Faglig kompetent og omsorgsfull sykepleie FORSVARLIGHET Øyvind Nordbø, NSF
- Fall; den hyppigste ulykkestypen blant eldre mennesker; Hoftebrudd utgjør den vanligste årsaken til innl. på kir-ortoped.avd. (9000 h brudd i Norge/år) - Nesten 1 av 5 pasienter får trykksår. - Mangelfull ernæring muskelmasse forsvinner - En av syv som får urinveisinfeksjon i sykehjem dør. - Forskning viser at hvert 10. dødsfall pga luftveisinfeksjoner i sykehjem skyldes mangelfull munnhygiene
7
«Legemiddelgjennomgang ved sykehjem; 78 % i et fylke og 18 % i et annet fylke.» «Trombolysebehandling innen 40 minutter: 30% av pasientene på ett sykehus og 80 % av pasientene på et annet» STORE «UØNSKEDE» VARIASJONER Rammevilkårene, handlingsrommet, ledelse og tjenestekvalitet, osv (både i kommuner og sykehus)
«BUNNLINJE» - ARBEIDSBELASTNING, - PASIENTSIKKERHET, - ØKONOMI, - PASIENTOPPLEVD KVALITET - KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
Bekymringsmeldinger til fylkesmannen i.: Pasient med lungeødem der behov for CPAP behandling ble oppdaget for sent grunnet manglende kompetanse Pasient på avansert blodtrykksstabiliserende behandling, der pasientansvarlig sykepleier ikke hadde erfaring med denne type behandling Vakanser og 27 nye sykepleiere som trenger opplæring Manglende opplæring av vikar i elektroniske systemer 6 korridorpasienter uten ekstra personale Høyt arbeidspress og mange samtidighetskonflikter (Eksempler fra tilsynssak 2017-2018 = sykehus har brutt på forsvarlighetskravet)
Marit Storli,, O. Ingebrigtsen, S. Nakrem (2016)
Faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp et utgangspunkt Forsvarlighets -kravet har en dobbel funksjon: - en rettesnor for tjenesten - viser til normer som beskriver hvordan tjenestene bør være. Disse normene utgjør kjernen i forsvarlighetskravet og kan betegnes som god praksis. Normene danner utgangspunkt for å fastlegge hvor grensen mot det uforsvarlige går. Mellom god praksis og forsvarlighetskravets nedre grense, vil det være rom for at kommunen kan utøve skjønn. Det følger imidlertid av forsvarlighetskravet at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang.
Myndighetskrav- FORSVARLIGHET 4 sentrale lover: PBRL HPL SHTL - HOTL Pasient- og brukerrettighetsloven (PBRL) Spesialisthelsetjenesteloven (SHTL) Helse- og omsorgstjenesteloven (HOTL) Helsepersonelloven (HPL) En mengde forskrifter, retningslinjer ++
PBRL 2-1a: Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste: Pasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-5. Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Pasient og bruker har rett til et verdig tjenestetilbud i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 første ledd, bokstav b. (jf. HOTL 4-1 :«den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud»)
PBRL 2-1a: Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste.. retten til et verdig tjenestetilbud faller inn under, og er en del av, det generelle forsvarlighetskravet. Et tjenestetilbud som ikke oppfyller grunnleggende verdighetskrav, vil heller ikke kunne oppfattes som et forsvarlig tjenestetilbud.
Helse- og omsorgstjenesteloven (HOTL) 4-1.Forsvarlighet Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helseog omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene.
HPL 16 - systemansvar 16.Organisering av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.
Brudd på HPL 16 systemansvar: - Mangelfulle rutiner for organisering og tilkalling av ekstra hjelp ved stort arbeidspress - Det samlede kompetanse- og erfaringsnivået hos personalet på en vakt er for lavt til å kunne yte faglig forsvarlig helsehjelp - Mangelfulle rutiner for dokumentasjon og mangelfulle journalsystemer. (Helsedirektoratet; Helsepersonell loven med kommentarer. Rundskriv IS 8/2012)
Vedr. HPL 4. Forsvarlighet: «Noen pasientgrupper vil større grad enn andre være prisgitt helsepersonellets behandling og pleie, og for personellgrupper som er i befatning med disse pasientgruppene det vil det kunne kreves at det utvises en særlig respekt og omsorg for at helsehjelpen skal vurderes som omsorgsfull. Kravet kan også ses i sammenheng med helse- og omsorgstjenestens plikt til å tilrettelegge for et verdig tjenestetilbud, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 første ledd bokstav b) og pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a tredje ledd» (Kilde: HDIR rundskriv HPL med kommentarer s. 13 (2018))
Olav Molven (2016): kap. 3.13 Kravet om at hjelpen skal være omsorgsfull - preget av respekt, innlevelse, omtanke og vennlighet. - opptre på en måte som ivaretar pasientens verdighet og behov for trygghet. - møtt med vanlig god folkeskikk, også om de opptrer på en spesiell måte; er provoserende eller beruset. - det forventes at helsepersonell ikke uten god grunn handler i strid med etiske retningslinjer som deres egen yrkesorganisasjon har laget om holdninger og atferd. - I kravet er det en moralsk dimensjon knyttet til å være en profesjonell hjelper.
Sykepleiens grunnlag: Myndighetskrav; Lover, forskrifter, nasjonale retningslinjer og internasjonale konvensjoner Yrkesetiske retningslinjer; «Gjøre vel», unngå skade, respekt for autonomi, rettferdighet og barmhjertighet Relevant og oppdatert kunnskap; Kunnskap og ferdigheter som til sammen utgjør kompetansen for autorisasjon som sykepleier
Sykepleiepraksis: Pasient og pårørendes behov; Kjernen i helsehjelp; handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleieog omsorgsformål Faglig kompetent sykepleie; Handle korrekt i situasjonen, ferdigheter, egenskaper og motivasjon, og begrensninger Omsorgsfull sykepleie; Se hele mennesket; situasjonen og reaksjoner ivareta grunnleggende behov med omtanke og respekt
Sammenheng mellom pasientsikkerhet og arbeidsmiljø: «Det er god grunn til i større grad å integrere arbeidet med arbeidsmiljø og pasientsikkerhet i helsetjenesten og å ta med begge disse perspektivene i en risiko- eller hendelsesanalyse»
..kjent med risiko i egen virksomhet; - Ledere på alle nivåer har ansvar for å sikre at helsehjelpen er i tråd med lovgivningen. - Rammebetingelsene må være slik at det er mulig å oppfylle kravene som følger av det personlige ansvaret. - Ansvarsområdet til den enkelte leder må ikke ha et større omfang enn at vedkommende har mulighet til å følge opp». (Kvalitet og pasientsikkerhet 2015; Stortingsmeld. 13 (2016 2017) s. 19)
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 6. Plikten til å planlegge 7. Plikten til å gjennomføre 8. Plikten til å evaluere f) minst en gang årlig systematisk gjennomgå og vurdere hele styringssystemet opp mot tilgjengelig statistikk og informasjon om virksomheten for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring av virksomheten. 9. Plikten til å korrigere
Rammer for sykepleiefaglig kvalitet? 13,7 % av somatiske sykehusopphold Urinveisinfeksjon, postoperativ sårinfeksjon, legemiddelrelatert skade, nedre luftveisinfeksjon og annen kirurgisk komplikasjon
Sikkerhetskultur Informasjon blir holdt skjult budbringere blir skutt Ingen tar ansvar Brobygging er ikke anerkjent Feil bortforklares Nei takk til nye ideer sikkerhet er bortkastet tid fryktelig med alle disse hendelsene vi har systemer for å håndtere dette vi er på vakt overfor risiko Informasjon innhentes aktivt Trening av budbringere Ansvar tas og deles Brobygging verdsettes Hendelser ses i systemperspektiv Nye ideer er velkomne sikkerhet er integrert i alt vi gjør Patologisk Reaktiv Byråkratisk Proaktiv Generativ Fritt etter Diane Parker Patient safety, NPSA, UK 2006
25% ønsker å slutte
Landsdekkende spørreundersøkelse (2016) Svar fra 4945 sykepleiere sykehjem/hj spl Resultater: 25% av sykepleierne i undersøkelsen ønsker å arbeide utenfor «eldreomsorgen», og 25 % var «usikre» Ønsket om å slutte var mer vanlig blant yngre sykepleiere. Konklusjon: Opplevd arbeidssituasjon er en sterkt medvirkende faktor for at sykepleiere ønsker å slutte, spesielt blant de yngre sykepleierne i sykehjem. Betydning for ledelse: Innsats for å redusere «turnover» må vektlegge arbeidssituasjonen/fagmiljøet, f. eks ved å redusere tiden yngre sykepleiere arbeider «in isolation».
April 1855 mars 1856 Implementering av ny kunnskap i praksis i 1855 1 år.. i 2019 x år? April 1854 mars 1855
Grunnleggende sykepleie er det kun romantikk eller en faglig nødvendighet for forsvarlige tjenestetilbud? «når forskning viser at korrekt utført munnhygiene kan redusere komplikasjoner og dødelighet, hva er det så vi venter på?» (Preben Ulrich Pedersen, professor, Sygeplejen 3/2017)