BRANSJEVEILEDNING VEDRØRENDE BRUK AV ORGANISKE LØSEMIDLER I BILLAKKERINGSBRANSJEN. Retningslinjer for godt arbeidsmiljø

Transkript

1 Rapport nr BRANSJEVEILEDNING VEDRØRENDE BRUK AV ORGANISKE LØSEMIDLER I BILLAKKERINGSBRANSJEN Retningslinjer for godt arbeidsmiljø Trondheim, august 23 Ann Kristin Sjaastad 1 Kristin Svendsen 1 Hanne Naper Jensen 1 Håkon Lasse Leira 1 Bjørn G. Larsen 2 1 Arbeidsmedisinsk avdeling 2 Alpha Consult St. Olavs Hospital HF Sofies gt Trondheim 17 Oslo Tlf Tlf E-post: ann.kristin.sjaastad@stolav.no, bjoela@online.no ISSN:

2 1. Innledning Kort om billakkeringsbransjen Om billakkeringsverkstedene Antall billakkeringsverksteder Eierstruktur i bransjen Antall ansatte i de profesjonelle billakkeringsverkstedene Utviklingstrekk i bransjen Utvikling av lakkteknologien Lokaler og verkstedutrustning Bruk av verneutstyr Fremtidens billakkeringsverksteder Billakkering flytskjema Helseeffekter av eksponering Løsemiddelskader Eksem Ikke-allergisk kontakteksem Allergisk kontakteksem Astma Annet Verkstedforhold og verkstedutrustning Verkstedets rom Forbehandlingsrom/verkstedlokale Sprøyte-/tørkekabin Lakkblanderom Lakklager Tynnerdestillasjonsrom Kompressor-rom/teknisk rom Grunningstelt/grunningskabin Annen aktuell utrustning Sprøytepistoler IR-tørking UV-tørking Trykkluftanlegg Personlig vernutstyr Punktavsug ved sliping Prosess- og eksponeringsbeskrivelser Rengjøring av bilen når den kommer inn på verkstedet Vask med silikonfjerner eller vasketynner Sparkling Generelt om blanding Generelt om sprøytepåføring Påføring av grunning Påføring av fyller Påføring av topplakk tette farger Påføring av to- eller flersjiktslakk systemer Rengjøring av sprøyteutstyr Målinger inni friskluftmaske Heldagsmålinger

3 8. Riktige arbeidsmetoder i billakkeringsverksteder Vask med silikonfjerner eller vasketynner Sparkling Blanding av lakk, grunning etc Sprøyting av grunning, fyller og lakk Rengjøring av sprøyteutstyr Internkontroll Vedlegg VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG

4 1. Innledning Billakkerere har vært blant de yrkesgruppene i Norge som har hatt størst risiko for løsemiddelskade. I en undersøkelse midt på 198-tallet var det faktisk den bransjen som hadde høyest risiko. Med løsemiddelskade mener vi varig hjerneskade på grunn av innånding av organiske løsemidler. Skaden lar seg ikke helbrede og må derfor forebygges. Årsaken til at risikoen kan være stor i denne bransjen er først og fremst at -det brukes løsemidler under de fleste ledd i arbeidsprosessen -sprøyting fører til høye konsentrasjoner i arbeidslufta -verneutstyr som skal forhindre innånding av løsemidler er ofte for dårlig -det blir ikke alltid tatt hensyn til helserisikoen under organisering av arbeidet Det er nå 2-25 år siden vi i Norge ble oppmerksomme på løsemiddelskadene. I disse årene har alle involverte parter, billakkeringsbransjen, arbeidstakerorganisasjonene, Arbeidstilsynet, produsenter av lakk og utstyr, fagfolk og etterhvert organisasjonene til de løsemiddelskadde arbeidet med det felles mål å redusere helserisikoen for billakkerere. Vi ser nå at dette arbeidet bærer frukter og i en undersøkelse i 21 var ikke lenger billakkerere på toppen av risikolista. Denne positive utviklingen er nesten enestående. I de fleste øvrige bransjer som bruker organiske løsemidler har ikke risikoen for skade blitt tilsvarende redusert. Årsaken til dette er nok at alle parter har arbeidet systematisk over lang tid, men det er likevel riktig å framheve det arbeidet som bransjen selv har stått for. Med godt utstyr og fornuftig organisering av arbeidet er det i dag mulig å lakkere biler uten risko for hjerneskade hos lakkererne. Denne gledelige konklusjonen gir likevel ingen grunn til å hvile på sine laurbær. Så lenge det brukes organiske løsemidler og spesielt så lenge de sprøytes vil risikoen for skade være tilstede. Vi har derfor funnet det riktig å utarbeide den foreliggende veilederen. Vi håper den vil bli brukt i billakkeringsbransjen og dermed være en garanti for at det gode HMS-arbeidet skal vedvare. Det er også laget en kort versjon av veilederen, med spesiell tanke på den enkelte lakkerer. Den foreliggende versjonen har personer med HMS-ansvar som målgruppe. Ved kartlegging av eksponering for organiske løsemidler vurderes måleresultater opp mot Arbeidstilsynets administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære (bestillingsnr. 361). Det antas vanligvis at dersom de målte verdiene ligger under en fjerdedel av normen, er forholdene tilfredsstillende. Det vil i praksis si en additiv faktor under,25. Regler for dette feltet finnes i Kjemikalieforskriften. Ved å sammenligne forholdene i en aktuell bedrift med beskrivelsene i veilederen kan man komme fram til et kvalifisert anslag for eksponering i denne bedriften. Dersom sammenligningen taler for at konsentrasjonen tilsvarer en additiv faktor under,25 skulle det ikke være nødvendig å foreta målinger av løsemiddelkonsentrasjon i bedriften. Denne retningslinjen gjelder med to forbehold: 1. De administrative normene for organiske løsemidler er ikke i noe fall satt ut fra risikoen for løsemiddelskade. Vi vet altså ikke med sikkerhet om en additiv faktor på,25 gir tilstrekkelig beskyttelse for alle. 2. Det er holdepunkter for at hjernen er mer ømfintlig for høye, kortvarige eksponeringer enn for like stor (kumulativ) eksponering samlet opp over lengre tid. 4

5 Dette taler for at om arbeidsprosessene i en aktuell bedrift fører til høye eksponeringstopper bør det likevel foretas målinger. Veilederen har blitt til i et samarbeid mellom Norges Bilbransjeforbund (NBF) via Alpha Consult ved Bjørn G. Larsen og Arbeidsmedisinsk avdeling, St Olavs Hospital i Trondheim ved Ann Kristin Sjaastad, som har skrevet rapporten, Kristin Svendsen, Hanne Naper Jensen og Håkon Lasse Leira. Prosjektet, som er kalt Bransjeveiledning vedrørende bruk av organiske løsemidler i billakkeringsbransjen har mottatt støtte fra Arbeidsmiljøfondet til Næringslivets hovedorganisasjon og Statoils fond for arbeidsmedisinsk forskning. Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Trondheim, august 23 5

6 2. Kort om billakkeringsbransjen 2.1 Om billakkeringsverkstedene De aller fleste profesjonelle billakkeringsverksteder i Norge i dag arbeider med reparasjonslakkering av personbiler. Et fåtall verksteder er spesielt innrettet for å kunne lakkere tunge kjøretøyer som lastebiler og busser. Disse verkstedene utfører både reparasjonslakkeringer og lakkering av nye kjøretøyer og kjøretøypåbygg. Ved siden av de profesjonelle billakkeringsverkstedene foregår det en del halvprofesjonell lakkering i vaskehaller og mekaniske verksteder, ofte under dårlige forhold. Også i enkelte bilopprettingsverksteder foregår det av praktiske grunner en del smålakkering under forhold som ikke er tilfredstillende. 2.2 Antall billakkeringsverksteder Det finnes pr i dag ingen eksakte tall på hvor mange virksomheter i Norge som lakkerer biler. Dersom det legges til grunn at et profesjonelt billakkeringsanlegg skal ha et lakkblandeanlegg, var det i 1999 ca. 98 billakkeringsverksteder her i landet. * 2.3 Eierstruktur i bransjen De fleste billakkeringsverksteder er selvstendige økonomiske enheter, selv om de i mange tilfeller har lokaler i samme bygg som bilforhandlere. Noen billakkeringsverksteder eies og drives av bilforhandlere. 2.4 Antall ansatte i de profesjonelle billakkeringsverkstedene Norske billakkeringsverksteder er gjennomgående små. En undersøkelse som ble gjennomført i 2/21 viste at det i gjennomsnitt ble utført 2,2 årsverk i et norsk billakkeringsverksted.* Følgende tall * gir et bilde av størrelsen på verkstedene: 6 % av verkstedene sysselsetter < 2 årsverk i lakkering 24 % av verkstedene sysselsetter 2-4 årsverk i lakkering 16 % av verkstedene sysselsetter > 4 årsverk i lakkering Beregninger basert på tallene ovenfor indikerer at ca. 2 personer er sysselsatt med profesjonell billakkering i Norge. Sannsynligvis er antallet noe større. I mange mindre virksomheter utfører samme person både opprettings- og lakkeringsarbeider. * Tallene er hentet fra prosjektet Billakkeringsbransjen i Norge som ble utført i regi av Miljøtiltak Maling og Lakk i Se 6

7 3. Utviklingstrekk i bransjen 3.1 Utvikling av lakkteknologien Produktspekteret i billakkeringsbransjen har gjennomgått store forandringer. I starten var oljelakker det eneste alternativ når en bil skulle lakkeres. Ønsket om kortere tørketider og mer rasjonell påføring med sprøytepistol banet etter hvert veien for celluloselakkene. Disse ble i sin tur erstattet av såkalte syntetiske lakker, det vil si produkter med god dekkevne som ga høyglans uten polering. I begynnelsen av 197-tallet kom tokomponente (2K) akryllakker på markedet. Med disse produktene oppnådde man samme kvalitet og motstandsdyktighet på en reparasjonslakkering som på originallakkeringen. Våknende helse- og miljøbevissthet satte i denne perioden også fart i arbeidet med å redusere løsemiddelinnholdet i lakkene. Dette førte til utvikling av forskjellige typer medium-solid (MS) og high-solid (HS) produkter, det vil si produkter med høyere tørrstoffinnhold og lavere løsemiddelinnhold. I tillegg til løsemidler inneholder 2Klakkene isocyanater, og kan derfor også kalles polyuretanlakker. Rundt 199 ble de første vannfortynnbare billakkproduktene lansert. I disse produktene var løsemiddelinnholdet sterkt redusert. Bransjen bruker i dag hovedsakelig HS-produkter. Andelen som bruker vannfortynnbare produkter er fremdeles liten. 3.2 Lokaler og verkstedutrustning Tidligere ble det stilt små krav til lokalene når man skulle lakkere biler. Det viktigste var å kunne arbeide støvfritt, og gulv, vegger og tak i verkstedlokalet ble spylt for å hindre støvkorn i lakkeringen. På slutten av 196-tallet ble sprøyte- og tørkekabiner innført i flere og flere verksteder. I dag har alle profesjonelle billakkeringsverksteder slike kabiner. Rundt 198 begynte bransjen å bruke egne lakkblanderom for å bedre arbeidsforholdene ved lakkblanding og rengjøring av utstyr. I dag har så godt som alle profesjonelle billakkeringsverksteder separate lakkblanderom. Når det gjelder sprøytepistoler ser man i dag en trend med økt bruk av HVLP-pistoler (High Volume Low Pressure), eventuelt også videreutviklede modeller av disse. Teknologien bak HVLP-pistolene gir en vesentlig bedre materialeffektivitet og mindre sprøytetåke enn de eldre, konvensjonelle pistoltypene. 3.3 Bruk av verneutstyr Så sent som på slutten av 196-tallet var bruken av personlig verneutstyr ved billakkering beskjeden. Bruk av støvmasker var utbredt, men få tenkte på å beskytte seg mot løsemiddeldamper og andre skadelige stoffer. I løpet av 197-tallet spredte kunnskapen om farene ved løsemidler seg, og flere og flere billakkerere begynte å ta i bruk kullfiltermasker. Ca. 1 år senere kom også friskluftmasker i bruk i bransjen. I dag er denne masketypen mye brukt i billakkerings-verksteder. 7

8 Bruken av vernehansker har vært og er stadig varierende. Noen bruker hansker, mens andre arbeider uten og vasker seg med løsemidler for å fjerne lakkrester. I dag er bruken av hansker mer utbredt enn den var tidligere, men det er fremdeles mange som ikke beskytter hendene godt nok. 3.4 Fremtidens billakkeringsverksteder Fremtidens billakkeringsverksteder vil sannsynligvis være større og mer preget av samlebåndsarbeid enn de vi kjenner i dag. HS- og vannfortynnbare produkter vil trolig dominere. Dersom man greier å utvikle vannfortynnbare klarlakker av god nok kvalitet er det også sannsynlig at slike vil være i bruk. I tillegg antas det at produkter som kan tørkes med UV-stråling vil bli mer utbredt. Faktorer knyttet til helse, miljø og sikkerhet vil antakelig fortsatt ha stor betydning. Dels fordi lovgivningen krever det, men også fordi et godt arbeidsmiljø vil være av vesentlig betydning for å rekruttere nye medarbeidere. 8

9 4. Billakkering flytskjema En billakkering er et arbeid som foregår i flere trinn. Mange av de ulike arbeidsoppgavene medfører kontakt med løsemidler, mens andre ikke innebærer kontakt med slike kjemikalier. Nedenfor er de deler av billakkeringsarbeidet som medfører kontakt med løsemidler satt opp i form av et flytskjema. Fyldig omtale av de enkelte arbeidsoppgavene finnes i kap. 7. Først må bilen, eller den delen av bilen som skal lakkeres, vaskes. Etter at bilen er vasket fjernes eventuelle rester av fett og silikon med silikonfjerner fra arealet som skal lakkeres. Denne arbeidsoperasjonen gjentas ofte flere ganger i løpet av lakkeringsprosessen. Noen ganger påføres en spesialgrunning på bart metall før sparkel legges på. I de fleste tilfeller legges sparkel direkte på bart metall. Sparkelen må blandes med herder før sparklingen kan ta til. Sparkel påføres ved hjelp av en spatel. Noen steder utføres det meste av sparklingen i opprettingsavdelingen. Andre steder skjer det meste av sparklingen i lakkeringsverkstedet. Grunning blandes med herder eller tilsetningsvæske og eventuelt tynner i lakkblanderommet. Grunningen påføres ved sprøyting. Dette bør foregå i sprøytekabin. 9

10 1

11 Fyller blandes med herder og tynner i lakkblanderommet. Fylleren påføres ved sprøyting. Dette bør foregå i sprøytekabin. Riktig lakkfarge blandes i lakkblanderommet. Lakken kan enten være med tett farge (venstre) eller en del av et to-/flersjiktssystem med baselakk og klarlakk (høyre). Lakk med tette farger tilsettes herder og tynnes til sprøyteviskositet. Løsemiddelbasert baselakk tilsettes tynner. Vannfortynnbar baselakk tynnes med vann. Lakk med tette farger påføres ved sprøyting. Sprøytingen foregår i sprøytekabin. Når dette er gjort er bilen ferdiglakkert. I to-/flersjiktsystemet sprøytes først ett eller flere sjikt med baselakk (farge). All sprøyting av lakk skjer i sprøytekabin To-/flersjiktssystemet fullføres deretter ved påføring av et klarlakksjikt. Klarlakksjiktet beskytter fargesjiktet mot ytre påvirkninger. Både lakkeringer utført i tette farger og lakkeringer utført i to- eller flersjikts systemer tørkes til slutt i tørkekabin ved ca. 6 C. Etter hver sprøyteprosess rengjøres sprøytepistolen ved hjelp av gjennomsprøyting og skylling med tynner. Rengjøringen foregår under eget avsug i lakkblanderommet eller et eget vaskerom. Gjennomsprøyting kan også gjøres i sprøytekabinen. 11

12 5. Helseeffekter av eksponering 5.1 Løsemiddelskader Løsemidler er væsker som løser opp faste og flytende stoffer. De kan være uorganiske, som f.eks. syrer og lut, eller organiske. Det er de organiske løsemidlene som kan forårsake løsemiddelskader. Det er bl.a. deres evne til å løse opp fett og fettlignende stoffer som gjør at de blir hyppig brukt i næringslivet. White spirit, xylen, toluen og aceton er eksempler på organiske løsemidler som brukes i bilbransjen. Produktene som er i bruk er som oftest en blanding av ulike enkeltstoffer, med til dels forskjellige tekniske og medisinske effekter. I billakkeringsbransjen benyttes de ulike organiske løsemidlene til å løse opp bindemidlene i lakkprodukter, til å bringe lakkprodukter til sprøyteferdig konsistens (se pkt ), til å fjerne fett, silikon o.l. (se pkt ) og til å rengjøre sprøyteutstyr (se pkt. 7.1). Løsemidler fordamper ved vanlig romtemperatur. Noen fordamper raskt, andre langsommere. Opptak i kroppen skjer hovedsakelig ved innånding av damp og aerosoler, men en del løsemidler (f.eks. toluen, styren og xylen) kan også trenge gjennom uskadet hud. Dersom man blir utsatt for organiske løsemidler kan det føre til alvorlige skader, først og fremst på hjernen. Skaden utvikler seg gradvis over lang tid og symptomene vil i de første årene ha en klar sammenheng med arbeidet, i form av at man føler seg bedre i helger og ferier. Dersom eksponeringen opphører på dette stadiet vil man bli helt frisk igjen. Symptomene er imidlertid lite spesifikke og mistolkes ofte, slik at det kan gå mange år fra plagene melder seg til sammenhengen med yrkesmessig eksponering blir klarlagt. I denne perioden kan skadene ha blitt varige. De viktigste tegnene på en gryende skade på hjernen er hodepine, svimmelhet, kvalme og trøtthet. Man får også økt følsomhet for både fysiske og psykiske belastninger. Irritabilitet og personlighetsforandringer utvikler seg gradvis og er tegn på en mer alvorlig skade. Sammen med hukommelsessvikt og konsentrasjonsvansker er dette tegn på at skaden kan ha blitt varig. Kontakt mellom løsemidler og hud skader huden ved at den blir tørr og irritert, og ved langtidskontakt kan man få eksem. Hudopptaket øker når huden er svett og varm. Dersom man får kjemikaliesøl på innsiden av vernehansker, vil varme og fukt øke opptaket betraktelig. Styren, som finnes i polyestersparkel og xylen, som finnes i en rekke lakkeringsprodukter er eksempel på løsemidler som i stor grad også kan tas opp via huden. Det finnes ingen klar grense for hvor mye løsemidler man må ha blitt utsatt for før man utvikler en løsemiddelskade, bl.a. fordi folk er mottakelige i ulik grad. Det er likevel sjelden å se klare, varige skader hos personer som har jobbet mindre enn 1 år med daglig løsemiddeleksponering. Arbeid med særlig intens eksponering (særlig sprøyting) kan likevel føre til skader etter kortere tid. Varige skader på sentralnervesystemet forårsaket av løsemidler kan ikke helbredes. Det eneste man kan gjøre for å begrense omfanget av skaden er å unngå videre kontakt med løsemidler og andre hjerneskadelige stoffer, spesielt alkohol. Løsemidler kan forårsake fosterskade. Gravide bør derfor unngå jevnlig eksponering. Dersom et produkt inneholder stoffer med spesiell effekt på forplantning og foster skal dette være angitt i teksten på merkeetiketten på produktet. 12

13 Enkelte løsemidler kan også forårsake kreft. Dette gjelder spesielt benzen og sannsynligvis også noen andre (f.eks styren og etylbenzen), selv om disse ikke er merket med kreftfare. Forøvrig finnes det få løsemidler som er klassifisert som kreftfremkallende i billakkeringsproduktene. Dersom et produkt inneholder kreftfremkallende stoffer skal dette være angitt i teksten på merkeetiketten på produktet. 5.2 Eksem Eksem er en betennelsestilstand i huden, og kontakteksem betegner en slik betennelse som er forårsaket av direkte kontakt med ytre faktorer. Kontakteksem som oppstår pga eksponering gjennom arbeidet forekommer først og fremst på hendene og underarmene, men også ansiktet er utsatt Ikke-allergisk kontakteksem Ikke-allergisk kontakteksem kan også kalles toksisk kontakteksem eller irritasjonseksem. Dette er eksem som oppstår ved kontakt med hudirriterende faktorer, og som skyldes at cellene i huden skades slik at det oppstår en betennelse. Eksemet utløses vanligvis av en kombinasjon av flere faktorer, for eksempel vann, vaskemidler og løsemidler. Frisk, uskadet hud utgjør vanligvis en god barriere mot ytre påvirkninger. Hyppig kontakt med stoffer som de nevnte kan imidlertid bryte ned denne barrieren, slik at de kan trenge inn i huden og gjøre skade. Enkelte personer har medfødte egenskaper som gjør at de er mer disponert for å få denne typen eksem enn andre. Lette tilfeller av ikke-allergisk eksem uttrykker seg vanligvis som lett tørrhet og rødhet på håndbakene. Ofte kan eksemet vise seg først under ringer. I mer alvorlige tilfeller ser man sterk rødhet, tørrhet, avskalling og sprekker i huden på håndbakene, mellom fingrene, på oversiden av underarmene, fingerryggene og på knokene. I enkelte tilfeller oppstår det små blemmer. I starten er eksemet tidsmessig sterkt knyttet til eksponeringen, dvs. at det forsvinner i helger, ferier eller under sykemeldinger. Dersom eksponeringen ikke opphører kan det imidlertid bli en kronisk tilstand Allergisk kontakteksem Mekanismen bak denne typen eksem er en allergisk reaksjon. Visse kjemiske stoffer som kommer i kontakt med huden kan etter kortere eller lengre tid gi opphav til denne reaksjonen. Dette innebærer at stoffer som tidligere ble tolerert nå gir eksem etter minimal kontakt. Dette kalles sensibilisering, og det nye reaksjonsmønsteret kalles kontaktallergi. Kontaktallergi som sådan gir ingen synlige symptomer, men det utvikles eksem så snart man kommer i kontakt med det stoffet man er blitt allergisk mot. En kontaktallergi er aldri medfødt. Allergifremkallende stoffer kan i verste fall medføre sensibilisering etter et eneste kontakttilfelle. Det mest vanlige er imidlertid at stoffene ikke gir allergi før etter kontakt gjennom en lengre tidsperiode. Eksempler på allergifremkallende stoffer i billakkeringsbransjen er dibensoylperoxid i sparkel (se pkt. 7.3) samt ulike typer isocyanater og aminer i herdere (se pkt. 7.6). En allergi er vanligvis spesifikk, dvs. at man kun reagerer på ett eller noen få bestemte stoffer. Allergien beholdes vanligvis gjennom hele livet, særlig hvis det gjelder stoffer som man ikke kan unngå totalt. Ved fornyet kontakt med allergenet utløses eksemet på stedet der kontakten 13

14 forekommer. Stadig kontakt med allergenet kan gi kronisk eksem. Dersom kontakt med allergenet kan unngås kan eksemet leges og vil vanligvis ikke oppstå igjen før man på nytt kommer i kontakt med det samme stoffet. Et allergisk kontakteksem kan opptre i varierende former. Vanligvis ser man rødhet, tørrhet, avskalling og sprekkdannelser som ved ikke-allergisk kontakteksem. I tillegg oppstår det ofte hevelse, intens kløe og væskefylte blemmer. Det er vanligvis vanskelig å skille mellom et allergisk og et ikke-allergisk eksem, siden de to typene stort sett gir de samme symptomene. Det kan ofte også være snakk om en blandingsreaksjon. 5.3 Astma Astma er en kronisk betennelse i luftveiene, som oftest med anfallsvise hevelser i slimhinnene og dermed trange luftrør. Typiske symptomer under anfall er hoste, tungpust og piping i brystet. Utpustingsfasen er ofte forlenget og anstrengt, med hørbar hvesing. Om man får astma eller ikke er avhengig både av hver enkelt persons mottagelighet og hvorvidt man er i kontakt med noe som utløser astmaen. Har man først utviklet astma er dette en tilstand som kan være vanskelig å helbrede. Sykdommen kan behandles med medisiner, men hensikten med denne behandlingen er i hovedsak å forebygge anfall med tungpust og hoste, samt å redusere plagene dersom et anfall inntreffer. Den kroniske betennelsen hos astmatikere betyr at luftveiene er overfølsomme, og dermed kan faktorer som røyk, sterke lukter, støvpartikler, anstrengelse og kulde utløse anfall med hoste og pustebesvær. Betennelsen vil opprettholdes hvis man stadig utsetter seg for utløsende faktorer slik at man får gjentatte symptomer. Utløsende stoffer kalles irritanter fordi de irriterer luftveiene hos alle mennesker, ikke bare allergikere. Men en astmatiker vil på grunn av sin kroniske betennelse reagere sterkere enn andre. Voksne personer kan utvikle såkalt arbeidsrelatert astma. I slike tilfeller utløses eller forverres sykdommen av at man gjennom arbeidet eksponeres for stoffer som enten har en irriterende effekt på lungene, eller som man reagerer allergisk på. I billakkeringsbransjen er det først og fremst isocyanater og aminer (finnes vanligvis i herdere) som kan gi slike effekter. En billakkerer som får astma bør skifte jobb raskt, før sykdommen rekker å bli kronisk. 5.4 Annet Blykromat, som finnes i enkelte blandingsfarger, kan virke kreftfremkallende ved innånding. Det har i tillegg evnen til opphopning i kroppen ved gjentatt eksponering, det er skadelig for fostre og kan skade forplantningsevnen. Stoffet er meget giftig for organismer som lever i vann og kan forårsake uønskede langtidseffekter i vannmiljø. Produkter som inneholder blykromat bør unngås så langt det er mulig. Alle lakkleverandører har alternative blandingsfarger som ikke inneholder blykromat. Sinkkromat og strontiumkromat, som finnes i enkelte typer grunning, kan virke kreftfremkallende. De er i tillegg meget giftige for vannlevende organismer, og kan derfor forårsake uønskede langtidsvirkninger i det ytre miljø. Dette er stoffer som står på 14

15 miljøvernmyndighetenes OBS-liste over helse- og miljøfarlige stoffer som man skal være spesielt oppmerksom på, og som ideelt sett skal utfases. Det finnes akseptable alternativer til alle produkter som inneholder kromater på markedet. I følge Arbeidsmiljøloven er man derfor forpliktet til å erstatte kromatholdige produkter med disse alternativene (substitusjonsplikten). Produktkontrolloven inneholder også krav om substitusjon. 15

16 6. Verkstedforhold og verkstedutrustning I dette kapittelet omtales de forskjellige rommene i et vanlig billakkeringsverksted som er innrettet slik lover og forskrifter krever. Et moderne billakkeringsverksted består av en rekke forskjellige rom, hvert med sin spesielle funksjon. Disse rommene er: - Forbehandlingsrom (selve verkstedlokalet) - Sprøyte-/tørkekabin - Lakkblanderom - Lakklager - Et fåtall verksteder har eget tynnerdestillasjonsrom - Kompressor-rom/teknisk rom - Noen verksteder har også såkalte grunningstelt. Disse er strengt tatt ikke egne faste rom, men de nevnes fordi de kan ha stor betydning for arbeidsmiljøet. Teknisk utstyr omtales kort på slutten av kapittelet. 6.1 Verkstedets rom Forbehandlingsrom/verkstedlokale Forbehandlingsrommet er det rommet de fleste oppfatter som selve verkstedlokalet. I rene billakkeringsverksteder vil vanligvis rengjøring, sparkling, sliping og maskering foregå i forbehandlingsrommet. I kombinerte skade-/lakkverksteder er det vanlig at også noe opprettingsarbeid foregår i det samme rommet. Dette arbeidet innebærer bytting av deler, sveising, kapping, krymping, etc. Forbehandlingsrommet er inndelt i arbeidsplasser. I noen tilfeller er disse klart fysisk definert, andre steder er inndelingen noe mer tilfeldig. Det er viktig at hver plass har tilstrekkelig areal og gode lysforhold. Arbeidsplassen bør innrettes slik at det som oppstår av forurensning fra skadelige stoffer ikke forurenser nærliggende arbeidsplasser. Det er derfor viktig at punktavsug, grunningstelt og tilsvarende utstyr kan benyttes på hver enkelt plass. Forbehandlingsrommet skal være utstyrt med allmennventilasjon (grunnventilasjon) som fjerner forurenset luft og tilfører frisk luft. Ventilasjonen skal være dimensjonert slik at eventuelle luftforurensninger bringes ned på et akseptabelt nivå, noe som krever at planlegging og utforming gjøres av fagfolk. En grunnregel er at luften bør bevege seg fra de reneste arbeidsplassene til de mest forurensede før den suges ut. Punktavsug må sammen med allmennventilasjonen sees på som en helhet. Se også Arbeidstilsynets veiledning Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen Sprøyte-/tørkekabin Sprøyting og tørking i et billakkeringsverksted foregår i all hovedsak i en sprøyte-/tørkekabin. Det vanligste er å ha en kombikabin hvor sprøyting og tørking foregår i samme kabin. Enkelte verksteder har imidlertid delte kabiner med separate rom for sprøyting og tørking. I disse blir bilene rullet inn i tørkekabinen for tørking etter at de har blitt lakkert. 16

17 I sprøytekabinen foregår sprøytepåføring av lakk og grunning/fyller. Dette gir store mengder løsemiddelholdig lakk i aerosolform (sprøytestøv). Selv om det stilles krav til god ventilasjon i en sprøytekabin er det stor risiko for eksponering for løsemidler og andre helsefarlige stoffer. De fleste lakker og grunningsprodukter inneholder også isocyanater når de er i sprøyteferdig konsistens. Kjemikalieforskriften (Arbeidstilsynets best. nr 566) krever bruk av friskluftmaske ved sprøyting av isocyanatholdige produkter. Kravene til sprøyte-/tørkekabiner er konkretisert i en veiledning utgitt av NBF og Arbeidstilsynet som heter Retningslinjer for prøving og vurdering av sprøyte- og tørkekabiner for lakkering av biler. En del av disse kravene er sammenfattet nedenfor. Det stilles bygningsmessige krav til en sprøyte-/tørkekabin. Det stilles også spesielle krav til de elektriske installasjoner i kabinene på grunn av eksplosjonsfare. En sprøytekabin skal være utstyrt med tillufts- og avtrekksvifte. Tilførsel av luft skal skje fra tak. Tilførsel og avtrekk skal være jevn med en gjennomsnittlig lufthastighet på minst,2 m/sek i oppholdssonen. Kabinen skal ha et svakt undertrykk for å hindre at løsemiddeldamper o.l. siger ut i tilstøtende lokaler. Sprøyting skal ikke kunne foregå uten at ventilasjonen er i drift. Det skal monteres filtervakt som skal gi signal om behov for filterbytte. Tetningslister rundt dører, porter etc. skal inspiseres jevnlig og skiftes ved behov. En undersøkelse gjort i billakkeringsverksteder i 21 viste at samtlige hadde sprøyte- /tørkekabin. * Mange av disse var imidlertid gamle og tilfredsstiller sannsynligvis ikke de oppstilte krav til bl.a. lufthastighet Lakkblanderom Under blanding av lakk og rengjøring av utstyr er sjansen for å bli eksponert for løsemiddeldamper stor. På grunn av løsemiddelbruken er det også brann- og eksplosjonsfare. Slike prosesser skal derfor foregå i et spesielt utrustet lakkblanderom som skal innredes i henhold til kravene i Veiledning om lakkblanderom fra NBF. Det stilles også bygningsmessige krav til lakkblanderommet. Dessuten stilles det krav til de elektriske installasjonene som befinner seg i rommet på grunn av eksplosjonsfaren. Lakkblanderommet skal ha døgnkontinuerlig grunnventilasjon for å sikre at det ikke bygger seg opp konsentrasjoner av eksplosjonsfarlige damper. Rommet skal ha et lite undertrykk for å hindre at gasser eller damper lekker ut til tilstøtende rom. All blanding og vasking skal foregå under avsug. Dette betyr i praksis avtrekksskap eller punktavsug over blande- og vaskebenker, samt over vekt for lakk. Over blandebenker og vekt skal avsugsmengden tilsvare en lufthastighet på minst,2 m/sek. Over vaskebenker med åpne vaskekar skal avsugsmengden gi en lufthastighet på minst,4 m/sek. Noen verksteder har lukkede, automatiske pistolvaskere. Slike innretninger vil redusere løsemiddeleksponeringen vesentlig, forutsatt at de er tette, godt vedlikeholdte og i god teknisk stand. Disse kravene innebærer gjerne at de bør være av nyere dato. I tillegg er det en fordel om vaskeren er plassert slik at ingen oppholder seg i nærheten når rengjøring pågår. Lyset i blanderommet skal være koblet sammen med avtrekksviften over benkene slik at det ikke er mulig å slå på lyset uten at viften også starter. * Opplysningene er hentet fra prosjektet Billakkeringsbransjen i Norge som ble utført i regi av Miljøtiltak Maling og Lakk i Se 17