Frosta kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2019/1938-2 Saksbehandler: Hege Christine Holsæter Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 04.06.2019 Kommunestyret 18.06.2019 Etablering av vannområdekoordinator for Inn-Trøndelag vannområde Rådmannens forslag til vedtak: 1. Frosta kommune går inn for at det ansettes en koordinator for Inn-Trøndelag vannområde i treårig prosjektstilling med stillingsandel på 100 %. 2. Frosta kommune bidrar med driftsmidler til vannområdet i henhold til oppgitt budsjett. 3. Frosta kommune gir tilslutning til at arbeidssted for koordinatoren avklares i løpet av tilsettingsprosessen. Frosta kommune kan, dersom det er hensiktsmessig, påta seg ansvar som vertskommune. 4. Frosta kommune delegerer til rådmannen å oppnevne administrative kontaktpersoner innenfor landbruk, avløp og naturforvaltning, som koordinator kan samarbeide med i relevante saksområder. 5. Politisk representant med vara til vannområdeutvalget oppnevnes av kommunestyret. 6. Årlige kostnader innarbeides i rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2020-2023 Sakens bakgrunn og innhold: Bakgrunn for organisering etter vannforskriften Rammedirektivet for vann, vanndirektivet, er et av EUs viktigste miljødirektiver og banebrytende for norsk vannforvaltning. Forskrift om rammer for vannforvaltningen, vannforskriften, trådte i kraft 1.1.2007 og implementerer EUs vanndirektiv i norsk rett. Hovedmålet er å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, både i vassdrag, grunnvann og sjø. Forvaltningen skal løpe fra fjord til fjell, være samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, tilrettelagt for bred medvirkning og sette konkrete og målbare miljømål.
Dette medfører behov for ny organisering av arbeidet med vann i nedslagsfeltene. Hvorfor organisering i vannområder? Vannforskriften endrer vannforvaltningen i Norge gjennom å samle den i nedslagsfelt på tvers av etater. En helthetlig vannforvaltning medfører at vannet skal forvaltes der det renner på tvers av kommunegrenser, fylkesgrenser og landegrenser. Vannregion Trøndelag er delt inn i 12 vannområder som følger nedslagsfeltene for vann. Inn-Trøndelag er et slikt vannområde. Snåsa, Steinkjer, Verran, Inderøy, Verdal, Levanger og Frosta utgjør mesteparten av arealet og vannmengden i vannområdet. Samtlige av vannområdene i Trøndelag, med unntak av Inn-Trøndelag, har etablert aktive samarbeid der én av kommunene har tatt på seg ansvar som vertskommune og arbeidsgiver for en koordinator. Koordinatorene har bl.a. i oppgave å skaffe prosjektmidler, gjennomføre miljøundersøkelser og miljøforbedrende tiltak i samarbeid med kommunen og andre sektormyndigheter. Koordinatorene utgjør viktige fagressurser for kommunene i vannområdene. Regional vannforvaltningsplan 2016-2021 Vannforskriften gir rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften stiller krav om at det utarbeides regionale vannforvaltningsplaner som rulleres hvert sjette år. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Trøndelag 2016-2021 ble vedtatt og endelig godkjent av Klima- og miljødepartementet 04.07.2016. Planen setter konkrete miljømål for alt vann i Trøndelag. Den regionale vannforvaltningsplanen er rettslig bindende for alle etater som er i berøring med vann, og berørte sektorer må følge opp med undersøkelser og miljøforbedrende tiltak der miljøtilstanden ikke er god nok. Status for vannforekomstene i Inn-Trøndelag vannområde Databasen Vann-Nett.no gir informasjon om vannforekomstenes økologiske tilstand, hvilket miljømål som er satt og hvilke tiltak som er foreslått, vedtatt eller allerede gjennomført. I Inn-Trøndelag vannområde er nesten 80 % av vannforekomstene klassifisert med god eller svært god økologisk tilstand (per 25.04.2019). Disse vannforekomstene når dermed de vedtatte miljømålene. De resterende vannforekomstene, om lag 100 bekker, elver, innsjøer eller kystområder, er klassifisert med moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand. I disse bør det som hovedregel gjennomføres avbøtende tiltak som får miljøtilstanden opp i minimum god.
Forurensning fra jordbruk, industri og avløpsanlegg, samt fysiske inngrep i form av bekkelukking, kanalisering eller vannuttak til vannkraftverk, utpeker seg som viktige årsaker til at miljøtilstanden i vassdrag og kyst ikke er god nok. Frosta kommune har flere bekker og innsjøer hvor den økologiske tilstanden er dårligere enn de vedtatte miljømålene. Utfordringene er i hovedsak knyttet til landbrukspåvirkning (diffus avrenning fra fulldyrket mark eller husdyrhold/husdyrgjødsel) samt påvirkning fra separate avløp. Det ble blant annet gjennomført en fiskebiologisk undersøkelse og problemkartlegging av Vikaelva i 2016. Denne viste at vassdraget har en svært redusert sjøørretbestand, tilsvarende under minimumsnivået for å kunne kalles livskraftig. Mange av årsakene kan knyttes til forhold i vassdraget. Det ble konkludert med at det var på høy tid å utarbeide en helhetlig tiltaksplan for å gjenhente sjøørret- og ålebestanden i vassdraget. Kommunenes/vannområdets oppgaver Kommunen er en viktig sektormyndighet i vannforvaltningen, med ansvar for å treffe vedtak om gjennomføring av tiltak innen drikkevann og avløp, overvannshåndtering, landbruksforvaltning, arealforvaltning og forurensning. Kommunene har tidligere kommet med innspill om hvilke tiltak innenfor kommunal sektor som bør gjennomføres, og disse tiltakene er innarbeidet i regionalt tiltaksprogram og lagt inn i Vann-Nett. For neste planperiode (2021-2027) er det behov for en styrking av kunnskapsgrunnlaget og ny vurdering av aktuelle tiltak og miljømål. Klima- og miljødepartementet sendte den 19.03.2019 ut nasjonale føringer for vannforvaltninga. Her følger noen utdrag som er relevante for kommunens deltakelse og arbeid med vannmiljø: - «Kommunene har en særlig viktig rolle i vannforvaltningsarbeidet. Det lokale arbeidet i vannområdene er et viktig grunnlag for det påfølgende regionale arbeidet, og muliggjør lokal forankring og medvirkning, samt innhenting av lokal og erfaringsbasert kunnskap.» - «Gjennom arealplanleggingen kan kommunen sette restriksjoner på arealbruken for å ivareta naturmiljøet i og langs vassdrag, innsjøer, fjorder og sjøområder, herunder vannmiljø. Det er svært viktig at disse virkemidlene tas aktivt i bruk i kommunenes arealplanlegging for å nå målet om god tilstand i norsk vann» - «Kommunene skal kartlegge og følge opp utslipp fra avløpsanlegg som de er myndighet for (alle avløpsanlegg etter kapittel 12 og 13 i forurensningsforskriften). [ ] Målsetningen skal være at
alle anleggene i den enkelte kommune oppfyller forurensingsforskriftens rensekrav slik at miljømålene etter vannforskriften kan nås innen 2027, og senest innen 2033.» - «Det er behov for forsterket innsats mot forurensning fra jordbruk for å oppnå målet om god tilstand i alle landbrukspåvirkede vannforekomster. I områder hvor iverksatte tiltak ikke er tilstrekkelige til at miljømålet god tilstand nås, innføres mer forpliktende krav. Herunder skal fylkesmennenes og kommunenes hjemler til å stille krav til gjennomføring av miljøtiltak tas i bruk der det er nødvendig for at miljømålene etter vannforskriften nås innen 2027, og senest innen 2033.» Organisering i vannområdet Det ansettes en vannområdekoordinator som sikrer daglig oppfølging av arbeidet i vannområdet. Koordinatoren ansettes i en av kommunene, som da får arbeidsgiveransvar og rolle som vertskommune. For å få så mange kvalifiserte søkere til koordinatorjobben som mulig, kan det være lurt å avklare arbeidssted for koordinatoren i løpet av ansettelsesprosessen. Det oppnevnes politiske representanter til et vannområdeutvalg, som skal fungere som styringsgruppe for vannområdet. Kommunene har tidligere oppnevnt politiske representanter til vannregionutvalget for vannregion Trøndelag (én representant per kommune + vara), og det kan være hensiktsmessig at disse representantene også oppnevnes til vannområdeutvalget. Vannregionmyndigheten tar initiativ til et møte for å konstituere vannområdeutvalget for Inn- Trøndelag vannområde når representantene er klare. Det er viktig at vannområdekoordinatoren etablerer tett kontakt med administrasjonen i kommunene. Det kan være hensiktsmessig at det etableres administrative temagrupper for f.eks. avløp og landbruk, men dette kan avklares etter hvert som vannområdet kommer i drift. Koordinatorens oppgaver Koordinatoren får ansvar for daglig drift av vannområdet, eies av kommunene og samarbeider med administrasjonene særlig rettet mot temaer som plan, miljø, landbruk og kommunalteknikk. Koordinatoren er en drivkraft for å sikre helhetlig tilnærming til arbeidet med vann, slik vannforskriften forutsetter. Vannområdekoordinatorene har erfaringsvis stor evne til å sikre prosjektmidler og sette i gang konkrete prosjekter rettet mot vann. Koordinatoren skal: - Sikre iverksetting av regional plan for å nå miljømålene - Få i gang prosjektgruppe, eventuelt temagrupper for vannområdet - Innkalle til møter i vannområdet - Sørge for lokal medvirkning ved å opprette kontakt med f.eks. elveeiere og andre interessenter - Søke om driftsmidler, prosjektmidler og overvåkningsmidler - Holde faglig kontakt med Fylkesmannen - Ha nødvendig kontakt med øvrige sektormyndigheter for å koordinere innsats og virkemidler - Delta i arbeidsutvalget for vannregion Trøndelag - Benytte seg av faglige verktøy, herunder vann-nett og vannmiljø-databasen - Administrere/gjennomføre miljøundersøkelser for å styrke kunnskapsgrunnlaget - Være pådriver for ulike samarbeidsprosjekter i vannområdet - Være en vannfaglig ressurs som kommunene kan rådføre seg med i ulike saker
Økonomi Nedenfor presenteres forslag til budsjett for 2019-2022. Det er tatt utgangspunkt i at ny koordinator er ansatt i (maksimum) tre måneder av 2019 i 100 % stilling. Det er budsjettert med et årlig tilskudd på 600.000 fra vannregionmyndigheten (fylkeskommunen). Disse midlene er avhengige av årlige overføringer over statsbudsjettet og er dermed usikre, men viktigheten av innsats i vannområdene er vektlagt fra nasjonalt nivå og vi har indikasjoner på at overføringene over statsbudsjettet er tenkt videreført. Det er budsjettert med egenandeler fra kommunene på til sammen 410.000 årlig. Disse midlene er fordelt på kommunene etter innbyggertall. Midler Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Budsjett 2022 Tilskudd fra vannregionmyndigheten 156 977 600 000 600 000 600 000 Tilskudd til drift fra kommunene Snåsa kommune 3 018 12 071 12 071 12 071 Steinkjer kommune med 35 408 141 634 141 634 141 634 Verran Verdal kommune 21 536 86 143 86 143 86 143 Inderøy kommune 9 778 39 114 39 114 39 114 Levanger kommune 28 989 115 958 115 958 115 958 Frosta kommune 3 770 15 081 15 081 15 081 SUM 259 477 1 010 000 1 010 000 1 010 000 Utgifter Lønn og administrative 200 000 800 000 800 000 800 000 kostnader, koordinator 100% Reise 20 000 80 000 80 000 80 000 Kurs/konferanse 5 000 20 000 20 000 20 000 Midler til prosjekter 34 477 110 000 110 000 110 000 SUM 259 477 1 010 000 1 010 000 1 010 000 I tillegg til driftsmidlene kan vannområdet søke om midler fra flere ulike fond, bl.a. om midler til vannovervåkning hos fylkesmannen eller tilskudd til generell vannforvaltning fra Miljødirektoratet. Slike prosjektmidler er ikke tatt med i driftsbudsjettet. Arne Ketil Auran Rådmann