Plan for arbeidmedkvaliteti vidaregåandeopplæringi Møreog Romsdal 2013-2017 For å utviklekvaliteteni vidaregåandeopplæring vil vi veretydelegemedspelararpå vegneav fellesskapeti regionen,vereprofesjonel le i alt vi gjer. Vi skalogsåverefagretta,utviklingsorienterte ogmedtydelegrespektfor samfunnsoppdraget vi er gitt. Kvalitetsplan2013-2017 Utfordringar for alle, godelæringsmiljø,betregjennomføringog tettareoppfølgingi vidaregåandeopplæringer fanesakeri utviklinga av kvalitet i vidaregåandeopplæringi Møre og Romsdal.Ei hovudmålsettinger at talet på elevarog lærlingar som gjennomførervidaregåandeopplæringmedgreiddresultatetter5 års opplæringskal aukastfrå 70 prosenttil 79 prosentvedutgangenav planperioden. Kvalitetsplanener delt inn i 4 styringsområdeut frå dei sju grunnleggjandeprinsippai generelldel av læreplan. Kvalitetsplanenskalfølgjastoppgjennomårlegetiltaksplanarbådepåskole- og skoleeigarnivå. 1
Styringsområde1: Tilpassaopplæring somgrunnlag for meistring I denvidaregåandeopplæringai Møreog Romsdaler detrom for alle og blikk for deneinskilde 1.1 Vurdering for læring Formåletmedvurderingi fag er å fremjelæringundervegsog uttrykkje kompetansentil eleven,lærlingenog lærekandidatenunderopplæringaog vedavslutningaav opplæringai faget.vurderingaskalgi godtilbakemeldingog rettleiing til elevane,lærlinganeog lærekandidatane. Lærekandidatarog elevarmedindividuell opplæringsplanskalbådeha undervegsvurderingog rettleiingi samsvarmeddenopplæringsplanensomer utarbeiddfor dei. Det skal verekjent for eleven,lærlingenog lærekandidatenkva somer målafor opplæringaog kva somblir vektlagti vurderingaav hennareller hanskompetanse. Undervegsvurderingskalbrukastsomein reiskapi læreprosessen, somgrunnlagfor tilpassaopplæringog bidratil at eleven,lærlingeneller lærekandidatenaukarkompetansen sin i fag. Eigenvurderingatil eleven,lærlingenog lærekandidatener ein del av undervegsvurderinga. Eleven,lærlingenog lærekandidatenskaldeltaaktivt i vurderingaav eigearbeid,eigenkompetanseog eigafaglegutvikling. Elevvurdering Kvalitetskjenneteikn på skole- ogfylkesnivå Skolenhareit systemsomsikrarat elevaneoppleverat tilbakemeldinganefrå læraraneer tilpassa deiranivå og dei veit kva dei harfått til og kvadei skalarbeidemedfor å bli betre.dei bruker tilbakemeldinganeslik at læringsmiljøeter prega av motivasjonog elevdeltaking. Læraraneog elevaneharei fellesforståing av kvakompetansedei ulike karakteraneogvurderinganeuttrykkernår detgjeld måloppnåing. Elevaneog læraraneharfellesforståing av kva for læring strategiar somkanbrukastfor å få til god læring.læreraneengasjererelevanei vurderinga av eigearbeid.sluttvurderingvertsettpågrunnlag av dei samla kompetansemål a. Skolenharsett tydeleg fokuspåvurdering,mentilbakemeldingenetil elevaneer ofte generelleog eigenvurderinger ikkje sett i system.sluttvurderingvert berrei nokon gradsettpågrunnlagav dei samla kompetansemål a. Læraranepraktiserer undervegsvurderingusystematisk.sluttvurderingvert i litengradsettpå grunnlagavdei samlakompetansemåla. Indikatorar: datafrå elevundersøkingaog undervisningsevalueringa Lærlingvurdering Kvalitetskjenneteikn på fylkesnivå Bedrifta hareit systemsomsikrar at lærlingane/lærekandidatane oppleverat tilbakemeldinganefrå instruktørane/rettleiarener tilpassadeiranivå og dei veit kva dei harfått til og kva dei skalarbeide medfor å bli betre.dei brukertilbakemeldinganeslik at opplæringaerpregaav motivasjonog deltaking.instruktøraneog lærlingane/lærekandidatane harei fellesforståingav kva kompetansesom blir kravdfor ånåmålai opplæringa. Lærlingane/lærekandidatane og instruktøraneharei fellesforståingav kva for læringsstrategiarsom kanbrukastfor å få til godlæring.instruktøraneengasjererlærlingane/lærekandidatane i vurderinga av eigearbeid. Bedriftaharsetttydelegfokuspåvurdering,mentilbakemeldinganetil lærlingane/lærekandidatane er ofte for generelletil at dei oppleverat vurderinganeer til hjelp for dei i opplæringaog utvikling av ferdigheitene. Instruktøranepraktisererundervegsvurderingusystematisk.Rettleiingaer tilfeldig og ein er usikker påomein får nødvendigopplæringetterlæreplanenog blir i standtil å gjennomførefagprøva.. Indikatorar: datafrå lærlingundersøk inga 2
1.2 Kartleg ging av elevenesin basiskompetansesomgrunnlag for meistring i fag Formåletmedkartleggingsprøverer å undersøkjeom deter enkeltelevarsomtrengekstra oppfølgingi ferdigheiterog fag. Kartleggingsprøverer ein del av undervegsvurderinga. PPTer ein viktig samarbeidspart i tolking av kartleggingsresultatog til å støtteskolaneved oppfølgingav resultata. Kartlegging av elevføresetnader Alle elevanevert ikkje kartlagtogrutinarfor korleiseinfølgjeroppelevarsomtrengtettoppfølging vert ikkje følgt. Indikatorar: datafrå elevundersøkinga, undervisningsevalueringaog kartleggingsprøver 1.3 Variert bruk avlæremiddelogmetodar Det å kunneuttrykkesegmunnlegog skriftleg, detå kunnelese,rekneog å kunnebruke digitaleverktyer viktige ogvesentlege ferdigheiterå inneha.val av kompetansemål, operasjonaliseringav kompetansemålatil læringsmålog val av arbeidsmåtar, innhaldog læremiddeli kvart undervisningsoppleggvil vereavgjerandefor utvikling og kvalitetssikringav dei grunnleggjadeferdigheitene. Læremiddel og didaktikk Kvalitetskjenneteikn på skole- ogfylkesnivå Kvalitetskjenneteikn på skolenivå Elevanesineferdigheiteri lesingog rekningvert kartlagtvedstartenav skoleåret.resultatafrå kartlegginganevert diskuterti skolenog brukt for å tilpasseopplæringapåein måtesomkjem den enkelteelevtil gode.skolenhareignerutinarfor korleiseinfølgjer oppelevarsomtrengtett oppfølgingog utgreiing om behovfor spesialundervisning. Desserutinaneblir følgt. Nivå mellomnivå 2 ognivå 4. Elevanesineferdigheiterblir kartlagt,mendeter opp til denenkeltelærarkorleisresultataeventuelt skalbrukast. Ein harikkje eit system for å brukeresultatapåein konstruktivmåtefor denenkelte elev.det finst rutinarfor korleisein skalfølgjeoppelevarsomtrengertettoppfølging,mendeter vanskelegå følgje disseoppi skolekvardagen. Læraranevariererundervisningamedaktiv bruk av ulike læremiddelog aktivitetarsomt.d. elevpresentasjonar, rollespel,gruppearbeid, eksperiment. entreprenørskapm.m. Læraranevarierer undervisningsmetod anei dei ulike fagaog tilpassardei til elevanesineføresetnader.elevane oppleveratdei harein spanadeog variert skolekvardag, medbruk avulike læremiddelog arbeidsmåtartilpassaelevane, nokosommotiverardei til å arbeidemedfaget. Elevenebrukerulike læremiddeli opplæringa og oppleverat læreraneprøverå variere undervisninga. Læraranevariererskolearbeidetmedå vekslemellomulike arbeidsformer. Læraraneharutarbei d ein planfor åvarierebrukenav læremiddelog metodar. Denneer iverksatt. Elevanebrukerstortsettein typelæremiddel,digitaleverkty vert brukt i liten grad,og berre vedå skriveog lagepresentasjonar. Læraren harein fastundervisningsmetodeog variererlite påarbeidsmåtenei faget. Indikatorar; datafrå elevundersøkingaog undervisningsevalueringa 3
1.4 Klasseromsleiing Klasseleiinghandlarom læraranesin evnetil å skapeeit positivt klima, etablerearbeidsro og motiveretil arbeidsinnsats. Lærarenskalveresjefenfor klassen.leiing handlari stor gradom samarbeid,difor erlærarensin relasjonellekompetanseavgjerande. Læraren somleiar Kvalitetskjenneteikn på skole- ogfylkesnivå Læraranemotivererelevaneog gir dei tru påeignemoglegheitertil faglegog sosialutvikling, og får elevanetil å ta ansvari læringsarbeidet.elevaneforholder segtil fellesreglar,deter arbeidsroog fokuspålæring.elevaneveit kvadeskallæreogfår godfaglegstøtte. Elevaneoppleverat lærarenhareit høgtfaglegengasjementog greierå tilpasseopplæringa.elevane er motiverte. Læraranearbeidermålrettafor å skapetrygghet,strukturog goderelasjonar i møtemedelevgruppene. Men dettek likevel tid til å skapearbeidsroog godtlæringsmiljøi klassen. Læraranetekikkje kontroll i læringsarbeidet til elevane. Skoledagenvert prega av at elevanesjølv heldpåmeddenaktivitetendei sjølv finn for godt. Indikatorar: datafrå elevundersøkingaog undervisningsevalueringa 1.5 Skoleeigarsineprioriteringar: Samanmedkommunaneskalein utvikle rutinarfor overgangenmellom ungdomsskolenog vidaregåandeslik at ein kansikretettareoppfølgingav elevaneog gi grunnlagfor tidleg innsatsi denvidaregåandeskolen Følgjeoppat PPTblir aktivt invitert medi diskusjonarpåskolenkring kartlegging, læremiddel,metode,klasseromsleiingog vurderingav måloppnåing. Følgjeoppat skolaneharfokuspåhalvårsvurderingog årsvurderingfor elevarmed IOP pålik linje medvurderingfor alle andreelevar. Følgjeoppat skolanemedutgangspunkti kartleggingsresultat sørgerfor at alle som harbehovfor å få særskiltspråkopplæring får det Ein skaldeltai prosjektet Vurderingfor læring fase2 Hospiteringsprosjektet skalutvidasttil å omfattefleire skolarmedyrkesfag Brukenav digitaleverkty og læremiddelskalutviklastslik at alle elevaraktivt kanta del i opplæringa. Opplæringai fellesfagaskalveretilpassadei ulike utdanningsprogramma. Detskalleggastvekt påentreprenørskapshaldningar og læringsmetodar i entreprenørskap. Arbeidefor at høgskoleog universitet(høgskoleni Volda og NTNU) gjennom partnarskapsavtaleleggtil rettefor at elevari vidaregåandeopplæringkanta høgskoleog universitetsfag 4
Styringsområde2: Inkludering og medverknad I Møreog Romsdaloppleverelevanetryggheitog trivsel,i eit engasjerandeog inkluderandeskole- og læringsmiljø og læringaneog lærekandidataneoppleverat dei blir godtfølgtoppav bedrifta. 2.1Det psykososiale læringsmiljøet Skolenog bedriftaskalaktivt ogsystematiskarbeidefor åfremjeeit godtpsykososialtmiljø, der denenkelteelev, lærlingoglærekandidatkanopplevetryggleik og sosialttilhør. Skolenog bedriftaskalaktivt drive eit kontinuerlegog systematiskarbeidfor å fremjehelsa,miljøet og tryggleikentil elevane, lærlinganeog lærekandidatane. Læringsmiljø i skole Kvalitetskjenneteikn skole- og fylkesnivå Elevanefølersegtryggeog trivst påskolen.elevar og tilsetteoppleverei felleshaldning til oppfølgingav reglement.det er nulltoleransehosalle nårdetgjeld vold og trakassering. Skolenfølgjergodtoppelevaneslik at ikkje nokonfell ut frå fellesskapen.skolenhar rutinarfor varslingog oppfølgingav brotpåelevanesitt arbeidsmiljø. Elevenesrettigheteri 9aer kjent blantelevene. Nivå mellomnivå2 ognivå4. Sjølv om dei flesteelevaneføler segtryggeog trivst påskolen,finst detelevarsomikkje gjer det.skolensine tiltak og prosedyrar knytt til rus- og voldsproblematikkvert ikkje alltid følgt opp. Elevanesinerettari 9aer ikkje kjendfor elevane.det førekjem mobbing i skolen Indikatorar: datafrå elevundersøkinga Læringsmiljø i bedrift Kvalitetskjenneteikn fylkesnivå Lærlinganeog lærekandidatanetrivst i bedriftaog seierdei blir godtfølgd oppslik at dei blir inkluderti fellesskapen. Nivå mellomnivå 2 ognivå 4. Sjølv om dei flestelærlinganeog lærekandidataneføler segtryggeog trivst i bedrifta, finst detdei somikkje gjer det.ein føler segikkje alltid heilt inkluderti fellesskapenpå arbeidsplassen. Det førekjemmobbingpåarbeidsplassen. Indikatorar: datafrå lærlingundersøk inga 5
2.2 Elev, lærling og lærekandidatanesin medverknad i planlegging,vurdering og gjennomføring Elevane,lærlinganeog lærekandidataneskalvereaktivt medi opplæringa.dei skaldeltaaktivt i vurderingav eigearbeid,eigenkompetanseog eigenfaglegutvikling. Medverknadbetyrikkje at dei skalbestemmealt sjølv. Føremåleter å motiveredei for ågjeredei meir bevisstpåog engasjerti læringsprosessenslik at dei kanfå ei betreforståingavfaga. Elevmedverknad Kvalitetskjenneteikn på skole- og fylkesnivå Elevenedelteki planleggingog vurderingav eigearbeidpåein måtesomfremmerden faglegelæringa. Skolenhareignerutinarfor oppfølgingav resultatafrå elevundersøkingaog undervisningsevalueringa. Nivå mellomnivå 2 ognivå 4. Det synstsomom verkenlæraraneeller elevaneserføremåleti at elevanedelteki planleggingog vurderingav eigearbeid.skolenharikkje eit systemsomsikrarelevnebrei drøftingavresultataav elevundersøkingaog undervisningsevalueringa. erundernivå 2. Indikatorar: datafrå elevundersøkingaog undervisningsevalueringa Lærlingane sin medverknad i opplæringa Kvalitetskjenneteikn på fylkesnivå Lærlinganeog lærekandidatanedelteki planleggingogvurderingav eigearbeidpåein måtesomfremmerdenfaglegelæringa.læreplanenvert brukt aktivt av lærling, lærekandidatog instruktør. Nivå mellomnivå 2 ognivå4. Lærlinganeog lærekandidatanedeltekberrei liten gradi planleggingogvurderingaveige arbeid. Læreplanenvert ikkje brukt aktivt av lærling,lærekandidatog instruktør. erundernivå 2. Indikatorar: datafrå lærlingundersøkinga 6
2.3Elevdemokrati Ved kvar vidaregåandeskoleskaldetvereeit elevråd.elevrådetskalblantannaarbeidefor læringsmiljøet,arbeidsforholdaog velferdsinteressene til elevane.detbetyrat skolenaktivt skal bidratil at sakersom gjeld elevanesinskolekvardagvert behandlai elevrådet. Elevmedverknadi skolekvardagen Kvalitetskjenneteikn på skole- ogfylkesnivå Skolenharet aktivt elevrådog skolemiljøutvalsomsamarbeidertett medleiinga ved skolen.deter utarbeidd rutinar for dettesamarbeidet. Skolenhareignerutinar for oppfølgingav resultatfrå elevundersøk ingaog undervisningsevalueringa. Elevrådsstyreter aktivt, mendetervanskelegå engasjer elevrådeti sakersomgjelder kvalitetenpåopplæringa. Elevrådsstyretog skolemiljøutvaleter lite aktivt. Skolenharikkje eit systemsomsikrar elevaneei brei drøftingav resultataav elevundersøkingaog undervisningsevalueringa. Det vert ikkje haldemøtei skolemiljøutvalet,det er hellerikkje opprettaeit organfor å ivaretaskolemiljøet. Indikatorar: datafrå elevundersøkinga 2.4 Skoleeigarsineprioriteringar: Elevundersøkingaskalgjennomførastfor alle nivå Vg1,Vg2 og Vg3. Det skal gjennomførastundervisningsevaluerin g Stimuleredei vidaregåandeskolanei fylkeskommunentil åarbeidemedå utvikle læringsmiljøetmedutgangspunkti detnasjonaleprosjektetbetrelæringsmiljøog 9ai opplæringslova.skolaneskalhafokuspåog arbeidesystematiskmeddei fem hovudområda somforskingaviserer føresetnaderfor å utvikle og oppretthaldeeit godt læringsmiljø: - Godleiing, organisasjonog kultur for læringpåskolen - Lærarensi evnetil å leie klasserog undervisningsforløp - Positiverelasjonarmelomelevog lærar - Godtsamarbeid mellomskoleog heim Lærlingeundersøkingaskalgjennomførastfor 2.årslærlingarårleg Gjennomførebrukarundersøkingfor foreldreog elevarmedenkeltvedtakom spesialundervisning 7
Styringsområde3: Gjennomføring og samanhengi den 13-årige grunnopplæringa Denvidaregåandeopplæringai Møreog Romsdalskalsamhandleaktivt medlokalsamfunnog føresette,og leggje vektpå heilskapog samanhengi elevanesi opplæring. 3.1Gjennomføring Eit uttrykk for om pedagogiskeog organisatorisketiltak i opplæringagjer at fleire elevar gjennomførervidaregåandeopplæringer gjennomføringsresultat for kvart trinn. Overgangar mellom trinn Kvalitetskjenneteikn på overgangarmellom trinn, ordinær progresjon - fylkesnivå 86 % av dei somgårut avvg1 våren2013,skalverei vg2hausten2013. 84 % avdeisomgårut avvg2våren2013,skalverei opplæringi vg3eller i bedrift hausten2013. er mellomnivå 2 og nivå 4. 82 % av deisomgårut av vg1våren2013,skalverei vg2 hausten2013. 80 % av dei somgårut av vg2 våren2013,skalverei opplæringi vg3 eller i bedrift hausten2013. erundernivå 2. Indikatorar: datafrå VIGO Elevar og lærlingar somhar gjennomført opplæringa Kvalitetskj enneteiknpå gjennomført og greidd skole- ogfylkesnivå 84 % av Vg1-elevanehargjennomførtog greidd 84 % av Vg2-elevanehargjennomførtog greidd 77 % av dei somgårut avvg3/lærefagskalhafullført medantenstudiekompetanseller fagbrev. Nivå ermellomnivå2 ognivå4. 76 % av Vg1-elevanehargjennomførtog greidd 76 % av Vg2-elevanehargjennomførtog greidd 70 % av dei somgårut avvg3/lærefagvåren2013,skalhafullført medanten studiekompetanseller fagbrev er undernivå 2. Indikatorar: datafrå VIGO 8
3.2 Karakterutvikling Samanmeddei andrekjenneteiknavil karakterutviklingaog måloppnåingfrå eit trinn til nestetrinn seienokoom korleisein lukkastmedå utvikle kompetansentil elevane Kara kterutvikling Kvalitetskjenneteikn på skole- ogfylkesnivå Elevaneharein positiv karakterutviklingfrå eit trinn til nestetrinn, eller nårmålasetti IOP. Elevaneharei uendrakarakterutviklingeller måloppnåing,jf. IOP Elevaneharein negativkarakterutviklingpå 0,5karakterpoengeller måloppnåingpå nokremål,jf. IOP Elevaneharei negativkarakterutviklingunder0,5karakterpoengeller manglande måloppnåingpåmangemål, jf. IOP Indikatorar: datafrå VIGO 3.2Læreplassartil Vg2-elevar Taletpåelevar somvert formidlatil læreplassfrå eit Vg2 yrkesfager eit utrykk for om ein harein godstrukturellkvalitet.i tillegg harskoleneit ansvargjennomsinetilbod og prosjekttil fordjupingåbidratil at elevanekanfå ein opplæringi bedriftettervg2. Vg2 elevar somsøkjer læreplass Kvalitetskjenneteikn på skole- ogfylkesnivå Forkvartutdanningsprogramskalminst75% av elevanesomfullfører Vg2 yrkesfagha søktlæreplass. ProgrammetMedierog kommunikasjonskalikkje inngåi kvalitetskjenneteiknet. Nivå mellomnivå 2 ognivå 4. For kvart utdanningsprogramskalminst60%av elevanesomfullfører Vg2 yrkesfagsøkt læreplass. ProgrammetMedierog kommunikasjonskalikkje inngåi kvalitetskjenneteiknet. Nivå erundernivå 2. Indikatorar: datafrå VIGO Vg2 elevar somhar fått tilbod om læreplass Kvalitetskjenneteikn på fylkesnivå Forkvartutdanningsprogramskalminst90%avelevanesomfullfører Vg2 yrkesfagog harsøktlæreplass,hablitt formidla innan1.10.programmetmedierog kommunikasjon skalikkje inngåi kvalitetskjenneteiknet. Nivå mellomnivå 2 ognivå 4. For kvart utdanningsprogramskalminst75% av elevanesomfullfører Vg2 yrkesfagog harsøktlæreplass,hablitt formidla innan1.10. ProgrammetMedierog kommunikasjon skalikkje inngåi kvalitetskjenneteiknet. Nivå erundernivå 2. Indikatorar:datafrå VIGO 3.3 Ungdom somstår i fare for å slutte i opplæringa Skolaneskalharutinarsomgjer at dei tidleg kanfangeoppelevarsomståri farefor åavslutte opplæringa.samanmedoppfølgingstenestaskalskolanehaeit systemkor dei haravklåringsmøte medelevensomståri farefor å slutte.det skalavklårastkva tiltak skolenskalsettei verk for at elevenskalfortsettemedopplæringa,eller tiltak somoppfølgingstenestaseti verk dersomeleven 9
sluttar.tiltakaskal dokumenterast i ein oppfølgingsavtale. Oppfølging av elevar somstår i fare for å slutte i opplæringa Kvalitetskjenneteikn på skole- ogfylkesnivå Skolenhargodesystemfor å følgje opptidleg dei elevanesomer i faresonenfor å sluttei skolen.detvert gjennomførtavklåringsmøtemedelevarsomståri farefor å slutte. Elevanevert følgt oppmedein oppfølgingsavtaleslik at detvert setti verk tiltak enteni skoleneller at oppfølgingstenestaformidlar dei til tiltak dersomelevenvel å slutte. Skolenharsystemfor å følgjeoppdei elevanesomer i faresonenfor å sluttei skolen.det vert gjennomførtavklåringsmøtemedelevarsomståri farefor å slutte.elevanesomvil sluttevert overført til oppfølgingstenestasom formidlar dei til tiltak. Sjølv om vi ofte snakkermedelevar somein oppleverer i faresonenfor åslutte,hender detofte at vi ikkje seti verk målrettatiltak somhjelperdesseelevanetil å bli motivertfor å fortsettepåskoleneller i tiltak dersomdei sluttar. Nivå erundernivå2. Indikatorar: datafrå VIGO, OTTO Oppfølging av lærlingar somstår i fare for å slutte i opplæringa Kvalitetskjenneteikn på fylkesnivå Opplæringskontoraog bedriftahargodesystemfor å følgje opptidleg dei lærlinganeog lærekandidatanesomer i faresonenfor å slutte.det vert gjennomførtavklåringsmøtemed dei somståri farefor å slutte.dei somvel åhevekontraktenvert følgt oppmedein oppfølgingsavtaleslik at detvert setti verk tiltak, entenvedoverføringtil annalærebedrift eller vedat oppfølgingstenestaformidlar dei til tiltak. Opplæringskontoraogbedriftaharsystemfor åfølgjeopptidlegdeilærlinganeog lærekandidatanesomer i faresonenfor å slutte.det vert gjennomførtavklåringsmøtemed dei somståri farefor å slutte.dei somvel åhevekontraktenblir overført til oppfølgingstenestasomformidlar dei til tiltak. Sjølv om vi ofte snakkermedelevarsomein oppleverer i faresonenfor å slutte,hender detofte at vi ikkje seti verk målrettatiltak somhjelperdesseelevanetil å bli motivertfor å fortsettepåskoleneller i tiltak dersomdei sluttar. Nivå erundernivå 2. Indikatorar:datafrå VIGO, OTTO 3.4Skoleeigarsineprioriteringar Skapeet bærekraftig,strukturertog målrettasystemfor samarbeidmellom ungdomsskoleog vidaregåandeopplæringslik atein kansikretettareoppfølgingav elevaneog gi grunnlagfor tidleg innsatsi denvidaregåandeskolen Følgjeoppskolanefor å leggjetil rettefor tidleg formidling vedå haløpandekontakt medbedrifterog opplæringskontor Følgjeoppat skolanefor å sikretidleg samarbeidmedkommunaneom varig arbeid/aktivitetfor elevar medstorthjelpebehov Sørgjefor at skolaneløpandefår rapportom fomidlingsstatustil sinevg2- elevarpå yrkesfag SamanmedNAV, kommunaneog næringslivarbeidfor å gi tilbod til dei rettsungdomanesomikkje er i opplæringog ikkje er sysselsetti nokonaktivitet Stimuleretil utvikling av densosialpedagogiske rådgivingstenesta Arbeidesamanmedinterneog eksterneaktørarfor samordningog kvalitetssikringav yrkes- og utdanningsrettleiingaog sjådennetenestai samanhengmedetableringaav partnerskapsbasert karrieresenter 10
Etablerekarrieresentersamanmedeksterneaktørar Arbeidesamanmedopplæringskontorog deiulike bransjanefor åhindrefråfall i fagopplæringa Sørgje for at minst90 % av ungdomstettselevane somsøkervg1 får oppfylt sitt første ønskeom utdanningsprogram. Følgjeoppat skolanemedfokuspåforeldresamarbeidog forsterkarådgjevingfor minoritetsspråklegeelevar. 11
Styringsområde4: Leiing ogkompetanseutvikling I MøreogRomsdalmøterelevane, lærlinganeog lærekandidatanetryggeog motivertelærar oginstruktørarmed høgfaglegog pedagogiskkompetanse,og somframstårsomtydelegeleiarar. 4.1Kompetansebehovog rekruttering Skoleeigarenharansvar for å hariktig og nødvendigkompetansei verksemda.gjennomårleg kompetansekartleggingog systematis kompetanseplanlegging somsamsvararmeddei strategiske føringaneog skolanesinebehov,kanein sikrekompetanseutviklingi verksemda. Kompetansebehovsomgrunnlag for utvikling av skolenog for rekruttering Kvalitetskjenneteikn på skole- ogfylkesnivå Skolenhargoderutinarfor å kartleggjekompetansentil dei tilsette.pågrunnlagav kartleggingaleggskolenplanarfor kompetanseutviklingav personaletog brukerog verktyet til å planleggjerekrutteringframover.leiinga og personaleter samdeom kva kompetanse skolentrengfor å møtedei behovasomskolenhar. Nivåmellomnivå2ognivå4. Det vert opplevd somom deter tilfeldig kva tiltak somvert prioritert. Det er ofte denenkelte somsjølv meldersitt eigebehovtil leiingaut frå tilbod somfinst i marknaden.ein har ikkje godnok oversiktoverkvafor kompetanseskolentrengdei nærasteåra. Kompetansebehovet påskolenvert styrt av denenkeltetilsettesitt behov.det finst ikkje ein samordnaplanfor prioriteringav kompetansebehovet. Indikatorar: datafrå personalundersøkinga 4.2Kompetanseutvikling Skoleeigarenskalhaeit systemsomgir undervisningspersonale, skoleleiararog personalemed særoppgåver i skoleverkethøvetil nødvendigkompetanseutvikling,medsiktepåå fornyeog utvidedenfaglegeog pedagogiskekunnskapenog å haldesegorienterteom og verepåhøgdmed utviklinga i skolen og samfunnet.skoleeigarlagarårlegeinstrategifor kompetanseutvikling Skoleeigarskalog sikreat bedrifteneharinstruktørarog faglegerettleiararmedkompetanseslik at opplæringafølgjer læreplanmålaog bidratil å fornyeog utvidedenfaglegeog pedagogiske kunnskapeninnafordenvidaregåandeopplæringai bedrift. Kompetanseutvikling av personalet Kvalitetskjenneteikn på skole- ogfylkesnivå Skolenlegggodttil rettefor kompetanseutvikling,bådevedat ein haretablertarenaerfor kompetansespreiingog utvikling påskolen.skolenlegggodttil rettefor at personalet kandeltapåfaglegeetter- og vidareutdanningstiltak.skolenbrukerog kollegarettleiing og rettleiingav nytilsettei kompetanseutvikling. Personalethareit stimulerandearbeidsfellesskap, kor læringpåtversav avdelingar og faggrenserskjerofte. Nivå mellomnivå 2 og 4. Skolensin kompetanseutviklingsstrategi er utydeleg.det er meir tilfeldig og opptil læraranesjølv å finne arenaerfor kompetansespreiingog utvikling. Kven somfår deltapådeltapåfaglegeetter- ogvidareutdanningstiltakvert opplevdtilfeldig. Det er vanskelegfor skolenå leggjetil rettefor at læraranekangjere bruk av etter- og vidareutdanningstiltaksomvert prioritert av skoleeigar. Nivå undernivå 2 Indikatorar: datafrå personalundersøkinga 12
Kompetanseutvikling av instruktørar og faglegerettleiarar i fagopplæringa Kvalitetskjenneteikn på fylkesnivå Bedrifta legggodttil rettefor kompetanseutvikling,bådevedat einharetablertarenaer for kompetansespreiingog utvikling påarbeidsplassen. Bedriftenlegggodttil rettefor at instruktørarog faglegerettleiarardeltapåfaglegeetter- og vidareutdanningstiltak. Nivå mellom nivå2 og4. Bedrifta sin kompetanseutviklingsstrategi er utydeleg.det er meir tilfeldig og opptil instruktøraneog dei faglegerettleiaranesjølvå finnearenaerfor kompetansespreiingog utvikling. Detervanskelegfor bedriftaåleggjetil rettefor at instruktørarog faglege rettleiararkandeltapåetterutdanningstiltaksomvert arrangerti regi av fylkeskommunen. Nivå undernivå 2 Indikatorar: datafrå instruktørundersøkinga 4.3Personaleiing Personalleiingkjenneteiknastvedei utøvingav utfordrandeleiarskap for å få fram detbestei kompetentemedarbeidararog gjeredettepåein slik måteat detblir skaptutvikling bådehjå den enkelte,i kollegietog organisasjonensamla.leiar skalkunneutfordre,stille krav til, støtteog oppmuntremedarbeidarane. Delegasjonav oppgåverog myndeer ein av føresetnadane,men leiarenmåogsåfremmemyndiggjering. Leiing og medarbeidarutvikling Kvalitetskjenneteikn på skole- ogfylkesnivå Personaletopplevarat skolenharein tydelegleiingsstrukturog medarbeidaroppfølging. Det vert opplevdsomom leiingaer tett på og fremmerein godog openskolekultur. Skolekvardagenvert organisertslik at ein hargodemoglegheitertil å arbeidesamani team og detvert lagt godttil rettefor utvikling av denenkeltemedarbeidar.leiingahar eit systemsomsikrarmedarbeidarutvikling,t.d.vedskolevandring. Nivå mellomnivå 2 og 4 Personaletopplevarikkje at skolenharein tydelegleiingsstrukturog medarbeidaroppfølging.bådeoppfølgingog støttei skolekvardagenopplevastsom tilfeldig. Skolekulturener i nokogradkjenneteiknavedat medarbeidaroppfølgingaer oftastkoplatil vanskelege hendingarmellomtilsetteeller mellomlærarog elev.det blir difor opplevdat skolenharmangekulturarfordi tilsettegrupperersegmed medarbeidararsomofte er lik dei sjølv. Nivå undernivå 2 Indikatorar: datafrå personalundersøkinga 4.4 Skoleeigarsineprioriteringar; skoleeigarleggfram årleg ein strategifor kompetanseutviklingfor å leggjetil rettefor faglegog fagdidaktiskvidare- og etterutdanning. leggjetil rettefor faglegog fagdidaktisketterutdannin gjennomfagnettverka oppretteeit eigefagnettverkfor lærararog assistentarsomarbeidermedelevarmed storehjelpebehov leggjetil rettefor eit desentralisertsystemfor praktisk-pedagogiskutdanning av nytilsettelærarar leggjetil rettefor kompetanseutviklingavdrifts- og merkantiltpersonalevedskolane utvikle denpedagogiskeog administrativeleiingai skolen leggjetil rettefor å utvikle kompetansentil instruktørarog prøvenemnder gjennomførepersonalundersøkingar 13
gjennomføreinstruktørundersøkingar inngåpartnerskapsavtalar medhøgskolar- og universitet slik at einsikrartilgangpå kompetansefor utvikling avdenvidaregåandeopplæringai fylket gjennomførefylkeskonferansarpåovergripendetemainnafor skole- og læringsmiljø, psyko-sosialtarbeid,rådgiving,karriererettleiing,tettareoppfølgingm.m. 14