Bransjeveiledning om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer

Transkript

1 Bransjeveiledning om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer Norges Bilbransjeforbund Februar 2011 Utarbeidet av Alpha Consult AS Finansiert av NHOs Arbeidsmiljøfond 1

2 Forord Denne veiledningen er utarbeidet til bruk i bedrifter hvor det kan oppstå eksplosjonsfarlig atmosfære. Hensikten er å sette bedriften i stand til å unngå skader på mennesker, miljø og materiell som følge av eksplosjoner. Den er særlig utarbeidet med tanke på billakkeringsverksteder, men den kan i prinsippet brukes i alle typer bedrifter. I tilknytning til veiledningen er det utarbeidet et sett skjemaer og hjelpemidler til bruk i arbeidet med å kartlegge og risikovurdere bedriften med tanke på eksplosjonsfare. Det er også utarbeidet skjemaer og hjelpemidler for den dokumentasjon som skal til for å tilfredsstille regelverkets krav om dokumentasjon av sikkerhet. Alt materiell foreligger kun i digital form. Ved behov kan det skrives ut. Veiledningen er utarbeidet for Norges Bilbransjeforbund av en prosjektgruppe bestående av representanter for forbundet, bilbransjen, billakkleverandørene og leverandørene av utstyr til bransjen. Bjørn G. Larsen (Alpha Consult AS) har vært leder for prosjektet og stått for det praktiske arbeidet. NHO s arbeidsmiljøfond har gitt økonomisk støtte til utarbeiding av veiledningen. Oslo februar

3 Innholdsfortegnelse side 1. Litt om eksplosjonsfare 4 2. Hvilke regler gjelder 6 3. Er din bedrift omfattet av reglene? 7 4. Hva gjør du i praksis? Substitusjon Soneklassifisering Tekniske løsninger som kan forhindre dannelse av eksplosiv atmosfære Jakt på tennkilder eliminering av tennkilder Tekniske løsninger som kan begrense virkningene av en eventuell eksplosjon Skilting og oppmerking Opplæring og instruksjon Skriftlige instrukser Andre administrative tiltak Gjennomføring av handlingsplanen Eksplosjonsverndokumentet Litteratur referanser Vedlegg 14 3

4 1. Litt om eksplosjonsfare 1.1 Om eksplosjoner og eksplosjonsfarlige stoffer En eksplosjon er egentlig en meget hurtig forbrenning. En eksplosjonsfarlig atmosfære kan oppstå når vi har en blanding av oksygen og brennbar gass, damp eller aerosol. Støv kan også under noen omstendigheter forårsake eksplosjoner. For at det skal skje en eksplosjon trenger vi også en tennkilde. Dette kan vi illustrere ved branntrekanten (fig.1) Fig. 1 Branntrekanten Oksygen Vanlig luft inneholder ca. 21 % oksygen. Det er nok til å gi en eksplosiv blanding av luft med brennbar gass, damp eller aerosol. En rekke forskjellige stoffer kan forårsake eksplosive atmosfære. Væsker Billakker, industrilakker, grunninger, tynnere og rengjøringsmidler som er merket ekstremt brannfarlig, meget brannfarlig eller brannfarlig er eksempler på væsker som kan danne eksplosiv atmosfære i blanding med luft. Om en brannfarlige væsker kan være med å danne eksplosiv atmosfære er avhengig av flammepunktet. Dette er forklart nærmere i pkt 1.3. Aerosoler En aerosoler er ørsmå finforstøvede partikler. Ved sprøyting av lakk oppstår det sprøytestøv. Sprøytestøv er en aerosoler. Aerosoler oppstår også når du bruker spraybokser. En aerosoler i blanding med luft danner lett en eksplosive blandinger. Gasser En rekke forskjellige gasser kan danne eksplosive blandinger. Eksempler er naturgass og propan som ofte brukes i direktefyrte lakkeringskabiner og til oppvarming, butan som finnes sammen med propan som drivgass i spraybokser og acetylen som brukes til sveising Støv Støv kan også forårsake eksplosjoner. Slipestøv fra sparkel og gammel lakk samt kan teoretisk forårsake en eksplosjon. Derfor er det viktig med jevnlig rengjøring av ventilasjonskanaler. Slipestøv fra lettmetaller som aluminium og magnesium kan også være 4

5 årsak til eksplosjoner. Svært små/fine partikler gir større fare for eksplosjoner enn større partikler. 1.2 Hva er eksplosjonsgrenser? Ikke alle blandinger av brennbar damp eller gass med luft kan eksplodere. For alle brennbare gasser og damper er det angitt en nedre og en øvre eksplosjonsgrense. Eksplosjonsgrensene angis i volum %, og du finner dem under pkt.9 i sikkerhetsdatabladet for produktet. For bensin er for eksempel nedre eksplosjonsgrense 0,7 vol. % og øvre eksplosjonsgrense 8,0 vol. %. Det vil si at konsentrasjonen av bensindamp i luften må ligger mellom 0,7 og 8,0 vol. % for at blandingen skal kunne eksplodere. Eksplosjonsgrensen for støv regnes i g/m 3. Den er avhengig av hva slags støv det dreier seg om og støvets finhet og tørrhet. Typisk nedre eksplosjonsgrense for slipestøv fra billakkering er g/m 3. I selve verkstedlokalet vil man aldri komme i nærheten av slike konsentrasjoner. I ventilasjonskanaler, støvfiltre og avsugsenheter kan det derimot oppstå eksplosjonsfarlige blandinger hvis de ikke renholdes regelmessig. 1.3 Flammepunkt Flammepunktet til en væske er den laveste temperatur hvor væsken avgir så mye damp at den kan antennes. Flammepunktet er utgangspunktet for brannfaremerkingen. Produkt Flammepunkt Merking Mulig eksplosjonsfare ved romtemperatur 20 0 C Vasketynner + 8 o C Ja 2K herder +23 o C R 10 Brannfarlig Ja Fyringsolje >+60 o C Ingen merking Nei Fig.2 Tabell som sier noe om forskjellige væsker, flammepunkt og eksplosjonsfaren Dersom væsken er i aerosolform, for eksempel som sprøytetåke, er eksplosjonsfaren større. 1.4 Merking Brann- og eksplosjonsfarlige væsker og gasser skal merkes med spesielle symboler. Symbolene forteller i hvilket temperaturområdet flammepunktet ligger. 5

6 Risikosetning R 12 Ekstremt brannfarlig Flammepunkt mindre enn 0 o C, Kokepunkt mindre eller lik +35 o C Risikosetning R 11 Meget brannfarlig Flammepunkt mindre enn +21 o C (og som ikke er ekstremt brannfarlig) Ingen symbol Risikosetning R 10 Brannfarlig Flammepunkt større eller lik +21 o C men mindre enn +55 o C Fig.3 Merking av brannfarlige væsker og gass Gjennom FN er det utarbeidet et nytt internasjonalt merkesystem. Dette vil over noen år bli innarbeidet i norsk lovgivning. Symbolene ovenfor vil da bli erstattet av ett nytt symbol i tillegg til angivelse av en kategori. Fig. 4 Brannfaresymbol i det nye internasjonale merkesystemet GHS kategori 1: Flammepunkt < 23 0 C, kokepunkt mindre eller lik C GHS kategori 2: Flammepunkt < 23 0 C, kokepunkt > C GHS kategori 3: Flammepunkt > 23 0 C og < 60 0 C Finner du noen av disse symbolene på produktene du bruker vet du at det er mulighet for at det kan oppstå en eksplosiv atmosfære. 1.5 Tennkilder For at en blanding av luft og brennbar gass, damp eller aerosol skal eksplodere må det være en tennkilde tilstede. I alle andre typer virksomheter finnes det mange mulige tennkilder. Her er noen eksempler: All bruk av åpen ild F. eks.: - Sigarettrøyking 6

7 - Bruk av blåselampe at annet ustyr med åpen flamme - Sveising - Andre typer varme arbeider Gnistdannelse - Bruk av forskjellig håndverktøy og maskiner hvor det dannes gnister - Gnistdannelse ved bruk av ikke gnistsikkert verktøy - Gnistdannelse som følge av feil ved roterende maskindeler Elektrisitet - Overslag, varmeutvikling og gnistdannelse i elektrisk anlegg, maskiner og utstyr Varme flater - For eksempel flater som er varmet opp ved opprettingsarbeid i et skadeverksted. - Friksjonsvarme som oppstår ved normal bruk av roterende deler på maskiner og verktøy - Friksjonsvarme som oppstår ved feil i roterende deler på maskiner og verktøy Statisk elektrisitet Kan oppstå ved manglende jording for eksempel ved.: - Væsker i bevegelse for eksempel gjennom filtre i rørsystemer - Væsker i bevegelse ved fylling av kar og kanner - Remmer og belter i bevegelse kan lades elektrostatisk - Manuell rengjøring med børster. Bruk børster av ledende materialer - Rengjøring av kar med høytrykk - Elektrostatisk ladning ved påføring med høytrykksprøyte Kjemiske reaksjoner - Ekstrem varmeutvikling på grunn av dekomponering av organiske peroksider. Finnes blant annet i herder til polyestersparkel - Varmeutvikling på grunn av kontakt mellom forsjellige kjemikalier ( se sikkerhetsdatabladene for de produktene du bruker for å se om det kan være fare for slik varmeutvikling) 2. Om soner Finner du at det kan det oppstå eksplosiv atmosfære i et område eller et rom i bedriften skal du foreta en soneklassifiseres. Klassifiseringen skal skje på grunnlag av hvor ofte det dannes en eksplosiv atmosfære og hvor lenge den varer. Definisjonene på de forskjellige soner finner du på neste side. Soneklassifisering krever kunnskap. Råd og retningslinjer finner du i NBFs Veiledning om lakkblanderom og NBFs Veiledning om lakkeringskabiner. Videre har NEK (Norsk Elektroteknisk Komité) utarbeidet veiledninger. Se under pkt.7 Litteratur referanser. Som et hjelpemiddel for soneklassifisering i billakkeringsverksteder er det utarbeidet et Vedlegg om soneklassifisering i billakkeringsverksteder. For å gjøre den praktiske tegningen av sonekart enklere er det utarbeidet et Excel basert system for tegning av sonekart. Også dette følger som vedlegg. 7

8 Damp og gass Støv Beskrivelse Sone 0 Sone 20 Et område hvor det alltid, i lange perioder eller ofte dannes eksplosiv atmosfære Sone 1 Sone 21 Et område hvor det ved vanlig drift er sannsynlig at det til tider dannes eksplosiv atmosfære Sone 2 Sone 22 Et område hvor det ved vanlig drift sannsynligvis ikke dannes eksplosiv atmosfære. Hvis slik atmosfære dannes vil det kun være for kortere tid Fig.5 Kriteriene for soneklassifisering 3. Hvilke regler gjelder for eksplosjonsfarlig atmosfære? To forskrifter er sentrale når det gjelder eksplosjonsfarlig atmosfære. De kalles gjerne ATEX (Atmosphere explosible = fransk for eksplosiv atmosfære) forskriftene. Som så mange andre forskrifter har de sitt utspring i EU-direktiver. I dette tilfellet de såkalte ATEX-direktivene. Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer har som formål å verne arbeidstakere, andre personer og materiell mot farer som følge av eksplosjon. Forskriften stiller krav til arbeidsgiver om å gjennomføre tiltak for å redusere risiko forbundet med eksplosjonsfarlig atmosfære. Forskriften krever at du skal foreta en risikoanalyse for å avdekke eksplosjonsfare. Med utgangspunkt i risikoanalysen skal du utarbeide en handlingsplan og gjennomføre nødvendige tiltak for å eliminere mulig eksplosjonsfare. Når nødvendige tiltak er gjennomført skal du utarbeide et eksplosjonsverndokument med tilhørende sonekart. Med eksplosjonsverndokumentet med tilhørende sonekart dokumenterer du at det ikke foreligger eksplosjonsfare i virksomheten. I kap. 5 vil du se hvordan du skal gå frem i praksis. Forskrift om utstyr og sikkerhetssystemer til bruk i eksplosjonsfarlige områder stiller krav til utstyr og sikkerhetssystemer som skal brukes i eksplosjonsfarlige områder (produkt krav) Denne forskriften retter seg mot produsenter, importører, forhandlere og andre som omseter slikt utstyr. Den skal følges for utstyr som skal monteres i eksplosiv atmosfære. Det elektriske installasjonsfirmaet du bruker må for eksempel kjenne til denne forskriften 8

9 I tillegg til disse to forskriftene gjelder naturligvis også det generelle regelverk om brann- og eksplosjonsvern og om elektriske anlegg. Brann- og eksplosjonsvernloven Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Forskrift om håndtering av farlig stoff Forskrift om gassapparater og utstyr Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 4. Er din bedrift omfattet av reglene? Alle bedrifter er i prinsippet omfattet av ATEX forskriftene. Du må selv vurdere om det kan oppstå eksplosiv atmosfære i din bedrift. I billakkeringsverksteder og andre typer virksomheter virksomhet hvor det brukes brannfarlige lakkprodukter, cellulosetynnere etc. vet vi at det kan oppstå eksplosjonsfarlig atmosfære. Det kan skje ved lakkblanding, rengjøring av utstyr og sprøyting av lakkprodukter. I verksteder hvor det går gass i rør fra gassflasker eller beholdere er det også fare for at det kan oppstå eksplosjonsfarlig atmosfære. Denne problematikken er ikke omhandlet i denne veiledningen. Veiledninger fra Norsk Elektroteknisk Komite tar for seg disse problemstillingene. Ved sporadisk arbeidsoperasjoner som for eksempel reparasjon av bensintanker kan det oppstå eksplosiv atmosfære. Arbeidstilsynet har utarbeidet en egen veiledning om slikt arbeid: Veiledning om rengjøring og reparasjon av små beholdere som har inneholdt brennbar væske etc. Ved lading av batterier dannes det knallgass, en eksplosiv blanding av oksygen og hydrogen. Lading av batterier i et bilverksted bør derfor foregå i et ventilert ladeskap. I andre typer bilverksteder vil det være en vurdering. I de aller fleste tilfeller vil nok denne ende med at det ikke er noen eksplosjonsfare. Reparasjon av tankvogner kommer i en særstilling på grunn av de store volumene brannfarlig væske. NBF har utarbeidet en egne veiledning vedrørende sikre reparasjoner av tankvogner. I mange bedrifter foregår kun bagatellmessig bruk av brannfarlige materialer. Eksempel kan være sporadisk bruk av spraybokser. Slik bruk vil normalt ikke medføre dannelse av eksplosiv atmosfære som kan sette liv og helse i fare. Det er opp til deg å vurdere om det oppstår eksplosiv atmosfære slik at du må utarbeide et eksplosjonsverndokument. Et billakkeringsverksted er uten tvil omfattet av kravene. I kap.5 skal vi se på hvordan du konkret kan arbeide. 9

10 5. Slik går du fram i praksis 5.1 Vurder om dere er omfattet av ATEX regelverket? Se pkt. 4 ovenfor. Hvis ja gå videre hvis nei avslutt arbeidet 5.2 Kan eksplosjonsfaren fjernes helt eller delvis ved substitusjon? Hvis ja avslutt foreta substitusjon og avslutt arbeidet. Hvis nei gå videre 5.3 Sett opp en liste over aktuelle eksplosjonsfarlige områder du har funnet fram til. 5.4 Foreta en risikovurdering av de aktuelle områder? 5.5 Utarbeid et midlertidig sonekart som viser nåsituasjonen 5.6 Med utgangspunkt i resultatene fra risikovurderingen og det midlertidige sonekartet utarbeider du en handlingsplan 5.7 Gjennomfør handlingsplanen. Utarbeid sonekart for de aktuelle områder Finn frem den nødvendige samsvarsdokumentasjon. 5.8 Utarbeid eksplosjonsverndokumenter for de enkelte eksplosjonsfarlige områder. Eksplosjonsverndokumentet skal dokumentere at sikkerheten er tilfredsstillende 5.9 All dokumentasjon samles i et sammenfattet eksplosjonsverndokument. 10

11 5.1 Er vi omfattet av reglene? I kap.1 og 2 har vi sett på hvor og når det kan oppstå eksplosiv atmosfære og tennkilder som kan forårsake en eksplosjon. I kap.4 er det gitt eksempler på hvor det kan oppstå eksplosiv atmosfære. Disse eksemplene gir på ingen måte et fullstendig bilde. Du må selv foreta en vurdering i din bedrift. Er du i tvil bør du kontakte en ekspert som kan hjelpe deg med vurderingen. Finner du at bedriften ikke omfattes av kravet om utarbeidelse av et eksplosjonsverndokument kan arbeidet avsluttes. Lag et notat om den vurderingen du har foretatt og la dette notatet inngå i bedriftens IK-system. 5.2 Substitusjon Noen ganger kan brann- og eksplosjonsfaren reduseres, eller fjernes helt, ved å ta i bruk andre kjemikalier/ produkter som er mindre brannfarlige, helsefarlige eller miljøfarlige. Dette kalles substitusjon. Et kjemikalies flammepunkt gir en indikasjon på brann- og eksplosjonsfare. Opplysninger om flammepunkt finner du i Sikkerhetsdatabladene under pk.9. Gå gjennom sikkerhetsdatabladene for alle kjemikaliene du bruker. Kjemikalier med lavt flammepunkt utgjør størst risiko. Sammen med din leverandør bør du vurdere om du kan bytte ut noen av disse med kjemikalier med høyere flammepunkt. Produkter med flammepunkt > C utgjør ved normale temperaturer ingen brann og eksplosjonsfare. Dokumenter med et notat at du har foretatt en slik gjennomgang og hvilke kjemikalier du eventuelt har funnet at du kan bytte ut. 5.3 Eksplosjonsfarlige områder Gå gjennom bedriften og finn fram til aktuelle eksplosjonsfarlige områder. Sett opp en liste over disse og angi hva som utgjør eksplosjonsfaren. Er det for eksempel gass, damp, tåke eller støv. I et billakkeringsverksted vet vi at lakkblanderommet og lakkeringkabinen(e) er eksplosjonsfarlige områder. I andre typer bedrifter må du foreta en konkret vurdering. Bruk gjerne vedlagte Skjema1 Eksplosjonsverndokument Oversikt ved registrering av eksplosjonsfarlige områder. I punktene 5.4 til 5.8 går vi mer konkret inn på arbeidet med å utarbeide et eksplosjonsverndokument. Husk at du må gå gjennom alle disse punktene for hvert av de eksplosjonsfarlige områdene du har funnet fram til. 5.4 Risikovurdering Du starter med å risikovurdere de eksplosjonsfarlige områdene du har funnet fram til. Som vedlegg til denne veiledningen er det utarbeidet skjemaer for risikovurdering. I mange tilfeller kan det være enkelt å bruke disse. En risikovurdering medfører at du kart skal beskrive de brann- og eksplosjonsfarlige kjemikalien som er i bruk i området. Er det mange kan du med fordel dele dem inn i grupper med noenlunde like egenskaper. Flammepunktet er her den vesentligste informasjon. Du skal også angi utslippskilder, generell ventilasjon og punktventilasjon. Videre skal du vurdere elektriske anlegg og utstyr og andre mulige tennkilder. Du skal også vurdere tiltak som er gjennomført for å redusere konsekvensene av en eventuell eksplosjon. Skilting og merking skal vurderes og du skal vurdere rutiner og prosedyrer som er iverksatt for å hindre utvikling av eksplosiv atmosfære. Risikovurderingen skal utføres skriftlig. 11

12 Samsvarserklæringer for maskiner, utstyr og elektriske installasjoner skal inngå som en del av risikovurderingen. Samsvarerklæringer dokumenterer at maskin, utstyr og elektriske installasjoner er utført i henhold til gjeldende sikkerhetsstandarder. Som vedlegg til veiledningen finner du et generelt Excel basert skjema for risikovurdering og to forskjellige Excel skjemaer for risikovurdering i billakkeringsverksteder 5.5 Midlertidig sonekart Som en del av risikovurderingen skal du tegne et midlertidig sonekart. Dette sonekartet viser sonene som oppstår. Samsvarserklæringene viser om elektrisk utstyr, elektriske installasjoner eller andre mulige tennkilder innefor soner er i overensstemmelse med kravene. Du må nå vurdere om alt utstyr og alle installasjoner innenfor soner er i samsvar med kraven til utstyr og installasjoner i soner. Nedenfor ser du eksempler på sonekart i lakkblanderom. 12

13 5.6 Handlingsplan Med utgangspunkt i risikovurderingen og det midlertidige sonekartet kan du se hvilke tiltak som er nødvendig for å eliminerer uønsket risiko. Disse tiltakene setter du opp i form av en handlingsplan. I handlingsplanen skal du angi hvem som har ansvar for at tiltakene blir gjennomført. Du skal også sette en tidsfrist for gjennomføringen. 5.7 Gjennomfør handlingsplanen De som er utpekt som ansvarlige skal sørge for at tiltakene i planen blir gjennomført. Når dette er gjort kvitterer den ansvarlige for at tiltaket er gjennomført. Når alle nødvendige tiltak er gjennomført skal eksplosjonsfaren i prinsippet være eliminert. Du tegner nå et sonekart som viser situasjonen etter at handlingsplanen er gjennomført. 5.8 Eksplosjonsverndokument Du kan nå fylle ut og undertegne eksplosjonsverndokumentene for de forskjellige rom/områder hvor du har vurdert at del kan oppstå eksplosjonsfare. Med dette bekrefter du at kravene til sikkerhet er ivaretatt. I figuren nedenfor ser du eksempel på et eksplosjonsverndokument. Har du kommet til at det er flere rom/områder i bedriften hvor det kan oppstå eksplosjonsfarlig atmosfære må du arbeide deg gjennom punktene 5.4 til 5.8 for alle disse områdene. 13

14 6. Skilting Rom eller anlegg som er soneklassifisert skal skiltes. Skiltene skal angi at det er eksplosjonsfare og at all røyking og bruk av bar ild er forbudt. Rømningsveier skal også skiltes på en lett synlig måte. Hvis det kun er deler av et rom som er klassifisert kan området merkes med gule advarselsstriper på gulvet og det skal i tillegg dette settes opp advarsels- og forbudsskilt. Er ikke riktig skilting gjennomført i bedriften må dette legges inn i handlingsplanen. 7. Opplæring Som arbeidsgiver skal du sørge for at verneombud og arbeidstakere som arbeider i områder der det kan dannes eksplosiv atmosfære får tilstrekkelig og egnet opplæring. De skal gjøres kjent med farene, hvordan de kan arbeide for å unngå fare og hvilke sikkerhetsforanstaltninger som må iakttas. Dokumentasjon på at opplæring er foretatt skal inngå i bedriftens IK-system. Gjennomføring av nødvendig opplæring må også legges inn i handlingsplanen. 8. Instrukser Ofte er ansatte kjent med hvilke farer de utsetter seg for hvis de ikke viser nødvendig aktsomhet ved arbeid i eksplosjonsfarlige atmosfærer. I andre tilfeller kan det være nødvendig å utarbeide skriftlige instrukser for arbeid i eksplosjonsfarlige områder. Dette gjelder for eksempel arbeid som ikke utføres så ofte og arbeid som må utføres etter helt spesielle retningslinjer for at man skal kunne si at det er sikkert. Rengjøring av for eksempel ventilasjonskanaler og lakkeringskabiner kan være eksempler på slike arbeider. Du må vurdere om det foreligger behov for utarbeidelse av noen form for instrukser i din bedrift. Kommer du til at det er nødvendig legger du det inn i handlingsplanen. Noen ganger kan det være nødvendig å utføre for eksempel varmt arbeid i et eksplosjonsfarlig område. I slike tilfeller skal (bør) man gi særskilte skriftlige tillatelser til at arbeidet gjennomføres. Disse tillatelsene skal være skriftlige og skal angi de spesielle tiltak som må iverksettes før arbeidet kan ta til. 14

15 9. Litteratur referanser Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer Forskrift om utstyr og sikkerhetssystemer til bruk i eksplosjonsfarlige områder Brann- og eksplosjonsvernloven Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Forskrift om aerosolbeholdere Forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff Forskrift om brannfarlig vare Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg Veiledning om lakkblanderom, NBF 2000 Veiledning om lakkeringskabiner for person-, varebiler og tunge kjøretøyer, NBF 2008 ATEX og autolakkering, Industriens Branshearbeidsmiljøråd 2006 ATEX Sådan gjør du i praksis, Industriens Branshearbeidsmiljøråd 2006 Eksplosjonsvern for billakkeringsbedrifter, BASF Coatings Services AB Safety when using liquid coatings, BASF (materiell på nettet) NEK Håndbok, Eksplosjonsfarlige omgivelser, Områdeklassifisering, NEK 2004 Eksplosjonsfarlige omgivelser. Sikkerhetsfilosofi og grunnleggende prinsipper, NEK 2003 Veiledning om rengjøring og reparasjon av små beholdere som har inneholdt brennbar væske, Arbeidstilsynet 15

16 Vedlegg Risikovurderingssystem ATEX_Generell v.1 Sett med generell skjemaer for risikovurdering og eksplosjonsverndokument. Kan brukes i flere bransjer. Utarbeidet i Excel 2007 Risikovurderingssystem ATEX_Risk_Manu v.1 Sett med skjemaer for risikovurdering og eksplosjonsverndokument i billakkering. Utarbeidet i Excel Risikovurderingssystem ATEX_Risk_Auto v.1 Sett med skjemaer for risikovurdering og eksplosjonsverndokument i billakkering. Data overføres automatisk fra et skjema til et annet. Utarbeider automatisk store deler av handlingsplanen basert på kravene i Veiledning om lakkblanderom. Veiledning: System for risikovurdering av eksplosjonsfare i billakkeringsverksteder Veiledning til risikovurderingssystemene for billakkeringsbransjen. Excel basert system for tegning av sonekart Excel basert system for tegning av sonekart. Objekter med ferdige soner kopieres og limes inn i tegningen. Veiledning: Excel basert system for tegning av sonekart i billakkeringsverksteder Veiledning i bruk av systemet. Vedlegg om soneklassifisering i billakkeringsverksteder Vedlegg om vurdering av størrelsen på soner i billakkeringsverksteder. 16