God matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt



Like dokumenter
Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Forfatterne bak Multi!

Læreplanene for Kunnskapsløftet

Presentasjon av Multi

Matematikk i lys av Kunnskapsløftet

LK06. Hvordan lykkes med Kunnskapsløftet? Intensjonene med den nye læreplanen. Oversikt

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Nye læreplaner, nye utfordringer!

Hvordan lykkes med matematikkundervisningen?

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

Velkommen til presentasjon av Multi!

Læreplanene for Kunnskapsløftet

Addisjon og subtraksjon i fire kategorier

Hva er matematisk kompetanse?

Hva er matematisk kompetanse?

Forfatterne bak Multi:

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Hva er god matematikk -opplæring?

Gje meg eit tresifra. Hvordan skal jeg regne, lærer? 1. Arbeide både praktisk og teoretisk. Retningslinjer for undervisningen

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

Den gode matematikkundervisning

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Nye læreplaner, nye utfordringer! Gi meg et tresifret. Oversikt. Intensjoner med den nye læreplanen. Hva er ulikt fra L97? 4.

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før?

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

Tall og algebra - begrep, forutsetninger og aktiviteter

"Hva er god matematikkundervisning?

Hva er matematisk kompetanse?

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Regn i hodet: Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette?

Gjett tre kort. Foreldrene betyr all verden! Grunntanken bak Multi. Mastermind. Faglig fokus og tydelige læringsmål. En bred matematisk kompetanse

Foreldrene betyr all verden!

Tall, forståelse og eksamen Videregående skole (1P, 2P og 2PY)

Ny Læreplan, hva sier den?

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Løft matematikkundervisningen. med Multi Gruppere ulike mengder. Telling. Lineær modell

Den gode matematikkundervisning

Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Matematisk samtale og. undersøkelseslandskap i matematikk. Dagsoversikt. Oversikt kursinnhold

"Hva er god matematikkundervisning?

5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

Forslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:

Håndbok for besøkslærer

Hva er god matematikkundervisning?

Hvordan endre matematikkkompetansen. til elevene? Mona Røsseland Matematikksenteret, NTNU (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI

Foreldrene betyr all verden

Tiervenner erteposegjemsel

Begynneropplæringen i matematikk trinn Dagsoversikt. Tallfølelse

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Regler for: - Regning med tall! Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!

Løft matematikkundervisningen. med Multi 1.-4.trinn Oversikt. Dette er Multi! Kjernekomponenter. Grunntanken bak Multi

Alle teller. - en introduksjon. Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen

Moro med regning trinn 90 minutter

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Familiematematikk MATTEPAKKE 3. Trinn

Hva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Bergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato:

Når tallene varierer.


Mattemoro! Går r det virkelig an å leke seg til ferdigheter i matematikk? Hva kjennertegner den. Oversikt. Spill til hjelp i automatiseringen av

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Spill "Til topps" - transkripsjon av samtalen

Matematisk førstehjelp

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

ADDISJON FRA A TIL Å

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Mona Røsseland

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

Legg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1.

Hvorfor blir det tull med tall? - grunnleggende tallforståelse

Kva kjenneteiknar all matematikkundervisning kommune, frå barnehagane til vidaregåande?

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Argumentasjon og regnestrategier

Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden Lærerens inngripen

Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!)

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

Regler for: getsmart Grønn. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!

Nummer H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf:

Gjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon Matematikkundervisningens to dimensjoner

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

HOPPlæring i Hortenskolen AKTIVITETER TIL IDÈBANK

Click to edit Master title style. Rike oppgaver..eller rik undervisning

Moro med regning trinn 90 minutter

Min Maskin! TIP 120 minutter

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

"Matte er kjedelig, fordi det er så lett"

Emnekode: LGU Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig

Utforsking og undring med kenguruoppgaver

4.4 Sum av sannsynligheter

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om koordinatsystemer og rette linjer

Familiematematikk MATTEPAKKE 4. Trinn

Inneholder. God slurping er halve seieren!

Moro med matematikk trinn 90 minutter

Transkript:

God matematikkundervisning... - Kva er det? Mona Røsseland Matematikksenteret, NTNU Leder i Lamis Lærebokforfatter, MULTI 12-Apr-07 Oversikt Noen tanker om hva som kan være kjennetegn på god matematikkundervisning.. Praktiske eksempler på bruk av konkretiseringsmateriell i undervisningen 12-Apr-07 2 Hva er matematisk kompetanse? Det er viktig både med gode regneferdigheter og med evne til å kunne bruke disse ferdighetene i forskjellige sammenhenger. 12-Apr-07 3 1

En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 12-Apr-07 4 Hva kjennetegner dyktige lærere? (Clarke 1997) Engasjement for faget! Faglig fokusering og klare, definerte mål for undervisning. Mye bruk av ikke-rutine oppgaver, som f.eks problemløsning. Kjennskap til elevenes interesser og utnytte dette i undervisningen. Bruk av varierte arbeidsform (individuelt, smågrupper og hele klasser) Bruk av varierte situasjoner for samme begrep (ord, fortellinger, konkreter, symboler, aktiviteter) Opptatt av refleksjon og matematiske samtale. Verdsetter elevenes løsninger, og oppfordrer dem til å skrifteliggjøre sine oppdagelser. 12-Apr-07 5 Gjett tre kort 12-Apr-07 6 2

Hva sier den nye planen om undervisning i matematikk? 1. Arbeide både praktisk og teoretisk 2. Veksle mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening 3. Gi tilpasset opplæring 4. Styrke matematisk kommunikasjon og den matematiske samtalen Begrepslære, argumentasjon, refleksjon Uttrykke seg på varierte måter 12-Apr-07 7 Veksle mellom aktiviteter og ferdighetstrening Vi kan ha uteskole på onsdag og der kan vi lære dem om måling og andre viktige matematiske emner. På torsdag må vi ha ferdighetstrening, så da skal elevene A) arbeide med subtraksjon av tosifra tall med veksling av tier. Vi har gjort klar to kopier der de skal få trene mye på dette. B) arbeide med IOP/arbeidsplan og læreboka. 12-Apr-07 8 Er det noen grunn til bekymring? Resultater fra TIMSS: Aktiviteter gir dårligere læringsutbytte Begge dagene kan være bortkastet Den ene støtter ikke den andre Dessuten kan selve aktivitetene har variabel kvalitet Konklusjon: Det faglige fokuset blir svakt, utydelig 12-Apr-07 9 3

Hvorfor aktiviteter? Viktig å bruke varierte uttrykksformer 12-Apr-07 10 Aktiviteter ute! Arbeide videre inne! 12-Apr-07 11 Veksle mellom aktiviteter og ferdighetstrening 12-Apr-07 12 4

Matematisk samtale: Refleksjon og etterarbeid Vi må synliggjøre matematikken i aktivitetene, og få elevene til å reflektere over hva de har gjort. Elevene må få presentere løsningene sine for hverandre, og må sette fokus på fremgangsmåtene. På denne måten kan en løfte fokus bort fra de praktiske situasjonene, mot løsningsmetodene og det matematiske innholdet. Elevene må få arbeide med nyvunnet kunnskap i varierte oppgaver og nye situasjoner. 12-Apr-07 13 Tilpasset opplæring Matematikkopplæringen bør preges av varierte arbeidsmåter med rom for differensiering. Ta oss tid til fordypning, spesielt når nye begreper skal dannes og modnes. Elevene skal lære og forstå begrepene og øve opp tilstrekkelige ferdigheter til å kunne anvende det de har lært i ulike situasjoner, både teoretiske og praktiske. 12-Apr-07 14 Tilpasset opplæring Viktig å bruke varierte uttrykksformer: 12-Apr-07 15 5

Tilpassa undervisning utfordringar til alle! 12-Apr-07 16 Praktiske eksempler på bruk av konkretiseringsmateriell i undervisningen 12-Apr-07 17 Plastbrikker 12-Apr-07 18 6

Vi utforsker tallenes egenskaper Mål: Elevene får utforske tallenes egenskaper. De vil oppdage mønster, strukturer og sammenhenger mellom ulike tall. Det vil gi dem grunnleggende forståelse for multiplikasjon. Videre vil de kunne gjøre oppdagelser med primtallenes, kvadrattallenes og trekanttallenes egenskaper 12-Apr-07 19 Dagens tall 12-Apr-07 20 Volum; - å kunne beregne volum av rette prismer ved bruk av enhetskuber 12-Apr-07 21 7

Hvem får størst volum? Utstyr: centikuber og terninger Kast tre terninger. Terningene avgjør hvor stort volumet blir. 12-Apr-07 22 Centikuber og brøk Centikuber kan være et fint utgangspunkt for åfåtil en blanding mellom å se helhet som en fast ting og å se helhet som en del av en mengde. 12-Apr-07 23 Bygg en hel Utstyr: brøkstrimler med 1, ½, ¼, 1/6, 1/3, 1/12, 1/8 Elevene spiller sammen i små grupper, og hver elev har sitt sett med striper. Hver elev plukker ut 1-stripen. Resten av stripene legges i en haug midt på bordet. Elevene trekker en og en brøkstripe etter tur til alle brøkstripene er fordelt. På et signal starter alle elevene å legge brøkstriper etter hverandre slik at de til sammen får samme lengde som den hele. Den som først lager tre lengder som hver er like lang som den hele har vunnet. 12-Apr-07 24 8

Å bruke varierte uttrykksmåter... Brøkspillet: Fang brikker Hvert par trenger én terning og 30 brikker. Antall øyne utgjør nevneren i en stambrøk, slik at hvis de slår 5, blir brøken 1/5, hvis de slår 3 blir brøken 1/3. Hvis de slår 1 mister de denne runden. Elevene tar så mange brikker fra brikkehaugen som brøken angir. Hvis første elev slår 5, skal han ta 1/5 av de 30 brikkene i haugen, altså 6 brikker. Da er det 25 brikker igjen i haugen. Hvis neste elev nå slår 3, skal han ta 1/3 av brikkene. Det går ikke nøyaktig, så eleven runder av nedover og tar 1/3 av 24 brikker, altså 8. Mot slutten, når haugen blir liten, vil ikke elevene alltid kunne ta brikker. Hvis det for eksempel er fire brikker igjen og en spiller slår 5, skal han ta 1/5 av brikkene. Det går ikke, og dermed mister eleven runden sin. Hvis neste elev heller ikke kan ta noen brikker, er spillet ferdig. 12-Apr-07 25 Spille krig med brøkkort Tallkortene stokkes og deles ut slik at hver spiller sitter med sin bunke foran seg med tallsiden vendt ned. Elevene snur det øverste kortet. Den som har det største kortet, det vil si den største brøken, får begge kortene og legger disse nederst i sin bunke. Det er altså om å gjøre å skaffe seg flest kort. Spillet fortsetter enten på en bestemt tid eller til én av spillerne har vunnet alle kortene. 12 15 2 8 1 2 12-Apr-07 26 Tangram Hvilken brøkdel er hver bit? 12-Apr-07 27 9

12-Apr-07 28 Legg min figur. 12-Apr-07 29 Kortstokker og terninger 12-Apr-07 30 10

Tiervenn - bingo 12-Apr-07 31 Prealgebra Rød og sort s + r r -s 2r + s 3s r s-r 3r s r-s s 2s +r 12-Apr-07 32 11