Kjemisk helsefare i bilskadeverkstedet. Veiledning for riktig arbeidspraksis

Transkript

1 Kjemisk helsefare i bilskadeverkstedet Veiledning for riktig arbeidspraksis Norges Bilbransjeforbund Januar 2009

2 Forord Kjemiske forurensinger i bilskadeverksteder består av mange ulike former for støv, røyk, gass og damp, men for det meste i konsentrasjoner godt under gjeldende normer for slikt. Det er likevel viktig å arbeide for enda lavere konsentrasjoner. Grunnen til det er at noen av stoffene er svært giftige og kan gi alvorlige forgiftninger ved uhell eller uvettig bruk. Dessuten tar ikke normene for hvert enkelt stoff hensyn til at de kan gi uønsket, og ofte ukjent, effekt om de virker sammen. Denne veilederen peker på de viktigste forholdene og kommer med tips om mulige forbedringer. Om en følger tipsene vil det sjelden være behov for å måle forurensingene. Det viktigste er at HMS-tenkning går igjen i alle ledd i arbeidet. Da vil en erfare at trivsel, arbeidsglede og lønnsomhet går hand i hand! Håkon Lasse Leira, Overlege Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Trondheim En bilskadereparasjon består av en rekke forskjellige arbeidsoperasjoner. Ved noen av disse arbeidsoperasjonene bruker du kjemikalier som for eksempel lim, sparkel, fugemasse og liknende produkter. Det er utarbeidet en fullversjon av veiledningen Kjemisk helsefare i bilskadeverkstedet. Veiledning for riktig arbeidspraksis. Denne veiledningen er en kortversjon utarbeidet for bruk i det enkelte verksted. Den er ment som et hjelpemiddel slik at du kan unngå helseskade på grunn av kjemikalier. Begge versjoner av veiledningen er utarbeidet med økonomisk støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond 2

3 Vurdering av risiko For å unngå helseskade er det viktig at du kjenner den risiko du utettes for under arbeidet. Kjemikalieforskriften krever at verkstedet utarbeider en skriftlig risikovurdering. Med utgangspunkt i denne skal det lages en handlingsplan for å redusere risiko. Denne veiledningen kan hjelpe deg med dette. Er du usikker kan Bedriftshelsetjenesten hjelpe deg med å gjennomføre en risikovurdering og utarbeide en handlingsplan. Alle bedrifter skal ha et stoffkartotek med HMS datablader. Dette kartoteket er et viktig hjelpemiddel når du skal vurdere risiko. Helseeffekter av kjemikalier De fleste av de kjemikaliene du bruker inneholder stoffer som kan medføre helseskade ved innånding og/eller hudkontakt. Ved arbeidsprosesser som sveising og sliping kan det frigjøres helseskadelige gasser og damper. I kapittelet om arbeidsprosesser og riktige arbeidsmetoder ser vi på hvilke helsefarer du kan bli utsatt for og hvordan du kan unngå disse. Tiltak Viser risikovurderingen at du utsettes for uakseptabel risiko skal det iverksettes tiltak. Vi snakker gjerne om en tiltaksstige i fire trinn. Substitusjon Erstatt farlige stoffer og prosesser med stoffer og/eller prosesser som er mindre farlige. Ta kontakt med dine kjemikalieleverandører og undersøk om det finnes kjemikalier som er mindre helseskadelige. Bruk HMSdatabladene til å sammenlikne kjemikalier. Reduser eksponeringen Dette kan du gjøre ved tekniske tiltak som allmennventilasjon og prosessavsug/punktavsug. Isoler forurensende prosesser så langt det er mulig med vegger, fleksible gardiner eller liknende. Legg også opp rutiner slik at bok- 3

4 ser og kanner med kjemikalier alltid er tett tillukket når de ikke er i bruk. Organiser arbeidet Legg opp og organiser arbeidet slik at færrest mulig blir eksponert. Bruk personlig verneutstyr Som en siste utvei ta i bruk personlig verneutstyr. Ved mange arbeidsprosesser er dette den eneste mulige løsning. Åndedrettsvern I et bilskadeverksted er det aktuelt med forskjellige typer åndedrettsvern. Støvmasker benyttes til å fange opp støv ved for eksempel sliping av polyestersparkel. Det finnes støvmasker med forskjellige typer støvfiltre. Noen vil kun fange opp grove støvpartikler mens andre også fanger opp finstøvet. Støvfiltre kan levers i kombinasjon med gassfiltre. Gassfiltermasker benyttes til beskyttelse mot helseskadelige gasser og damper. Det finnes forskjellige typer gassfiltermasker: Hel- og halvmaske med utskiftbare filtre, filtrerende halvmasker og motorassistert åndedrettsvern. Det finnes i tillegg en rekke forskjellige filtertyper. Den mest vanlige filtertypen er brunt filter som beskytter mot organiske gasser og damper som for eksempel løsemidler. Du må etableres rutiner for skifting og oppbevaring av gassfiltre. Oppbevar alltid filteret med påsatt lokk eller i spesiell oppbevaringsboks når det ikke er i bruk. Selv lukkede filtre bør ikke brukes senere enn to måneder etter at det første gang er tatt i bruk. Skriv dato på filtret når du først tar det i bruk. Friskluftmaske (luftforsynt åndedrettsvern) får tilført renset luft fra trykkluftanlegget. For å sikre at pusteluften er helt ren skal det monteres spesialfiltre på uttakene for pusteluft. Ved arbeid med en del kjemikalier, for eksempel ved sprøyting av isocyanatholdige produkter, skal du benytte friskluftmaske. 4

5 Sveisemaske Ved sveising skal du alltid brukes sveisemaske. Masken beskytter mot UV-stråling fra sveiselys og sveiseblink. Det finnes kombinasjonsmasker med integrert friskluftmaske. Vernehansker Det finnes en rekke forskjellige typer vernehansker. Konferer HMSdatabladet når du skal velge vernehansker. Unngå latekshansker da bruk av slike kan føre til lateksallergi. Vernebriller Arbeid med kjemikalier kan lett føre til sprut i øyet. Slik sprut kan i noen tilfeller gi alvorlig øyeskade. Vurder alltid om det er nødvendig å bruke vernebriller. Arbeidsprosesser, farlige stoffer og riktige arbeidsmetoder Litt om varme arbeider Med varme arbeider menes prosesser som sveising, termisk skjæring, lodding og sliping hvor det utvikles varme. Ved varme arbeider kan det dannes en rekke helseskadelige stoffer som er svært reaktive. I det følgende skal vi se på forskjellige typer varme arbeider, hvilke farer de medfører og hvilke tiltak som bør gjennomføres for å redusere risiko for helseskade. Sliping, kutting, kapping Ved disse arbeidsoperasjonene kan det virvles opp helsefarlig støv fra lakksjikt, fugemasse, sveisesøm etc.. Ved maskinsliping på lakksjikt kan det frigjøres isocyanater hvis temperaturen blir høyere enn ca. 150 o C. Innånding av isocyanatdamper kan gi allergisk astma. Bruk verktøy med integrert avsug der det er mulig. Hvis dette ikke er mulig bruk punktavsug. Bruk støvmaske ved kortvarige arbeider. Ved større arbei- 5

6 der, arbeider som varer mer enn 5 minutter, bruk maske med kombinasjonsfilter (brunt gassfilter og støvfilter). Kan temperaturen stige til 150 o C eller mer må du iverksette tiltak som angitt under sveising, lodding og varmretting. Sveising Ved vanlig MIG/MAG sveising oppstår det sveiserøyk. Denne røyken inneholder en rekke giftige og helseskadelige gasser. De kan stamme fra sveisematerialet eller fra de delene som varmes opp. Oppvarming av metall kan føre til at det frigjøres metall i dampform. Sveising på galvaniserte karosserier kan føre til metallfeber (sveisefeber). Hvis billakken ikke fjernes i tilstrekkelig grad rundt sveisestedet vil det frigjøres isocyanater. Ved innånding kan disse gi allergisk astma. Slip bort lakken minst 5 cm på hver side av sveisestedet. Bruk for eksempel båndsliper for å unngå høye temperaturer. Bruk punktavsug ved sveising. Velg en arbeidsstilling slik at sveiserøyk ikke kommer inn i pustesonen. Bruk sveisemaske med integrert frisklufttilførsel eller sveisemaske med motorassistert åndedrettsvern og med støvfilter i kombinasjon med brunt, gult og grått gassfilter. Bruk egnede hansker og kjeledress. Lodding Lodderøyken kan inneholde helseskadelige stoffer som metalldamper, salter og oksider av fluor, bor og brom. Røyken kan også inneholde nitrøse gasser. Bruk punktavsug som plasseres så nær loddestedet som mulig. Bruk friskluftmaske eller motorassistert åndedrettsvern med støvfilter i kombinasjon med brunt, gult og grått gassfilter. Bruk egnede hansker og kjeledress. 6

7 Tinnsparkling arbeid med bly Røyken som oppstår ved tinnsparkling inneholder blydamp, damper fra flussmiddelet samt avspaltningsprodukter fra eventuelle lakksjikt. Alle disse dampene er helsefarlige. Vurder om tinnsparkling er absolutt nødvendig. Bruk heller polyestersparkel. Påføring og sliping av tinnsparkel bør isoleres fra resten av verkstedlokalet for å unngå spredning av forurensninger. Bruk punktavsug både ved sparkling og sliping. Plasser avsuget så nær arbeidsstedet som mulig. Bruk friskluftmaske eller motorassistert åndedrettsvern med støvfilter i kombinasjon med brunt, gult og grått gassfilter. Bruk egnede hansker og kjeledress. For å unngå eksponering er rutiner for personlig hygiene viktig. Vær nøye med håndvask før mat- og røykepauser. Skift verneklær umiddelbart etter at slipearbeidet er avsluttet. Varmretting / krymping Isocyanater kan frigjøres ved disse prosessene hvis arbeidet utføres på lakkerte flater. Innånding av isocyanater kan gi allergisk astma. Vurder om det er mulig å utføre arbeidet med andre metoder som ikke gir så høy temperatur.. Fjern lakksjiktene minst 5 cm på hver side av arbeidsstedet. Bruk punktavsug som plasseres så nær arbeidsstedet som mulig. Bruk gassfiltermaske med brunt, gult og grått gassfilter i kombinasjon med støvfilter. Bruk egnede hansker. Rengjøring De fleste rengjøringsmidlene som brukes i et bilskadeverksted inneholder organiske løsemidler. Innånding av løsemiddeldamp kan medføre helseskade. Unngå avfettingsmidler som inneholder klorerte forbindelser (se HMSdatabladet). Vurder om løsemiddelbaserte produkter kan erstattes av vannfortynnbare produkter. Hvis mulig foreta rengjøring i miljøtelt eller i avlukke med separat avsug. Benytt gassfiltermaske med brunt filter. 7

8 Blanding, påføring og sliping av polyestersparkel Polyestersparkel blandes med herder før bruk. Sparkelen inneholder styren. Styren mistenkes å være kreftfremkallende. Herderen inneholder dibenzoylperoksid. Dette stoffet er allergifremkallende og etsende. Ved sliping av polyestersparkel oppstår helseskadelig støv. Ved sliping kan det også avdampe rester av styren. Bruk alltid hansker ved blanding og påføring av polyestersparkel. Bruk punktavsug under påføring og tørking for å hindre spredning av løsemiddeldamper i verkstedlokalet Ved større jobber (over 10 minutter) bruk gassfiltermaske med brunt filter i tillegg til punktavsug. Bruk integrert vacumavsug både ved håndsliping og maskinsliping. Bruk maske med støvfilter. Ruteskift Fjerning av ruter med varme metoder kan føre til frigjøring av isocyanater. Noen limtyper som benyttes til liming av ruter inneholder isocyanater. Det sammen gjelder noen av grunningene som påføres før liming. Innånding av røyk som inneholder isocyanatdamp fra lim og grunning kan føre til allergisk astma. I tillegg inneholder grunning og lim løsemidler som vil fordampe. Hvis mulig bruk punktavsug ved arbeid med ruteskift. Bruk kalde metoder til fjerning av ruter. Bruk isocyanatfritt lim hvis bilprodusentene godtar det. Bruk gassfiltermaske med brunt filter ved påføring av primer og lim. Bruk alltid hansker ved arbeid med lim og grunning. 8

9 Liming Liming er blitt mer og mer vanlig i bilskadeverksteder. Vi skiller mellom liming av karosseridetaljer og liming av innvendige detaljer. Før liming er det i begge tilfeller vanlig å rengjøre med et løsemiddelbasert rengjøringsmiddel. Innånding av løsemidler kan føre til helseskade. Til liming av karosseridetaljer brukes vanligvis 2-komponent epoksybasert lim. Slikt lim inneholder allergifremkallende stoffer og organiske løsemidler. Til liming av innvendige detaljer brukes vanligvis en-komponent produkter. Noen av disse er akrylatbaserte og inneholder allergifremkallende stoffer i tillegg til organiske løsemidler. Limet påføres enten med pensel eller med sprayboks. Ved liming av innvendige detaljer er faren for innånding av løsemidler spesielt stor på grunn av dårlig luftveksling inne i bilen. I mange tilfeller er det også kronglete tilkomst til stedet man skal jobbe. Følg alltid bilprodusentenes anvisninger med hensyn på hvilke limtype som skal brukes ved liming av karosseridetaljer. Hvis bilprodusenten ikke gir noen anvisninger velg egnet limtype med lavest helserisiko. Konferer produktenes HMS-datablader. Hvis mulig unngå bruk av spraybokser. Bruk punktavsug ved innvendig og utvendig liming. Plasser avsuget så nær flaten som limes som mulig. La avsuget stå på inntil limet er tørket. Bruk gassfiltermaske med brunt filter ved liming av innvendige detaljer og ved større arbeider (arbeider over 5minutter) med utvendig liming. Bruk alltid hansker ved arbeid med lim. Etabler rutiner for skifting av tilsølt arbeidstøy. Kitting og fuging De fleste produkter for kitting og fuging inneholder helseskadelige organiske løsemidler. Noen er tokomponent polyuretanprodukter som vil avgi isocyanater under påføring og under herdeprosessen. Ved sliping vil det oppstå støv som kan inneholde helseskadelige stoffer. Det kan også forekomme avdampning av løsemidler og isocyanater. 9

10 Hvis mulig unngå bruk av isocyanatholdige polyuretanprodukter. Bruk punktavsug og la det stå på under hele herde- / tørkeprosessen.. Bruk gassfiltermaske med brunt filter ved arbeid med polyuretanbasert fuge- og tettingsmasse. Bruk alltid egnede hansker. Følg ellers de anbefalinger som er gitt i HMS databladet. Hulromsbeskyttelse, understellsbeskyttelse, stensprutbeskyttelse De fleste av disse produktene inneholder organiske løsemidler. Ved sprøytepåføring av noen av produktene vil det dannes oljetåke. Bruk vannfortynnbare produkter når dette er mulig. Unngå sprøytepåføring så langt det er mulig. Bruk heller pensel ved påføring. Benytt punktavsug ved påføring. La punktavsuget stå til belegget er tørket. Bruk gassfiltermaske med brunt filter ved påføring av løsemiddelbaserte produkter. Bruk alltid egnede hansker og unngå hudkontakt. Sprøytepåføring av lakkprodukter Sprøytepåføring av lakkprodukter krever spesielle arbeidsforhold og skal normalt ikke foregå i en ren skadeavdeling som ikke er utstyrt for lakkering. Sprøytetåke inneholder helseskadelige stoffer som organiske løsemidler og i noen tilfeller isocyanater. Disse stoffene vil spre seg i verkstedlokalet. Under tørkingen avgis organiske løsemidler og i noen tilfeller isocyanater. 10

11 Sprøytepåføring av lakkprodukter skal gjøres i lakkeringskabin, forarbeidsone, miljøtelt el. l.. Påføring av lakkprodukter i et skadeverksted bør skje med pensel og under avsug. Avsuget skal stå på inntil lakkproduktet er tørket / herdet. Bruk gassfiltermaske med brunt filter. Bruk alltid egnede hansker. (Ved sprøytepåføring av isocyanatholdige produkter skal det benyttes friskluftmaske. Alle som oppholder seg i rommet skal benytte friskluftmaske.) Reparasjon av plastdetaljer Reparasjon av plastdetaljer skjer ved liming (termo- og herdeplast) eller oppvarming/sveising (termoplast). Oppvarming eller sveising av termoplaster kan gi avspalting av helseskadelige stoffer som er svært irriterende for øyne og luftveier. Lim som benyttes ved plastreparasjoner inneholder ofte allergifremkallende stoffer. Vurder limproduktene som brukes. Velg de minst helseskadelige alternativene. Benytt punktavsug ved reparasjon av termoplast ved oppvarming. Bruk også gassfiltermaske med brunt, grått og gult filter samt vernebriller og hansker. Liming av plastdetaljer bør skje i eget rom / avlukke med eget avsug og skjermet fra verkstedlokalet. Ved mindre arbeider bruk gassfiltermaske med brunt filter. Ved større arbeider bruk friskluftmaske. Bruk alltid hansker og vernbriller. 11

12 12