Lier kommune Politisk sekretariat

Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Kommuneplanutvalg Torsdag 08.05.2008 på Glitra umiddelbart etter formannskapets møte Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

SAKSLISTE: Saksnr 6/2008 Godkjenning av protokoll 7/2008 Søknad fra NOAH AS om tillatelse etter forurensingsloven til å gjennomføre tiltak mot forurenset sjøbunn i Gilhusbukta. Uttlalelse fra Lier kommune.

6/2008 Godkjenning av protokoll

Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2008/1059 Arkiv: 142/&32 Saksbehandler: Jan Moen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 36/2008 Miljøutvalget 06.05.2008 7/2008 Kommuneplanutvalg 08.05.2008 Søknad fra NOAH AS om tillatelse etter forurensingsloven til å gjennomføre tiltak mot forurenset sjøbunn i Gilhusbukta. Uttalelse fra Lier kommune Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune avgir følgende uttalelse til søknad fra NOAH AS om tillatelse til å utføre opprydding av forurenset sjøbunn i Gilhusbukta, beskrevet i plan datert 12.03.08. Planen ser ut til å håndtere de største forurensingene av frifase kreosot på en tilfredsstillende måte. Lier kommune har likevel merknader til en del punkter i planen. Miljømål Lier kommune forutsetter at oppryddingen som foreslås er god nok til å oppfylle målene i prosjektet Ren Drammensfjord 2015, dvs. tilstandsklasse II eller bedre i gjeldende SFTveileder (Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-2229/2007)). I pilotprosjektet, som ble gjennomført sist høst, var det beskrevet at restverdien av forurensninger skulle være lavere enn 20 mg/kg PAH16. I søknaden er restverdien foreslått økt til 500 mg/kg PAH16. Dette er en stor endring som ikke synes å være begrunnet godt nok i planen. Miljømålet for restutslippet fra renseanlegget som behandler de mudrede massene er formulert slik at utslippskonsentrasjonene ikke skal være akutt toksiske for fisk. Utslippskravene er satt til 100 µg/l PAH 16 og 5 mg/l olje. I SFTs veileder tilsvarer det grenseverdien mellom klasse III og IV, som er grensen for akutt toksiske effekter ved korttidseksponering. Vi foreslår derfor at grenseverdien som er angitt i SFTs veileder (Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-2229/2007)) brukes for alle PAH-forbindelser og evt. andre relevante forbindelser. Overvåking Oppryddingen skal overvåkes for å sikre/dokumentere at miljøgifter ikke spres under arbeidene, og at sluttresultatet blir så godt som forutsatt. Lier kommune ønsker at omfang og intensitet skal være på samme nivå som andre tiltak mot forurenset sediment i

Drammensfjorden. Det vises til tilsvarende overvåking ved mudring av betydelig mindre forurensede masser i Strømsøløpet (www.rendrammensfjord.no). Friluftsliv Det må tas spesielt hensyn til bruken av badeplassen på Gilhusodden og mudring må unngås i perioder når den er i bruk. Hensynet til å unngå unødig spredning av miljøgifter til fisk tilsier at det må unngås å foreta mudring i perioder da det står fisk i bukta. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: 1. Planen beskriver fjerning av fri fase kreosot og olje (ren trekulltjære og olje) fra et område i bukta ved hjelp av sugemudring. 2. Oppmudrede masser behandles i et renseanlegg på stedet. Vann slippes ut og forurensningene skipes til Langøya for deponering. 3. Den beskriver videre tildekking av de mudrede områdene og forurenset bunn i resten av bukta med ca 30 cm nedknust kalkstein, som skal dekkes av et tykt lag grovere kalkstein. 4. Arbeidene er forutsatt å skulle skje i løpet av sommeren og høsten. 5. Det er laget en overvåkingsplan for å følge med på vannkvaliteten i bukta mens arbeidene pågår, og for å følge med på restutslippene fra renseanlegget. 6. Tidligere i vinter har det vært gjennomført et pilotprosjekt for å prøve ut mudremetode og utstyr. I pilotprosjektet ble småbåthavna til Lier båtforening og området utenfor kaia på Nodesttomta mudret med godt resultat. Vedlegg: 1. Brev fra Statens forurensningstilsyn (SFT), datert 15.04.08. 2. Søknad fra NOAH AS, datert 14.03.08, vedlagt Tiltaksplan for rehabilitering av Gilhusbukta. Utredning: Kort om bakgrunnen SFT har med brev datert 15.04.08 oversendt søknad fra NOAH AS, datert 14.03.08, vedlagt Tiltaksplan for rehabilitering av Gilhusbukta til uttalelse. De har også bedt om at Lier kommune legger tiltaksplanen ut til offentlig ettersyn i perioden fram til 16. mai 2008. Tiltaksplanen omfatter opprydding av forurensninger i Gilhusbukta og tildekking av bunnen i bukta med rene masser. Den er et av flere enkelttiltak som er nødvendig for å ta hånd om forurensingene i indre Drammensfjord og oppnå miljømålene i prosjektet Ren Drammensfjord som Lier kommune har deltatt i. Andre tiltak i prosjektet er bl.a. opprydding av forurenset grunn på Nodesttomta på Gilhus (utført), opprydding av forurenset grunn på ROM eiendoms tomt (kreosotverket) ved grensa til Drammen og ABB-tomta på Brakerøya (tiltaksplaner innsendt).

Historikk Nordiske Destillasjonsverker A/S (Nodest) startet sin virksomhet på eiendommen i 1925. De drev med destillasjon av steinkulltjære frem til 1970. Produktene var kreosot, antrasenolje, mellomolje og lettolje. Fra 1932 er det også drevet noe asfaltproduksjon. Fra 1970 har virksomheten vært lagring og distribusjon av importert tjære, bitumen og oljeprodukter, samt drift av asfaltverk. NCC overtok eiendommen i 2001 og drev lagring av bitumen, samt produksjon av bitumenemulsjoner. Destillasjon av steinkulltjære har medvirket til forurensning av sedimentene i Gilhusbukta. Forurensningen består i hovedsak av tjærestoffer og olje. I 2004 startet et prosjekt i fylkesmannens regi for å kartlegge forurensninger i indre Drammensfjord og rydde opp i dem. Prosjektet omfatter også kartlegging og tiltak mot mulige kilder til nye forurensninger. Prosjektet, som har fått navnet Ren Drammensfjord er nå i sin gjennomføringsfase og grunneiere får pålegg om å rydde opp i forurensninger både på land og i sjø. Det første større tiltaket som er gjennomført er oppryddingen på Nodesttomta som ble gjennomført sist vinter. Om tiltaksplanen for Gilhusbukta Planen og forundersøkelsene gir en samlet oversikt over forurensningssituasjonen i bukta. Forut for utarbeiding av planen har NOAH AS fått utført en kartlegging av forurensingene, og den viser vesentlig større forurensning enn antatt etter tidligere prøvetaking. Bl.a. er et stort område i bukta dekket av et tykt lag kreosot (steinkulltjære) og olje i ren form. I alt 20.000 m2 er dekket med tjære, med en tykkelse av tjærelaget på opp til 50 cm i det sentrale området, og med en påvist tykkelse på over 1,5 meter nær kaia og i antatt tidligere lavpunkter i sedimentene. I tillegg til fri fase tjære er sedimentene, spesielt i den østlige delen av Gilhusbukta, forurenset av de samme produktene av tjære og olje. Konsentrasjonen avtar utover i bukta. I den vestlige halvdelen av bukta er konsentrasjonen av tjære lav. I vinter har det vært gjennomført et pilotprosjekt på mudring i bukta. Hensikten med det har vært å prøve ut utstyr og få erfaring med mudringsmetoden før hovedarbeidet starter. I pilotprosjektet er området rett utenfor kaia på Nodesttomta og utenfor småbåthavna til Lier båtforening blitt mudret med godt resultat og metoden er foreslått brukt i det videre arbeidet. Miljømål I forslaget til tiltaksplan er restverdien for gjenværende PAH-forbindelser i sedimentene før tildekking med rene masser, foreslått satt til 500 mg/kg PAH16 (500 mg PAH16 pr kg tørrstoff). I pilotprosjektet, som ble gjennomført sist høst, var det beskrevet at restverdien av forurensninger før tildekking skulle være lavere enn 20 mg/kg PAH16. I prosjektet Ren Drammensfjord 2015, er miljømålet formulert slik: Innholdet av miljøfarlige stoffer i overflatesedimentet i Drammensfjorden skal være så lavt at det ikke innebærer noen reell miljørisiko. Det innebærer tilstandsklasse II Moderat forurenset eller bedre i gjeldende SFT-veileder (Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-2229/2007)), som igjen innebærer mindre enn 2 mg/kg PAH16 etter tildekking med rene masser.

En restverdi på 500 mg/kg PAH16 innebærer en kraftig reduksjon i ambisjonsnivå fra pilotprosjektet og prosjektet Ren Drammensfjord 2015, uten at det fremgår av planen hvorfor man har valgt å gjøre det. Begrunnelsen som planen angir er at erfaringen fra pilotprosjektet tilsier at all fri fase tjære er fjernet ved en grenseverdi på 500 mg/kg PAH16. Planen forutsetter altså å fjerne fri fase tjære og olje, og la forurensninger som er bundet til sedimenter ligge. Det blir pekt på at spredningen av forurensinger blir redusert med 99 % når fri fase tjære og olje er fjernet. Rådmannen kan ikke se at reduksjonen i ambisjonsnivå fra en restverdi tilsvarende 20 mg/kg PAH16 til 500 mg/kg PAH16 er tilstrekklig begrunnet og mener at det er en mangel ved planen. Miljømålet for utslippet fra renseanlegget som behandler de mudrede massene er formulert slik at utslippskonsentrasjonene ikke skal være akutt toksiske for fisk. Utslippskravene er satt til 100 µg/l PAH 16 og 5 mg/l olje. Det er høyere enn grenseverdien mellom klasse III og IV i SFTs veileder, som er angitt som grense for akutt toksiske effekter ved korttidseksponering. Rådmannen mener at grenseverdien som er angitt i SFTs veileder (Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-2229/2007)) må brukes for alle PAH-forbindelser og evt. andre relevante forbindelser. Håndtering av forurensninger Fri fase kreosot og olje Planen beskriver at all tjære og olje i ren form skal fjernes ved sugemudring. Det foregår på den måten at sjøbunnen blir støvsugd, og forurensende masser blandet med sjøvann sendes gjennom et renseanlegg på land. I renseanlegget blir forurensningene skilt ut og det rensede vannet sluppet ut i bukta igjen. De massene som holdes tilbake i renseanlegget blir fraktet til godkjent deponi. Etter mudring dekkes sjøbunnen først med et 20 cm tykt lag med finknust kalkstein, og deretter med 60 til 80 cm tykt lag med finsprengt kalkstein. Området som skal mudres er vist på kartet i vedlegg 1 til planen. Forurensede sedimenter Det er ikke foreslått mudring i områder med forurensede sedimenter, men tildekking med kalkstein. Øst i bukta (langs Gilhusodden friområde) og nord i bukta utenfor småbåthavna er det påvist en del punkter med sterkt forurensede sedimenter, og dette området er foreslått tildekket med et 20 cm tykt lag med finknust kalkstein, og deretter med 60 til 80 cm med finsprengt kalkstein. Områdene vest i bukta er mindre forurenset og er foreslått dekket med et 60 til 80 cm tykt lag med finsprengt kalkstein. Rådmannen kan ikke se at det er gjort rede for hvorfor man velger å la så sterkt forurensede sedimenter ligge igjen. Det må godtgjøres at den beskrevne tildekkingen er tilstrekkelig til å tilfredsstille tilstandsklasse II Moderat forurenset eller bedre i gjeldende SFT-veileder (Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-2229/2007)).

Overvåking av arbeidene Utslipp fra renseanlegget For å overvåke utslippene fra renseanlegget er det beskrevet at det skal tas vannprøver hver annen dag anlegget er i drift og at renseanleggets mekaniske funksjon kontrolleres fortløpende. Dette tilsvarer overvåkingen under landarbeidene og pilotprosjektet og forutsettes å være godt nok Partikkelinnhold i vannet (turbiditet) De forurensende stoffene i Gilhusbukta er bundet til partikler, og oppvirvling av partikler under oppryddingsarbeidet er den viktigste spredningsmåten for forurensningene. Det er beskrevet et overvåkingsregime der partikkelinnholdet (turbiditet) i vannet i bukta skal måles fortløpende, og resultater avgis fortløpende, slik at evt. arbeider kan stanses umiddelbart dersom målt verdi overskrider en angitt grenseverdi. Turbiditet angis i NTU som uttrykker lysgjennomtrenging i vannet. Metoden har den fordel at den tillater kontinuerlig overvåking. Ulempene er at den ikke klarer å skille mellom naturlig partikkelinnhold og det som skapes gjennom mudringen. Det må derfor fremskaffes referanseverdier. Det kan skje ved å etablere referansestasjoner i upåvirkede områder, eller ved å ta målinger på tider da det ikke blir mudret. Turbiditeten skal ikke stige mer enn 5 NTU i forhold til referanseverdien. Det er planlagt tre prøvestasjoner i bukta og det er beskrevet at turbiditeten skal måles på et gitt dyp på hver stasjon. Rådmannen mener at plasseringen av prøvestasjonene er god, forutsatt at grenseverdien for stans i arbeidene bruker turbiditet før arbeidene starter samme dag som referanseverdi. Det bør også fremskaffes dokumentasjon på hvor lang tid det tar før hele bukta er påvirket av turbiditetsendringer, og hvor lang tid det tar før turbiditeten er nede på normalt nivå etter utlegging av tildekkingsmasser. Rådmannen stiller seg tvilende til om det er tilstrekkelig å måle turbiditet kun på ett dyp ved hver prøvestasjon. Rapporten beskriver at vannet i bukta er stabilt sjiktet i et ferskvanns- og et saltvannslag, men at sjiktningen er på varierende dyp. Videre beskrives at strømretningen kan variere. Derfor mener vi det må forventes at turbiditeten kan være forskjellig i fersk- og saltvannslaget. Som et minimum bør derfor turbiditet måles både i fersk- og saltvannslaget ved hver stasjon. Vannkvalitet For å følge med på innholdet av miljøgifter i vannet i bukta mens arbeidene pågår er det beskrevet ukentlig prøvetaking utenfor kaia på tre meter dyp. Det fremgår ikke hvordan dette prøvepunktet ligger i forhold til utslipp fra renseanlegg og området der mudringen foregår. Rådmannen mener det bør utarbeides en kartskisse og en vurdering av hvorvidt prøvetakingsstedet for vannprøver i Gilhusbukta i riktig plassert ift hvor arbeidene foregår og hvor utslippet fra renseanlegget er.

I vinter foretok Drammen havn mudring utenfor kaiene i Strømsøløpet. Overvåkingen av disse arbeidene foregikk som turbiditetsmålinger ved hver meter nedover i vannsøylen (8-10 m dyp), 100 m vekk fra arbeidsområdet. Det ble utført målinger annenhver time. Rådmannen at omfang og intensitet bør være på samme nivå som overvåkingen ved mudring av de betydelig mindre forurensede massene i Strømsøløpet (www.rendrammensfjord.no). Fremdrift Det fremgår av søknaden at det kan være aktuelt å foreta mudring og tildekking i sommerhalvåret. Dette vil kunne føre til stor konflikt med bruken av Gilhusodden friområde og badeplass, som er mye brukt av småbarnsfamilier. Rådmannen mener det må tas spesielt hensyn til bruken av badeplassen på Gilhusodden ved at mudring unngås i perioder når den er i bruk. Hensynet til å unngå unødig spredning av miljøgifter til fisk tilsier at det må unngås å foreta mudring i perioder da det står fisk i bukta. Bruk i fremtiden Søknaden sier ikke noe om hvordan miljøforholdene på et evt. oppfylt område i Gilhusbukta vil bli. For Lier kommune er det vesentlig at oppryddingen som nå gjøres er så god at man beholder frihet til å utnytte arealene i samsvar med kommunens målsettinger om å utvikle Lierstranda til et område med blandet bolig- og næringsbebyggelse, jfr. SFTs grenseverdier for mest følsom arealbruk.

Lier kommune Postboks 205 3401 LIER Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett: www.sft.no Dato: 15.04.2008 Vår ref.: 2008/237 408/75-197 Deres ref.: Saksbehandler: Harald Solberg, telefon: 22573560 Søknad fra NOAH AS om tillatelse etter forurensningsloven til å gjennomføre tiltak mot forurenset sjøbunn i Gilhusbukta i Drammensfjorden. Anmodning om utlegging til offentlig innsyn og om kommunens uttalelse ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- SFT ber om at kommunen legger ut ett eksemplar av søknaden til offentlig innsyn. Utleggingen kunngjøres i avisene en av de nærmeste dagene. I kunngjøringen står det at søknaden er utlagt på Servicetorget i Rådhuset i Lier. Vi ber også om opplysninger om lokale forhold som det bør tas hensyn til ved behandlingen av søknaden, som spesielle helse- og miljøforhold, reguleringsplaner, interesser i området, naboer osv. Kommunens uttalelse må sendes innen 4 uker. Vi viser til vedlagte søknad og kunngjøring i to eksemplarer. Kunngjøringen er sendt til Norsk lysingsblad og to lokalaviser der saken vil bli kunngjort en av de nærmeste dagene. Saken legges også ut på SFTs nettside sft.no. Vi ber om at søknaden og kunngjøringen blir lagt ut til offentlig innsyn på det stedet som er oppgitt i kunngjøringen. Utleggingstiden anses for utløpt fem uker fra dette brev er mottatt. Dokumentene kan da makuleres. SFT ber også om kommunens uttalelse til søknaden. Uttalelsen bør gi opplysninger om lokale forhold som det bør tas hensyn til ved avgjørelsen, herunder spesielle forhold som gjelder helse og miljø. Videre bør kommunen gi opplysninger om kommuneplan, reguleringsbestemmelser og eventuelle reguleringsplaner, nåværende og fremtidige interesser knyttet til området eller resipienten og naboforhold der kommunen finner dette relevant for saken. Ifølge nytt kapittel 15 A i forskrift om begrensing av forurensning gis kommunen utvidet myndighet til å stille krav som gjelder påslipp på offentlig nett. Vi ber kommunen opplyse om de vil stille krav til påslipp. Akutt forurensning: Telefon 110 Organisasjonsnr.: 970 935 657

Side 2 av 2 Vi ber om at kommunens uttalelse sendes SFT innen fire uker fra dette brev er mottatt. Med hilsen Kari Kjønigsen (e.f.) seksjonssjef Harald Solberg sjefingeniør Vedlegg: Søknad/tiltaksplan og kunngjøring i 2 X Kopi til: Gilhus Invest AS, c/o Fabritius Eiendom AS, Brobekkveien 80, 0582 OSLO NOAH AS, Serviceboks H, 3081 HOLMESTRAND GEM Consulting AS v/per Oskar Mengshoel, Gamle Snarøyvei 53, 1367 SNARØYA

GILHUS INVEST AS PROSJEKT GILHUS TILTAKSPLAN FOR REHABILITERING AV GILHUSBUKTA 12.03.08 Utarbeidet av GEM Consulting AS og NOAH AS

GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ INNHOLD 1 INNLEDNING... 4 2 ORGANISERING... 4 3 FORURENSNING... 4 3.1 Historikk 4 3.2 Fri fase tjære og olje 5 3.3 Tjære og oljeforurensede sedimenter 5 3.4 Tiltaksbehov 5 3.5 Spredning i dagens situasjon og forventet spredning etter tiltak 6 4 TILTAKSPLANER... 7 4.1 Ambisjonsnivå/miljømål 7 4.2 Fjerning av fri fase tjære og olje 7 4.2.1 Arealer og volumer 7 4.2.2 Metode 8 4.2.3 Massedisponering 8 4.3 Tildekking av forurensede sedimenter 9 4.3.1 Beskrivelse av tildekkingsområdet og eventuelle brukskonflikter 9 4.3.2 Egenskaper til tildekkingsmassene 10 4.3.3 Metode 11 5 KONTROLL OG OVERVÅKINGSPLAN FOR HOVEDPROSJEKTET... 12 5.1 Overvåking under mudringsoperasjonen 12 5.1.1 Prøvetaking av utslippsvann fra renseanlegget 12 5.1.2 Turbiditetsmålinger under mudringsoperasjonen 12 5.1.3 Analyser av vannet i Gilhusbukta 12 5.2 Prøvetaking av gjenværende sedimenter etter mudring 13 5.3 Kartlegging med multistrålesonar 13 6 FREMDRIFTSPLAN... 13 2

GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ VEDLEGG 1. Oversiktskart over Gilhusbukta 2. Notat fra pilotskala mudring, inkludert rapporter utarbeidet av SeaBed og Argus 3

GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ 1 INNLEDNING Fabritius Eiendom AS har gjennom datterselskapet Gilhus Invest AS ervervet Gilhus tomta i Lier kommune. Eiendommen er forurenset av tidligere industrielle aktiviteter som destillasjon av steinkulltjære og asfaltproduksjon. Det ble utarbeidet en egen tiltaksplan for opprensking av forurensninger på land (GEM Consulting AS, datert 25. april 2007). Opprenskingen på land har pågått frem til nå, og er nær sluttført. Totalt er nær 100.000 tonn sterkt forurensede masser fjernet og sluttbehandlet ved NOAH AS sitt anlegg på Langøya. Dermed er kilden til videre forurensning av Gilhusbukta fjernet, og arbeidene med opprensking av sedimentene i Gilhusbukta kan igangsettes. Sedimentene i Gilhusbukta er sterkt forurenset av virksomheten på land, og spesielt fra det gamle destillasjonsverket for steinkulltjære. En brann i fabrikkanlegget på 1930-tallet har medført at sedimentene i store deler av Gilhusbukta er dekket av et lag med tjære og oljeprodukter. Denne tiltaksplanen beskriver hvordan en rehabilitering av Gilhusbukta er tenkt gjennomført. 2 ORGANISERING Gilhus Invest har engasjert NOAH som totalentreprenør for å gjennomføre tiltaksarbeidene. NOAH drifter anlegget for mottak og behandling av farlig avfall og forurensede masser på Langøya, og har de nødvendige nedstrømsløsningene for de påviste forurensningene. NOAH har engasjert GEM Consulting for å bistå med miljøfaglig kunnskap og utarbeidelse av tiltaksplaner i prosjektet. Det er etablert en prosjektgruppe som skal ivareta forskjellige funksjoner i prosjekteringen og gjennomføringen av prosjektet. Gruppens medlemmer og ansvarsområder er beskrevet under: Prosjektleder: Bjørn Engelstad, NOAH. Miljøfaglig ansvarlig og HMS koordinator i prosjekteringsfasen: Per Oskar Mengshoel, GEM Consulting. Ansvarlig for analyser og dokumentkontroll: Anita Fjellså, NOAH. HMS ansvarlig internt hos NOAH: Ann-Cathrin Stridal I gjennomføringsfasen vil prosjektleder Bjørn Engelstad være HMS koordinator. Selskapet Seabed Services AS er engasjert for å forestå oppmudring av forurensede sedimenter. Selskapet Miljøstein AS vil være ansvarlig for tildekking med kalkstein. Dokken AS vil være entreprenør for videre landarbeider, som tømming av sedimentasjonsbassenget ved behov. 3 FORURENSNING 3.1 Historikk Da Nordiske Destillasjonsverker A/S (Nodest) startet sin virksomhet på eiendommen i 1925 var det sagbruk innerst i bukta. Nodest drev med destillasjon av steinkulltjære på eiendommen frem til 1970. Produktene var kreosot, antrasenolje, mellomolje og lettolje. Fra 1932 ble det også drevet noe asfaltproduksjon på eiendommen. 4

GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ Fra 1970 har virksomheten vært lagring og distribusjon av importert tjære, bitumen og oljeprodukter, samt drift av asfaltverk. NCC overtok eiendommen i 2001 og drev lagring av bitumen, samt produksjon av bitumenemulsjoner og polymermodifisert bitumen. Virksomheten med destillasjon av steinkulltjære har medvirket til forurensning av sedimentene i Gilhusbukta. Forurensningen består i hovedsak av tjærestoffer og olje. Det største enkeltutslipp var sannsynligvis i forbindelse med en storbrann i 1936, som varte i flere uker, og hvor alle lagertanker for steinkulltjære og ferdige produkter sprakk. I den forbindelsen må tjære ha rent ut i sjøen. 3.2 Fri fase tjære og olje Det er i undersøkelsene som er utført påvist mye fri fase tjære og olje i Gilhusbukta. Steinkulltjære er tyngre enn vann, og utslipp fra landområdet har seget nedover til et lavpunkt ca midt i bukta. Området med fri fase tjære er undersøkt ved flere prøvetakingsrunder av sedimentene, og sist ved en "sub buttom" undersøkelse med utvidet enkelstrålesonar med frekvensområde som trenger ned i sedimentene. Området med fri fase tjære og olje er anslått til å kunne være ca 20.000 m 2, og med en tykkelse av tjærelaget på opp til 50 cm i det sentrale området, og med en påvist tykkelse på over 1,5 meter nær kaia og i antatt tidligere lavpunkter i sedimentene. Området med fri fase tjære er vesentlig større enn før antatt, og hvor antagelsen var basert på de undersøkelsene som var gjennomført før eiendomsoverdragelsen fant sted. En av grunnene til at utbredelsen nå er revurdert til å være vesentlig større enn tidligere antatt er at tidligere prøvetaking har vært svært grunne prøver. Det er bare de øverste 0-5 cm som er prøvetatt, og mange prøver er bare fra de øverste 0-2 cm. Undersøkelser med penetrerende sonar har vist at det under et relativt sett renere topplag flere steder er en kraftig forurensning av olje og tjære. Dette er verifisert ved nylig utførte pilotskala mudringsforsøk og prøvetaking av dypere lag. 3.3 Tjære og oljeforurensede sedimenter I tillegg til fri fase tjære er sedimentene, spesielt i den østlige delene av Gilhusbukta, forurenset av de samme produktene av tjære og olje. Konsentrasjonene avtar utover i bukta. Typiske konsentrasjoner i den østlige delen av bukta er 100-300 mg/kg PAH16. I den vestlige halvdelen av bukta er konsentrasjonene av tjære under 2 mg/kg. 3.4 Tiltaksbehov Multiconsult har i rapport 102843-4 utført en risikovurdering etter SFT veileder 2005A: Veileder for risikovurdering av forurenset sediment. I risikovurderingen forutsettes det at fri fase tjære fjernes, og det er derfor kun restforurensningen som i rapporten er vurdert. Multiconsult konkluderer med at restforurensningen også etter at fri fase er fjernet vil medføre skader på stedegen flora og fauna. For å nå miljømålet for Drammensfjorden, slik de er definert i de fylkesvise tiltaksplanene, vil det være nødvendig med tiltak ut over det å fjerne fri fase tjære. Den store utfordringen er imidlertid å fjerne fri fase tjære. Det er et vanlig fenomen å observere at det bobler olje/tjære fra sedimentene, og båter virvler opp olje og tjære som legger seg på vannflaten og tilgriser blant annet fritidsbåtene i småbåthavna. Hovedproblemet i Gilhusbukta er 5

GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ derfor det store arealet hvor fri fase olje/tjære ligger eksponert for organismer, oppvirvling av båter og utlekking til vannfasen. Undersøkelser med dykkere og ROVer tyder på at laget med tjære ikke naturlig tildekkes av sedimenter. Det er selv i dag svart tjære uten nye sedimenter på overflaten. Dette kan tyde på at det skjer en gravimetrisk prosess hvor nye sedimenter arbeider seg ned i tjærelaget. Hvis det er tilfellet vil ikke en tildekking av tjærelaget med sand være en varig løsning. Fjerning av fri fase tjære er derfor det primære behovet for et mudringsprosjekt i Gilhusbukta. I tillegg må forurensede sedimenter tildekkes for å oppnå miljømålet slik det er definert i prosjekt "Ren Drammensfjord 2015". 3.5 Spredning i dagens situasjon og forventet spredning etter tiltak Multiconsult har i rapport 102843-4 beregnet spredning fra Gilhusbukta samlet, og fra Gilhusbukta inndelt i tre delområder, som vist i kart, vedlegg 1. Resultatene er vist i tabell 1. I spredningsberegningen er det som nevnt ikke tatt med spredning fra områdene med fri fase tjære. SFTs veileder gir retningslinjer for hvordan spredning skal beregnes. I veilederen er det gitt standard verdier for viktige parametere som løselighet av forurensningene i vann (benevnt som K d ) og opptak i organismer som lever i sedimentene (betegnet som BSAF). Begge disse mekanismene vil føre til spredning av forurensningene. Standard verdiene i veilederen er konservative, og vil i de fleste tilfellene gi en beregnet større spredning enn det som er tilfelle i virkeligheten. I stedet for å benytte standard verdiene åpner derfor veilederen for å kunne benytte stedlige verdier. Da måles både opptak i organismer og vannløselighet direkte i det aktuelle området, og de målte verdiene benyttes i beregningene. Multiconsult har benyttet både standard verdier og målt verdier i sine beregninger. De målte verdiene gir som ventet betydelig mindre spredning enn standard verdiene. Alle tilgjengelig data viser at det er miljøgiften PAH som er relevant å analysere på, målt som PAH 10. Gilhusbukten er som nevnt delt i 3 områder; Øst, Vest og Sør. I tiltaksplanen og tilsvarende i beregningene vil ikke området i Sør bli omfattet, da forurensningene der er vesentlig mindre; lavere enn 2 mg/kg PAH. Resultatene av beregningene er vist i tabell 1. Tabell 1. Beregnet spredning av PAH (g/år) eks. områdene med fri fase tjære før og etter tiltak PAH10 før tiltak % av total spredning før tiltak PAH 10 etter tiltak Med standard betingelse Med målt BSAF og K d Gilhusbukta totalt Øst Vest Sør Øst Vest Sør Standard verdier Målte, stedlige verdier 36 791 4 040 497 1 431 79 7 41 328 1 517 89 9,8 1,2 94,3 5,2 0,5 0 0 497 0 0 7 497 7 6

GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ Tabellen viser at: a. med målte verdier: med fjerning av fri fase tjære, samt tildekking av alle områder med høyere konsentrasjoner enn 2 mg/kg PAH, er resterende spredning redusert fra i størrelsesorden 1500 g/år til 7 g/år b. med standard verdier: spredningen reduseres fra i størrelsesorden 41 000 g/år til i størrelsesorden 500 g/år. c. begge beregningene gir en redusert spredning på rundt 99 %. 4 TILTAKSPLANER 4.1 Ambisjonsnivå/miljømål Gilhusområdet inngår i en foreslått utvikling av Lierstranda, inkludert Gilhus, som en ny "fjordby" i det såkalte Lierstrandprosjektet. Området inneholder noen av de mest forurensede eiendommene i Norge. Den tiltaksplanen som her beskrives er en selvstendig plan for opprydding av sedimentene i Gilhusbukta, men er samtidig en helt sentral del av prosjektforslaget for Lierstranda generelt, med nærings- og boligutvikling kombinert med opprensking av forurenset grunn og sedimenter. Gilhus er det første området som inngår i utviklingsplanene for Lierstranda. Opprenskingen på land og i sjø ved Gilhus er ment å være representativ for hvordan tiltaksarbeidene langs hele Lierstranda bør gjennomføres. Tiltaket skal stanse spreding fra landområdene og rense sjøsedimentene i tråd med prosjekt "Ren Drammensfjord 2015" i regi av Fylkesmanne i Buskerud. Som tidligere beskrevet er det behov for å fjerne fri fase tjære og olje før resten av sedimentene tildekkes. For å ha et analyserbart miljømål for mudringsarbeidene er det satt en øvre grense på gjenværende forurensning i sedimentene etter mudringen. Fra pilotforsøkene med mudring er all fri fase fjernet når sedimentene har en renhet på 500 mg/kg PAH16 og 2.000 mg/kg THC (oljekomponenter). Dette settes derfor som miljømål for mudringsarbeidene. 4.2 Fjerning av fri fase tjære og olje 4.2.1 Arealer og volumer Områdene med sterkest forurensning i form av fri fase tjære er spredningsområdet fra kaia og ut mot de dypere delene av Gilhusbukta. Totalt areal er estimert til opp mot 20.000 m 2. Området er avmerket på kart i vedlegg 1. Volumet som må fjernes er anslått til å være så mye som 6-10.000 m 3. Beregningene er basert på enkeltstråleekkolodd med sedimentpenetrerende frekvens. Der det er tjære penetrerer ikke strålene, men absorberes. Se forøvrig rapport utarbeidet av Argus vedrørende ekkolodd-undersøkelsen i vedlegg 3. 7

GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ 4.2.2 Metode 4.2.2.1 Mudringsutstyr/renseanlegg/utslippskrav Selve mudringen skal foregå ved sugemudring, som gir minimum frigivelse av olje og tjære til vannfasen. Det er utviklet en helt ny metode for sugemudring av fri fase tjære basert på et pilotskalaprosjekt gjennomført høsten 2007 og våren 2008. Rapporten fra første del av pilotprosjektet finnes i vedlegg 3, og beskriver mudringsmetode og behov for miljøbeskyttende tiltak. Massene suges opp fra bunnen og pumpes opp i et avvannings- og renseanlegg plassert på land. Sedimentasjonsbassenget er et basseng på 20 x 80 meter og 2,5 meter dypt. Det gir et vannvolum på 4 000 m 3. Bassenget har en terskel for å filtrere vannet for partikler, og en pumpekum med filter slik at vannet en nærmest partikkelfritt før det ledes til et etterpoleringsanlegg basert på sandfilter og kullfilter. Erfaringen fra renseanlegget både for rensing av vann fra landopperasjonen og pilotskala rensingen av sedimenter viser at vannet etter dette renseanlegget til dels har bedre kvalitet enn dagens vannkvalitet i Gilhusbukta, og langt bedre kvalitet en tidligere drensvann fra landområdet. Vi foreslår at utslippskravene settes lik de som er gjeldende for tiltaksarbeidene på land. Dette er: - PAH16: 100 μg/l - Olje: 5 mg/l Disse konsentrasjonene er ikke akutt toksiske for fisk, og utslippene vil ha en begrenset varighet. Total utslippsmengde foreslås til 15 m 3 per time med de gitte konsentrasjonsbegrensningene, og at volumet utslippsvann kan økes hvis renseeffekten tilsier at totalt utslipp av forurensende stoffer ikke overskrider de gitte kravene. Kravene blir da maksimale utslipp per dag på 36 gram PAH og 1,8 liter olje. 4.2.2.2 Miljøbeskyttende tiltak Erfaringene fra pilotprosjektet tilsier at det ikke er behov for siltgardin for å hindre spredning av partikler. Ved bruk av den ROV baserte sugeenheten er det behov for å stanse spredning av olje/tjære som stiger til overflaten. Ved bruk av den nyutviklede "sleden" er ikke det samme behovet tilstede. Spredning av olje er mest et visuelt problem. Spredningen av olje/tjære til overflaten er i dag et pågående problem uten tiltak, men det er viktig å vise at opprenskingen ikke fører til økt spredning. Det er innleid en 500 meter oljelense for å ringe inn området hvor det til en hver tid arbeides. Oljeabsorberende materiale (Sphagnum) er innkjøpt for å suge opp oljefilm som danner seg innenfor oljelensen. 4.2.3 Massedisponering De masser som tilfredsstiller konsesjonskravene til NOAH, vil bli behandlet på Langøya. Masser som overskrider mottakskravene vil bli sendt til forbrenningsanlegg for destruksjon. Massene vil i forkant bli analysert for innhold av organisk materiale (TOC). 8

GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ 4.3 Tildekking av forurensede sedimenter Tiltaksområdene for mudring, samt resterende deler av de forurensede delene av Gilhusbuktas østlige deler, skal dekkes med et ca 20 cm lag med nedknust og siktet kalkstein i fraksjon 0-20 mm. Denne relativt fine fraksjonen er valgt for ikke å virvle opp sedimentene. Arealet som skal tildekkes med denne fraksjonen er delområde øst i kartvedlegg 1. Totalt utgjør området ca 100 mål. Som erosjonssikring av tildekkingslaget, samt som tildekking av de mindre forurensede sedimentene i vest benyttes et ca 60-80 cm lag kalkstein som er velgradert i fraksjon ca 0-300 mm. Denne er ikke knust eller siktet, men fraksjonen 0-20 vil ha tilnærmet samme kornfordeling som i den siktede fraksjonen. Andelen finstoff vil imidlertid være mindre på grunn av at disse massene ikke er knust. Dette er en fordel siden utleggingen ikke vil medføre mye turbiditetsøkning, og således kan gjennomføres uten å forstyrre måleprogrammet som skal gjennomføres under mudringsoperasjonen. Tildekkingen i vest er derfor tenkt gjennomført parallelt med mudringsoperasjonen i øst for å spare tid i prosjektet. Området som skal tildekkes med denne fraksjonen er delområde øst og vest på vedlagte kart, og utgjør om lag 200 mål. Området er det samme som er beregnet tildekket i Multiconsult sin risikovurdering. 4.3.1 Beskrivelse av tildekkingsområdet og eventuelle brukskonflikter Gilhusbukta er et gammelt leirskred, er trauformet og har jevn bunntopografi. Bunnen består av leire med et tynt lag fine sedimenter. Dybden varierer fra 0 til 14 meter. Strømmen følger bukta, og går i hovedsak inn i vest og ut i øst, men det er observert at strømmen også går motsatt vei. Sannsynligvis er strømretningen styrt både av en bakevjevirkning og av tidevannet. Det er lite bunnlevende liv i Gilhusbukta. Det er observert noen sjøstjerner og ål. Bukta er imidlertid et venteområde for laks og sjøørret, og sannsynligvis et vandringsområde for fisk som går opp i Drammenselva. Vandringen foregår mest sannsynlig vår og høst i forbindelse med skifte av oppholdssted vinter og sommer. Det foreligger imidlertid ingen registreringer av vandringsmønsteret. Ut fra det sannsynlige vandringsbildet bør både mudring og tildekking ideelt sett foregå om sommeren eller vinteren. Mudringsoperasjonen vil ikke forstyrre fisk i særlig grad. Den foregår på et lite område av gangen, og medfører ikke økt turbiditet. Utlegging av tildekkingsmasser vil uansett medføre forstyrrelser og økt turbiditet i vannmassene. Gilhusbukta opplever normalt store svingninger i turbiditeten på grunn av stor utvasking av jord ved nedbør, spesielt med Lierelva, men også med Drammenselva. Det er derfor lite trolig at tildekkingen med kalkstein vil ha noen negativ effekt i forhold til normalsituasjonen i Gilhusbukta. For "ventende" laks og sjøørret er det også andre alternativer enn Gilhusbukta. Det er ikke sannsynlig at Gilhusbukta er et viktig gyteområde for fisk. Eventuelt gytende fisk vil være vårgytende karpefisker. Disse benytter i så fall de aller grunneste delene av Gilhusbukta som ikke skal dekkes til. Gytingen foregår eventuelt fra slutten av april/begynnelsen av mai og varer et par uker fremover. Gilhusodden er et mye benyttet område for bading og rekreasjon. Utleggingen av kalkstein kan føre til økt turbiditet og således et mindre attraktivt badevann i perioder. Utleggingen av kalkstein i området nær Gilhusodden bør derfor skje i perioder hvor vannet av naturlige årsaker har høy turbiditet. Dette er normalt sammenfallende med nedbørsperioder hvor det uansett vil være mindre badeaktivitet og bruk av området til rekreasjon. 9

GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ 4.3.2 Egenskaper til tildekkingsmassene Tildekkingsmassene er undersøkt etter retningslinjer i SFT veileder TA 2143/2005. Denne veilederen er bygget opp slik at massene kan undersøkes i flere faser. Trinn 1 er den første fasen, og den enkleste undersøkelsen. Hvis massene tilfredstiller kravene i Trinn 1 avsluttes undersøkelsene. Hvis ikke går en videre til Trinn 2. Trinn 1 består av en undersøkelse av innholdet av metaller og organisk materiale, samt fysiske egenskaper til massene. Massene som skal benyttes består av nedknust kalkstein fra Langøya. Denne steinen består av ca 80 % karbonat, vesentlig kalkspat (CaCO3) og er uten organisk materiale. Kalksteien er utsprengt, knust og siktet på Langøya. Den er gradert og har en kornstørrelse på 0-20 mm. Egenvekten (korndensiteten) er 2,7. Densiteten på løst lagret, nedknust kalkstein er ca 1,7. Den har et meget lavt innhold av metaller (tabell 2), og tilfredsstiller kravene til tildekkingsmasser etter Trinn 1 kriterier i henhold til veilederen. Tabell 2. Innhold av metaller og organisk karbon (TOC) i nedknust kalkstein fra Langøya sammenlignet med Trinn 1 krav i SFTs tildekkingsveileder. As mg/kg Pb mg/kg Cd mg/kg Cr mg/kg Cu mg/kg Hg mg/kg Ni mg/kg Zn mg/kg Innhold < 3 8 < 0,1 23 4 < 0,1 33 34 0 Trinn 1 krav 20 60 1 100 70 0,6 50 150 0,5 TOC % 10

GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ Det er i dag påviselig stor spredning ved oppvirvling av bunnsedimentene, spesielt av større båter. Det er derfor viktig at tildekkingsmaterialet er gradert, og inneholder en relativt stor andel større steiner som kan beskytte de underliggende sedimentene mot erosjon. Det er i dag lite liv i Gilhusbukta. Ved bruk av gradert kalkstein, med en blanding av finstoff og større steiner, vil vi anta at det vil være gode forhold for rekolonisering av bunnfaunaen, både for organismer og bløtbunnssamfunn. I henhold til tildekkingsveilederen vil finkornet materiale favorisere bløtbunnssamfunn, mens grovere materiale vil favorisere organismer. Kalksteinsmassene vil relativt raskt få et lag med organisk, næringsrikt materiale som vaskes ut med Lierelva og Drammenselva. Det foreligger ingen konkrete målinger på sedimentasjonshastigheter, men det er klart at Gilhusbukta har en vesentlig større tilførsel av nye sedimenter enn mange andre kystområder. 4.3.3 Metode Tildekkingsmassene fraktes fra Langøya i flatlekter. Det første laget vil være nedknust kalkstein med tilstrekkelig finfraksjon til at sedimentene dekkes uten for mye oppvirvling. Det utarbeides i forkant en dumpeplan med soneinndeling som beskriver de forskjellige sonenes posisjoner, utleggingsmateriale og utleggingsmetode. Denne informasjonen legges inn i et kartplottersystem som registrerer lekterens posisjon og faktisk utlagt materiale. Det skal benyttes en flatlekter som posisjoneres ved hjelp av slepebåt og GPS, og den vil ligge i ro under utleggingen. Det første laget 0-20 mm legges forsiktig ut med grabb, mens laget med 0-300 mm legges ut med hjullaster eller grabb. Lekteren sideforflyttes systematisk slik at alle sedimentene tildekkes. 11

GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ 5 KONTROLL OG OVERVÅKINGSPLAN FOR HOVEDPROSJEKTET 5.1 Overvåking under mudringsoperasjonen 5.1.1 Prøvetaking av utslippsvann fra renseanlegget Utslippet fra renseanlegget vil bli overvåket på samme måte som under landarbeidene og pilotprosjektet. Det vil si prøvetaking hver annen dag anlegget er i drift, og med analyser på parameterne PAH, olje og BTEX. Anleggets mekaniske funksjon overvåkes daglig, og vedlikehold utføres ved behov. Erfaringene så langt har vist at det er behov for hyppigere rengjøring av rister etc slik at stabil gjennomstrømning i anlegget opprettholdes og at en unngår kortslutning av vannstrømmen mellom kamrene 5.1.2 Turbiditetsmålinger under mudringsoperasjonen Det vil bli satt ut tre turbiditetsmålere. Én plasseres utenfor Gilhusodden, én plasseres utenfor Tømmerterminalen, og den siste plasseres nær mudringsenheten. Målerne utenfor Gilhusodden og Tømmerterminalen vil stå inne i selve Gilhusbukta, og vil fange opp naturlige endringer i turbiditeten. Vannstømmen i Gilhusbukta følger land, enten med klokka eller mot klokka. Referansemålerne vil da fange opp naturlige endringer enten de kommer med strømmen fra øst (Lierelva) eller fra vest (Drammenselva). Hvis turbiditeten nær mudringsenheten øker med over 5 NTU i forhold til referansestasjonene og over en 20 minutter periode, stanses arbeidene til endringen igjen er under 5 NTU. Det er viktig at økningen på 5 NTU gjelder begge referansemålerne samtidig. Prosjektet vil ellers få hyppige stopp i arbeidene hver gang det skjer en naturlig endring i turbiditeten. Dette fordi det tar tid før hele bukta er påvirket. Erfaringene så langt viser at Gilhusbukta endrer turbiditet relativt hyppig, og alltid hver gang det er nedbør. Turbiditetsmålerne bør stå på tilnærmet samme dyp fordi turbiditeten endres også hyppig vertikalt i vannsøylen. Dette skyldes strømninger i topplaget og langs bunnen, samt endringer i ferskvannslagets tykkelse. Gilhusbukta er alltid sjiktet med hensyn på ferskvann og saltvann, men hvor skillet går varierer. Mudringen vil foregå både over og under skillet mellom ferskvann og saltvann. Naturlige, raske endringer i turbiditeten skjer alltid i ferskvannslaget. Siden det er mange parametere som styrer turbiditeten i Gilhusbukta, både horisontalt og vertikalt, er det vanskelig å benytte turbiditetsmålere som eneste indikator på spredning av partikler fra mudringsoperasjonen. For å kunne vurdere om det er mudringen som forårsaker endringer i turbiditeten, vil mudringen i tillegg til turbiditetsmålerne kontinuerlig bli overvåket med videokamera. 5.1.3 Analyser av vannet i Gilhusbukta De analyser som til nå foreligger fra vannet i Gilhusbukta viser at innholdet av PAH i vannet kan være høyt, men også varierende. Det vil jevnlig bli tatt prøver av vannet både før og under mudringen. Prøvene vil bli tatt hver uke, og prøvetakingsstedet vil være midt på kaia på 3 meters dyp. Disse prøvene er ikke ment som en direkte overvåking av mudringen, men som dokumentasjon på om opprenskingen av sedimentene fører til en forbedring av vannnkvaliteten i Gilhusbukta. Prøvene vil også være en indikator på om mudringen fører til økt spredning av PAH under operasjonen. 12

GILHUS TILTAKSPLAN - SJØ 5.2 Prøvetaking av gjenværende sedimenter etter mudring Sedimentene vil bli prøvetatt ved hjelp av dykker. I mudringsområdet vil det tas ca 20 prøver og prøvene vil bli analysert for PAH, olje og BTEX. Hvis undersøkelsene viser at miljømålene ikke er oppnådd vil ytterligere sedimenter bli fjernet i disse områdene. 5.3 Kartlegging med multistrålesonar Før mudringen starter opp på ny vil det bli utført en undersøkelse med multistrålesonar. Denne gir en nøyaktighet på bunntopografien på pluss/minus 2 cm. Etter at tildekkingen med kalkstein er gjennomført vil det så bli gjennomført en ny undersøkelse med multistrålesonar slik at tykkelsen på tildekkingslaget kan dokumenteres. 6 FREMDRIFTSPLAN Tiltakene igangsettes så snart de nødvendige tillatelser foreligger. Tiltakene med mudring forventes å ha en varighet på ca 8 uker. Tildekkingen med finfraksjon forventes å ha en varighet på 2 mnd. Tildekkingen med erosjonssikre masser vil starte i den vestlige delen så snart tillatelse foreligger, og fortsette i den østlige delen når mudringen er ferdig. Tiltakene er forventet ferdigstilt i løpet av høsten 2008 så fremt tiltakene kan starte våren 2008. Dette innebærer i så fall at man fraviker den generelle regelen om forbud mot mudring i sommersesongen. 13

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att.: Harald Solberg Dato: 19.03.08 RAPPORT Gjennomføring av pilotprosjekt med sugemudring av forurensede sedimenter og tjære i Gilhusbukta Rapporten omhandler følgende temaer: 1. Erfaringer med ROV-basert sugemudring av sedimenter utenfor kaia, utført i første halvdel av november 2007. 2. Erfaringer med nyutviklet "sledebasert" sugemudring av sedimenter ved båthavna, utført i februar 2008. 3. Kartlegging av batymetri og utbredelse av tjærelaget med ekkolodd. I den første delen av pilotprosjektet var hensikten å teste ut eksisterende utstyr fra Seabed Services. Dette utstyret er relativt nyutviklet, og spesialdesignet for skånsom opprensking av forurensede sedimenter. Utstyret er fjernstyrt og består av en sugeenhet montert på en ROV. Hensikten var å teste utstyrets funksjon på sedimentene i Gilhusbukta, samt behovet for miljøbeskyttende tiltak, dvs om mudringen medførte spredning av forurensninger. I neste fase av prosjektet var hensikten primært å teste ut et helt nyutviklet utstyr basert på erfaringene fra første delen av prosjektet. Den første fasen hadde avdekket store mengder fri fase tjære og olje som eksisterende utstyr ikke var designet for å håndtere. I desember og januar ble det derfor designet og bygd en helt ny sugeenhet for å kunne takle forekomstene av fri fase tjære. 1 Erfaringer 1.1 Behov for miljøbeskyttende tiltak Spredning av olje Mudring kan, som enhver annen mekanisk påvirkning av sedimentene med fri fase tjærestoffer og olje, føre til frigivelse av olje som stiger til overflaten og danner oljefilm på vannet. Det observeres stadig oljefilm i Gilhusbukta, og båtene i båthavna får i løpet av sommeren en rand av olje/tjære i vannlinjen. Under sugemudringen ble det også observert frigivelse av olje. Dette fenomenet var først og fremst knyttet til den ROV-baserte sugeenheten, og skyldes oppvirvling av sedimentene fra propellene til enheten. Selve sugeoperasjonen genererer ikke oljefilm. Den nyutviklede "sleden" har ingen propeller, men dras meget sakte fremover ved hjelp av en vinsj på land., mens sledens vertikale bevegelse justeres ved hjelp av luft. Olje som frigjøres dras inn i sugeenheten og det ble ikke registrert oljefilm under uttesting av dette utstyret. Ved bruk av ROVen i områder med fri fase produkter er det således behov for oljelenser for å hindre spredning av oljefilm. Ved bruk av sleden er ikke det samme behovet for oljelenser 1

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø tilstede under normal drift, men av beredskapshensyn bør mudringsområdet ringes inn med lenser. Den største faren for spredning av olje er ved brudd på slanger eller annen svikt i utstyret som fører til at sedimentene ikke spyles på land, men ut i vannmassene. Det står et kamera som overvåker utspylingen i sedimentasjonsbassenget, og stans i den normale driften vil raskt oppdages og operasjonen avstenges. Det er likevel vurdert som en naturlig beredskap å ringe inn mudringsområdet med oljelenser. Kamera som overvåker utspylingen fra mudringsenheten til sedimentasjonsbassenget Spredning av partikler Den helt dominerende metoden for mudring i Norge har til nå vært grabbmudring. Det vil si oppgraving av sedimentene med grabbutstyr av forskjellige utforminger. Metoden har tradisjonelt vært benyttet til fjerning av "rene" masser på grunn av behov for økt seilingsdyp, men metoden har blitt overført til også å benyttes til mudring av forurensede sedimenter. Grabbmudring fører til økt turbiditet i vannmassene og dermed spredning av forurensede partikler. Det har derfor vært et vanlig vilkår at mudringsområdet skal ringes inn med siltgardin. Ut fra kontinuerlig videoinspeksjon under begge mudringsoperasjonene i pilotprosjektet, samt visuelle observasjoner og registrering med turbiditetsmålere 1), er det lite eller ingen spredning av partikler under mudring med dette utstyret. Dette gjelder begge typer mudringsenheter. Massene suges effektivt inn i enhetene, og eneste eventuelle spredning er ved mekanisk påvirkning av sedimentene når suging ikke pågår. Denne spredningen er så liten at den er vanskelig å registrere. Konklusjonen er således at det er ikke behov for siltgardin eller andre tiltak mot spredning av partikler ved de utprøvde mudringsmetodene. 1) Kontinuerlige turbiditetsmålinger viser ingen turbiditetsøkning av betydning, selv helt nær mudringsenheten. Det ble imidlertid målt stor turbiditetsøkning ved anløp av lekteren som frakter stein inn til området, og ved båtavgang fra kaia. Økningen er da som oftest størst ved referansestasjonen 60 meter utenfor kaia. Turbiditetsmålerne var plassert på tre meters dyp ved spuntveggen, 30 meter lengre ut og 60 meter lengre ut. Målingene er fremstilt grafisk i vedlegg 1. I figurene er hele mudringsperioden vist, samt at det er vist detaljer fra én dags målinger (13.11.07). 2

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø Spredning av løste komponenter til vannfasen Vannprøver ble tatt tre steder, både før, under og etter mudringsoperasjonen i november. Prøvepunktenes plassering var de samme som for turbiditetsmålerne og på samme dyp (tre meter). Under første prøvetaking var referansestasjonen ca. midt i Gilhusbukta. Denne ble imidlertid flyttet til 60 meter ut fra kaia i de to neste prøvetakingsrundene. Det ble ikke målt økt innhold av PAH eller olje i vannmassene under mudringen, men det ble registrert et relativt høyt bakgrunnsnivå av PAH og olje i vannmassene. Under opprydding på land var det høy båtaktivitet i bukta, noe som ble antatt å være den største kilden til spredning i vannmassene. Alle prøvene ble derfor tatt minimum fire timer etter siste båtavgang. 3 2,5 Sjø1 (spunt) Sjø2 (30 m) Sjø3 (60 m) 2 PAH (mikrogram/liter) 1,5 1 0,5 0 Før mudring (29.10.07) Under mudring (16.11.07) Etter mudring (27.11.07) Figur 1. PAH i vannmassene på tre meters dyp, før, under og etter mudringsoperasjonen. Det ble også benyttet passive prøvetakere (SPMDer) under første delen av pilotprosjektet. Denne metoden viste seg ikke å være egnet på grunn av periodevis høyt innhold av fri fase produkter i vannsøylen som festet seg til prøvetakerne. 1.2 Erfaringer med mudringsutstyret Mudring av sedimenter Både ROVen og sleden håndterer normale sedimenter meget godt. Begge mudringsenhetene har en rekke innebygde funksjoner som tilpasses sedimentenes konsistens og forurensningsdybde. Dette inkluderer justering av tyngde og sugedyp, sugekraft, slangedimensjoner, antall dyser for oppspyling av faste sedimenter etc. Mudring av fri fase tjære og olje Det ble i den første fasen målt opp til 1,5 meter med fri fase tjære ved utløpsledningene for grunnvann og overvann utenfor kaia. I den neste fasen ble det målt tjære ned til 2.5 meters dyp i antatte tidligere forsenkninger eller sandholdige partier i sjøbunnen. Den første sugeenheten (ROVen) var ikke egnet for å suge tjærelag av denne tykkelsen. ROVen suger 3