid Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Ellen C. Holte

Metode Opplysninger om gravfeltet ble i forkant av feltarbeidet hentet ut fra Askeladden fornminnedatabase og Universitetets Oldsaksamlings tilvekskatalog. Området ble gått systematisk over og registrert visuelt. Kartet som ble tegnet av Skedsmo Historielag i 197475 (se under) la grunnlaget for dokumenteringen, og målsettingen var å gjenfinne de 28 haugene som var registrert den gang. På grunn av noe uklar kartfesting i 1975, er de usikkert om alle haugene er gjenfunnet, men det ble dokumentert 35 hauger, dvs. syv fler enn i 1975. På bakgrunn av dette, skal det ikke utelukkes at det kan finnes flere hauger på området enn det som er dokumentert. Alle gravhaugene ble markert fortløpende med stikker med nummerering fra 135. Underveis i arbeidet ytte Thor Jensen uvurderlig hjelp. Det ble tatt digitale bilder av alle gravhaugene og laget skisser som viser skadeomfanget på de skadete haugene. Når arbeidet ute i felt var fullført, ble det gjort avtale med Skedsmo kommune, og Gard Wangen var med to dager på befaring og hadde ansvar for innmålingene av haugene ved hjelp av gps. Dette arbeidet pågikk uten komplikasjoner. Funn R nr Type Antall Alder Gnr/navn 80232 Gravhauger 35 Eldre og yngre 6 Asak vestre jernalder 7 Asak mellom Hulveier 4 / Middelalder Flyfoto over området med skissert avgrensning.

Det ble registrert 35 gravhauger, (med forbehold om at det finnes flere). Området er til dels bevokst med mye kratt og trær, noe som gjør det vanskelig å se de laveste haugene. Særlig i førromersk jernalder var det vanlig at man begravde folk i lave hauger, og muligheten for at slike graver også finnes på Asak er til stede. Gravhaugene har ulik størrelse. Den gjennomsnitlige diameteren er ca. 9 m. De fleste gravene er av en viss størrelse. Det er derfor ikke vanskelig å forestille seg at gravfeltet må ha vært imponerende mot slutten av brukstiden (forutsatt at vegetasjonen var holdt nede, noe man ikke kan si noe om). I tillegg til haugene begravde man folk i flatmarksgraver, dvs. graver uten haugmarkering. Det skal derfor ikke utelukkes at slike finnes på Asak mellom haugene. Se beskrivelse og foto av alle haugene under. I teksten blir det brukt en del begreper som trenger en avklaring. Masseuttak brukes om skader på hauger som er større enn de typiske plyndringsgropene man vanligvis finner i toppen av enkelte hauger. Masseuttak kan ha vært gjort av bønder og andre beboere i nærområdet for å hente ut sand uten at man har visst at uttak førte til skader på gravhauger. Uttakene kan også ha vært gjort bevisst for å lete etter oldsaker man kan ha hatt en forestilling om at fantes i haugene, eller som bevisst skjending fra rivaliserende grupper. Skillet mellom masseuttak og plyndring blir i så måte flytende. Plyndringer av gravhauger kan ha startet allerede i haugenes samtid. Det er derfor vanskelig å avklare når skadene på haugene har skjedd. Inngrepene kuliminerer på slutten av 1800tallet med arkeologene Nicolay Nicolaysens og Anders Loranges undersøkelser av gravhauger. Dokumentasjonen av utgravningene var ikke så omfattende som i dag og det ble benyttet andre metoder. Datidens arkeologer var opptatt av gjenstander og ved mange av utgravningene har man gravd en sjakt inn til midten av haugen og utvidet den der. Det skal ikke utelukkes at enkelte hauger på Asak har vært gjenstand for slike undersøkelser/ plyndringer, uten at man kan si hvilke. Selv i dag utsettes gravfeltet for plyndringer. Flere av haugene har spor etter metallsøkerbruk i form av små nedgravninger i toppen eller kanten på haugene. Dateringer Haugene på jernaldergravfeltene er ofte av ulik størrelse. Dette skyldes at de aller fleste gravfeltene er i bruk i store deler av eller under hele jernalderen. I førromersk jernalder og eldre romertid er de fleste haugene ganske små og lave. I yngre romertid og i løpet av folkevandringstiden blir det bygget større hauger. Mange av de største gravhaugene kan dateres til folkevandringstid. Det samme trekket kan spores fra den yngre delen av jernalderen og vikingtiden. Da bygges det store monumentale hauger. Dette mønsteret er likevel ingen regel og det forekommer hele tiden variasjoner. Se vedlegg for bilder og beskrivelser av hver enkelt haug på Asak.

Tidslinje som viser feltets brukstid 10 000 f.kr 4 000 f.kr 1 800 f.kr. 500 f.kr. 0 550 1030 1537 9100 7600 6300 3650 3300 2700 2350 1100 400 800 TN TN MN MN SN Eldre BA Yngre BA Førromersk jernalder Romersk Folke Merovinger V iking Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 I II A B IIII IVVI jernalder vandring tid tid Eldre steinalder Yngre steinalder Bronsealder Eldre jernalder Yngre jernalder Middelalder I I

Avgrensning av gravfeltet i Økonomisk kartverk. Etter registreringer gjort av T. Bay 1976. Rød stiplet

Kart over gravfeltets utstrekning med nummerering som viser til beskrivelser i teksten. Rød stiplet linje

Kulturminneområdet på Asak Kulturminneområdet på Asak består ikke bare av gravfeltet, men omfatter også veifar, hulveier og en kirketuft. Alle disse kulturminnene bør ses i sammenheng og området betraktes som et kulturmiljø. Det skal i det følgende gjøres rede for de ulike kulturminnene og gis noen betraktninger omkring dem. I tillegg til fornminnene omfatter området en privat gravlund med fire graver fra 17001800tallet. Disse ligger ca 50 m oppover stien mot Benestad fra Asak mellom, og ca 10 m nord for stien. Gravene kan ses fra stien når vegetasjonen er lav. Gravlunden er gjerdet inn og tilhører familien Heiss. Det var enken etter Christian Otto Heiss, Maren Sophie Harbou Heiss på Asak mellom, som fikk satt i stand gravstedet i 1847. På gravstedet ligger Generalkrigskommisær Christian Otto Heiss, sønnen Løytnant Otto Friedrich Sigismund Heiss, datteren Sara Marie Bjørnholdt Heiss og Fru Maren Sophie Harbou Heiss selv. Enkefru Harbou Heiss var datter av Otto von Harbou (f.1728) som i sin tid eide store deler av Asakgårdene. Gravfeltet og tuften etter Gudleif Asaks kirke Mange forhold kan tyde på at gravfeltet på Asak har hatt lang brukstid. De ulike gravenes form og størrelse viser at feltet kan ha vært i bruk under hele jernalderen. Gravfeltet er på den måten et resultat av en gradvis prosess som viser til en kontinuerlig bruk av stedet i jernalderen. Man skal være klar over at mennesker i forhistorien også hadde en forhistorie. De har begravd sine døde innenfor samme område som folk før dem gjorde. De store jernaldergravfeltene antas å være myteomspunne og fulle av tradisjoner og forestillinger som folk forholdt seg til. Lokaliseringen av gravene i den yngre delen av jernalderen bør ses på som en bevisst handling og et utrykk for et ønske om å bruke de tidligere tiders fysiske miljøer. Man kan hevde at gravfeltene er en viktig del av et rituelt landskap, som kan defineres som ett symboliskt landskap till hvilket människor har knutit rituelt förbundna ideer och föreställningar, som genererats ur sammhällets kosmologi och religion (Salquist 2000:4). Anders Andrèn (2002) har skrevet om kontinuerlig bruk av et område med fokus på sammenhengen mellom gravfelt fra jernalder og de første kirkenes lokalisering. Han hevder at man ikke uten videre skal gå ut fra at de første kirkene er bygget på hedenske kultplasser direkte. Undersøkelser fra Östergötland har vist sammenfall mellom kirkenes plassering og jernaldergravfeltene. Kirkene ligger ofte i utkanten av gravfeltene (Salquist 2000). Plasseringen av kirkene i nærheten av gravfeltene gir en ide om hvor stor betydning gravfeltene har hatt og hvilke ideer og myter som har vært knyttet til dem. Andren (2002) spør seg hvilke elementer i det hedenske rituelle landskapet kirken kan ha blitt knyttet til. For Asaks del er ikke nødvendigvis svaret på dette relevant. Det som er interessant er at kirketuften etter Gudleif Asaks kirke ligger i et område hvor man kan anta at den rituelle aktiviteteten har vært stor. Hensikten med kulten har forandret seg i og med at kirken ble bygd og kristendommen innført, men selve plassen forble konstant. Den hellige plassens betydning overlevde selv et religionsskifte. Hulveier og gamle veifar Hulvei er et annet navn på forhistoriske rideveier eller ferdselsveier. Det som skiller hulveier fra kjerreveier er at de som oftest er for smale til en vogn. Hulveiene er oppstått etter mange års slitasje i terrenget som følge av ferdsel og vannerosjon. De er lett synlige som fordypninger i terrenget. Ofte er det flere parallelle veifar, noe som kan tyde på at alternative veier er valgt dersom det var for vått etc., slik som man ofte ser på turstier i dag også. Flere av de antatt gamle veifarene på Asak er fortsatt i bruk. Dette gjelder først og fremst veien inn til og i sandtaket og veiene som går fra Brandstadveien og inn til eiendommene på Benestad og

Godtaas. Enkelte av disse veiene har blitt utvidet eller anlagt etter anleggelsen av noen av gravene, da flere graver skjæres av veiene. Inne i selve gravfeltområdet, samt mot vest mot Asak mellom ligger de eldre hulveiene. Dette er veifar eller stumper av veifar som ikke er i bruk i dag. De er alle svært gjengrodd med trær og kratt og kan være vanskelig å få øye på hvis man ikke kjenner til dem. De er veldig typiske, som beskrevet over, med flere parallelle far. Hulveien ned mot Asak mellom er dessuten ganske dyp og vid. Hulveienes beliggenhet i og over gravfelt er ikke et ukjent fenomen. Det finnes utallige eksempler. På Moer i Ås kommune har T. Guttormsen sett på hvordan veifars beliggenhet i gravfeltene kan være et utrykk for gravfeltets strategiske verdi som knutepunkt (Guttormsen 2002). Spor av gudetro i gårdsnavnet Asak I følge Rygh Norske gaardnavne er gårdsnavnet Asak sammesatt av elementene as som kan bety guddom, og akrar som viser til åkrene rundt. I det følgende skal det gjøres noen betraktninger omkring gudene eller æsene i norrøn mytologi. Den norrøne gudeverdenen var kompleks og bestod av mange ulike elementer. Verdenssynet bygget på en ide om at verden var delt i tre, utgard, midgard og asgard. I Asgard bodde to gudeætter, æser og vaner. Æsenes ætt er den som kanskje er best kjent blant folk i dag, i det den består av navn som Odin, Frigg, Tor og Balder. Æsene spilte en viktig rolle i den norrøne mytologien da de befolket det som var ment å være verdens sentrum. Spor etter elementer av den norrøne gudeverdenen kan i følge flere forskere ses i stedsnavn i dag. Eksempler på dette er mange: Torshov, Ullensaker, Onsøy (Odinsøy), Tysnesøy I følge den svenske forskeren O.Wikström (1993) er symboler på et hellig sted viktig. Stedsnavnene med tilknytning til guder eller gudenavn blir markører av et hellig sentrum. De blir på den måten en indikasjon på troen på den guddommen navnet viser til. At navnet Asak Gudenes åkre kan ha hatt en signifikant betydning skal derfor ikke utelukkes, navnet kan opprinnelig ha vært et uttrykk for et ønske om gode avlinger. Kanskje var navnet en måte å hedre gudene på i den forstand at man gjennom navnet ga dem sine egne åkre. Dyrkingen og opprettholdelsen av åkrene kunne på den måten være en måte å tilbe gudene på. Ved å inkludere gudenavn eller hellige elementer i stedsnavnene kan plassens meningsinnhold endres. Fastboende og tilreisende får et signal om at her er en plass med en underforstått betydning. Stedsnavnet Asak kan ha vært med på å endre folks oppfatning av området og gitt det mening. Lokaliseringen av gravfeltet i et slik område, gir da også en mening. Eksempler på lokalisering av gravfelt i tilknytning til stedsnavn med hellige elementer er mange. Blant annet kan nevnes Hunn og Store Dalfeltene i Østfold som ligger nær stedene Ullerøy (guden Ull) og Torsnes. Et annet eksempel er fra Sverige med navnet Götevi (vi/ve = hellig plass) og gravfeltet på Lunds backe like ved. Oppsummering Hvilken rolle har gravfeltet spilt i jernalderlandskapet på Asak? Gravfeltet bør ses som viktig symbolbærer for folk i forhistorien og har antakelig vært en del av et større rituelt landskap, et slags mikrokosmos som folk har organisert sine liv i forhold til. Antakelig har gravfeltet spilt en vital rolle i et område som ble brukt til dyrking av guder. Samtidig kan gravfeltet ha hatt en praktisk funksjon som veimarkør og strategisk punkt som folk lett kunne orientere seg etter, noe de mange hulveiene kan underbygge. Platser eksisterar inte i sig själva, utan är altid platser för någon eller några. När människor strukturerar och begripliggör sin tilvaro spelar platserna en viktig roll. Genom de

egenskaper platserna tillskrivis och de handlingar som utförs där binds tankevärld och vardagspraktik samman (Burström 1994:73). Forslag til skilttekst Asak Gudenes åkre Gårdsnavnet Asak er sammensatt av elementene as som kan bety guddom, og akrar som viser til åkrene rundt. Stedsnavnene med tilknytning til guder eller gudenavn har vært brukt som markører av et hellig sentrum. At navnet Asak har hatt en fremtredende betydning skal derfor ikke utelukkes. Navnet kan opprinnelig ha vært et uttrykk for et ønske om gode avlinger, var slik en måte å hedre gudene på i den forstand at man gjennom navnet ga dem sine egne åkre. Dyrkingen og opprettholdelsen av åkrene var da en måte å tilbe gudene på. Gravskikk i jernalder Skikken med å gravlegge døde i haug er kjent fra yngre steinalder og frem til slutten av jernalderen (jernalderen dateres til ca. 500 f.kr. ca. 1000 e.kr.). Gravhaugene utgjør en vesentlig kildekategori for arkeologer. Særlig gravgodset har hatt stor betydning innenfor den arkeologiske forskningen. De senere årene har man begynt å sette fokus på haugen som monument, selve oppbyggingen av haugen og hvilke ressurser byggingsarbeidet må ha avkrevd samfunnet rundt. Samtidig med haugleggingen, ble mange døde gravlagt i såkalte flatmarksgraver. Dette er graver uten synlig markering i overflaten. Gjennom hele jernalderen forekommer det variasjon innenfor behandlingen av liket. Noen ble kremert og lagt i urne, andre ble kremert og restene av likbålet lagt under en haug som et kullflak. Noen ble begravet ubrent, enten i haug eller under flatmark. Haugene på jernaldergravfeltene er ofte av ulik størrelse. Dette skyldes at de aller fleste gravfeltene er i bruk i store deler av eller under hele jernalderen. I førromersk jernalder og eldre romertid, er de fleste haugene ganske små og lave. Senere i romertiden og i løpet av folkevandringstiden blir det bygget større hauger, og mange av de største gravhaugene kan dateres til folkevandringstid. Det samme trekket kan spores fra den yngre delen av jernalderen og vikingtiden. Da bygges det store monumentale hauger. Dette mønsteret er likevel ingen regel og det forekommer hele tiden variasjoner. Felles for både flatmarksgraver og haugbegravelser er at de fleste fikk med seg gravgods. Dette var gjenstander som den døde kunne ha eid eller brukt mens han eller hun levde. Ved skjelett og beinanalyser og analyse av gravgodset kan man si om det er en kvinne eller mann som ligger begravet i graven. Tradisjonelt har forskere sagt at kvinner fikk med seg gjenstander knyttet til hus og hjem, mens mannen kunne få med seg gjenstander knyttet til virksomheter utenfor hjemmet. Det kan være krigerutstyr, smedverktøy eller utstyr knyttet til handel. Felles for kvinner og menn er at de ofte er pyntet med smykker og spenner. Funn og graver på Asak Mange forhold kan tyde på at gravfeltet på Asak har hatt lang brukstid. De ulike gravenes form og størrelse viser at feltet kan ha vært i bruk under hele jernalderen. Man skal være klar over at mennesker i forhistorien også hadde en forhistorie. De har begravd sine døde innenfor samme område som folk før dem gjorde, og de store jernaldergravfeltene antas å være myteomspunne og fulle av forestillinger som folk forholdt seg til. Lokaliseringen av gravene i den yngre delen av jernalderen bør ses på som en bevisst handling og et utrykk for et ønske om å bruke de tidligere tiders fysiske miljøer.

På 1800tallet ble mange av haugene på Asak skadet som følge av masseuttak. Dette gjelder særlig gravene som lå der hvor grustaket er i drift i dag, samt at noen av haugene innenfor dagens avgrensede gravfelt også er skadet som følge av masseuttak. Skadene på disse haugene varierer i omfang fra store inngrep til mindre graving. Disse inngrepene ga mange flotte funn. Kulturminneområdet på Asak Asakområdet med gravfeltet, kirketuften og de mange oldtidsveifarene, har hatt stor aktivitet i forhistorien. De gode jordbruksforholdene samt den gunstige beliggenheten med god oversikt over omkringliggende landskap har medført at folk har villet bo og drive gård her. Gravfeltets beliggenhet tyder på at det var viktig både å vise frem gravene til forbipasserende og ha utsyn fra gravene. Veifarenes beliggenhet i gravfeltet er også et utrykk for gravfeltets strategiske verdi som knutepunkt, slik som på Asak. I tillegg til kulturminnene omfatter området en privat gravlund med fire graver fra 17001800tallet. Gravlunden er gjerdet inn og tilhører familien Heiss. Det var enken etter Christian Otto Heiss, Maren Sophie Harbou Heiss på Asak mellom, som fikk satt i stand gravstedet i 1847. På gravstedet ligger Generalkrigskommisær Christian Otto Heiss, sønnen Løytnant Otto Friedrich Sigismund Heiss, datteren Sara Marie Bjørnholdt Heiss og Fru Maren Sophie Harbou Heiss selv. Enkefru Harbou Heiss var datter av Otto von Harbou (f.1728) som i sin tid eide store deler av Asakgårdene. Forslag til foto av gjenstander Stigbøyler av jern C3793 Bolle av kleberstein fra Yngre C 3786 Øks av jern fra Vikingtid C3788 Bisselmunnbind av jern C3792 Enkeltegget sverd av jern C3787 Spydspiss av jern fra Vikingtid C20961

Spesielle merknader Haug 8 er totalskadet som følge av naturskade og jordarbeider. Flyfotoet under tatt sommeren 2003 viser tydelig hvordan området ved og rundt haugen er forstyrret og masser er spredt utover (innenfor stiplet sirkel). Ved nærmere undersøkelser av haugen er det mulig å se noe av ytterkanten i sør, som kan gi grunnlag for rekonstruksjon dersom det skulle være ønskelig. Benestad

Litteratur: Andrèn, A. 2002: Platsernas betydelse. Norrön ritual och kultplatskontinuitet. I: Vägar til Midgård. Plats och praksis. Studier av nordisk förkristen ritual. K. Jenbert et. al.(eds.), Nordic Academic Press, Lund. Burström, M. 1994: Platsens arkeologi. Stenstrãngar i tankevärld och vardagspraktik. I: Odlingslandskap och fångstmark. En vänbok til KlasGöran Selinge, s.6774. Riksantikvarieämbetet, fornminnesavdelingen. Stockholm. Guttormsen. T. S. 2002: Gård og landskap mellom natur og kultur i jernalderens jordbrukssamfunn. I: Primitive tider. Arkeologisk tidsskrift, 5.årgang 2003. Oslo Sahlquist, L. 2000: Det rituella landskapet. Kosmografiska utrycksformer och territoriell struktur. Aun 28. Uppsala Wikström, O. 1993: Om heligheten. Helighetens envisa vägran att försvinna. Religionspsykologiska perspektiv. Natur och kultur. Stockholm.

Fotoliste Motiv Tatt Fotograf mot Rotvelter inne på gravfeltet N Pia S. Løken Flyfoto over området Skedsmo kommune Haug 1 V Pia S. Løken Haug 2 S Pia S. Løken Haug 3 S Pia S. Løken Haug 4 S Pia S. Løken Haug 5 Ø Pia S. Løken Haug 6 N Pia S. Løken Haug 7 V Pia S. Løken Haug 8 SV Pia S. Løken Haug 9 S Pia S. Løken Haug 10 SV Pia S. Løken Haug 11 V Pia S. Løken Haug 12 NV Pia S. Løken Haug 13 N Pia S. Løken Haug 14 S Pia S. Løken Haug 15 SØ Pia S. Løken Haug 16 SØ Pia S. Løken Haug 17 N Pia S. Løken Haug 18 N Pia S. Løken Haug 19 SØ Pia S. Løken Haug 20 Ø Pia S. Løken Haug 21 N Pia S. Løken Haug 22 S Pia S. Løken Haug 23 NV Pia S. Løken Haug 24 SV Pia S. Løken Haug 25 NØ Pia S. Løken Haug 26 NØ Pia S. Løken Haug 27 N Pia S. Løken Haug 28 NV Pia S. Løken Haug 29 S Pia S. Løken Haug 30 N Pia S. Løken Haug 31 V Pia S. Løken Haug 32 NV Pia S. Løken Haug 33 Ø Pia S. Løken Haug 34 S Pia S. Løken Haug 35 V Pia S. Løken Hulvei ved Godtaas S Pia S. Løken Hulvei ved Benestad Ø Pia S. Løken Hulvei ved Benestad Ø Pia S. Løken

Utdrag fra Askeladden Lokalitet 80232 Arkeologisk lokalitet Gravfelt Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Gravfelt Stedfesting Fylke: Akershus ØKkart: CR04753 Kommune: Skedsmo Gårdsnavn: Asak vestre Eiendomsopplysninger Eiendom 1 Kommune: Skedsmo Gnr: 6 Festenr: 0 Bnr: 7 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: Asakstuen Eiendom 2 Kommune: Skedsmo Gnr: 7 Festenr: 0 Bnr: 1 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: Asak mellom Eiendom 3 Kommune: Skedsmo Gnr: 7 Festenr: 0 Bnr: 6 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: Aurora Eiendom 4 Kommune: Skedsmo Gnr: 7 Festenr: 0 Bnr: 7 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: Asakstuen Oppretting og ansvar Registert Dato: 27.07.2004 Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Pia Skipper Løken Instans: Akershus fylkeskommune Registreringstype: Andre Flyfoto, serie: Kontrollert 4830 B10 (R02), 4878 C08 (R02) Tidligere idnummer: 1008699 Dato: 04.01.2005 Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: B. Kjartan Fønstelien Instans: Akershus fylkeskommune Detaljer

Litteraturhenvisning: NF 47. Ab 1868 s 46. UO top ark: S. Grieg. Innberetning 1927. Reg. naturvern kulturvern friluftsliv 1974 Skedsmo (5) nr 101. Rapport fra nyregistrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med tiltak på gbnr. 07/06 og 06/07 i Skedsmo kommune, Akershus fylkesk.v/ Pia Skipper Løken 27.07.0427.08.04 Beskrivelse: Gravfeltet ligger på den flate skogkledte moen, og består av 5 tilsynelatende uskadete rundhauger, 3 langhauger, 13 rundhauger med spor etter plyndring eller masseuttak, 6 rundhauger med naturskader og 6 rundhauger med sammensatte skadeforhold. Flere har inntil 2m br, 0,5m dyp fotgrøft. Lite stein i dagen, helst i de utgravde haugene. D 616m, h 0,52,5m; Feltet er bevokst med gras, blåbærlyng, lauv og bartrær mest gran. Feltet er totalt sett ca 46 mål stort. Terrengbeskrivelse: Dekker store deler av NSgående flat morenerygg. Faller i S og Ø av mot Leira og sletta ved Nordre Øyeren. Fra Asakstuen i SSØ sees husene på Asak østre, 5/2. Flott utsikt i S og SV over Nordre Øyeren og Rælingen, ellers stengt av skog. Orientering: Ca 160 m østsørøst for våningshuset på Asak mellom.ca 150 m nørdøst for våningshuset på Asak vestre. Funnreferanse: C 37863802, C 705051, C 8143, C 9843, C 992351, C 12198, C 13316, C 13318, C 13891 Køb.Mus. funn 1807. Merknad: 04.01.2005: Innlemmet i dette fornminnet er nå nr 51716. Dette som resultat av nyregistreringen. Tilhørende enkeltminner 1 Gravhaug AUT 2 Gravhaug AUT 3 Gravhaug AUT 4 Gravhaug AUT 5 Gravhaug AUT 6 Gravhaug AUT 7 Gravhaug AUT 8 Gravhaug AUT 9 Gravhaug AUT 10 Gravhaug AUT 11 Gravhaug AUT 12 Gravhaug AUT 13 Gravhaug AUT 14 Gravhaug AUT 15 Gravhaug AUT 16 Gravhaug AUT 17 Gravhaug AUT 18 Gravhaug AUT 19 Gravhaug AUT 20 Gravhaug AUT 21 Gravhaug AUT 22 Gravhaug AUT 23 Gravhaug AUT 24 Gravhaug AUT 25 Gravhaug AUT 26 Gravhaug AUT 27 Gravhaug AUT 28 Gravhaug AUT 29 Gravhaug AUT 30 Gravhaug AUT

31 Gravhaug AUT 32 Gravhaug AUT 33 Gravhaug AUT 34 Gravhaug AUT 35 Gravhaug AUT 36 Hulvei AUT 37 Hulvei AUT 38 Hulvei AUT 39 Hulvei AUT Tilstand registrert den 27.07.2004 Tilstand: Skadet Registrert dato: 27.07.2004 Årsak: Registrert av: Pia Skipper Løken Arealbruk: Utførende instans: Oppdragsgiver: Vernestatus for lokalitet Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: 27.07.2004 Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4j Vedtak: Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: 27.07.2004 Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6