Sammendragsrapport Prosjekt: HMS-status i norske billakkeringsverksteder Gjennomført i perioden 2008-2009 Prosjektet er gjennomført i samarbeid med billakkleverandørene i Norge. Prosjektet er støttet økonomisk av NHOs Arbeidsmiljøfond Norges Bilbransjeforbund September 2009
1. Prosjektets bakgrunn Prosjektet har sitt utgangspunkt i et møte med Direktoratet for arbeidstilsynet i august 2007 hvor blant annet NBF deltok. På møtet deltok representanter for en del bransjer med stort forbruk av kjemikalier. Arbeidstilsynet oppfordret de deltagende bransjer til å gjennomføre tiltak for å redusere faren for kjemisk helseskade. Billakkering er den del av bilbransjen hvor det brukes mest kjemikalier. For å kunne gjennomføre hensiktsmessige tiltak i bransjen er det nødvendig med kunnskap om hvor problemene ligger. Behovet for slik kunnskap var utgangspunktet for dette prosjektet. 2. Prosjektmål Prosjektet har hatt to mål: a) Samle inn informasjon om profesjonelle norske billakkeringsverksteder. De innsamlede data skulle gi et representativt bilde av kjemikaliebruk og kjemikalieksponering. Videre skulle datainnsamlingen gi et bilde av verkstedutrustningen i norske billakkeringsverksteder. Sist men ikke minst skulle de innsamlede data gi relevant kunnskap om de forskjellige arbeidsprosesser i billakkering. Hvor i verkstedet gjøres de forskjellige typer arbeid og hva slags verneutstyr brukes. b) Med utgangspunkt i de innsamlede data skulle det utarbeides en rapport som avdekker hvor det er behov for å gjennomføre tiltak. c) På dette grunnlag skulle det, så langt det er tilgjengelige ressurser, gjennomføres tiltak i bransjen. 3. Prosjektorganisering Prosjektet organiseres med en arbeids- / styringsgruppe bestående av: Fagsjef HMS Ingrid Engesæt, NBF Forhandlingssjef Bjørn Hermansen, NBF Konsulent Bjørn G. Larsen, Alpha Consult AS Bjørn G. Larsen har vært prosjektleder og utført det praktiske arbeid i prosjektet. Billakkleverandørenes salgs- og tekniske personell har sammen med lokale billakkforhandlere stått for innsamling av data. Billakkleverandørene har også vært med på å gi bransjen informasjon og praktiske råd om på riktig arbeidspraksis og bruk av verneutstyr. 4. Prosjektgjennomføring a) Arbeidstilsynets administrative normer angir maksimal lovlig eksponering over en 8 timers arbeidsdag. Ved samtidig eksponering for flere kjemikalier regnes det ut en additiv faktor. Arbeidstilsynet forlanger at det skal gjennomføres tiltak dersom eksponeringen ligger over ¼ av norm. I prosjektet er det samlet inn eksponeringsdata for å vurdere om bransjen tilfredsstiller ovennevnte krav.
b) For å fremskaffe informasjon om relevante forhold i verkstedene ble det gjennomført en spørreundersøkelse. Spørreskjemaet ble distribuert av lakkleverandørenes selgere og salgsteknikere. Disse sørget også for at skjemaene ble fylt ut og returnert. Konklusjonene i rapporten baserer seg på 140 godkjent utfylte spørreskjemaer. Man antar at det er ca. 800 profesjonelle billakkeringsverksteder i Norge. Det betyr at ca. 18 % av landets billakkeringsverksteder har deltatt. Dette burde gi et representativt bilde av bransjen. c) Med utgangspunkt i svarene fra spørreundersøkelsen ble det utarbeidet en rapport om viktige forhold i norske billakkeringsverksteder. d) Rapporten avdekket en del forbedringsmuligheter. Forskjellige forbedringstiltak (se pkt. 7) er gjennomført i bransjen. 5. Resultater fra spørreundersøkelsen Den profesjonelle del av norsk billakkering består av ca. 800 verksteder. I tillegg finnes ut ukjent antall semi-profesjonelle verksteder som fra tid til annen utfører billakkeringsarbeider. Denne undersøkelsen omfatter de profesjonelle verkstedene. 140 slike verksteder har besvart spørsmålene i undersøkelsen.57 % av disse verkstedene er medlemmer i Norges bilbransjeforbund (NBF). Det er grunn til å tro at standarden hos de semi-profesjonelle er dårligere enn hos de profesjonelle. Gjennomsnittsverkstedet (profesjonelle) har 3 ansatte som arbeider med lakkering. De fleste verkstedene har 1 eller 2 ansatte. Ca. 80 % av verkstedene har mellom 1 og 4 ansatte. 20 % av verkstedene har mer enn 4 ansatte. 6.1 Eksponeringsmålinger i norske billakkeringsverksteder Eksponeringsmålingene som er samlet inn viser at eksponeringsnivået i de profesjonelle billakkeringsverkstedene ligger godt under Arbeidstilsynets krav. Det er overveiende sannsynlig at eksponeringsnivået hos enn 90 % av verkstedene ligger godt under ¼ av additiv faktor. De fleste målingene er foretatt før de nye reglene om VOC innhold i billakkprodukter trådet i kraft. Bruk av produkter med lavere VOC innhold vil nødvendigvis føre til lavere løsemiddeleksponering. Det er foreslått en ytterligere senkning av VOC innholdet fra 2010. Det som er viktige må derfor være å unngå høy kortvarig løsemiddeleksponering ved enkelte arbeidsoperasjoner. 6.2 Verkstedutrustning i norske billakkeringsverksteder Grunnventilasjon 84 % av verkstedene anser at de har akseptabel grunnventilasjon. Blant NBF medlemmene er denne andelen 90 %. Hos NBF medlemmene må situasjonen vurderes som tilfredsstillende. For bransjen som helhet er det vanskelig å trekke noen konklusjon. Kun 6,4 % av verkstedene har ikke har grunnventilasjon. Situasjonen vurderes som tilfredsstillende. Lakkblanderom
Mange lakkblanderom tilfredsstiller ikke alle kravene i Veiledning om lakkblanderom 4). Dette skyldes sannsynligvis mangel på kunnskap om kravene. Ved bruk av åndedrettsvern vil faren for helseskade i lakkblanderom som ikke tilfredsstiller veiledningens krav reduseres til et akseptabelt nivå. Undersøkelsen viser at åndedrettvern i stor utstrekning brukes ved arbeid i lakkblanderom. Dette bør bidra til at faren for helseskade reduseres til et akseptabelt nivå. Totalt sett må situasjonen anses som tilfredsstillende. Pistolvaskere Rengjøring av sprøytepistoler med løsemiddelbaserte produkter er en arbeidsprosess som kan gi høy løsemiddeleksponering. Utbredt bruk av pistolvaskere har bidratt til å redusere denne løsemiddeleksponeringen. Ca. 97 % av verkstedene har pistolvasker for løsemiddelbaserte produkter. Ca. 93 % av verkstedene har pistolvasker for vannfortynnbare produkter. Situasjonen vurderes som tilfredsstillende. Lakkeringskabiner og forarbeidsoner Norske billakkeringsverksteder har foretatt betydelige investeringer i utstyr gjennom de siste årene. En rekke verksteder har installert nye lakkeringskabiner. Ikke alle eldre kabiner tilfredsstiller dagens krav til vertikal vekslinger. Dette representerer neppe noen spesielle helsefare. Samtlige verksteder benytter åndedrettsvern ved arbeid i lakkeringskabin. Tynnerdestillasjon Tynnerdestillasjon i lakkblanderom uten døgnkontinuerlig grunnventilasjon kan representere en øket brann- og eksplosjonsfare. (Det er også et aktuelt spørsmål om elektriske installasjoner innenfor soner som oppstår rundt tynnerdestillasjonsapparatet er tilpasset disse soner). 35 % av verkstedene som foretar tynnerdestillasjon har ikke døgnkontinuerlig grunnventilasjon i lakkblanderommet. 6. Arbeidsprosessene Rengjøring med silikonfjerner Silikonfjerner brukes i verkstedlokalet, i forarbeidsone og i lakkeringskabin. Det finnes to typer silikonfjerner: løsemiddelbasert og vannfortynnbar. Ved arbeid med løsemiddelbasert silikonfjerner var bruken av åndedrettsvern over 90 % på samtlige arbeidssteder. Dette må betraktes som tilfredsstillende. Ved bruk av vannfortynnbar silikonfjerner i verksted bruker 87 % av verkstedene åndedrettsvern. Ved arbeid i forarbeidsone og i lakkeringskabin lå bruksfrekvensen over 90 %. Situasjonen må betraktes som tilfredsstillende. I 92 % av verkstedene ble det brukt vernehansker ved arbeid med silikonfjerner. Her burde bruksfrekvensen ligget på 100 % Polyestersparkel blanding, påføring, sliping Bruken av åndedrettsvern må anses som tilfredsstillende tatt i betraktning at det normalt arbeides på små flater. Bruken av vernehansker er derimot mangelfull. Kun 63 % oppga at de brukte vernehansker ved blanding og påføring av polyestersparkel. Ved arbeid med polyestersparkel er bruk av hansker spesielt viktig på grunn av allergifaren. Ved sliping av polyestersparkel bruker 99 % maskiner med vacumavsug. I tillegg bruker 83 % støvmaske. Situasjonen er tilfredsstillende.
Sprøytepåføring av grunning Bruken av åndedrettsvern ved sprøyting av grunning ligger mellom 97,5 og 100 % avhengig av arbeidssted. Dette er meget tilfredsstillende. Bare 83 % bruker vernehansker ved sprøyting av grunning. Dette er ikke tilfredsstillende. Sprøytepåføring av fyller / grunnfyller Alle unntatt ett verksted bruker kullfilter- eller friskluftmaske ved sprøyting av fyller eller grunnfyller. Kravet i Kjemikalieforskriften 1 ) er at det alltid skal brukes friskluftmaske ved sprøyting av isocyanatholdige produkter. Dette kravet er det mange som ikke tilfredsstiller. Når det gjelder sprøyting i verkstedlokalet vet vi heller ikke om andre som befinner seg i lokalt bruker friskluftmaske. Situasjonen er ikke tilfredsstillende. På samme måte som ved andre arbeidsoperasjoner er hanskebruken utilstrekkelig. Sprøytepåføring av baselakk, klarlakk og tette farger Noen varierer mellom å bruke friskluftmaske og kullfiltermaske. Kullfiltermaske er akseptabelt ved sprøyting av baselakk men ikke ved sprøyting av klarlakk. Det er vanskelig å vite om det er dette som er grunnen til varierende maskebruk. Sannsynligvis brukes det en del kullfiltermaske der det er krav om bruk av friskluftmaske. Totalt sett bruker 90 % av NBF medlemmene friskluftmaske, noen ganger i kombinasjon med kullfiltermaske. Blant ikke medlemmene er tilsvarende andel kun 77 %. Kun 83 % av verkstedene bruker vernehansker ved sprøytepåføring av topplakkprodukter. Dette er ikke tilfredsstillende. Rengjøring av utstyr Bruken av åndedrettsvern er tilfredsstillende. Kun 13 % oppgir at de bruker øyevern. Andelen er sannsynligvis større fordi mange bruker friskluftmaske med visir. Det er en vurderingssak om øyevern er nødvendig, særlig på grunn av den store utbredelsen av pistolvaskere. Kun 85 % bruker vernehansker ved rengjøring av sprøyteutstyr. Dette er ikke tilfredsstillende. Blanding av lakkprodukter, herder og tynner Andelen som bruker åndedrettsvern eller arbeider under avsug er akseptabel. Andelen som bruker øyevern burde vært større. Kun 66 % bruker vernehansker ved blanding av lakk, herder og tynner. Dette er ikke tilfredsstillende. Blanding av lakkfarger 88 % har avsug over vekt og/eller de bruker åndedrettsvern ved blanding av lakkfarger. Det er i hovedsak vannfortynnbar baselakk som blandes. Løsemiddeleksponeringen er sannsynligvis liten, selv uten avsug eller uten bruk av åndedrettsvern. Situasjonen må anses som tilfredsstillende. Kun 61 % bruker vernehansker ved blanding av farger. Også her er hanskebruken mangelfull. Sammenfatning verkstedutrustning Mindre enn halvparten av lakkblanderommene tilfredsstiller veiledningens krav. Bruk av åndedrettsvern gjør at arbeidet i lakkblanderom ikke medfører spesiell helsefare. Manglende grunnventilasjon kan i gitte tilfeller medføre øket eksplosjonsfare. Detaljer på dette punkt er ikke undersøkt. Utover dette synes verkstedutrustningen i bransjen å være tilfredsstillende.
Sammenfatning bruk av åndedrettvern Åndedrettsvern brukes gjennomgående ved alle typer arbeidsoperasjoner. Noen steder benyttes kullfiltermaske fremfor friskluftmaske ved sprøyting av isocyanatholdige produkter. Dette er ikke i samsvar med gjeldende regelverk. Sammenfatning bruk av hansker Bruken av vernehansker er mangelfull ved så godt som alle arbeidsoperasjoner. Dette medfører øket fare for blant annet allergiske reaksjoner. Sammenfatning bruk av vernebriller Bruken av vernebriller er meget mangelfull. Det bør foretas en vurdering av hvor kritisk dette er ved de forskjellige arbeidsoperasjoner. 8. Spesialfilter for pusteluft 28 % av verkstedene har ikke spesialfilter for pusteluft. Pusteluften tas direkte fra trykkluftnettet uten spesiell filtrering. Innånding av slik luft kan medføre helsefare. 9. Om bedriftshelsetjenesten (BHT) Samtlige NBF medlemmer har bedriftshelsetjeneste. 25 % av ikke medlemmene mangler bedriftshelsetjeneste. Totalt sett mangler ca. 11 % av verkstedene bedriftshelsetjeneste. Det er grunn til å tro at dette i noen tilfeller skyldes manglende kunnskap om at bedrifter i bilbransjen skal ha bedriftshelsetjeneste. Det kan også ha økonomiske årsaker. Undersøkelsen viser for øvrig at bedriftshelsetjenesten i svært mange tilfeller ikke gjør jobben sin. Det er konstatert stor avvik i arbeidspraksis i bedrifter som har bedriftshelsetjeneste. Disse avvikene burde bedriftshelsetjenesten fanget opp. Det synes som om bedriftshelsetjenestene har for liten kunnskap om billakkeringsbransjens spesiell problemområder. 10. Risikoanalyse handlingsplan Kun 69 % av verkstedene har gjennomført risikoanalyse og utarbeidet handlingsplan. Situasjonen er vesentlig bedre hos NBF medlemmene enn hos ikke medlemmene. 78 % av NBF medlemmene har gjennomført en risikoanalyse og utarbeidet handlingsplan mot kun 57 % hos ikke medlemmene. 11. Hovedkonklusjoner Situasjonen i bransjen er gjennomgående bra. Særlig hvis man sammenlikner med andre bransjer. Bruken av vernehansker kan til tider være mangelfull. Dette burde være enkelt å få endret. 12. Spredning av informasjon Lakkleverandørene har bidratt til spredning av informasjon om aktuelle forbedringstiltak. I tillegg har prosjektleder spredd informasjon på kundemøter og andre typer møter og konferanser. Det er også skrevet en rekke artikler i fagpressen om prosjektet og forbedringspotensialer i bransjen.
13. Egenevaluering Prosjektet er stort sett gjennomført som planlagt 14. Materiell Rapporten HMS-status i norske billakkeringsverksteder er lagt ut på www.nbf.no/hms Fullstendig sluttrapport fra prosjektet er lagt ut på www.nbf.no/hms 15. Kontaktpersoner for nærmere informasjon Norges Bilbransjeforbund Fagsjef HMS Ingrid Engesæt Drammenveien 97, 0204 Oslo Tlf.: 918 04 076 E-post: ingrid.engeset@nbf.no Alpha Consult AS Bjørn G. Larsen Sofies gate 11, 0170 Oslo Tlf.: 2256 7004 E-post: bjoela@online.no 16.Emneord for søking HMS, billakkering, kjemikalier, risikovurdering 17. Sentrale litteraturreferanser 1. Kjemikalieforskriften med veileding; Arbeidstilsynet 2. Arbeidsmiljø i bilverksteder og bensinstasjoner; Arbeidstilsynet 3. Arbeidstilsynets administrative normer; Arbeidstilsynet 4. Veiledning om lakkblanderom, NBF 2000 5. Kjemikalier i bilverksteder; Arbeidstilsynet 6. Bransjeveiledning vedrørende bruk av organiske løsemidler i billakkeringsbransjen, Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital HF 2003 7. Løsemiddeleksponering i Norge, Ingvill Sivertsen, Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital HF, 2003 8. Sluttrapport for kjemikaliekampanjen 2003-2006, Direktoratet for arbeidstilsynet 2007