Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
|
|
- Anne Bø
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal For å utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring vil vi vere tydelege medspelarar på vegne av fellesskapet i regionen, vere profesjonelle i alt vi gjer. Vi skal også vere fagretta, utviklingsorienterte og med tydeleg respekt for samfunnsoppdraget vi er gitt. Kvalitetsplan Utfordringar for alle, gode læringsmiljø, betre gjennomføring og tettare oppfølging i vidaregåande opplæring er fanesaker i utviklingen av kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. Ei hovudmålsetting er at talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring med greidd resultat etter 5 års opplæring skal aukast frå 70% til 79% ved utgangen av planperioden. Kvalitetsplanen er delt inn i 4 styringsområde ut frå dei sju grunnleggjande prinsippa i generell del av læreplan. Kvalitetsplanen skal følgjast opp gjennom årlege tiltaksplanar både på skole- og skoleeigarnivå. 1
2 Styringsområde 1: Tilpassa opplæring som grunnlag for meistring I den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal er det rom for alle og blikk for den einskilde 1.1 Vurdering for læring Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten under opplæringa og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Skolen har eit system som sikrar at elevane opplever at tilbakemeldingane frå lærarane er tilpassa deira nivå og dei veit kva dei har fått til og kva dei skal arbeide med for å bli betre. Dei bruker tilbakemeldingane slik at læringsmiljøet er prega av motivasjon og elevdeltaking. Lærarane og elevane har ei felles forståing av kva kompetanse dei ulike karakterane uttrykker når det gjeld måloppnåing. Nivå 3 Elevane og lærarane har felles forståing av kva for læringsstrategiar som kan brukast for å få til god læring. Lærerane engasjerer elevane i vurderinga av eige arbeid. Sluttvurdering vert sett på grunnlag av dei samla kompetansemåla. Skolen har sett tydeleg fokus på vurdering, men tilbakemeldingene til elevane er ofte generelle og eigenvurdering er ikkje sett i system. Sluttvurdering vert berre i nokon grad sett på grunnlag av dei samla kompetansemåla. Nivå 1 Lærarane praktiserer undervegsvurdering usystematisk. Sluttvurdering vert i liten grad sett på grunnlag av dei samla kompetansemåla. Indikatorar: data frå elevundersøkinga og undervisningsevalueringa Kvalitetskjenneteikn på fylkesnivå Bedriften har eit system som sikrar at lærlingane/lærekandidatane opplever at tilbakemeldingane frå instukrtørane/rettleiaren er tilpassa deira nivå og dei veit kva dei har fått til og kva dei skal arbeide med for å bli betre. Dei bruker tilbakemeldingane slik at opplæringa er prega av motivasjon og deltaking. Instruktørane og lærlingane/lærekandidatane har ei felles forståing av kva kompetanse som krevst for å nå måla i opplæringa. Nivå 3 Lærlingane/lærekandidatane og instruktørane har ei felles forståing av kva for læringsstrategiar som kan brukast for å få til god læring. Instruktørane engasjerer lærlingane/lærekandidatane i vurderinga av eige arbeid. Bedrifta har sett tydeleg fokus på vurdering, men tilbakemeldingane til lærlingane/lærekandidatane er ofte for generelle til at dei opplever at vurderingane er til hjelp for dei i opplæringa og utvikling av feridgheitane. Nivå 1 Instruktørane praktiserer undervegsvurdering usystematisk. Sluttvurdering vert i liten grad sett på grunnlag av dei samla kompetansemåla. Indikatorar: data frå lærlingundersøkelsen 2
3 1.2 Kartlegging av elevene sin basiskompetanse som grunnlag for meistring i fag Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene til den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Formålet med kartleggingsprøver er å undersøkje om det er enkeltelevar som treng ekstra oppfølging i ferdigheiter og fag. Kartleggingsprøver er ein del av underveisvurderinga Kvalitetskjenneteikn på skolenivå Elevane sine ferdigheiter i lesing og rekning vert kartlagt ved starten av skoleåret. Resultata frå kartleggingane vert brukt for å tilpasse opplæringa på ein måte som kjem den enkelte elev til gode. Skolen har eigne rutinar for korleis ein følgjer opp elevar som treng tett oppfølging og desse rutinane blir følgt. Elevane sine ferdigheiter blir kartlagt, men det er opp til den enkelte lærar korleis resultata eventuelt skal brukast. Ein har ikkje eit system for å bruke resultata på ein konstruktiv måte for den enkelte elev. Det finst rutinar for korleis ein skal følgje opp elevar som trenger tett oppfølging, men det er vanskeleg å følgje disse opp i skolekvardagen. Nivå 1 Nivå 1 er under nivå 2. Indikatorar: data frå elevundersøkinga og undervisningsevalueringa 1.3 Bruk læremiddel og metodar Det å kunne uttrykke seg munnleg og skriftleg, det å kunne lese, rekne og å kunne bruke digitale verkty er viktige og vesentlege ferdigheiter å inneha. Val av kompetansemål, operasjonalisering av kompetansemåla til læringsmål og val av arbeidsmåtar, innhald og læremiddel i kvart undervisningsopplegg vil vere avgjerande for utvikling og kvalitetssikring av desse i grunnleggjade ferdigheitene. Nivå 3 Nivå 1 Lærarane varierer undervisninga med aktiv bruk av ulike læremiddel og aktivitetar som t.d. elevpresentasjonar, rollespel, gruppearbeid, prosjekt, ekskursjonar, eksperiment m.m. Lærarane varierer undervisningsmetodane i dei ulike faga og tilpassar dei til elevane sine føresetnader. Elevane opplever at dei har ein spanade og variert skolekvardag, med bruk av ulike læremiddel og arbeidsmåtar, noko som motiverar dei til å arbeide med faget.. Elevene bruker ulike læremiddel i opplæringa og opplever at lærerane prøver å variere undervisninga. Lærarane varierer skolearbeidet med å veksle mellom ulike arbeidsformer, t.d. prosjekt-, case- og gruppearbeid. Lærarane har utarbeidd ein plan for å variere bruken av læremiddel og metodar. Denne er iverksatt. Elevane bruker stort sett ein type læremiddel, digitale verkty vert brukt i liten grad, og berre ved å skrive og lage presentasjonar. Læraren har ein fast undervisningsmetode og varierer lite på arbeidsmåtene i faget. Indikatorar; data frå elevundersøkinga og undervisningsevalueringa 3
4 1.4 Klasseromsleiing Klasseleiing handlar om lærarane sin evne til å skape eit positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Det må være eit asymmetrisk forhold mellom lærar og elev og sidan leiing i stor grad handlar om samarbeid, blir læraren sin relasjonelle kompetanse avgjerande. Å styrke klasseleiinga i skolen er vanskeleg utan samtidig å forbetre lærarane sin relasjonelle kompetanse. Nivå 3 Lærarane motiverer elevane og gir dei tru på eigne moglegheiter til fagleg og sosial utvikling, og får elevane til å ta ansvar i læringsarbeidet. Elevane forholder seg til felles reglar, det er arbeidsro og fokus på læring. Elevane veit kva de skal lære og får god fagleg støtte. Elevane opplever at læraren har eit høgt fagleg engasjement og greier å tilpasse opplæringa. Elevane er motiverte. Lærarane arbeider målretta for å skape trygghet, struktur og gode relasjonar i møte med elevgruppene. Men det tek likevel tid til å skape arbeidsro og godt læringsmiljø i klassen. Nivå 1 Lærarane tek ikkje kontroll i læringsarbeidet til elevane. Skoledagen vert prega av at elevane sjølv held på med den aktiviteten dei sjølv finn for godt. Indikatorar: data frå elevundersøkinga og undervisningsevalueringa 1.5 Karakterutvikling Saman med dei andre kjenneteikna vil karakterutviklinga frå eit trinn til neste trinn seie noko om korleis ein lukkast med å utvikle kompetansen til elevane Elevane har ein positiv karakterutvikling frå eit trinn til neste trinn. Nivå 3 Nivå mellom nivå 2 og 4 Elevane har ein negativ karakterutvikling på 0,5 karakterpoeng Nivå 1 Nivå 1 er under nivå 2 Indikatorar: data frå VIGO 1.6 Skoleeigar sine prioriteringar: Ny GIV-satsingane og tiltak som gjeld tettare oppfølging skal samordnast for å sikre at elevane og lærlingane/lærekandidatane blir best mogleg i stand til å gjennomføre vidaregåande opplæring på normert tid Saman med kommunane skal ein utvikle rutinar for overgangen mellom ungdomsskolen og vidaregåande slik at ein kan sikre tettare oppfølging av elevane og gi grunnlag for tidleg innsats i den vidaregåande skolen Bruken av digitale verkty og læremiddel skal utviklast slik at alle elevar aktivt kan ta del i opplæringa. Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma. Arbeide for at høgskole og universitet (høgskolen i Volda og NTNU) gjennom partnarskapsavtale legg til rette for at elevar i vidaregåande opplæring kan ta høgskoleog universitetsfag 4
5 Styringsområde 2: Inkludering og medverknad I den vidaregåande skolen i Møre og Romsdal opplever elevane tryggheit og trivsel, i eit engasjerande og inkluderande skole- og læringsmiljø og læringane og lærekandidatane opplever at dei blir godt følgt opp av bedrifta 2.1 Det psykososiale læringsmiljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane. Kvalitetskjenneteikn skole- og fylkesnivå Elevane føler seg trygge og trivst på skolen. Elevar og tilsette opplever ei felles haldning til oppfølging av reglement. Det er nulltoleranse hos alle når det gjeld vold og trakassering. Skolen følgjer godt opp elevane slik at ikkje nokon fell ut frå fellesskapen. Skolen har rutinar for varsling og oppfølging av brot på elevane sitt arbeidsmiljø. Elevenes rettigheter i 9a er kjent blant elevene. Sjølv om dei fleste elevane føler seg trygge og trivst på skolen, finst det elevar som ikkje gjer det. Det førekjem mobbing og skolen sine tiltak og prosedyrar knytt til rus- og voldsproblematikk vert ikkje alltid følgt opp. Nivå 1 Nivå er under nivå 2. Indikatorar: data frå elevundersøkinga Kvalitetskjenneteikn fylkesnivå Lærlingane og lærekandidatane trivst i bedrifta og følgjer godt slik at dei blir inkludert i fellesskapen. Sjølv om dei fleste lærlingane og lærekandidatane føler seg trygge og trivst i bedriften, finst det dei som ikkje gjer det. Det førekjem mobbing på arbeidsplassen som ikkje alltid vert følgt opp. Nivå 1 Nivå er under nivå 2. Indikatorar: data frå lærlingundersøkelsen 5
6 2.2 Elev, lærling og lærekandidatane sin medverknad i planlegging, vurdering og gjennomføring Elevane, lærlingane og lærekandidatane skal vere aktivt med i opplæringa. Dei skal delta aktivt i vurdering av eige arbeid, eigen kompetanse og eigen fagleg utvikling. Medverknad betyr ikkje at dei skal bestemme alt sjølv. Føremålet er å motivere dei for å gjere dei meir bevisst på og engasjert i læringsprosessen slik at dei kan få ei betre forståing av faga. Elevene deltek i planlegging og vurdering av eige arbeid på ein måte som fremmer den faglege læringa. Skolen har eigne rutinar for oppfølging av resultata frå elevundersøkinga og undervisningsevalueringa. Elevrådsstyret er aktivt, men det er vanskeleg å engasjere elevrådet i saker som gjelder kvaliteten på opplæringa. Det synst som om verken lærarane eller elevane ser føremålet i at elevane deltek i planlegging og vurdering av eige arbeid. Skolen har ikkje eit system som sikrar elevne brei drøfting av resultata av elevundersøkinga og undervisningsevalueringa. Nivå 1 Nivå 1 er under nivå 2. Indikatorar: data frå elevundersøkinga og undervisningsevalueringa Kvalitetskjenneteikn på fylkesnivå Lærlingane og lærekandidatane deltek i planlegging og vurdering av eige arbeid på ein måte som fremmer den faglege læringa. Opplæringsbok vert brukt aktivt av lærling, lærekandidat og instruktør. Lærlingane og lærekandidatane deltek berre i liten grad i planlegging og vurdering av eige arbeid. Opplæringsbok vert ikkje brukt aktivt av lærling, lærekandidat og instruktør. Nivå 1 Nivå 1 er under nivå 2. Indikatorar: data frå lærlingundersøkinga 6
7 2.3 Elevdemokrati Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit elevråd. Elevrådet skal blant anna arbeide for læringsmiljøet, arbeidsforholda og velferdsinteressene til elevane. Det betyr at skolen aktivt skal bidra til at saker som gjeld elevane sin skolekvardag vert behandla i elevrådet. Skolen har et aktivt elevråd og skolemiljøutval som samarbeider tett med leiinga ved skolen. Det er utarbeidd rutinar for dette samarbeidet. Skolen har eigne rutinar for oppfølging av resultat frå elevundersøkinga og undervisningsevalueringa. Elevrådsstyret er aktivt, men det er vanskeleg å engasjere elevrådet i saker som gjeld opplæringa og skolemiljøet. Elevrådsstyret og skolemiljøutvalet er lite aktivt. Skolen har ikkje eit system som sikrar elevane ei brei drøfting av resultata av elevundersøkinga og undervisningsevalueringa. Nivå 1 Nivå 1 er under nivå 2. Indikatorar: data frå elevundersøkinga 2.4 Skoleeigar sine prioriteringar: Elevundersøkinga skal gjennomførast for alle nivå Vg1,Vg2 og Vg3. Det skal gjennomførast undervisningsevaluering Stimulere dei vidaregåande skolane i fylkeskommunen til å arbeide med å utvikle læringsmiljøet med utgangspunkt i det nasjonale prosjektet Betre læringsmiljø. Skolane skal ha fokus på og arbeide systematisk med dei fem hovudområda som forskinga viser er føresetnader for å utvikle og oppretthalde eit godt læringsmiljø: - God leiing, organisasjon og kultur for læring på skolen - Læraren si evne til å leie klasser og undervisningsforløp - Positive relasjonar melom elev og lærar - Godt samarbeid mellom skole og heim 7
8 Styringsområde 3: Gjennomføring og samanheng i den 13-årige grunnopplæringa Den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal skal samhandle aktivt med lokalsamfunn og føresette, og leggje vekt på heilskap og samanheng i elevane si opplæring. 3.1 Gjennomføring Eit uttrykk for om pedagogiske og organisatoriske tiltak i opplæringa gjer at fleire elevar gjennomfører vidaregåande opplæring er gjennomføringsresultat for kvart trinn. Kvalitetskjenneteikn på overgangar mellom trinn, ordinær progresjon - fylkesnivå 86 % av dei som går ut av vg1 våren 2013, skal vere i vg2 hausten % av dei som går ut av vg2 våren 2013, skal vere i opplæring i vg3 eller i bedrift hausten Nivå 3 Nivå 3 er mellom nivå 2 og nivå % av dei som går ut av vg1 våren 2013, skal vere i vg2 hausten % av dei som går ut av vg2 våren 2013, skal vere i opplæring i vg3 eller i bedrift hausten Nivå 1 Nivå 1 er under nivå 2. Indikatorar: data frå VIGO Kvalitetskjenneteikn på gjennomføring skole- og fylkesnivå 89% av Vg1-elevane har gjennomført og greidd 89% av Vg2-elevane har gjennomført og greidd 78 % av dei som går ut av vg3/lærefag skal ha fullført med anten studiekompetanse eller fagbrev. Nivå 3 Nivå er mellom nivå 2 og nivå 4. 84% av Vg1-elevane har gjennomført og greidd 84% av Vg2-elevane har gjennomført og greidd 73 % av dei som går ut av vg3/lærefag våren 2013, skal ha fullført med anten studiekompetanse eller fagbrev Nivå 1 Nivå 1 er under nivå 2. Indikatorar: data frå VIGO 8
9 3.2 Læreplassar til Vg2-elevar Talet på elevar som vert formidla til læreplass frå eit Vg2 yrkesfag er eit utrykk for om ein har ein god strukturell kvalitet. I tillegg har skolen eit ansvar gjennom sine tilbod og prosjekt til fordjuping å bidra til at elevane kan få ein opplæring i bedrift etter Vg2. For kvart utdanningsprogram skal minst 75% av elevane som fullfører Vg2 yrkesfag ha søkt læreplass. Programmet Medier og kommunikasjon skal ikkje inngå i kvalitetskjenneteiknet. For kvart utdanningsprogram skal minst 60% av elevane som fullfører Vg2 yrkesfag søkt læreplass. Programmet Medier og kommunikasjon skal ikkje inngå i kvalitetskjenneteiknet. Nivå 1 Nivå er under nivå 2. Indikatorar: data frå VIGO Kvalitetskjenneteikn på fylkesnivå For kvart utdanningsprogram skal minst 90% av elevane som fullfører Vg2 yrkesfag blitt formidla til læreplass innan Programmet Medier og kommunikasjon skal ikkje inngå i kvalitetskjenneteiknet. For kvart utdanningsprogram skal minst 75% av elevane som fullfører Vg2 yrkesfag blitt formidla til læreplass innan Programmet Medier og kommunikasjon skal ikkje inngå i kvalitetskjenneteiknet. Nivå 1 Nivå er under nivå 2. Indikatorar: data frå VIGO 3.3 Ungdom, som står i fare for å slutte i opplæringa Skolane skal ha rutinar som gjer at dei tidleg kan fange opp elevar som står i fare for å avslutte opplæringa. Saman med oppfølgingstenesta skal skolane ha eit system kor dei har avklåringsmøte med eleven som står i fare for å slutte. Det skal avklårast kva tiltak skolen skal sette i verk for at eleven skal fortsette med opplæringa, eller tiltak som oppfølgingstenesta set i verk dersom eleven sluttar. Tiltaka skal dokumenterast i ein oppfølgingsavtale. Skolen har gode system for å følgje opp tidleg dei elevane som er i faresonen for å slutte i skolen. Det vert gjennomført avklåringsmøte med elevar som står i fare for å slutte. Elevane vert følgt opp med ein oppfølgingsavtale slik at det vert sett i verk tiltak enten i skolen eller at oppfølgingstenesta formidlar dei til tiltak dersom eleven vel å slutte. Sjølv om vi ofte snakker med elevar som ein opplever er i faresonen for å slutte, hender det ofte at vi ikkje set i verk målretta tiltak som hjelper desse elevane til å bli motivert for å fortsette på skolen eller i tiltak dersom dei sluttar. Nivå 1 Nivå er under nivå 2. Indikatorar: data frå VIGO, OTTO 9
10 3.4 Skoleeigar sine prioriteringar Skape et bærekraftig, strukturert og målretta system for samarbeid mellom ungdomsskole og vidaregåande opplæring. Det skal utviklast ein modell for overgangen mellom ungdomsskolen og vidaregåande slik at ein kan sikre tettare oppfølging av elevane og gi grunnlag for tidleg innsats i den vidaregåande skolen Følgje opp skolane for å leggje til rette for tidleg formidling ved å ha løpande kontakt med bedrifter og opplæringskontor Sørgje for at skolane løpande får rapport om fomidlingsstatus til sine Vg2- elevar på yrkesfag Saman med NAV, kommunane og næringsliv arbeid for å gi tilbod til dei rettsungdomane som ikkje er i opplæring og ikkje er sysselsett i nokon aktivitet Utvikle rådgivingstenesta og karriererettleiingssystemet Etablere karrieresenter saman med eksterne aktørar Arbeide saman med opplæringskontor og arbeidsliv for at fagopplæringa kan ta aktivt del i internasjonaliseringa i den vidaregåande opplæringa 10
11 Styringsområde 4: Leiing og kompetanseutvikling I den vidaregåande skolen i Møre og Romsdal møter elevane trygge og motiverte lærar med høg fagleg og pedagogisk kompetanse, og som framstår som tydelege leiarar. 4.1 Kompetansebehov og rekruttering Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Gjennom årleg kompetansekartlegging og systematisk kompetanseplanlegging som samsvarar med dei strategiske føringane og skolane sine behov, kan ein sikre kompetanseutvikling i verksemda. Skolen har gode rutinar for å kartleggje kompetansen til dei tilsette. På grunnlag av kartlegginga legg skolen planar for kompetanseutvikling av personalet og bruker og verktyet til å planleggje rekruttering framover. Leiinga og personalet er samde om kva kompetanse skolen treng for å møte dei behova som skolen har. Det vert opplevd som om det er tilfeldig kva tiltak som vert prioritert. Det er ofte den enkelte som sjølv melder sitt eige behov til leiinga ut frå tilbod som finst i marknaden. Ein har ikkje god nok oversikt over kva for kompetanse skolen treng dei næraste åra. Nivå 1 Kompetansebehovet på skolen vert styrt av den enkelte tilsette sitt behov. Det finst ikkje ein samordna plan for prioritering av kompetansebehovet. Indikatorar: data frå personalundersøkinga 4.2 Kompetanseutvikling Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Skolen legg godt til rette for kompetanseutvikling, både ved at ein har etablert arenaer for kompetansespreiing og utvikling på skolen. Skolen legg godt til rette for at personalet kan delta på faglege etter- og vidareutdanningstiltak. Skolen bruker og kollegarettleiing og rettleiing av nytilsette i kompetanseutvikling. Personalet har eit stimulerande arbeidsfellesskap, kor læring på tvers av avdelingar og faggrenser skjer ofte. Nivå 3 Nivå mellom nivå 2 og 4. Skolen sin kompetanseutviklingsstrategi er utydeleg. Det er meir tilfeldig og opp til lærarane sjølv å finne arenaer for kompetansespreiing og utvikling. Kven som får delta på delta på faglege etter- og vidareutdanningstiltak vert opplevd tilfeldig. Det er vanskeleg for skolen å leggje til rette for at lærarane kan gjere bruk av etter- og vidareutdanningstiltak som vert prioritert av skoleeigar. Nivå 1 Nivå under nivå 2 Indikatorar: data frå personalundersøkinga 11
12 4.3 Personalleiing Personalleiing kjenneteiknast ved ei utøving av utfordrande leiarskap for å få fram det beste i kompetente medarbeidarar og gjere dette på ein slik måte at det blir skapt utvikling både hjå den enkelte, i kollegiet og organisasjonen samla. Leiar skal kunne utfordre, stille krav til, støtte og oppmuntre medarbeidarane. Delegasjon av oppgåver og mynde er ein av føresetnadane, men leiaren må også fremme myndiggjering. Personalet opplevar at skolen har ein tydeleg leiingsstruktur og medarbeidaroppfølging. Det vert opplevd som om leiinga er tett på og fremmer ein god og open skolekultur. Skolekvardagen vert organisert slik at ein har gode moglegheiter til å arbeide saman i team og det vert lagt godt til rette for utvikling av den enkelte medarbeidar. Leiinga har eit system som sikrar medarbeidarutvikling, t.d. ved skolevandring. Nivå 3 Nivå mellom nivå 2 og 4 Personalet opplevar ikkje at skolen har ein tydeleg leiingsstruktur og medarbeidaroppfølging. Både oppfølging og støtte i skolekvardagen opplevast som tilfeldig. Skolekulturen er i noko grad kjenneteikna ved at medarbeidaroppfølginga er oftast kopla til vanskelege hendingar mellom tilsette eller mellom lærar og elev. Det blir difor opplevd at skolen har mange kulturar fordi tilsette grupperer seg med medarbeidarar som ofte er lik dei sjølv. Nivå 1 Nivå under nivå 2 Indikatorar: data frå personalundersøkinga 4.4 Skoleeigar sine prioriteringar; leggje til rette for fagleg og fagdidaktisk etterutdanning gjennom fagnettverka leggje til rette for vidareutdanning med ei stipendordning leggje til rette for eit desentralisert system for praktisk-pedagogisk utdanning av nytilsette lærarar leggje til rette for kompetanseutvikling av drifts- og merkantilt personale ved skolane utvikle den pedagogiske og administrative leiinga i skolen leggje til rette for å utvikle kompetansen til instruktørar og prøvenemnder gjennomføre personalundersøkingar inngå partnerskapsavtalar med høgskolar- og universitet slik at ein sikrar tilgang på kompetanse for utvikling av den vidaregåande opplæringa i fylket gjennomføre fylkeskonferansar på overgripende tema innafor skole- og læringsmiljø, psyko-sosialt arbeid, rådgiving, karriererettleiing, tettare oppfølging m.m. 12
Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2014-2018
Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2014-2018 For å utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring vil vi vere tydelege medspelarar på vegne av fellesskapet i regionen,
Detaljervidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2010-2014 Kompetanse og kvalitet høyrer framtida til. Som aktiv medspelar satsar Møre og Romsdal fylke på framtida, for det er der
DetaljerPlan for arbeidmedkvaliteti vidaregåandeopplæringi Møreog Romsdal 2013-2017
Plan for arbeidmedkvaliteti vidaregåandeopplæringi Møreog Romsdal 2013-2017 For å utviklekvaliteteni vidaregåandeopplæring vil vi veretydelegemedspelararpå vegneav fellesskapeti regionen,vereprofesjonel
DetaljerPlan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019 Ein tydeleg medspelar For å utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring vil vi vere tydelege medspelarar på vegne av fellesskapet
DetaljerKvalitetsplan for vidaregåande opplæring
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.05.2013 31992/2013 Harald Johnny Tomren Saksnr Utval Møtedato YN-6/13 Yrkesopplæringsnemnda 30.05.2013 Kvalitetsplan 2013-2017 for vidaregåande opplæring
DetaljerKvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2016-2019 1 Innhald 1. Innleiing s. 3 Målsettingar s. 3 Oppdragsavtalar s. 4 Planen sin oppbygging s. 4 Bruk av indikatorar som kvalitetskjenneteikn
DetaljerHovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
DetaljerKvalitetsplanen
Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2016-2019 Med visjonen Ein tydeleg medspelar vil vi utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring ved å vere tydelege medspelarar på vegne av
DetaljerKvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019 Med visjonen Ein tydeleg medspelar vil vi utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring ved å vere tydelege medspelarar på vegne av
DetaljerStrategi for kompetanseutvikling 2014-2018
Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Kompetanseutvikling og kvalitet i opplæringa Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren
DetaljerPåstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon
Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva
DetaljerKvalitetsplanen for vidarega ande opplæring i Møre og Romsdal
Kvalitetsplanen for vidarega ande opplæring i Møre og Romsdal 2017-2021 Med visjonen Ein tydeleg medspelar vil vi utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring ved å vere tydelege medspelarar på vegne av
DetaljerKapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring
Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i
DetaljerKvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 22.04.2015 27706/2015 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 30.04.2015 Yrkesopplæringsnemnda 28.05.2015 Fylkesutvalet 27.05.2015 Fylkestinget
DetaljerÅrsmelding skuleåret 2015/2016
Årsmelding skuleåret 2015/2016 Herøy vidaregåande skule Årsmeldinga si behandling: - Orienterings- og drøftingsmøte med dei tillitsvalde den 05.10.16 - Elevråd den 06.10.16 - Skuleutvalet den 29.09.16
DetaljerSTRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»
NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande
DetaljerKapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.
Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland
DetaljerHva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST
Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I
DetaljerInnhald. Årsmeldinga si behandling: - Orienterings- og drøftingsmøte med dei tillitsvalde Elevråd Skoleutvalet
Årsmeldinga si behandling: - Orienterings- og drøftingsmøte med dei tillitsvalde 20.10.2016 - Elevråd 20.10.2016 - Skoleutvalet 31.10.2016 Innhald 1. Rektor har ordet... 3 2. Nøkkelopplysningar om skolen...
DetaljerKvalitetskriterium i PP-tenesta
Kvalitetskriterium i PP-tenesta For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke
DetaljerPrinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.
Prinsipper for opplæringen Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.08.2015 Innhold Innleiing Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon
DetaljerØrskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre
Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden 2015 2018 Vedteken av Ørskog kommunestyre 12.02.15 Innleiing Kvalitetsplanen for oppvekstområdet i Ørskog kommune omtalar satsingsområde
DetaljerKvalitetsplanen. for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2017-2021 Med visjonen Ein tydeleg medspelar Foto: Rune Borge-Olsen vil vi utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring ved å vere tydelege medspelarar
DetaljerUtviklingsplan
1 Utviklingsplan 2016 2017 2 Skulen sin visjon og pedagogisk plattform Visjon «Framtidsyrke med fagleg styrke» Pedagogisk plattform mangfald og meistring omsorg for alle yrkesfag og framtid verdifulle
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerVurdering i Prosjekt til fordjuping
Vurdering i Prosjekt til fordjuping - i spenninga mellom opplæring i skulen og opplæring på arbeidsplassar Hordaland fylkeskommune, Opplæringsavdelinga 22. april 2015 Ann Karin Sandal Læringsarenaer i
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. Introduksjonsdag. Rune Solenes Opstad, assisterende fylkesutdanningssjef
-Ein tydeleg medspelar Introduksjonsdag Rune Solenes Opstad, assisterende fylkesutdanningssjef Introdag nytilsette Kvalitet og profesjonalisering Introdag nytilsette Hvorfor er vi her? PPT ledermøte Samfunnsoppdraget
DetaljerMandat for dei faglege nettverka i Møre og Romsdal
Mandat for dei faglege nettverka i Møre og Romsdal Skoleåret 2015-2016 1 Arbeidet i dei faglege nettverka 1. Overordna målsetting, mandat og felles arbeidsområde og arbeidsoppgåver for alle dei faglege
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018
DetaljerPåstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk)
Påstandar i Ståstadsanalysen (nynorsk) Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva som
DetaljerMÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009
MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009 Utdanningsavdelinga -utviklingsområde og utviklingsmål 1.Elev- og lærlingedeltaking sikre elevane deltaking i: Skulestartpakke m/oppfølging: styrking
DetaljerVeiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve
Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle
DetaljerHandlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden
Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/12025-2 Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for n 2016 2017 Fylkesdirektøren rår hovudutval for opplæring
DetaljerKvalitetsplan for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Kvalitetsplan for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2019-2023 Visjonen Ein tydeleg medspelar: "Vi vil utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring ved å vere tydelege medspelarar på vegne av fellesskapet
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Ud-6/12 Utdanningsutvalet
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 28.02.2012 11651/2012 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Ud-6/12 Utdanningsutvalet 07.03.2012 Anonym retting av prøver Bakgrunn I ein interpellasjon til
DetaljerDette er eit høyringsutkast til ein handlingsplan for skolebiblioteka ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal fylkeskommune.
28.5.2018 Til Dei vidaregåande skolane Handlingsplan for skolebiblioteka - høyringsutkast Dette er eit høyringsutkast til ein handlingsplan for skolebiblioteka ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal
DetaljerProsedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø
Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,
DetaljerLÆRLINGUNDERSØKINGA (nynorsk) Innhald
LÆRLINGUNDERSØKINGA (nynorsk) Innhald LÆRLINGUNDERSØKINGA (nynorsk)... 1 1. Bakgrunnspørsmål... 2 2. Lærlingundersøkinga... 2 3. Trivsel... 2 4. Jobbkrav og læringsmoglegheiter... 4 Læringskrav og innovasjon...
DetaljerVERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201102938-1 Arkivnr. 520 Saksh. Wanvik, Torill Iversen Saksgang Y- nemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.03.2011 05.04.2011-06.04.2011
DetaljerSluttvurdering. Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar Hva er sluttvurdering?
Sluttvurdering Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar 2014 Hva er sluttvurdering? 06.02.2014 2 1 Mestre utfordringer i faget som helhet Standpunktkarakter er Eksamen Sluttvurdering Underveisvurdering
DetaljerKvalitetsplan for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Kvalitetsplan for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2018-2021 Visjonen Ein tydeleg medspelar: "Vi vil utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring ved å vere tydelege medspelarar på vegne av fellesskapet
DetaljerPRIVATSKOLESAMLING
PRIVATSKOLESAMLING 07.03.2013 1 5-1 Styret Som øvste ansvarlege organ skal kvar skole ha eit styre. Skolen sitt styre skal oppnemnast i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir driven etter. 2 5-2 Styret
DetaljerKvalitetsplanen. for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2019 2023 Visjonen Ein tydeleg medspelar Vi vil utvikle kvaliteten i vidare - gåande opplæring ved å vere tydelege medspelarar på vegne av fellesskapet
DetaljerTiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring a ( )
Tiltaksplan 2017 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring a (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringa (2015-2019) Tett
DetaljerHandlingsprogram for Fagopplæringsnemnda i Sogn og Fjordane
Handlingsprogram for Fagopplæringsnemnda i Sogn og Fjordane 2012 2015 Fagopplæringsnemnda er fagopplæringa sitt utøvande faglege organ i fylket. Paragrafane 12-3 og 12-4 i opplæringslova omhandlar kva
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012
HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen
DetaljerTiltaksplan (med utgangspunkt i Kvalitetsplan og tilhøyrande prioriteringar) VOLDA VIDAREGÅANDE SKULE
Tiltaksplan 2011-2012 (med utgangspunkt i Kvalitetsplan 2011-2015 og tilhøyrande prioriteringar) VOLDA VIDAREGÅANDE SKULE Kvalitetsområde: Tilpassa opplæring som grunnlag for meistring Overordna mål: godt
DetaljerVurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det
Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande
DetaljerVurdering på barnesteget. No gjeld det
Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev
DetaljerKvalitetsplanen. for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2018 2022 Visjonen Ein tydeleg medspelar Foto: Rune Borge-Olsen Vi vil utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring ved å vere tydelege medspelarar
DetaljerUtviklingsplan 2013 Foldrøy skule
Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess
DetaljerHandlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 3917/2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet 04.02.2016 Fylkesrådmannens tilråding 17.02.2016 Fylkesutvalet
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerKompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)
rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv
DetaljerI forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven gjøres følgende endringer:
Forskrift om endringer i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven og forskrift om endringer i forskrift 14. juli 2006 nr. 932 til privatskoleloven I I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven
DetaljerPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012
PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk
DetaljerMÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE
MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2007-2008 Utdanningsavdelinga -utviklingsområde og utviklingsmål 1.ELEVDELTAKING TILTAK HOVUDANSVARLEG TIDSFRISTAR Skulen skal sikre elevane deltaking i:
DetaljerMal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.
Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka
DetaljerMÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE
MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2007-2008 Utdanningsavdelinga - utviklingsområde og utviklingsmål 1.ELEVDELTAKING TILTAK HOVUDANSVARLEG TIDSFRISTAR Skulen skal sikre elevane deltaking
DetaljerFORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M
FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen
DetaljerGiske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017
Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling
DetaljerKjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT
Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT Opplæringsloven 5-6 Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Yrkesopplæringsnemnda
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 03.11.2013 66100/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 11.11.2013 Fylkesutvalet 26.11.2013 Fylkestinget 10.12.2013 Yrkesopplæringsnemnda
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for
DetaljerUtviklingsplan Bremnes Ungdomsskule
Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase
DetaljerBRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO
BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera
DetaljerLov- og avtalesystemet
Opplæringslova Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Partar Tariffavtalar Del A Forhandlingsordningar Hovudavtalen Del B Medråderett, rettar og plikter m.m. Barnehagelova Opplæringslova Arbeidsmiljølova
DetaljerFORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.
FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG 12.03.13 VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive
DetaljerInnhald. Årsmeldinga si behandling: - Orienterings- og drøftingsmøte med dei tillitsvalde Elevråd Skoleutvalet
Årsmeldinga si behandling: - Orienterings- og drøftingsmøte med dei tillitsvalde 16.10.2015 - Elevråd 19.10.2015 - Skoleutvalet 23.10.2015 Innhald 1. Rektor har ordet... 3 2. Nøkkelopplysningar om skolen...
DetaljerMål og tiltaksplan for Sunndal vidaregåande skole
Mål og tiltaksplan for Sunndal vidaregåande skole 2006-2010 HOVUDMÅL Gi god tilpassa og differensiert opplæring for elevane Utvikle skolen til ein lærande organisasjon DELMÅL Auke samarbeidet og medverknaden
DetaljerLeiing i skolen. Oppgåver kan delegerast, men ikkje ansvar ARTIKKEL SIST ENDRET: Leiing er å ta ansvar for at
Leiing i skolen Skoleleiinga, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innverknad på læringsmiljøet og elevane sitt læringsutbytte. Dette føreset utøving av god leiarskap. Her beskriv vi kva for krav
DetaljerMÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET
MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og
DetaljerUtviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."
Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid
DetaljerVelkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS. Molde 2. februar 2017
Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS Molde 2. februar 2017 Innleiing - Bakgrunn for fagdagen 10:00-11:00 - Kva veit vi om status i fylket? - Kort regelverksgjennomgang v/ Fylkesmannen i M &
DetaljerInneholder kompetansemål ved utgangen av 10. trinn Ikke metoder eller emner i K06. Overlatt til hver enkelt skole. Forslag til tema og arbeidsmåter.
1 Inneholder kompetansemål ved utgangen av 10. trinn Ikke metoder eller emner i K06. Overlatt til hver enkelt skole. Forslag til tema og arbeidsmåter. Flere veier til målet 2 3 4 5 6 Inneholder kompetansemål
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte
DetaljerForeldremøte Stortangen skole 11.mai 2016 Foreldre i neste skoleårs 8.årstrinn
Foreldremøte Stortangen skole 11.mai 2016 Foreldre i neste skoleårs 8.årstrinn Organisering av ungdomstrinnet Sammenslåing i grupper Sammenslåing i fag Vurdering karakterer Språkdag, språkvalg, valgfag
Detaljer1. Rektor har ordet Nøkkelopplysningar om skolen Organisasjonen Utdanningsprogram og elevtal Inntak Vg1...
Innhold 1. Rektor har ordet... 3 2. Nøkkelopplysningar om skolen... 4 2.1 Organisasjonen... 4 2.2 Utdanningsprogram og elevtal... 4 2.3 Inntak Vg1... 5 Elevane sine føresetnader... 5 Elevenes karakterpoengsum
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15
DetaljerOt/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring
Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande
DetaljerLeiarsamtale utvikling og oppfølging
Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog
DetaljerRETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017
RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 INNHALD Innleiing...1 Lovgrunnlag... 2 Opplæringslova... 2 Forvaltningslova... 2 Kommunehelsetenestelova... 2 Ordensreglement for grunnskulen i Lindås...
DetaljerNasjonal dugnad. Prosjektleiar overgangsprosjektet Sissel Espe
Nasjonal dugnad Prosjektleiar overgangsprosjektet Sissel Espe -gjennomføring i vidaregåande skule Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Statistikkprosjektet-Gjennomføringsbarometeret Prosjektleiar
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter
DetaljerForeldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16.
Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse Haugland, 16. september 2015 2 36 spørsmål på nett Skala 1 til 6 Indeks 1=0, 6=100 35 svar, svarprosent
DetaljerKvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune
Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del
DetaljerDei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal
rundskriv nr. 14 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: 10.07.2009 MR 26744/2009/040 Ref: Kompetanseutvikling skoleåret 2009/2010 Vi viser til rundskriv nr 5/09
DetaljerEigenvurdering av regelverksetterleving Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon
SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Lærargruppa si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN
DetaljerHøyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2
OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/3318-1 Saksbehandlar: Gerd Kjersti Ytre-Arne Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 02.05.2017 Utval for opplæring og helse 09.05.2017 Fylkesutvalet
DetaljerProgramområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerHÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE
HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt
DetaljerTrygg og god overgang mellom barnehage og skole
Aukra kommune Trygg og god overgang mellom barnehage og skole ephorte: 18/1018-2 K-sak x/y, 21.5 2019 Plan for overgang barnehage skole ephortenr. 19/ Innhald 1.0 Føremål med samarbeid om overgang mellom
DetaljerInformasjon om Lærekandidatordninga. Bedrift. Elev. Skule
Informasjon om Lærekandidatordninga Elev, Opplæring i bedrift Revidert Januar 2017 Opplæring i bedrift for lærekandidatar Ein lærekandidat får ein opplæringskontrakt og tilrettelagt opplæring i bedrift.
Detaljer